Særpingen: Ente no’ problem

Hei.
Nei, nå har jeg hørt det au.
Det er en særping som har bodd borte e stønn, og nå vil’n tebake te hjemtraktene. Men kjærringæ hannes, eller samboær’n eller å ho er, ho vil ente bo i Sjarsbår. Ho vil heller bo i Fredrikstad. Ho syns at det er stusselig i Sjarsbår, sier ho.
Og det sier ho enda ho har bodd på Ælverum og Hamar. Og da kan ho ente væræ for godt vant. For å si det sånn. Hamar og Ælverum er stedene Gud glømte. Baræ spør han Ole Paus.
Men enda ho kommer fra så begredelige plassær, vil ho altså ente bo her i by’n. Ho syns Frediksta virkær penære og mer spennændes, sier ho.
Det vitnær ente akkurat om velutviklæ vurderingsevne.
For hva ere som er så fint i Frediksta, æ, når ’u tar i betraktning at du skæ bo der hele året?
Ente noe i det hele tatt, spør du mæ.
Jæ, vet det, jæ, for jæ har kjørt igjennom der både om sommær’n og vinter’n.
Sur og kald ælvetrekk over ælt. Entno snø, men e masse hølke. Følk som trur ’øm ær verdensmestrær. Enda det enæste døm får te, er å lure te sæ det som andre har bygd opp og fått te og fungere. Sånn som Ingsjnørskolen og døm butikkæne og bedriftæne som døm lokkær fra Sjarsbår te Dikeveien – eller hva døm kællær ’e.
Å så ere ente no’ penære enn andre ste’er i Fredrikstad. Det er kanskje ente så verst nere i sjølve sentrum. Men der kan jo ente ælle bu.
Jæ minnær om at Sjarsbår er det ste’ i Norge som har flest solda’er.
Fløttær du te Frediksta, må du regne med å bo på et forblåst jorde eller i e’ boligblokk der du kan høre kroppslydæne – for å si det sånn – te nabo’n tvers gjennom veggæne.
Og Frediksta – å er det egentlig hen, når det kommer te stykke? Er’e Kråkrøy, eller Onnsø – eller kanskje Rollsøy?
Å sammæ å du skæ hen, må du stå i bilkø. For veiær klarer ’øm ente å bygge neri der. Det enæste døm får gjort, er å slåss om det skæ væræ bommær og bomavgift eller ente. Skæ du inn te by’n må du ha med dæ matpakke og termos i bil’n så du har noe å gnøvle på når du sitter og pustær inn eksos i kø på Seut eller andre underdimmensjonerte veiær inn te by’n. Og jobbær du inne i by’n og skæ hjem igjen, kan du ha blitt bestefar eller bestemor før ’u er framme. Så lang tid tar ’e.
Og dit vil ho derre samboær’n fløttæ!
Nei, takke mæ te Sjarsbår. Sentrum, som ente baræ ær en bryggekant, Haflundsøyæ og Varte, boligfeltene ved Tunevannet, skjærgår’n i Skjeberg, Ullerø og Karlsøyæ, Grimsen og Løkkevikæ, badeplassen i Sandvikæ, Børtevannet, laksefiske i Ågårsælvæ, bær- og soppskauæne i Skjeberg, Varte og Tune, hovedgår’n på Haflund, galleri på Solli Bruk, Borgarsyssel Museum, kultur’n i sentrum, alle idrettslagæ, resturangæne, Glenghuset, Kølås …
Sånn kunne jæ holde på.
Og så en ting te. Jæ vet ente om døm har hørt om e’ oppfinning som heter bilen, oppe på Hedemarken, men her nere ved ælvæ har vi bilær. Så vil vi ut a’ by’n for å opplevæ noe som andre har, så setter vi oss i bilen og kjører dit. Te Halden. Te Moss. Te Indre Østfold. Eller tilogmed te Frediksta.
Sånn sett, er Sjarsbår det sentralæste ste’ i Østfold. Ente en håpløs utkant som enkelte andre ste’er.
Men klarer ente han særpingen å få med sæ maddammen te Sjarsbår, så gjerne for mæ. Fløtt te Frediksta. Det er ente no’ problem. Vi her oppe ved fossen, behøver ente følk som ente vil bo her.
Men kom ente og klag etterpå når det går opp før år at det er billigære å bo her hos oss, og at følk her oppe driver med litt a’ hvert aent enn å barbere hverandre.
Det er her framtidæ ær!
Baræ noen ord direkte te han stakkars, utfløttæ særpingen te slutt. Egentlig kan du takk dæ sjøl. Du sier at damæ di ente er så begeistræ for Sjarsbår ”etter de få gangene” dere har vært der.
Nei, der har vi’t. Du har jo ente oppdratt ho te å like døm ekte og viktige tingæ. Ho ser tydeligvis mest på utvendig fjas og stas.
Sjøl har du skjønt det. Du skriver så fint at ”særp er en bedre by, ikke på fasaden, men bak fasaden så skjuler det seg muligheter i særp. Der kan du få gode venner og komme inn i et godt arbeidsmiljø, idrettsmiljø, skole og barnehager er bra osv osv.”
Nettopp. Sånn er’e. Du spørrer hva som er bra med Sjarsbår. Det har jæ svart på.
Og så spørrer ’u hva som er bra med Frediksta.
Jo, det skæ jæ si dæ. Frediksta har en ting som Sjarsbår ældri kommer te å få: Verdens beste naboær!
Så fløtt dit du, hvis det kan bærje husfreden.
Ente no’ problem.
Men du kommer te å angre. Det kan jæ garrantere dæ.
Ha det, æ.

Særpingen