Tagging er forsøpling

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Tagging er visuell forurensning, og taggeren "Kell" som operer i Alvimområdet, er en kludrer som til og med ødelegger det andre taggere har laget.

Nederst:
"Kell" klusser og søpler til over alt. Hvor mye spaning og innsats skal det til for å stanse en sånn hjelpeløs person?

Noen vil ha det til at tagging er kunst.
Det kan det kanskje være noe i hvis taggingen holder et visst nivå og finnes på steder hvor den er tillatt - og hvor folk selv kan velge om de vil se på taggingen eller ikke.
Tagging på andres eiendom og i det offentlige rom, er visuell forsøpling . Verken mer eller mindre.
Det er hærverk, og bør behandles der etter.
Ikke ved hoderisting og taus forargelse, men ved effektiv inngripen, og ved å stille taggerne til ansvar for ødeleggelsene.
Taggere bør betale for fjerning av taggingen, og straffes for å ha forgrepet seg på og klusset ned andres eiendom - enten eiendommen tilhører private eller det offentlige.
Er taggerne mindreårige, er det foreldrene som har ansvaret.
Toleranse og lemfeldighet over for taggere, fører til mer tagging og uhemmet rekruttering.
Og: Det stanser ikke av seg selv. Når en generasjon vokser fra dumhetene, kommer nye til.
Tagging som ikke fjernes, gir det offentlige rommet og utemiljøet karakter av slum. Av likegyldighet og forfall.
Politiet vil kanskje mene at det har viktigere ting å ta seg av.
Da tar de feil.
Visuell forsøpling virker normoppløsende og demoraliserende .
Derfor bør myndighetene gripe effektivt inn og stille forurenserne til ansvar - juridisk og økonomisk.