mandag 7. juli 2008

Arne Otto Lorang Andersen

Over: Omslaget på Bjørn Bjørnsens bok "Arnardo Sirkusliv" fra 1962. Arnardo i sitt rette element. I midten: Portrett av Arne Arnardo fra Cirkus Arnardos nettside. Underst: Arnardo balanserer og kryper gjennom en ring på toppen av Odd Fellow-bygningen i Oslo. Det stuntet ble han, som rimelig er, berømt på.


Arne Otto Lorang Andersen er en av de mest berømte sarpinger som har levd. Han var kjent av hele Norge i sin samtid, og er nesten like godt kjent i dag - 13 år etter sin død.
Har du ikke hørt om Arne Otto Lorang Andersen, sier du?
Å jo, det har du nok. Men trolig kjenner du ham under kunstnernavnet hans: Arnardo.

Vokste opp hos besteforeldrene
Arne Otto Lorang ble født på Alvim 19. oktober 1912. Moren døde tidlig, og sammen med søsknene vokste han opp hos besteforeldre som i likhet med faren, var alminnelige arbeidsfolk, uten spesielle anlegg eller interesse for gjøgling eller trylleri.
En skikkelig arbeidskar ville de også at Arne skulle bli, men hans livsbane tok en annen og ganske uvanlig retning. Han ble en av Norges fremste underholdere: Slangemenneske, tryllekunstner, illusjonist, balansekunstner, luftakrobat, heste- og elefantdomptør – og mye mer.

Rømte med tivoli
Han begynte å underholde for nabolaget før han hadde begynt på skolen, fortsatte på tivoli - som han forøvrig rømte med - opptrådte på basarer og tilstelninger, og på restauranter og underholdningsetablissementer – før han ble cirkusartist og til slutt direktør for sitt eget cirkus.
Arnardo insisterte på at cirkus skal skrives med c. Og det gjør vi her. Av ren pietet og beundring for den meget spesielle sarpingen.

Politisk rød
Før han tok navnet Arnardo, brukte Arne flere andre artistnavn. Blant andre ”Rote Teufel”, og det var kanskje ikke så galt, for store deler av livet var han politisk rød og sympatiserte med de svake i samfunnet. En av hans venner i Sarpsborg var den kjente kommunisten William Mikaelsen.
Ellers kunne plakatene Arne brukte for å reklamere for forestillingene sine, inneholde flere fremmedartede navn på fremragende artister fra de mest eksotiske land. Men det var Arne som gjemte seg bak alle sammen.

Kommer aldri til å gå
Jeg husker godt at Arnardo begynte å reise omkring med sitt eget cirkus. Folkemeningen i Sarpsborg var at han hadde tatt seg vann over hodet. At han aldri ville få det til. Og at hele det gale påfunnet var dømt til å gå nedenom og hjem. Noen lo og ristet på hodet.
Men Arnardo kunne le sist og best. Vanskene var store, men han klarte seg. Kanskje fordi han ikke bare var en fremragende artist, men også en ustoppelig PR-begavelse som ikke forstod betydningen av ordet ”nei”.
Og det den gang nederlagsdømte Cirkus Arnardo, er i dag inne i sin 59 sesong.
Eller 60. som Arild Arnardo hardnakket hevder. I cirkusverdenen ser man stort på det og fyller 60 både to og tre år i rad.

Bøker om Arnardo:
Bjørn Bjørnsen: ”Arnardo – Sirkusliv”, Cappelen 1962
Finn Jor og Jørn-Kr. Jørgensen: ”I livets manesje, Grøndahl Dreyer 1998

Ingen kommentarer: