Fra den gale enden

Arbeidet med å styrke kollektivtrafikken og redusere biltrafikken i Nedre Glomma-regionen har hatt en tung start, uttaler lederen i fylkets samferdselskomité, Per Inge Bjerknes, i følge sa.no
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!