Festiviteten solgt til spottpris

Foto: Kow d.e. 280107 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Festiviteten har vært til salgs i to år. Nå er den endelig solgt. Men hva skal den brukes til?

Enkelte ganger har man vondt for å tro det man ser og hører. For eksempel at borgerskapets fordums så stolte storstue, Festiviteten, er solgt for 2 millioner kroner.
Det er jo i realiteten en gi-bort-pris. Litt over halvparten av det man må gi for en enkel, liten enebolig
Enda merkeligere blir saken når en vet at taksten på bygningen er 9,5 millioner kroner, og at selgerne har avvist bud på både 7 og 5, 5 millioner.
Generalforsamlingen har ennå ikke sagt sitt, men styreleder Ingvar Høstbjør og styret hadde neppe gått offentlig ut med saken hvis de ikke hadde sondert terrenget og regnet med at salget ville bli vedtatt.
Kjøperen skal være den lokale forretningsmannen Trond Frigaard. Hvilke planer han har for stedet er ukjent. Det er for eksempel usikkert om Frigaard har godtatt den ganske urimelige klausulen som sier at det skal være selskapslokaler i bygget.
Når nettopp driften av selskapslokalene har fungert som en klamp om foten på dem som har forsøkt å få bruken av huset til å lønne seg, vil en slik betingelse selvsagt avholde folk som handler for å tjene penger, fra å kjøpe.
”Kjøperen får bygget slik det står og for egen risiko i forhold til bruksbegrensninger og festeavtalen med Borregaard,” sier Høstbjør til sa.no.
Her er det mange ubesvarte spørsmål.
Bl. a.: Det er vel selgeren som krever bruksbegrensninger, og dermed også selgeren som må frita kjøperen for slike bindinger?
Frigaard bør raskt komme på banen, redegjøre for vilkårene og fortelle hvilke planer han har.
Denne handelen er ingen privatsak.
Det er en sak som angår hele Sarpsborg fordi Festiviteten er en del av byens profil og historie.
Spesielt den sosiale historien og den arkitektoniske historien.
"Arbeiderbyen" Sarpsborg har gjennom historien vært et samfunn med ekstremt tydelige klasseskiller.
Festiviteten var de ”fineres” møtested og ”lekestue” – selve innbegrepet på den sosiale og økonomiske overklassens kultur. Den kulturelle avstanden til Folkets Hus i østre bydel var langt mer enn et par kilometer.
Salget av Festiviteten er et skritt inn i en ny sosial virkelighet.
Å forsøke å bevare fortiden som en klausul på framtidig bruk, vil nok – i alle fall økonomisk – være lite vellykket, men nye brukere bør så langt det er mulig, vise pietet for det som var.
Det kalles kultur.