Bompenger

Bompenger er en uting.
Først av alt fordeler de utgiftene til vegutbygging urettferdig og uten hensyn til familieforhold og økonomisk yteevne.
For det annet representerer de en følbar utgift for dem som må kjøre og kjører ofte.
Kollektive transportmidler er ofte ikke noe alternativ.
I mange tilfelle går de ikke dit folk skal, eller de forutsetter bytter av transportmidler som er både tidkrevende og sjansebetonte.
Staten er i ferd med å la det gå inflasjon i bomsystemet.
Skal man fra Østfold til Hamar må man etter sigende betale flere steder på vegen slik at den samlede bompengeutgiften tur-retur løper opp i 2-300 kroner.
I tillegg har kommunene begynt å overveie bomavgift for å finansiere sin vegutbygging.
Sarpsborg har behov for et bedre internt og interkommunalt vegnett.
I likhet med flere andre byer og tettsteder klarer ikke de lokale vegene å avvikle rushtrafikken.
På flere av byens gater og veger går trafikken langsomt eller står i stampe store deler av dagen. Det stjeler folks tid, det er uøkonomisk, og det er miljøskadelig.
For å løse slike problemer og utvikle en generelt bedre infrastruktur, burde Staten bruke av oljepengene.
Men såkalte "eksperter" mener at det ville være usunt for nasjonens økonomi.
Derfor fortrekker Staten å trekke inn kjøpekraft ved å kreve bompenger og anspore kommunene til å gjøre det samme.
Byer, som f.eks. Sarpsborg, har derfor ingen andre realistiske muligheter enn å kreve inn bompenger for å få løst de akutte trafikkproblemene, og for å få utviklet en framtidsrettet infrastruktur i kommunen.
Jo før, jo heller.
Dessverre.