En trist historie

Ishockey er en kontaktsport.
Den er hurtig og krever tenning, og gemyttene kommer lett i kok.
Noen mener at det å gjøre opp på tørre nevene der og da er bra – for spillerne og for sporten og for publikum.
Slik legitimerer de bruk av vold.
Trolig skjønner de ikke hva de bidrar til – verken Shampo Knudsen eller lokale kommentatorer som tror at slåssing er en del av sporten, og bør være det for å unngå at man ender opp med at hockey blir en ”frøkensport”.
M.a.o.: Hvis du ikke tåler å se at spillerne slåss, er du et kvinnfolk, og et kvinnfolk er noe man ikke bør være hvis man vil ha æren i behold.
Dette er en forkrøplet idrettsfilosofi – basert på voldsromantikk og kjønnsfordommer.
Slåsskamp på isen er og blir en uting.
Det er ikke legitimt, og det bør ikke være legitimt, men fordømmes som den uetiske handlingen det er – på isen og utenfor.
En av Spartas beste ishockeyspillere - en gutt på 19 år - har i løpet av julehelga i følge avisene gjort seg skyldig i et voldelig overgrep med alvorlige følger – både for offeret og forøveren.
Jeg kjenner ikke foranledningen til hendelsen, og jeg vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men jeg forstår av avisene at det har oppstått en situasjon som ishockeyspilleren mente at han kunne løse ved bruk av vold.
Slik noen altså mener at man kan gjøre i ishockeyrinken hvor det å ty til slag og spark blir framstilt som en adekvat reaksjon når man føler seg provosert.
Men vold er ikke en rimelig – eller riktig – reaksjon. Verken i idretten eller i privatlivet.
Det bør idrettslederne ta ansvar for å lære unge, relativt ubefestede idrettsutøvere.
Vold – for eksempel roughing – på idrettsbanen er totalt uakseptabelt.
Jeg har derfor tatt til orde for at klubbene skal straffe slik atferd i tillegg til den straffen slåsskjempene får av kampdommerne.
Det kreves m.a.o. indre justis, at klubbene og lederne blir seg sitt ansvar bevisst, og fastslår at vold er uakseptabelt, og ikke vil bli tålt.
Vold og nevekamper er ikke en del av ishockeysporten.
Og: Fravær av vold gjør ikke ishockey til frøkensport.
Jeg vet ikke om man kunne ha hindret den tragiske hendelsen i Sarpsborg sentrum ved at klubben klarere hadde markert at vold er uakseptabelt – på banen og utenfor.
Men ett er sikkert: Sparta vil gjøre både hockeysporten og hockeyinteressen en tjeneste ved å markere at vold ikke kan aksepteres.
Spillerne er rollemodeller. Også av den grunn må de ha en høy moral og opptre som gode eksempler.
En ung suksessfull spiller på et suksessfullt lag kan lett få inntrykk av at enkelte skal være hevet over mengden og kan tillate seg slikt som er forbudt for den jevne mann.
Slike misforståelser må rykkes opp med rota.
Jeg ser at klubben har engasjert en motivator som skal hjelpe til å dempe skadevirkningene av det som funnet sted.
Det er for så vidt greit, men kanskje skulle hjelpen vært satt inn på forhånd.
Slik at alle - både på elitenivå og i aldersbestemte klasser - var på det rene med at vold er totalt uakseptabelt – uansett foranledning, på eller utenfor banen.
Og uansett hvem man er.