Et sørgelig syn

Foto: Kow d.e. 201208 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Hafslund kirke er forsømt på det groveste og framstår som stygg og dårlig vedlikeholdt.

T.v.: Flere steder er malingen flasset av.
Både rett over bakken og høyt oppe på veggene er det kraftige soppangrep.

T.h.: Dette bildet taler sitt tydelige språk.


Under: På taket er det hull etter takstein som er falt ned, og vannet har fri veg inn på treverket.

T.h.: Ødelagt, nedfalt takstein ligger på bakken. Ingen har brydd seg om å rydde opp, og ingen har tettet hullet i taket. Svartsoppen i veggene herjet fritt. Et sørgelig syn.

Hafslund kirke er ikke noe staselig bygg, men det har sin unike historie.
Opprinnelig var den et høyst verdslig forsamlingslokale for arbeiderne på Hafslund, men arbeiderforeningen ble oppløst, forteller bind 1 av bygdeboka for Skjeberg, og bygget ble tatt i bruk som bedehus.
Hvor det lå, sies det ikke noe om.
Eierne av Hafslund kjøpte huset, flyttet det dit hvor det nå ligger, og bygde det om til kirke. I tillegg gav de inventar til kapellet og grunn til gravplass.
Hafslund kapell ble innvidd den 18. desember 1891, og den første gudstjenesten med altergang ble holdt søndagen etter.
I 1909-1910 foretok folk i området en innsamling. Pengene som kom inn, ble brukt til anskaffelse av alterduk, kappe om døpefonten, teppe bak kristusfiguren og foran alteret, portierer foran døra bak alteret og nye gardiner, kan bygdeboka fortelle.
Smijernslysekronene er laget av verksmester Oskar Forsberg etter tegninger laget av Breyholz som var direktør ved Hafslund Karbidfabrikk. Forsberg gav lysekronene i gave til kapellet.
Min familie har i generasjoner soknet til Hafslund kapell - eller Hafslund kirke som det nå heter.
Min farfar var søndagsskolelærer der, mine besteforeldre og tanter på farssiden og min far er begravd der, og selv er jeg døpt og konfirmert i Hafslund kapell.
Det samme er mine søsken.
I min barndom gikk jeg på søndagsskole der.
Selv for en som i dag ikke står kirken så altfor nær, er det trist å se forfallet, og leit å oppleve den likegyldigheten som forfallet er et altfor tydelig uttrykk for.
En kirke er en kulturell manifestasjon.
Sin kultur tar et kulturfolk vare på.
Man lar den ikke forfalle slik Hafslund kirke nå gjør.