Særpingen: "Freista’følk" er reservesærpingær

Vi har mye i Særp som døm ente har lengre nere ved elva, gett.
Et kjælenavn på døm som bor her for eksempel.
Særpingær!
Det er det vi er.
Skjønt, er’u riktig fisefin, så kan du si sarpinger. Det går an det au. På en måtæ.
Men døm som bor der nere som elva renner ut, har ente noe sånt navn. Så nå lurær døm på hva døm skæ kælle sæ, forteller "Freista' Bla'".
Frekstingær vil døm ente hetæ. For døm har rådspørt han derre språkproffessor’n, han Finn-Erik Vinje, og han sier at det baræ er folk” utenbysfra som tror at Fredrikstad-folk sier ”Frekstad om byen sin”.
Der har’n både rett og gæli. For døm sier ”Freista”. Ente med diftongen ”ei”, men fort - med to atskilte vokalær, e og i.
Men etter som det ente er mulig å vri tungæ te å si ordet ”freisting”, blir ”freksting” – med sammentrekning av e og i på grunn av farta det blir sagt me’ - det nærmæste.
Det børte jo han som er språkproffessor skjønne. Det skjønner jo te og med jæ.
Men han manglær vel lokkalkunnskap, tenker jæ.
Men da børte’n heller ente ha uttalt sæ.
Men si mæ en ting: Er’e noen som har tenkt gjennom hvorfor det er så vanskelig å finne et naturlig kjælenavn på ”Freista’følk”?
Det er sjølsagt fordi hele by’n og navnet er en anomali – trur jæ det hetter! Det er unaturlig!
Å kælle opp en by etter en dansk drukkenbolt som brukte kongeti’æ si te å feste og drekke og føre elendighet over andre men’sker ved å føre meningsløse krigær, hører ente noen ste’er hjemme.
Fredrik-navnet er ente akkurat noe å væræ stolt ta. Det bør skrivæs inn i glømmebokæ jo før jo heller.
Egentlig er ”Freista’følk” et slags særpingær.
Da svenskæne brente ned Særp, ble innbyggeræne luræ te å fløtte nedover ved at det nye ste’et dømmes – altså festningsby’n Gamlebyen, som ble kællæ opp etter kongen – fikk kjøpstadsrettæne og alle døm andre rettæne som en by måtte ha den gangen.
Og da lot døm lettæst bestikkeli’e – døm som det ente var no’ tak i, døm som ente kjente historiæ si og som lot sæ besnære ta kongenavnet - døm lot sæ kjøpe te å fløtte. Det er døm som ble forfedrene og formødrene te dagens ”Freista’følk”.
Så derfor er ”Freista’følkæ” en slags særpingær.
Riktignok en slags a’ensortering. En slags reservesærpingær. Etterkommeræne etter døm mest lettlurte og svikefulle.
Så egentlig bør døm hetæ: Reservesærpingær!
For det er det døm er.
Enten døm skjønner’e eller ente.
Men er’e noen ta døm der nere ved elveutløpe’ som kan lesæ, så kan døm jo prøve å få et lite innblikk i historiæ.
Så kanskje virkelighetæ og sannhetæ går opp for døm.
Skjønt, det skæ vel mye te. Vi vet jo hvem a’ særpingæne som fløttæ nerover dit. Det var ente døm lysæste huene.
Ja, ja.
Det var det jeg hadde å si for dennæ gangen.
Ha det gøtt, æ.
Forresten: Heia, Sjarsbår 08 og Sparta!

Særpingen