søndag 2. mai 2010

Den vegen vinden blåser

Foto: Kow d.e. 01052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvit røyk mot dramatisk himmel forteller om sterk sønnavind og kommende regn. Bildet er tatt på Hafslund.

1. mai-dagen i Sarpsborg hadde litt av hvert å by på.
Både når det gjaldt feiring, politikk - og meteorologi.
Himmelen antok en dramatisk blågrå fargetone horisonten rundt før slusene ble åpnet og regnet strømmet ned over folk som feiret dagen.
Og andre som demonstrativt arbeidet i hagen for å vise hvilken politisk bevegelse de ikke sympatiserer med.
Den nye Borregårdspipa er ikke vakker der den rager som et fantasiløst, forniklet rør mot horisonten, men sammen med røyken den spyr ut, virker den som en avansert værhane.
Røyken forteller med all ønskelig tydelighet hvordan vindretningen er.
Etter at regnskyllene var over, snudde vinden og feide med seg røyken sørover.
Den som bor i Sarpsborg bør aldri være i tvil om hvilken veg vinden blåser.

2 kommentarer:

Unknown sa...

Det er noe magisk over hvordan industrien, som i mange andre byer har kollapset, i Sarpsborg står sterkt som aldri før. Tenk: Til året har Arbeiderpartiet regjert sammenhengende i 100 år og de har rent flertall i bystyret! Det er rett og slett unikt til å være en av Norges ti største byer. Men hvorfor har Sarpsborg så grufullt rykte? Blogginnlegg her: http://magnusschaft.wordpress.com/2010/04/29/sarpsborgs-rykte/

winther sa...

Sarpsborgs høyst ufortjent "dårlige rykte", har trolig flere årsaker. Industri- og arbeiderbyen har kanskje ikke virket forlokkende på alle. Moss, Halden og Fredrikstad ligger ved sjøen. Det gjør ikke Sarpsborg som til og med har snudd ryggen til Glomma ved Hafslund, Glengshølen og Sandesund. Trass i sine mange naturgitte og lagede opplevelsesmuligheter: Noen sommeridyll er byen ikke. Mange har trolig ikke sett annet til byen enn gjennomfartstraséen fra Valaskjold til Sarpebrua. Dessuten har sarpingene revet og revet, vansiret byens ansikt, etterlatt parkeringstomter som åpne sår i miljøet, og ført opp karakterløse bygninger som lukker publikum ute både i byens hovedgate og i sidegatene. Dette straffer seg. Man får en by uten karakter. Uten historiebærende bygninger og miljø. Uten identitet. Dessuten har naboene vært usedvanlig flinke til å utbre negative karakteristikker og bidra til et dårlig rykte. Et rykte som har medvirket til at sarpinger på egne og byens vegne har et dårlig selvbilde. Bare vellykkede sports-, kultur og andre aktiviteter over lang tid kan rette opp inntrykket.
For å komme ut av uføret må Sarpsborg lage en positiv vri på Wallenbergfamiliens slagord: "Värka, men inte synas."
For Sarpsborg er løsningen: " Värka och synas!" På alle områder. "Evig eies kun et dårlig rykte," sier en kjent haldenser. Dette utsagnet må Sarpsborg og sarpingene gjøre til skamme ved å vise "at det nøttær". Du bærer dine strå til stakken, Magnus. Flere burde gjøre som deg.