Olav Haraldsson, Sarpsborg, jubileet og framtiden

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpsborgs grunnlegger, Olav Haraldsson "den hellige" på det som en gang hette St. Olavs plass. Når skal han bli flyttet til det nye torget? Til det pulserende sentrum i den byen han la grunnlaget til?

For 93 år siden i dag - 900 år etter at Olav Haraldsson "den hellige" grunnla byen Borg -ble statuen av byens grunnlegger avduket på St. Olavs plass.
Den plassen er det få eller ingen som kjenner i dag. Etter noen år ble plassen ikke så lite umotivert omdøpt til Lilletorvet.
Slik fjerner man historien sin - bit for bit.
Egentlig var det meningen å reise en bautastein til Olavs ære, men en bautastein er noe man reiser på graver, mente flere. Og Olavs grav ligger jo ikke i Sarpsborg.
Derimot grunnla den senere helgenkongen borgen med vollen Borgargjerdi og styrte landet derfra. Sarpsborg var da i praksis hovedstad i et Norge som strakte seg langt ned i Sverige.
Fra å være en kongeborg og et administrasjonssentrum utviklet Borg seg til et handelssentrum inntil svenskene brannskattet byen, og den eneveldige danskekongen Frederik II gikk med på å flytte byen til elvemunningen hvor det ble anlagt en festning som både skulle hindre fiender i å ta seg opp elva og som skulle verne byens innbyggere mot overfall.
Det var altså ikke en ny by Frederik II i første omgang skapte. Han flyttet Sarpsborg.
Men forfengelig og historieløs som han var - han var mest opptatt av kriger og fester - ønsket han selvfølgelig å kalle den "nye" bybebyggelsen og festningen opp etter seg selv.
Om han kom på ideen selv, er slett ikke sikkert.
Det fines alltid smigrere som vet å foreslå det en fyrste liker å høre, og den nye bydannelsen fikk navn etter kongen.
Dermed var knivingen mellom de to byene i gang. Og slik har det fortsatt siden.
Og det at Sarpsborg i 1839 fikk tilbake sine byrettigheter, var en real skvett olje på ilden.
For de begunstigede kjøpmenne i Fredrikstad som hadde tilegnet seg handelsrettighetene for nedre Glommaområdet, ønsket ingen konkurranse. De hadde hindret næringsvirksomhet i Sarpsborg, Skjeberg og Tune og skaffet seg enerett slik at f.eks. tømmer og materialer som tidligere var blitt skipet ut fra Skjebergkilen, nå måtte fraktes til bysamfunnet ved elveutløpet og eksporteres der fra. Og alle handelsrettigheter skulle bero der.
Disse og andre privilegier ville de ikke gi fra seg, og de betraktet den verdifulle energikilden Sarpefossen som sin.
Disse verdiene ville de ikke dele på, men ha for seg selv.
At Olavs by ved fossen skulle få nytt liv og nye rettigheter kjempet de - den gang som nå - i mot med nær sagt alle midler.
Noe en del sarpinger som ikke kjenner byenes og områdets historie, har vanskelig for å se betydningen av.
Når Sarpsborg nå nærmer seg sitt 1000-årsjubileum, må byen benytte anledningen til å vekke interesse for det som har skjedd gjennom tiden og til å fortelle historien slik den var og er. Historien må bidra til å vekke sarpingenes selvbevissthet.
Kunnskapen om fortiden og bevisstheten om byens rolle og skjebne gjennom historien, bør fortelles slik at den kan gi grunnlag for patriotisme, optimisme, framtidstro og tiltak for å fremme kultur, handel og annet næringsliv.
Sarpsborg var en betydelig bidragsyter til landets rikdom i storindustriens tidsalder.
Nå er situasjonen en annen.
Nye utfordringer står i kø.
Ved hjelp av den selvbevisstheten en ærefull historie gir, må sarpingene møte den nye tid. Derfor er historien viktig. Den er kultur og den er inspirasjon.
1000-årsjubileet må brukes som et springbrett mot framtiden.
Gjennom mange år har Trondheim gjort seg selv til Olav Haraldssons by.
Han ble begravd der. Mer i Sarpsborg virket han. Han bygde videre på det gamle samfunnet han fant ved fossen og etablerte borgen og Borgargjerdi.
Vegen, jernbanen og Borregaard - og naturkatastrofer! - har fjernet mange av de historiskse minnesmerkene.
Sarpingene har aldri vært flinke til å ta vare på historien sin. Det er de heller ikke i dag. Men det kan rettes på.
Som ledd i 1000-årsjubileet må kommunen restituere, merke og guide besøkende til det som fortsatt kan sees, og den skrive og presentere historien slik at dagens mennesker kan vite og forstå hvilke historisk epokegjørende hendelser som gjennom tiden har funnet sted i bysamfunnet ved fossen.
Og hvordan menneskene her har levd og virket.

Se forøvrig Erling Bakkens artikkel og brosjyre om Olavsstatuen.