I SA for 14. juli skriver sarpingen Odd Michaelsen om byens "fyrtårn".
Fyrtårnene har vi, sier Michaelsen, og tenker på personer, hendelser og steder som har betydd noe i Norges- eller lokalhistorien, og som kan brukes i markedsføringen av byen.
Ja, fyrtårn har Sarpsborg, og Michaelsen peker på noen.
Men er Hans Nielsen Hauge et av dem?
Var han sarping?
Hauge var fra Rolvsøy som var en del av Tune og som nå er en del av Sarpsborg.
Hauge var altså fra Tune.
Rolvsøy er imidlertid i dag en del av en annen kommune.
At hele det nedre Glomma-området med en viss rett kan betraktes som del av, eller oppland til, først Alvheimsriket og deretter byen som Olav grunnla ved fossen, er så sin sak.
Men etter at landet ble delt i administrasjonsområder som gav formell og reell hjemstavn, har Rolvsøy ikke tilhørt Sarpsborg.
Hans Nielsen Hauge er derfor ikke sarping.
Akkurat som Tuneskipet ikke kan sies å komme fra Sarpsborg.
Og mens jeg er i ferd med å slukke fyrtårn: Det gjør ikke Roald Amundsen heller.
Det nærmeste vi kommer er, at Amundsenfamilien en kort stund bodde på en av Hornesgårdene i Skjeberg før den flyttet til Borge.
Både Tuneskipet, Hans Nielsen Hauge og Roald Amundsen er i beste fall lånegods.
Noen har sikkert en mindre flatterende betegnelse på slike "lån".
Sarpsborg - og sarpingene - har nok å skryte av og trenger ikke låne storheter fra Rolvsøy eller Borge.
Man burde f.eks. grave dypere i historien - slik Michaelsen vel antyder - og gjøre mer - ja, langt mer - ut av de historiske forholdene. Både de riktig gamle og fra den tiden svenskene stadig avla oss besøk som ikke var fullt så fredelige og hyggelige som dem vi mottar østfra i dag.
På tross av anstrengt økonomi,burde kommunen ansette en gravende historiker.
Det kunne betale seg - både kulturelt og økonomisk.
Det er nok historie å ta av - og være stolt av.
Bare den blir brakt fram i dagen.
Sarpsborg trenger ikke å "låne".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Det er vel logisk å regne en bys omland til å være det området som har byen som sin nærmeste by. Og for folk i Nordre Borge og Rolvsøy er det faktisk kortest og kjappest til Sarp. Kommunegrensa følger overhodet ikke midtlinjeprinsippet. Da skulle grensa gått sør for bensinstasjonen ved avkjøringa til Rekustadåsen og Rolvsøy rådhus og like nord for enden av boligfeltet på Torp. Alt over der er mentalt sarpeland for mange, samme hva byråkratiske grenser hevder. For turistene hadde kanskje det mest logiske vært en markedsføring av Hvaler-skjærgården inkludert severdigheter på byutflukter til Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Strömstad? Tror skjærgården er den største attraksjonen, ikke døde predikanter og polfarere.
La meg presisere: Jeg har ikke noe i mot at Sarpsborg markedsfører seg ved å vise til steder, personer eller hendelser i nærheten. Men da må man gjøre klart at det er steder i omegnen, dvs. steder m.v. som ligger i rimelig avstand fra Sarpsborg. Man må ikke uttrykke seg slik at man urettmessig inkluderer dette i Sarpsborgs historie eller framstiller det som en del av det som befinner seg, skjer eller har skjedd i kommunen.
Jeg har også en oppfatning av hvor visse grenser burde gått, men de går nå en gang der de går. Derfor "tilhører" både Hans Nielsen Hauge, Roald Amundsen og Tuneskipet andre. Dessverre.
Legg inn en kommentar