"Laffen"s opphavsmann er død

VGs "Laffen" - eller rettere sagt sarpingen Thor Hedberg - er død.

Alle kjenner landsstyrkeren "Laffen" i Verdens Gang.
I nærmere 60 år har denne godslige, men rappkjeftede og treffsikre lassisen gledet avisens lesere.
Det skal godt gjøres å treffe en oppegående, voksen nordmann som aldri har kikket på VGs sisteside for å se hvilket gullkorn "Laffen" hadde på lager.
Tegningen er det Salo Grenning - bedre kjent som VGs eminente, mangeårige tegnende medarbeider "Pedro" - som har laget.
Men hvordan "Laffen" skulle se ut, var det sarpingen Thor Hedberg som bestemte, kunne Nina Gram fortelle i en omtale i VG da Thor Hedberg gikk bort i juni i år.
"Laffen" var Thor Hedbergs varemerke.
Men han skrev så mye mer. Bl.a. prologer til større anledninger, revytekster til Oslo-scenene - og tekster til "Pedros ukerevy", en avisside som alene var påskudd godt nok til å kjøpe VGs lørdagsutgave.
Men det var da det, og itte nå.
Som så mange andre vittige hoder, var Thor Hedberg jurist.
Hele sitt yrkesaktive liv jobbet han i en høyst borgerlig A4-jobb i Teknologibedriftenes Landsforening.
Men ved siden av var han altså den munnrappe lassisen "Laffen" som hadde et våkent øye for det som skjedde i tiden, og en sjeldent evne til å finne treffsikre, kortfattede uttrykk for sine observasjoner.
Thor Hedberg var sønn av Karl Hedberg som var faktor i "Sarpen". Onkelen drev trykkeri.
Han hadde altså "bly og trykksverte" i årene.
Ovenfor kjente i VG pleide han å forklare sin formuleringsevne og glede over å leke med ord, med at "faren trente ham opp med ordleker fra han var liten", forteller Nina Gram.
Kanskje er det en del av forklaringen.
Personlig heller jeg mer til at han var født med et skarpt hode, et våkent blikk, et lekent sinn og et usedvanlig talent for å uttrykke seg ved hjelp av korte, treffende - nærmest aforistiske - formuleringer.
Thor Hedberg fikk flere utmerkelser. Bl.a. "Gullpennen".
Nå har den meritterte sarpingen lagt ned gullpennen for godt.
Men han vil bli husket lenge av de mange som han har gledet med sine treffsikre replikker under tegningen av en lurt smilende "Laffen" på siste side i Verdens Gang.

Røykebenk ved inngangen?

Foto: Kow d.e. 20082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På disse benkene riskerer du å måtte "nyte" andres røyk. Helt i orden, mener senterledelsen.

En gang i august satt min kone og jeg på den ene av benkene utenfor inngangen til kjøpesenteret Stopp.
Det var en av de få dagene med oppholdsvær, sol og høy temperatur, og vi hadde kjøpt oss iskrem som vi nøt i det friske luftdraget.
Da kom det en eldre dame i drosje. Hun stavret seg ut av drosja, satte seg på benken bak oss og tente røyken.

"Kan ikke jeg gjøre noe med"
Krakkene står helt inntil hverandre, og røyken havnet hos oss.
Jeg sa i fra at den virket generende, men den eldre, røykende dama svarte kort at det kunne ikke hun gjøre noe med
Jeg spurte om hun ikke hadde hørt om røykeloven, og om hun ikke syntes at hun burde vise hensyn, men fikk da vite at benken vi satt på, egentlig var en røykebenk.
- Det er lov å røyke her, sa dama og dampet videre.

Ja og nei og tja
Hva sier så senterledelsen til saken?
Senterleder Atle Norum Larsen beklager at vi har hatt en generende opplevelse på Stopp.
Senteret følger de retningslinjene som gjelder til enhver tid, sier han og understreker at senteret "opplever heldigvis tilnærmet ingen klager på at dette oppleves som ubehagelig for våre kunder".
Han mener at "normalt sett ordner ting seg i minnelighet, og gjerne da ved at de som blir forespurt løser utfordringene sammen med de “forulempede”.
- Følgelig er det sjelden at vi som arbeider på senterkontoret hører om tilsvarende episoder, og det er faktisk første gang at jeg eller driftsleder hører om denne type utfordringer, uttaler Larsen.

For alle
- Benkene er for alle våre kunder, herunder også de som røyker, poengterer Larsen som håper at man klarer å løse slike saker ved å ta hensyn til hverandre, og da gjennom at røykerne tar hensyn til ikke-røykere ved anmodning.
- Senteret har to inngangsdører på hver side, sier han, og gjentar at senterledelsen ikke har fått noen tilbakemeldinger på at dette er opplevd som sjenerende før han fikk min mail. Men, sier han, vi skal selvsagt følge ekstra nøye med på dette i tiden som kommer, all den tid du gav oss den tilbakemeldingen du gjorde.

Ikke godt nok
Røykeloven er ikke vedtatt for å plage folk.
Begrensningen på adgangen til å røye i fellesrom og fellesarealer, er til for å spare folk fra å bli plaget av generende og skadelig tobakksrøyk.
Ingen med ansvar for fellesarealer som f. eks. forretninger, kan unndra seg ansvar ved å håpe på at folk "blir enige" og ordner opp selv.
Røykeloven skal praktiseres i samsvar med lovens "bokstav og ånd".
Inngangspartiet er en naturlig del av senteret.
Her burde røyking være forbudt.

Senterledelsens ansvar
At Stopp med senterlederen i spissen ser seg tjent med dagens uklare og utilfredsstillende forhold, er overraskende.
Man skulle tro at de ønsket kunder.
At de ikke har mottatt klager, er ikke overraskende.
Mange er nok ikke klar over at de har rett på frisk, uforurenset luft, hvor grensen går og hva de kan kreve.
Eller de antar - tydeligvis med en viss rett - at klager ikke fører til endringer.
Det er da heller ikke klager som skal avgjøre hva senterledelsen skal gjøre for å legge forholdene til rette slik at ikke-røykere blir spart for ulempene ved andres røyking.
Det er senterledelsens ansvar å legge til rette for at de som ikke røyker, og heller ikke ønsker å puste inn andre menneskers røyk, kan frekventere senteret og nyte godt av dets tilbud - ute som inne.
Og det er ikke noe som hindrer den i også å legge forholdene til rette for røykerne.
F. eks. ved å anrette et egnet røykeareal på tilbørlig avstand fra inngangen.
Å blande røykende og ikke-røykende og håpe på at de skal gjøre opp seg i mellom, er et for lengst passert stadium i vårt samfunn.
Det burde det også være i Sarpsborg.
Og på Stopp.