Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.

Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.

Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.

De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.

Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 

Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.

Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.

Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.

Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.

Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.

Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.

En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.

Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.

Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.

Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.

Og gjør det raskt.

For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 

Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.

Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.

Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.

Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.

Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.

Der hører han hjemme.

Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?

Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.

Det er der det opprinnelige Borg lå.

Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.

Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.

Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 

En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.

Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 

La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

I ferd med å få opp øynene?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.
Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.

Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. 

I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.

Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.
Men der fikk det ikke sete.
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.

Senere har de karret til seg det meste.
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.
Fagskolen like så.
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.
Nå ligger den i - Fredrikstad.

Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.
Og der ligger det nå.

Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.
Resten ligger i - Fredrikstad.

Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.
Søvnen har vært dyp og ubekymret.

Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.

Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.

Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?

Se også:
http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html
og  http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html

Hetsen av Tommy i Stjernehallen

Tommy Kristiansen er en dyktig idrettsutøver.

I mange år kjempet han for Sparta.

Nå har han flyttet til Stavanger og spiller hockey for Stavanger Oilers.

Bare det å spille fast for Oilers under ledelse av Petter Thoresen er en bragd.

Da Tommy sist uke spilte i Stjernehallen ble han sjikanert av Stjernen-fansen.

Han ble kalt sigøynerunge og jævla tater gjennom hele kampen.
Tommy har nemlig "taterblod" i årene.

"Å bli kalt sigøynerunge og jævla tater, er rasisme. Det er trist og vondt," sier Tommy. 

Det er minst to ting å si om dette.

For det første: 

Det er ikke noe galt i å være verken sigøyner eller tater!

Det avgjørende er om du er et bra person - et OK menneske.

Tater er i likhet med andre "rasebetegnelser" bare en sosial merkelapp - helt uten betydning i et opplyst samfunn.

Mange Fredrikstad-folk bruker gjerne "tater" som nedsettende karakteristikk. 

Hører de at du er fra Sarpsborg, lurer de på om du er fra Bede - og etter deres definisjon, altså tater.

Sånn har det vært "bestandig".

Jeg har opplevd det mange ganger.

Dette er uttrykk for det åndelige nivået disse Fredrikstad-folkene befinner seg på.

Det er ingen ting å bry seg om.

Sånt uvitende tullprat på neanderthaler-nivå må man overse.

 Det er ikke lett.

Jeg vet det.

Men syns du at det er nedsettende å bli kalt tater, gir du dem jo egentlig rett.

Da godtar du at det er et minus ved deg.

Men det er det jo ikke.

Du er like bra som en hvilken som helst Fredrikstad- og Stjernen-patriot - ja, trolig enda bedre.

De ropene du ble møtt med, er uttrykk for dumhet!

Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.

Selv om jeg ikke tror på guder, bruker jeg bildet.

Dumheten er uovervinnelig.

Den dumme skjønner ikke motforestillinger og er uimottakelig for argumenter.

Brøleapene i Fredrikstad har vist at de ingen ting skjønner.

Konstater det, og gå videre Tommy.

Du blir ikke mindre av andres stupiditet og dumheter.

Det var ikke du som var taperen og offeret i Stjernehallen.

Det var de som ropte og hetset som var taperne - på tribunen og på banen.

Loosers er hva de var og er og alltid kommer til å være.

Du trenger ingen unnskyldning fra dem.

En unnskyldning er ingen ting verdt.

Daglig leder i Stjernen, Trond Magnussen, blir både lei seg og sint når han blir konfrontert med Tommy Kristiansens opplevelse i Stjernehallen, kan vi lese.

Han beklager og lover intern oppvask.
Han får følge av arrangementsansvarlige Per-Anders Müller som sier at det ikke er akseptabelt at publikum tar seg frem til utvisningsboksen. 

Men gripe inn under kampen og stanse Fredrikstad-fansens provoserende opptreden, var de ikke i stand til.

Hvor var de da hetsingen pågikk?

Etterpåklokskap er ikke klokskap.

Det er et ynkelig tilbaketog med halen mellom beina.

En leder ville stått opp og tatt tyren ved hornene.

Stjernen-lederne vendte det døve øret til og så en annen veg.

Nei, Tommy det er ikke du som har noe å skamme deg over.

Glem forsmedelsen og krenkelsen og gå videre.

Skammen befinner seg i Fredrikstad.

Kay Olav Winther d.e.

Steng døra for fylkesscenen - nå!

Satsing på en svinedyr fylkesscene i fylkets søndre utkant er dårlig politikk. Dårlig økonomisk politikk, og dårlig kulturpolitikk.
En fylkescene på Værste i Fredrikstad blir ikke en scene for fylket. Det blir en scene for Fredrikstad. I det alt vesentlige betalt med statlige og fylkeskommunale midler.

At mitt eget parti, Arbeiderpartiet, ikke ser dette, er uforståelig. Det må ha gått prestisje i saken.

Skal det bli slik at den blå regjeringen hvor Frp sitter på pengesekken, skal redde fylket og fylkets innbyggere fra en gedigen investeringstabbe?

I nøden spiser Fanden fluer.

Vi får håpe at Frp opprettholder sin motstand mot ytterligere subsidiering av Fredrikstad kommune og eierne av Værste.

Den rødgrønne regjeringen avsatte én million kroner til fylkesscenen på Værste i statsbudsjettet for 2014 og stilte i utsikt ytterligere 100 millioner i 2015.
Om Fredrikstad får disse pengene er nå usikkert. For det er Fredrikstad det i realiteten er tale om - ikke Østfold.
Skepsisen blant de blå er heldigvis sterk.

Av en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad framgår det at ordføreren i Fredrikstad har hatt møte med stortingsrepresentant Ulf Leirstein fra Frp om saken. Fredrikstad Næringsforening har også engasjert seg. Daglig leder i næringsforeningen omtaler den såkalte fylkesscenen som "noe vi har bygd opp". Det er altså Fredrikstad som kjemper for fylkesscenen og alle de statlige millionene som er stilt i utsikt. Ikke fylket og fylkespolitikerne. Klarere kan det ikke sies at dette er en Fredrikstad-sak - ikke en Østfold-sak.

Det er viktig at vi står sammen i Østfold, sier fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) - som er fra Fredrikstad. "Uten samhold på tvers av fylket ville det ha vært langt vanskeligere å få gjennomført utbyggingen av E6 og E18," sier han, og får det til å høres ut som om fylket skylder Fredrikstad en scene som takk for vegutbyggingen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, har stilt spørsmål ved om Fredrikstad har råd til scenen. Næringsforeningen stusser over spørsmålet.

Det gjør jeg også. Det er utrolig hva man han råd til, når man får andre til å betale for seg. Men har vi andre råd? For det er vi som blir sittende med regninga.

Vi får håpe at den blå regjeringa og stortingsflertallet setter foten ned. Først som sist. Og redder både fylket og storsamfunnet fra denne gigantiske feilinvesteringen.

 

Tune gamle prestegård en perle

Foto: Kow d.e. 01082013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Tune gamle prestegård har store rom som danner en stilfull og hyggelig ramme om arrangementer av forskjellig art.

Moderne, enkle, stilfulle møbler er en kledelig kontrast til tømmerveggene og bordgulvene i de historiske rommene.

Her er rom for mindre og større forsamlinger og selskaper. Rommene kan brukes hver for seg eller sammen.

 God plass ...

... og smakfull innredning med lette stålrørsmøbler som kler det gamle rommet. Døra til høyre er ikke pusset opp, men bevart i sin "opprinnelige", alderstegne tilstand.

Ikke stort, men stort nok. Den gamle praktboligen rommer etter omgjøringen et effektivt, praktisk moderne kjøkken som ivaretar ethvert krav til hygiene og rasjonell matlaging.

Jeg har skrevet flere innlegg på denne bloggen om gamle Tune prestegård.
Jeg var - kanskje ikke helt uten grunn - redd for at den skulle bli solgt til høystbydende, husene revet og eiendommen bebygd med moderne hus som ville gi utbyggeren solid fortjeneste.
Sarpingene er ikke spesielt kjent for å ivareta sin bygningsmessige historie.

Bedre enn fryktet
Men heldigvis gikk det ikke så galt som man kunne frykte.
Kommunen sikret seg riktignok ikke denne perlen av en historisk bygning på det historiske stedet Valaskjold.
Men heldigvis dukket det opp en kulturinteressert og kulturbevisst person som så den historiske verdien og det aktuelle brukspotensialet i den gamle prestegården.
Kenneth Jensen heter han.
Han var riktignok ikke fra det opprinnelige Sarpsborg, men fra det utvidede Sarpsborg - kalt Fredrikstad - som ble befolket etter at svenskene hadde herjet og brent den gamle byen ved fossen.

Smakfull stilblanding
Uten å gi avkall på bygningens arkitektoniske og historiske kvaliteter, har Kenneth Jensen - for en stor del med egne hender - omskapt den ærverdige prestegården fra et bygg i tiltakende forfall, til et stilfullt og funksjonelt møte- og selskapslokale.
I den grad det har vært praktisk mulig, har han tatt vare på hovedbygningens arkitektoniske og bygningstekniske kvaliteter og kombinert disse på en funksjonell og smakfull måte med møbler og utstyr i moderne design.
En avdempet og smakfull stilblanding som lar begge stilelementer komme til sin rett.
Og som gjør det mulig å drifte lokalene på en rasjonell måte - til glede både for utleier, brukere og gjester.

Trevirke fra Agnalt
Den nye eieren har lagt ned betydelig egeninnsats og investert store midler for å at restaureringen skal bli så tidsriktig som mulig.
- Bøndene i Agnalt hadde plikt på seg til å levere nødvendige materialer til prestegården, forteller Jensen.
For å holde tradisjonen ved like, har vi hentet trevirke til tak, belistning og gulv i Agnaltskogene. Listverket er profilskåret lokalt slik at det er likt det som var brukt opprinnelig.
Vinduene har Jensen egenhendig restaurert.

Nok å gjøre
Etter restaureringen står hovedbygningen ved Tune gamle prestegård fram som et praktbygg hvor fortidens materialvalg og byggeteknikk kommer klart til syne i nakne tømmervegger, samtidig som moderne inventar gjør lokalene optimalt egnet som ramme om selskapelighet og sammenkomster av ulikt slag.
- Har folk i området fått øynene opp for disse fantastiske lokalene? Er virksomheten slik at dere klarer utgiftene?
- Pågangen fra folk som vil leie er upåklagelig, slår Kenneth Jensen fast.
Datamannen fra nedre Glomma som ble vert for de enestående selskapslokalene på gamle Tune prestegård på det historiske stedet Valaskjold i Sarpsborg.
Byen med den lange, rikholdige og ærerike historien.
Som den må ha hjelp utenfra for å ta vare på.
Heldigvis fins det folk som Kenneth Jensen og hans familie.

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

Røkkær 08 ner?

Dø, skæ jæ si dæ én ting?
Jæ trur at Sjarsbår 08 kommer te å røkke ner.
Jæ menær at når middelmådie lag som Odderæne og Lillestrømlingæne kan rese hjem fra Stadion med seier og tre poeng i sportsbæggæne, da varær det ente lenge før særpingæne befinner sæ på bånn ta tabellen.
Og skulle døm attpåtil miste et par ta døm beste spelleræne, blir veien ner te bånn kort og brutal.
Er'u ente enig i dettæ ressonnemanget, så vil jæ at du skæ fortelle mæ å særpingæne skæ få døm nødvendige poengæ fra?
Når guttæne tapær for døm dårliæste lagæ, blir det ente lett å slå døm som er bere. 
En og annen seier kanskje - eller en enslig pinne fra uajorte kampær - men det er ente nok.
Laget trenger mange poeng.
Som sagt: Hvor skæ 08 få døm fra?
Nei, laget fra Olavs by er nok fortapt.
Enda en gang.
Det er leit, men ælt tydær på at det at det er sånn det kommer te å gå.
Rett ner!
Særpelaget har to ælvårlige manglær: 
Døm skårær ente mange nok mål.
Og døm slepper inn for mange.
La oss ta det første først.
Jæ har sagt det før og jæ sier'e igjen: Spelleræne er for bleke og slumsete forran mål.
Døm førær spellet og skapær sjansær - men skårær ente.
Laget trenger en gålgettær siæs det.
Men det er gæernt.
Ælle døm som spellær framme, skæ væra gålgettærer.
Det skæ ente væra sånn at ballen bestandig må innom en eller to bestemte kællær før det skytæs.
Ælle - absolutt ælle - må få gå på mål og prøve å skåre uten å få kritikk for at døm ente brukte døm vanlige kanalæne.
Mangfold og et bredt angrep er svaret på måltørkæ.
Når særpingæne ledær eller ligger me uagjort ressultat, skæ døm ente tapæ.
Men det gjør døm.
Fordi forsvaret er for åpent.
Konnsentrasjon sviktær, og det gjøræs ælt for mange personlie feil.
Sånt går ente an i den høyæste divvisjon.
Der må det væræ høy fart og full konnsentrasjon hele veien.
Helt te dommærn blåser ta.
Slik det er nå, er spenningæ borte.
Det er baræ å se nedrøkket i øyæ.
Skulle døm - æltså laget i hjærte mitt - mot ælle formodningær - klare sæ likævæl, vil ingen bli gladære enn mæ.
Men den gledæ går jæ nok glipp'a.
Med sørgmodig hilsen
Særpingen