Hafslund Hovedgård 250 år?

Hafslund har nettopp innbudt til stor jubileumsfest i Hafslund-parken.
Foranledningen var at Hafslund Hovedgård er 250 år.

Eldre enn som så
Det hevder i alle fall eieren, Hafslund, at den er.
Men det kan da umulig være riktig?
Hovedgården er vel mye eldre enn det?
Riktignok har hovedbygningen brent et par ganger, og er blitt bygd opp igjen, men det forstyrrer vel ikke kontinuiteten - eller alderen?
Den nåværende staselige, slottsliknende hovedbygningen stod riktignok "ferdig" i 1762 - eller vel egentlig i 1761? - men gården er - fortsatt så vidt jeg vet - mer enn 400 år eldre.

Fins i 1344
Norge hadde i middelalderen et sinnrikt forsvarssystem.
Landet var delt i skipreder - dvs. forsvarsområder - og lid som var rekrutteringsområder som måtte stille mannskap til disposisjon f.eks. ved krig.
Bygdebok for Skjeberg forteller at eiendommene Hafslund og Torp nevnes som et lid i et brev fra 1344.
Gården er derfor minst 668 år gammel.
For nærmere 700 år siden var den del av kong Magnus Eriksens krongods.
Men det er grunn til å anta at gården er enda eldre.

Brann stanser ikke historiens gang
Byen Borg ble grunnlagt av kong Olav Haraldsson i 1016.
Senere fikk den navnet Sarpsborg, ble herjet av svenskene og brent ned i 1567.
Den mistet sin bystatus som den fikk igjen i 1839.
Om fire år skal byen feire sitt 1000-årsjubileum.
Ingen - bortsett fra historieløse Fredrikstadfolk - vil hevde at byen kun er 173 år gammel.
Skal det settes spørsmålstegn ved Sarpsborgs alder, må det være fordi byen - dvs. bosetningen ved fossen - antakelig er enda eldre enn den fortifiserte byen Olav anla som sin hovedstad for snaue 1000 år siden.

Riktig historie
Akkurat som det er å fordreie historien å hevde at Sarpsborg er snaut 200 år gammel, er det å si at Hafslund hovedgård er 250 år.
Den nåværende hovedbygningen er 250 år.
Men ikke gården.
Den har eksistert, og har vært krongods og adelig setegård,  i rundt regnet 700 år.
Å hevde at Hafslund Hovedgård er 250 år, slik Hafslund-selskapet har gjort, er å fordreie historien og føre dagens - ofte historieløse - mennesker bak lyset.
Hafslund - og Sarpsborg - har lang historie å være stolt av.
Historien bør fortelles om og om igjen for å bidra til å gi identitet, selvfølelse og stolthet til stadig nye generasjoner sarpinger.
Men skal dette fungere etter forutsetningene, må historieberetningen være riktig.

Jobs borte - hva nå?

Bilde fra Spartas nettside.
Tore Jobs har sluttet i Sparta.


Ishockeyklubben Sparta og Tore Jobs har skilt lag.
Etter 8 års samarbeid.

I en pressemelding sier Sparta at Jobs har valgt å fratre fra og med onsdag 13. juni.
Pressemeldingen sier ikke klart hvem som har valgt å avslutte samarbeidet.
Det framgår at det udefinerte "man" etter en grundig prosess" knyttet til klubbens videre utvikling" har kommet til at det er det beste for begge parter at Jobs slutter.

Styret takker Jobs for den innsatsen han har gjort som daglig leder i klubben og peker på at i den tiden Jobs har stått ved roret, har klubben hatt en fantastisk utvikling både sportslig og på annen måte.
Men nå er det altså slutt.

Den siste sesongen ble en skuffelse.
Etter at Sparta tok the double for to sesonger siden, kom fjorårssesongen som en kalddusj.
Hvem var ansvarlig for de disposisjonene som førte til denne nedturen?
Og hvem var ansvarlig for at økonomien til suksessklubben ble slik at den ikke hadde råd til å kjøpe de forsterkningene den sårt trengte?

Jeg konstaterer at jeg - i likhet med styret - mener at Jobs har en stor del av æren for framgangen de seneste årene.
Men da har han også en vesentlig del av ansvaret for tilbakeslaget.
Slik sett var det derfor på sin plass at han fratrådte og gav plass til nye, friske krefter.
Dvs.: Nytt pågangsmot, ny entusiasme, nye ideer, ny inspirasjon.

Sparta er viktig for Sarpsborg.

Viktig for selvfølelse og identitet.

Sparta Amfi er den første innendørshallen som ble bygd i Norge.

Sarpsborg - og guttæne på Brevik - var pionerer.

Den arven skal vi ta vare på.

Det gjelder derfor nå at Sparta ikke tror de finner rette mann på billigsalg.

Eller ved å lete rett utenfor stuedøra.

De viktigste når man skal spille ishockey er guttæne på isen.

Men det hjelper ikke med skøyte- og spille-ferdighet hvis klubben ikke fungerer optimalt.

Det gjelder derfor å finne en person som kan styre skuta mot nye bragder og suksesser.

Bruk tid og finn den beste. 

Fordi Sparta fortjener det - for å vri litt på en forslitt reklamefrase.

I dette tilfellet er den sann og riktig.
Sparta fortjener den beste.

Rive, rive, rive

Foto: Kow d.e. 26062010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Her i krysset mellom Kirkegata og Bispegata - og som en naturlig integrert del av "museumskvartalet" - lå det åpenbart bevaringsverdige huset som museets ledelse mente at den ikke hadde råd til å bevare, og som den derfor skyndte seg å rive slik at ingen skulle få anledning til å sette i gang en effektiv redningsaksjon. Riving av verneverdige bygninger er ikke kulturpolitikk, men - og uansett begrunnelse! - vandalisme.

Sarpingene lærer aldri.
De gjør den samme feilen om og om igjen.
De river og river og utsletter byens særpreg og historie - bit for bit, hus for hus.
Den lave hagebybebyggelsen som gav byen karakter, og som illustrerte den trinnvise utviklingen fra byen fikk tilbake bystatusen i 1839 og fram til de par første 10-årene etter krigen, er det etter hvert bare usammenhengende rester igjen av.
Arbeiderklassens, funksjonærstandens og kjøpmannsstandens boliger rives uten tanke på den kulturverdien de har og hva de betyr for trivsel og for følelsen av å høre hjemme - av å høre til.
Bymiljøet er endret.

Foto: Kow d.e. 13052010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Eksempel på hus som sarpingene ikke forstår den industrihistoriske og kulturhistoriske betydningen av. Hva forteller et slikt hus om industrihistorie, kulturhistorie, påvirkning utenfra, Borregaardsmiljøet, funksjonærhistorie, arbeiderhistorie, klasseskiller og sosial lagdeling og forskjeller? Blir dette det neste huset som de lokale museumskreftene sørger for å rive i stedet for å bevare?

I bytte for en koselig, intim hageby har vi fått en bykjerne hvor "moderne" bygninger av stål, betong og glass preger synsinntrykket.
Upersonlige hus uten særpreg.
Resultat: En bykjerne uten varme og sjarme.
Og akkurat i det vi tror at at nå kan det ikke bli verre, vedtar de som skulle ta vare på historien å rive et verneverdig hus som de har fått ansvaret for og fått mulighet til å bevare for ettertiden.
Men i stedet for å bevare, vedtar museumsfolkene å rive.
Den tids- og miljøtypiske bygningen Bispegata 11 rives fordi vernerne ikke har råd til å ta vare på den.
Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne og ører.
Kan det være at sarpingene - både de som river rundt omkring i byen, og de som river på Borgarsyssel Museum - ikke forstår at det er historien og dermed byens - og innbyggernes - identitet de kvitter seg med?

Snipp snapp snute, Sparta er ute

Det innlegget som opprinnelig stod her, har dessverre ved en feiltakelse forsvunnet ved innleggingen av nytt innlegg.

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Pengæne er vekk og spelleræne forsvinner

Dæsken, nå lurær jæ på om jæ er synsk gett.
For ente lenge siæ skrev jeg her på bloggen atte FFK betydde "Fare For Konnkurs", og nå står konnkurspøkelse' utæfor døræ der nere på Værste' og vil inn.
Nå selger døm unnæ for å bærje stompæne.
Ente baræ døm som er te overs og som døm te nød kan klare sæ utæ.
Nei, nå er døm kommi ner te sjølve grunnfjellet.
Han Amin Askar har fløttæ over fjellet te Bergen, og han Joachin Thomassen - som forresten er særping, baræ så det er sagt - er sellt te Vål'engæ.
Og "innformerte kilder" menær at han Martin Andresen også vil ha han Tarik Elyounoussi.
Forsvinner han au, så blir ente mye igjen å rope hurra for der nere, gett.
Da blir "guds gave te fottballen" slaktoffer når serien bynnær igjen.
Jæ syns faktisk ente at det er så morro.
Det er trist å se noen som har rotæ det te så grundig.
Men uventæ er'e ente.
Følk som brukær pengær døm ente har, må regne med en baksmell.
Både økkonomisk og jurridisk.
Det er merkelig, gett, at enkelte ældri lærer.
Den enæste regel'n som funkær, er dennæ: Først tjene pengæne, og så bruke døm.
Gjør du det sånn, så slepper du å finne på fanteri for å lure skattevesenet, og du slepper å få sånne baksmellær som det døm rød-hvite får nå.
Nå har døm baræ en mulighet: At en rik onkel dukkær opp igjen og årnær opp.
Det er'nte umulig.
Det har skjedd før.
For det er med døm rike onklæne som det er med andre der nere ved ælveutløpet: Døm vil så gjerne at Fre'ikstad skæ hevde sæ på fottballbanen.
Fottballen er by'n, og by'n er fottballen.
Fottballen er en slags penisforlengær for døm.
Døm trenger fottballen for å bevare følelsen a' å væræ no'.
Derfor vrenger døm lommebokæ gang etter gang.
Men er'e lurt?
Da lærer jo FFK-kællæne ældri å sparæ.
Jæ menær: Hvis noen bestandig kommer og ryddær opp, er det jo unødvendig å holde orden sjøl!
Så la FFK gå konnkurs.
La dø bynnæ på nytt fra bånn a' så kanskje døm lærer!
Kanskje døm lærer å ente væræ stormannsgærne og bruke pengar som døm ente har.
Og har døm forløftæ sæ økkonomisk ved å bygge stadion og kontorer og VIP-losjær og museum på Værste, så la døm drasse på gjelda.
Det kostær å væræ kær.
Spesielt når en er fattig.
Og fottballen har ente noe å tapæ på at FFK ente er i toppserien.
Neste år - eller kanskje året deretter - er særpingæne oppe igjen.
Og Fredrikstad-følk mente jo at det baræ var plass te én klubb fra Østfold i eliteserien, ente sant?
Så når FFK røkkær ner, og Sarpsborg går opp, da er kvotæ oppfylt?
Da kan FFK hvile døm trøtte økkonomimusklæne sine i en ta døm lavære divvisjonæne.
Eller, det ressonnemanget høller kanskje ente når vektskålæ tippær den veien?
Jaja, det skæ bli spennændes å se å lang tid det tar før han Elyounoussi blir solgt.
Og om han havnær i Trondheim eller Oschlo.
Og hvor lenge det varær før namsmann kommer å setter kroken på døra.
Ja, døm får det te der nere, gett.
Det får'n jaggu si.
Jeg følger med.
Det regnær jæ med at dere gjør au.
Ha det, æ.
Særpingen

Kuriositet eller logo?

Fikst grafisk påfunn, men er det en fengende logo? Designbyrået er fornøyd med eget verk, men har publikum grunn til å si seg tilfreds?

Sarpsborg har fått ny logo.
Den skal brukes i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
Logoen har fått en blandet mottakelse.
Jeg hører nok til dem som ikke er umiddelbart begeistret.
Jeg tror dessverre at logoen - som i og for seg er et fikst grafisk påfunn - er intetsigende.

Kjennemerke
Å lage en god logo er ikke lett.
Logoen skal ved hjelp av et bildeuttrykk kjennetegne det den skal gi assosiasjoner til og være figurmerke for.
Logoen skal stimulere til gjenkjennelse.
Til en umiddelbar aha-opplevelse.
Den bør derfor inneholde og gi uttrykk for noe av gjenstandens, varens, firmaets - eller kommunens - allment kjente egenart.
Den nye Sarpsborg-logoen forteller knapt noe om Sarpsborg.
Ikke om dagens Sarpsborg - og absolutt ikke noe om de 1000 årene som er gått.
Her vil det åpenbart være behov for det designbyrået kaller "grafiske støtteelementer", dvs. kjente elementer fra byen og kommunen forøvrig.

Etterskrift
De fleste ord og uttrykk bærer med seg konnotasjoner - dvs. assosiasjoner om begreper, tilstander og følelser som man ubevisst forbinder med ordet.
For de fleste vil PS trolig bli assosiert med Post scriptum - dvs. etterskrift, noe man burde ha husket tidligere, men kommer på i siste liten og derfor slenger på til slutt.
Det er ikke uten videre en positiv assosiasjon.

Gode intensjoner, men ...
Uniform Strategisk Design har laget logoen og designprogrammet.
Som det framgår av teksten på bildet ovenfor, er firmaet av en annen oppfatning enn den jeg gir uttrykk for.
Byrået er fornøyd med eget verk, og mener at den nye logoen gir assosiasjoner til byens historie og geografi, og at designprogrammet formidler fest og glede.
Grønt og blått representerer, i følge byrået, parker, dyrket mark og skog, og ikke minst vann som er "kjente elementer i Sarpsborg".
Og hvorfor PS?
Jo, "stoltheten ligger latent". "Sarpsborg har mye å by på. Mer enn du tenker på i hverdagen."
Mener byrået.
Som i gratulasjonsannonsen legger til et eget PS: "Du vet aldri når du treffer på et PS ..."

Ikke naturlige assosiasjoner
Det er godt at designfirmaet gjør oppmerksom på hvilke assosiasjoner man bør få.
Jeg tror nemlig at man skal lete lenge før man finner et eneste menneske som ved synet av 1000-årslogoen, spontant får noen av de assosiasjonene som byrået nevner.
Ved flittig bruk av "grafiske støttelementer" kan man i noen grad kompensere for dette, men der SarPSborg-logoen brukes alene, vil denne effekten med all sannsynlighet utebli.

Prøvd på opinionen
Designbyrået ønsker neppe at noen tråkker i "deres sirkler".
Det burde likevel, sammen med kommunen, brukt konsulenter.
Det skulle vært etablert et panel av "alminnelige, fornuftige mennesker" som på befolkningens vegne kunne uttalt seg om utkastene for å måle hvilken virkning de har på dem de skal henvende seg til.
Altså ikke for å treffe avgjørelse i saken, men for å gi tilbakemeldinger og råd.
Som designbyrået og kommunen burde merket seg.
Denne muligheten har kommunen forsømt.
Nå foreligger et resultat som trolig meget få er tilfreds med.
Det heter at det ikke er noen skam å snu, men dette valget er neppe til å endre.
Det er synd.
For byen og for jubileet.