Rive, rive, rive

Foto: Kow d.e. 26062010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Her i krysset mellom Kirkegata og Bispegata - og som en naturlig integrert del av "museumskvartalet" - lå det åpenbart bevaringsverdige huset som museets ledelse mente at den ikke hadde råd til å bevare, og som den derfor skyndte seg å rive slik at ingen skulle få anledning til å sette i gang en effektiv redningsaksjon. Riving av verneverdige bygninger er ikke kulturpolitikk, men - og uansett begrunnelse! - vandalisme.

Sarpingene lærer aldri.
De gjør den samme feilen om og om igjen.
De river og river og utsletter byens særpreg og historie - bit for bit, hus for hus.
Den lave hagebybebyggelsen som gav byen karakter, og som illustrerte den trinnvise utviklingen fra byen fikk tilbake bystatusen i 1839 og fram til de par første 10-årene etter krigen, er det etter hvert bare usammenhengende rester igjen av.
Arbeiderklassens, funksjonærstandens og kjøpmannsstandens boliger rives uten tanke på den kulturverdien de har og hva de betyr for trivsel og for følelsen av å høre hjemme - av å høre til.
Bymiljøet er endret.

Foto: Kow d.e. 13052010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Eksempel på hus som sarpingene ikke forstår den industrihistoriske og kulturhistoriske betydningen av. Hva forteller et slikt hus om industrihistorie, kulturhistorie, påvirkning utenfra, Borregaardsmiljøet, funksjonærhistorie, arbeiderhistorie, klasseskiller og sosial lagdeling og forskjeller? Blir dette det neste huset som de lokale museumskreftene sørger for å rive i stedet for å bevare?

I bytte for en koselig, intim hageby har vi fått en bykjerne hvor "moderne" bygninger av stål, betong og glass preger synsinntrykket.
Upersonlige hus uten særpreg.
Resultat: En bykjerne uten varme og sjarme.
Og akkurat i det vi tror at at nå kan det ikke bli verre, vedtar de som skulle ta vare på historien å rive et verneverdig hus som de har fått ansvaret for og fått mulighet til å bevare for ettertiden.
Men i stedet for å bevare, vedtar museumsfolkene å rive.
Den tids- og miljøtypiske bygningen Bispegata 11 rives fordi vernerne ikke har råd til å ta vare på den.
Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne og ører.
Kan det være at sarpingene - både de som river rundt omkring i byen, og de som river på Borgarsyssel Museum - ikke forstår at det er historien og dermed byens - og innbyggernes - identitet de kvitter seg med?

Snipp snapp snute, Sparta er ute

Det innlegget som opprinnelig stod her, har dessverre ved en feiltakelse forsvunnet ved innleggingen av nytt innlegg.

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Pengæne er vekk og spelleræne forsvinner

Dæsken, nå lurær jæ på om jæ er synsk gett.
For ente lenge siæ skrev jeg her på bloggen atte FFK betydde "Fare For Konnkurs", og nå står konnkurspøkelse' utæfor døræ der nere på Værste' og vil inn.
Nå selger døm unnæ for å bærje stompæne.
Ente baræ døm som er te overs og som døm te nød kan klare sæ utæ.
Nei, nå er døm kommi ner te sjølve grunnfjellet.
Han Amin Askar har fløttæ over fjellet te Bergen, og han Joachin Thomassen - som forresten er særping, baræ så det er sagt - er sellt te Vål'engæ.
Og "innformerte kilder" menær at han Martin Andresen også vil ha han Tarik Elyounoussi.
Forsvinner han au, så blir ente mye igjen å rope hurra for der nere, gett.
Da blir "guds gave te fottballen" slaktoffer når serien bynnær igjen.
Jæ syns faktisk ente at det er så morro.
Det er trist å se noen som har rotæ det te så grundig.
Men uventæ er'e ente.
Følk som brukær pengær døm ente har, må regne med en baksmell.
Både økkonomisk og jurridisk.
Det er merkelig, gett, at enkelte ældri lærer.
Den enæste regel'n som funkær, er dennæ: Først tjene pengæne, og så bruke døm.
Gjør du det sånn, så slepper du å finne på fanteri for å lure skattevesenet, og du slepper å få sånne baksmellær som det døm rød-hvite får nå.
Nå har døm baræ en mulighet: At en rik onkel dukkær opp igjen og årnær opp.
Det er'nte umulig.
Det har skjedd før.
For det er med døm rike onklæne som det er med andre der nere ved ælveutløpet: Døm vil så gjerne at Fre'ikstad skæ hevde sæ på fottballbanen.
Fottballen er by'n, og by'n er fottballen.
Fottballen er en slags penisforlengær for døm.
Døm trenger fottballen for å bevare følelsen a' å væræ no'.
Derfor vrenger døm lommebokæ gang etter gang.
Men er'e lurt?
Da lærer jo FFK-kællæne ældri å sparæ.
Jæ menær: Hvis noen bestandig kommer og ryddær opp, er det jo unødvendig å holde orden sjøl!
Så la FFK gå konnkurs.
La dø bynnæ på nytt fra bånn a' så kanskje døm lærer!
Kanskje døm lærer å ente væræ stormannsgærne og bruke pengar som døm ente har.
Og har døm forløftæ sæ økkonomisk ved å bygge stadion og kontorer og VIP-losjær og museum på Værste, så la døm drasse på gjelda.
Det kostær å væræ kær.
Spesielt når en er fattig.
Og fottballen har ente noe å tapæ på at FFK ente er i toppserien.
Neste år - eller kanskje året deretter - er særpingæne oppe igjen.
Og Fredrikstad-følk mente jo at det baræ var plass te én klubb fra Østfold i eliteserien, ente sant?
Så når FFK røkkær ner, og Sarpsborg går opp, da er kvotæ oppfylt?
Da kan FFK hvile døm trøtte økkonomimusklæne sine i en ta døm lavære divvisjonæne.
Eller, det ressonnemanget høller kanskje ente når vektskålæ tippær den veien?
Jaja, det skæ bli spennændes å se å lang tid det tar før han Elyounoussi blir solgt.
Og om han havnær i Trondheim eller Oschlo.
Og hvor lenge det varær før namsmann kommer å setter kroken på døra.
Ja, døm får det te der nere, gett.
Det får'n jaggu si.
Jeg følger med.
Det regnær jæ med at dere gjør au.
Ha det, æ.
Særpingen

Kuriositet eller logo?

Fikst grafisk påfunn, men er det en fengende logo? Designbyrået er fornøyd med eget verk, men har publikum grunn til å si seg tilfreds?

Sarpsborg har fått ny logo.
Den skal brukes i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
Logoen har fått en blandet mottakelse.
Jeg hører nok til dem som ikke er umiddelbart begeistret.
Jeg tror dessverre at logoen - som i og for seg er et fikst grafisk påfunn - er intetsigende.

Kjennemerke
Å lage en god logo er ikke lett.
Logoen skal ved hjelp av et bildeuttrykk kjennetegne det den skal gi assosiasjoner til og være figurmerke for.
Logoen skal stimulere til gjenkjennelse.
Til en umiddelbar aha-opplevelse.
Den bør derfor inneholde og gi uttrykk for noe av gjenstandens, varens, firmaets - eller kommunens - allment kjente egenart.
Den nye Sarpsborg-logoen forteller knapt noe om Sarpsborg.
Ikke om dagens Sarpsborg - og absolutt ikke noe om de 1000 årene som er gått.
Her vil det åpenbart være behov for det designbyrået kaller "grafiske støtteelementer", dvs. kjente elementer fra byen og kommunen forøvrig.

Etterskrift
De fleste ord og uttrykk bærer med seg konnotasjoner - dvs. assosiasjoner om begreper, tilstander og følelser som man ubevisst forbinder med ordet.
For de fleste vil PS trolig bli assosiert med Post scriptum - dvs. etterskrift, noe man burde ha husket tidligere, men kommer på i siste liten og derfor slenger på til slutt.
Det er ikke uten videre en positiv assosiasjon.

Gode intensjoner, men ...
Uniform Strategisk Design har laget logoen og designprogrammet.
Som det framgår av teksten på bildet ovenfor, er firmaet av en annen oppfatning enn den jeg gir uttrykk for.
Byrået er fornøyd med eget verk, og mener at den nye logoen gir assosiasjoner til byens historie og geografi, og at designprogrammet formidler fest og glede.
Grønt og blått representerer, i følge byrået, parker, dyrket mark og skog, og ikke minst vann som er "kjente elementer i Sarpsborg".
Og hvorfor PS?
Jo, "stoltheten ligger latent". "Sarpsborg har mye å by på. Mer enn du tenker på i hverdagen."
Mener byrået.
Som i gratulasjonsannonsen legger til et eget PS: "Du vet aldri når du treffer på et PS ..."

Ikke naturlige assosiasjoner
Det er godt at designfirmaet gjør oppmerksom på hvilke assosiasjoner man bør få.
Jeg tror nemlig at man skal lete lenge før man finner et eneste menneske som ved synet av 1000-årslogoen, spontant får noen av de assosiasjonene som byrået nevner.
Ved flittig bruk av "grafiske støttelementer" kan man i noen grad kompensere for dette, men der SarPSborg-logoen brukes alene, vil denne effekten med all sannsynlighet utebli.

Prøvd på opinionen
Designbyrået ønsker neppe at noen tråkker i "deres sirkler".
Det burde likevel, sammen med kommunen, brukt konsulenter.
Det skulle vært etablert et panel av "alminnelige, fornuftige mennesker" som på befolkningens vegne kunne uttalt seg om utkastene for å måle hvilken virkning de har på dem de skal henvende seg til.
Altså ikke for å treffe avgjørelse i saken, men for å gi tilbakemeldinger og råd.
Som designbyrået og kommunen burde merket seg.
Denne muligheten har kommunen forsømt.
Nå foreligger et resultat som trolig meget få er tilfreds med.
Det heter at det ikke er noen skam å snu, men dette valget er neppe til å endre.
Det er synd.
For byen og for jubileet.

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

Kanskje kommer kongen

Foto fra kongehusets nettside.

At kongen hedrer den tidligere residensstaden Sarpsborg med sitt nærvær når byen fyller 1000 år, bør være en selvfølge.

Sarpsborg håper at kongen vil være tilstede under 1000-årsjubileet i 2016.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje har allerede sendt innbydelsen.

Bør få svar prompte
Det er sånn det skal gjøres.
Selv om det er fire år til jubileet, og mye kan skje på så lang tid, er det fornuftig å fjerne alle tilfeldigheter, møtekollisjoner og motstridende interesser ved å være tidlig ute.
Det vil nok drøye før kommunen får svar på om kongen kommer, sier enkelte som mener å forstå seg på sånt, til SA 21. desember.
Det vil i så tilfelle være å beklage.
Kongen, kongehuset, hoffet - eller hvem rette vedkommende er - bør umiddelbart bekrefte at monarken - hvem han enn måtte være på det aktuelle tidspunktet - kommer og kaster glans over 1000-årsfeiringen.

Ikke en hvilken som helst by
Sarpsborg er ikke en hvilken som helst by i Norges historie.
Byen er grunnlagt av Olav Haraldsson den "Digre" som "satt" i Borg og styrte den delen av det daværende Norge, som han rådde over.
Sarpsborg var m.a.o. residensstad.
Sarpsborg har også vært en grunnpilarene i utviklingen av norsk industri.
Først som sagbruksby.
Senere som industriby i stadig utvikling og betydning fram til slutten av den tradisjonelle industriæraen mot slutten av 1900-tallet.

Nye bein
I dag er Sarpsborg en by som leter etter nye bein å stå på.
Spennende, framtidsrettet forskning finner sted på Borregaard.
Nytt, moderne sykehus innenfor kommunens grenser vil virke stimulerende på sysselsetting og utdanning og stimulere til utvikling av servicefunksjoner og etablering av tjenesteytende bedrifter.
Og Inspiria vil bidra til stimulere nye generasjoner av unge mennesker til å ta utdanning og søke sysselsetting utenfor den gamle industrien som historien er i ferd med å legge bak seg.
Kongen bør komme og bli kjent med utviklingen og utfordringene i den gamle residens- og industribyen ved fossen.

Pikkolofløyte med sordin
Sarpinger er ikke vant til å slå på stortromme for å gjøre seg bemerket.
De spiller helst pikkolofløyte - med sordin.
Tilbakeholdenheten gjelder ikke bare den enkelte, men også fellesskapet - kommunen.
Med beskjedenhet og liten selvtillit kommer man ingen veg.
At kongen - og stortingspresidenten, statsministeren og kommunalministeren - kommer til Sarpsborgs jubileum, er ikke å vente for mye.
Det er en selvfølge.
For kongen - og for oss.