Glommabanen

Biltrafikken forurenser.
Verst er tungtrafikken, men også privatbilene bidrar til dårligere klima og miljø.
Behovet for større og bedre veger legger stadig større deler av dyrka eller dyrkbar mark under asfalt.

Kork og forurensning
Den uopphørlig økende trafikken skaper også andre problemer.
Trafikken inn til og ut fra byene korker seg.
I rushtidene - som forøvrig blir lengre og lengre - står bilene i kø og oser kulldioksyd og nox.
Og bilistene - som skulle vært på jobb eller hjemme ved middagsbordet - fortviler.
De har ikke noe valg.
De må til og fra jobb, og kollektivtrafikken er ikke noe alternativ.
Enten fins den ikke.
Eller den bringer dem ikke dit de skal, når de skal.
Derfor står de reisende i kø og kaster bort tid mens bilene de sitter i, produserer giftige gasser.

På skinner
La oss lage en bane som alternativ for dem som er avhengige av å reise i nedre Glomma-regionen, sier noen.
Utvklingen - og ikke minst det nye sykehuset i Sarpsborg - vil øke transportbehovet.
Økt trafikk betyr økte avviklingsproblemer og økt forurensning.
Under ledelse av den utrettelige entusiasten Osmund Ueland, har de satt seg ned, tenkt grundig og utviklet planer for det de har kalt Glommabanen.
En transportordning som går på skinner - i så vel konkret som overført betydning.
Banen bør gå til og fra det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg, innom bykjernen og ned til byen ved Glommas utløp, mener initiativtakerne.

Vent med å legge i skuffen
Det er en utmerket idé.
Som selvfølgelig raskt ble skrinlagt av de som helst holder seg til det "trygge" og tradisjonelle.
Interessant, men ikke realistisk, mener de.
Men så lett og så raskt bør ikke tanken om Glommabanen legges i skuffen.
NSB og ansvarlige planleggere og politikere - eller kanskje var det riktigere å skrive uansvarlige - er i ferd med å gjøre jernbanen til en hurtiggående "gjennomfartsbane".
Altså en bane med få stoppesteder som farer forbi der du bor, men ikke stanser, og som derfor ikke er noe alternativ for dem som bor utenfor de mest folkerike sentraene.
De øvrige må enten sette seg i bilen og kjøre til jernbanen eller finne alternative transportmåter.
Og sitter du først i bilen, kjører du like gjerne dit du skal, som å kjøre til jernbaneholdeplassen.

Vinn-vinn
Flere steder - som f.eks. i Bergen og Trondheim - har man lagt ned "trikken".
Det er uklokt og utidsmessig.
Det skjedde imidlertid i en tid hvor trafikken ikke var så stor, og forurensningen ikke var så påtrengende som den er i dag.
Og som den vil bli i morgen.
En nedre-Glommabane vil bidra til å snu trenden.
Den vil løse transportproblemene i regionen og spare miljøet - og den vil kunne virke som eksempel og inspirasjon for andre tettbefolkede regioner med behov for bedre trafikkavvikling og redusert forurensning og ødeleggelse av klimaet.
Altså en vinn-vinn-situasjon - med fordeler på kort og på lang sikt.

Sidrumpa og treige
Østfoldingene er kjent for å være litt sidrumpa og treige i avtrekket.
De rir ikke den dagen de saler, som det heter.
Når en turboperson som Osmund Ueland kommer utenfra og overrisler dem med spenstige ideer, går de derfor lett i forsvarsposisjon.
Det bør de ikke gjøre.
Uten Ueland hadde vi ikke hatt Inspiria i Sarpsborg.
Det var i manges øyne et uoppnålig luftslott, men nå står det der.
Og høster ære og berømmelse.

På alvor
Ueland er "gammel" jernbanemann.
Han vet hva han snakker om.
Forutseende, framtidsorienterte politikere bør lytte til ham.
Ta planene om Glommabanen på alvor.
Og sett alt inn på å få tanken realisert.
Gå foran med et godt eksempel og vis at Østfold ikke er akturutseilt, men kan tenke og handle både framtidsrettet og miljøvennlig.
Vis at fylket er i stand til å tenke utradisjonelt og løse sine stadig større utfordringer i transportsektoren på en forbilledlig måte.
Gå videre med de tankene Ueland og utvalget hans gjort seg til talsmenn for.
Og hvem bør fronte og lede prosjektet?
Svaret gir seg selv.