Særpingen: Jaggu, sa jæ fredstog

Hei.
Jaggumæ høvlæ særpelaget Fre'ikstad en gang tel, gett. Og det ælvorlig å. 3-0.
Jæ kan ente si aent enn at det gledæ et oppriktig særpehjerte.
Dø, jæ er ente så lei mæ før atte en del Fredrikstadfølk dret sæ ut med å lage kvælm i gågatæ, heller jæ.
Det er vel en fordel at døm viser åssen døm egentlig er.
Ja, nå er'e jo ente ælle Fredrikstadfølk som er like enkle i hue da.
En del ta døm er både kosjelige og greie.
Men noen ta døm har nok fått sagmøle der hjernen skulle væræ.
Er døm fra plankebyen, så er døm fra plankebyen.
Og mølæ kan lett kommæ på avveier, vet 'u.
Det er'nte pent sagt.
Men det er sant! Og ente te å kommæ forbi.
Og bråket kom absolutt ente overraskændes på mæ.
For jæ leser kommentaræne fra gærne Fredrikstadfølk i Fre'iksstad Blad på nettet når Stjernen har spellæ ishåkki og FFK har spellæ fotball.
Og det er ente akkurat vakre opplevelsær jæ får veræ med på der.
For å si det sånn.
Så mye drittprek er'e sjelden at en hører.
Eller ser 'a. Etter som det står på trøkk.
Annonymt, selvfølgelig.
Døm derræ tullingæne som gikk gjennom St. Mariegate og demmonstrerte at døm hatær Sjarsbår, hadde i det minste mot nok te å vise hvem døm var.
Det skæ døm ha for.
For døm fleste Fredrikstadfølkæ som skjeller ut by'n ved fossen - altså Olavs by; Østfolds hovedstad - foretrekker å opptre annonymt.
Da føler døm sæ modi'æst.
Feigingær, vil jæ si.
Men demmonstrantæne i gågata var ente så feige.
Te gjengjeld var 'øm domme.
Ente fordi døm demmonstrete.
Men for det atte noen ta døm ga sæ te å banke opp uskyldige som døm traff på og irriterte sæ over.
Men jæ kan på en måte forstå det au.
Har du litt lite utstyr i hue, og tankevirksomheten foregår sent og tregt, og kommer 'u attpåtel fra et sted der meningsutvekslingær avgjøræs med knyttenevæne, så trur 'u at det er sånn det skæ væræ. Det er klart.
Da skjønner døm ente at sånn oppførsel ente går an på et mere kulltivert sted.
Det var et fredstog, sier en ta døm.
Det skulle jaggu mæ ente forundre mæ om han menær det.
En gang var'e en som drev å spærkæ på en levændes kylling.
Da han ble snakkæ te, sa'n: "Det er'nte sønn på'n. Han likær det!"
Han var riktignok ente fra Plankeby'n, men var vel omtrent like glup som fredstogfølkæ der nere fra.
Det døm derre bråkmakeræne bør få, er ente først og fremst straff, men opplæring.
Opplæring i åssen normale mennesker oppfører sæ.
Kanskje er det dømt te å mislykkæs, men det må forsøkæs.
F. eks. ved at døm blir dømt te å utføre sossialt ærbe i Sjarsbårr.
Og i tilleg bør døm få sånn straff som vi fikk på skolen da vi måtte skrive "Jeg skal ikke slå!" 50 ganger.
E' passe peddagogisk riktig straffelekse for Fredrikstadpøblæne bør væra å skrive: "Sjarsbårr er best!" - la oss si 100 ganger.
Så kanskje det blir følk ta døm og.
Skjønt, det er kanskje å håpe på for mye.
Nei, nå får jå slutte for dennæ gangen.
Ha det gøtt, æ.
Særpingen