Råbukken til rette

Foto: Kow d.e. 17112010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Arne Durbans vakre "Råbukk" er tilbake i skråningen ved Festiviteten der den hører hjemme.

Skulpturen "Råbukk" er kommet til rette.
Politiet fant den i Glengsgata hvor den stod lent mot en husvegg.

Publikumsinteressen tente politiet?
Skulpturen ble funnet etter tips fra publikum kan sa.no fortelle.
Men det stemmer kanskje ikke helt?
Bilen det ble tipset om, og som i følge sa.no utløste politiets aktivitet, er nemlig sjekket ut av saken, forteller politiførstebetjent Hans Kristian Ek ved Sarpsborg politistasjon til avisa.
Er det heller slik at politiet ikke fikk opp farten i ettersøkningen før publikum begynte å la høre fra seg?
Det bekrefter eventuelt hvor viktig det er å ha en våken allmennhet.

Oppmerksomheten skremte tyvene?
Publikums aktivitet kan ha gjort det "for hett for tyven eller tyvene", sier politiførstebetjenten.
Det kan han ha rett i.
For bukken ble funnet lørdag kveld, lent opp mot en husvegg i Sarpsborg sentrum.
Da hadde nok tyvene innsett at det ikke ville være mulig å beholde, selge eller smelte om bukken uten å bli avslørt.
Slik sett har publikum - sammen med media - levert et viktig bidrag til oppklaringen av saken.
Se blogginnlegget foran.

Sarpsborgs "Den lille havfrue"
Folk med lite vett og forstand har herpet Københavns maskot og stolhet "Den lille havfrue" på Langelinje.
I Sarpsborg har tilsvarende personer spesialisert seg på råbukken i Kulås.
Slike folk fins - enten vi liker det eller ei.
Men vi kan ikke slutte å ha kunst i det offentlige rom av den grunn.
Det er forøvrig grenser for hvor godt skulpturer som er plassert tilgjengelige for folk flest, kan sikres.
Det eneste virkemidlet den oppegående delen av befolkningen har, er å solidarisere seg med fellesskapet, å være årvåkne - og å si ifra.

Vi-følelse og solidaritet
En gang jeg var i det fordums Øst Berlin lå det en bunke aviser på et bord på jernbanestasjonen. Ved siden av stod en "boks" for bladpenger.
Folk tok en avis og puttet penger på boksen.
Da jeg spurte mine følgesvenner om folk ikke tok aviser uten å betale, svarte de overrasket: Nei, det ville jo være tyveri fra oss alle. Slikt gjør man ikke.
Det er mye stygt å si om det gamle DDR. Og jeg har sagt en del.
Men kanskje kunne DDR-borgerne lært oss noe om vi-følelse og solidaritet.

Rådyrbukken i Kulås herpet og stjålet

Foto fra Sarpsborg kommunes nettside.

På nettsiden http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3241&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=21974&artSectionId=1255 kan Sarpsborg kommune fortelle at skulpturen "Råbukk" er stjålet.
Den er brukket løs fra festene.
Altså både hærverk og tjueri.

Søkk borte

Etter som bukken har vært stjålet en gang tidligere, var den forankret spesielt godt.

Men altså ikke godt nok til å hindre dumme personer i å øve hærverk på kunstverket og fjerne det fra stedet.
Bukken har vært borte en stund.
Politiet ble varslet om tjueriet i slutten av forrige måned, men har ikke klart å finne bukken eller dem som har utført denne gemene pøbelstreken.

Gave til byen

Det er kunstneren Arne Durban som har laget den vakre skulpturen som tidligere stod inne i Kulåsparken, men nå stod i utkanten mot kirken; altså mellom rådhuset og Festiviteten.
Skulpturen ble gitt som gave til Sarpsborg by i 1965. Givere var Ivar og Henrik B. Andersen som skjenket byen denne kulturskatten til minne om foreldrene Haken Mume og Amalie Andresen, kan kommunens nettside fortelle.

Publikum må hjelpe til

Kommunen håper nå på tips fra publikum.
Den omfangsrike skulpturen kan ikke være lett å skjule.
Skam over den eller de som har gjort seg skyldige i denne dumheten.

La oss håpe at de blir tatt, og at de får en følbar smekk.

Oppklaring er avhengig av at folk flest følger med og sier i fra.

Det er ikke å "sladre".

Skal kommunen - dvs. fellesskapet, m.a.o. vi som er glade i byen ved fossen - få igjen skulturen, må folk engasjere seg og gi kommunen eller politiet opplysninger og tips som kan føre til at ugjerningen oppklares.

Bidra til at vandalene blir tatt og bukken kommer tilbake på plassen hvor den hører hjemme.

Annsofi videre

Foto fra TV: Kow d.e. 29102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Annsofi gav jernet i sin framførelse av Metallica-låten "Nothing else mathers", men dommerne mente at hun burde trykt på enda mer.

16-årige Annsofi føler seg tydeligvis ikke bortkommen i studio, men opptrer profesjonelt foran musikere, publikum og ikke alltid like "sakkyndige" dommere.

Åge Sten Nilsen har lenge vært Sarpsborgs eneste popartist med grunnfestet nasjonalt ry.

Nå har han fått selskap på parnasset.

Den 16-årige sarpejenta Annsofi Pettersen har imponert både dommere og publikum i TV2s talentsatsning X-factor.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Annsofi er i rampelyset. Hun var med i Åges kor som vant Det store korslaget.

Men nå står hun helt og holdent på egne bein. Og imponerer både andre artister, "forståsegpåere" innen musikkbransjen - og det vanlige musikkinteresserte publikum.

Selv de av oss som har popmusikken et stykke nede på lista over interesser, hører at den pur unge sarpejenta ikke bare har stemme så det forslår, men også er musikalsk - og har såvel "feeling" som "fot".

Hvis hun har det rette fundamentet - og får hjelp til å utvikle og bevare "en mentaliteten og psyken som trengs for å leve og prestere i rampelyset og i presset fra andres forventninger - kan hun bli en artist som vil sette sitt preg på norsk populærmusikk i 50 år framover.

Så ta vare på denne sangfuglen.

Duell

Sist fredag måtte Annsofi ut i sangduell.

Hun taklet imidlertid den situasjonen også - både mentalt og musikalsk.

Og gikk videre.

Nå gjelder det at dommerne i fortsettelsen konsentrerer seg om musikken. Og bare musikken!

At Annsofi er "ung", kanskje burde ventet med å delta til hun var blitt "gammel nok", er så talentfull at hun opplagt vil få "flere sjanser til å vise hva hun duger til" osv. er irrelevante momenter.

At hun ikke viste sitt beste og "leverte bedre på audition", er også en usaklig innvending.

Hennes opptreden var god nok, og at hun var bedre på prøvene tydeliggjør for den som ønsker å se, at hun ennå ikke har hentet ut hele sitt potensial.

Det er et spørsmål om erfaring og utvikling.

Og om at hennes "mentor" hjelper henne til å velge låter hvor hun kan ta fram hele sitt register og prestere optimalt.

Det er fortsatt deltakere i X-factor som bør stemmes ut lenge før sarpejenta Annsofi.

Vi ser derfor med fortrøstning fram til neste program.

Dinosaurenes bedrøvelige hevn

Det finnes et par generasjoner fotballinteresserte i Sarpsborg som ikke fikk til noe.
Da de selv la fotballstøvlene på hylla, stilte de seg i døråpningen for å hindre at andre skulle slippe til.
For fotballen var deres område. Det var de som kunne det!
Det sportslige nivået sank, og Sarpsborg – som hadde en mer enn alminnelig ærerik fortid i norsk fotball – forfalt til å bli noe som ”hadde vært”. Men ikke lenger var.
Og som aldri kunne komme igjen, mente noen. Den tida var forbi. Man fikk trøste seg med fortidas bragder.
Og dinosaurene nikket megetsigende på hodet. Mens de voktet sine revirer. Og snerret advarende når noen nærmet seg.
For dinosaurer er dinosaurer. De har begrenset evne til å innrette seg på endrede eksistensvilkår. Og til å tenke nytt.
Tingene skulle være som de var. Dvs. som de hadde vært.
For når dinosaurene selv ikke maktet å finne en veg ut av uføret, skulle ingen andre få lov heller. Så - mens de satt surmulende, misfornøyde og prustende i sine revirer og passet på at alt skulle fortsette å være som det en gang hadde vært - dukket det opp nye arter med større tilpasningsdyktighet.
De lot dinosaurene vokte sine stadig mer sørgelige enemerker, og sa:
- Kanskje burde vi samarbeide? Om nye løsninger. Slik at fotballen i vår by får større bredde og høyere kvalitet? Kanskje kan vi da arbeide oss ut av den bedrøvelige tilstanden som dinosaurene har skapt, og konkurrere med de beste? Slik vi gjorde før i tiden?
Men den slags snakk likte ikke dinosaurene.
De prustet og peste og prøvde å skremme de frekke nykommerne ved å lage et svare leven.
Og mange lettskremte erklærte seg enige med dinosaurene og sa:
- Det nøttær ente. Det er ente vi som kan spærke fottball. Nei, la oss holde oss te hokkeyen, og overlate fottballen te døm neri her.
Men denne gangen nyttet det ikke. De samarbeidsinnstilte entusiastene lot seg ikke skremme. De hadde innsett at dinosaurene ikke var så farlige. Og ikke hadde makt over dem. Og helt sikkert ikke kunne og visste så mye om fotball som de sjøl trodde.
Derfor gjorde de som de hadde tenkt. De skapte et stort samarbeidsprosjekt - og etablerte et nytt, felles lag som skulle bringe toppfotballen tilbake til Sarpsborg.
- Tull! Det er umulig. Vi har prøvd. Dere tror vel ikke at dere kan klare det vi ikke klarte? spurte dinosaurene og laget så mye rabalder og vanskeligheter de bare kunne. Men denne gangen var det ingen som hørte på dem. Eller brydde seg om dem.
Det nye laget ble en suksess. Det slo naboene som liksom skulle være så gode, og det blå sarpelaget lå an til å ta steget helt opp i elitedivisjonen.
Og alle gode sarpinger var glade.
Men ikke dinosaurene. De så rødt!
- Dette må vi hindre, tenkte de. Hvis samarbeidslaget rykker opp, vil det bevise at vi har tatt feil. Det kan vi ikke leve med.
Derfor tenkte dinosaurene ut en sleip plan med de små hjernene sine.
De slo seg sammen med dinosaurene fra nabobyen – der det røde laget holder til – og uttalte selvtilfredse til mediene at de håpet at det røde laget skulle rykke opp, og at det skulle gå dårlig med laget fra deres egen by.
- Det nye laget er egentlig ente et Sarpsborglag, sa de og prøvde å få det til å se ut som om de synes at det var trist, og så lot de som om samarbeidslaget – som nå gjorde det så godt - hadde ødelagt for de ordentlige sarpelaga som nå befant seg i 5. divisjon og der omkring.
- Vi holder med det røde laget, vi, sa noen av de mest breiæle av dinosaurene og prøvde å se kloke ut.
Mens de inne i seg tenkte: - Ah, endelig. Det var deilig å få sagt det. Deilig å få revansj – og hevn ved å stikke en kjepp i hjulet for det derre 08-laget som har breie blå striper - ente smale sånn som vi hadde.
Så omfavnet de blå og de røde dinosaurene hverandre før de dro hver til sitt.
Nå sitter dinosaurene igjen i hvert sitt revir.
Og håper på at de har bidratt til å gi det nye samarbeidslaget et skudd for baugen. At det skal tape sine to siste kamper og overlate opprykksplassen til de røde. Som riktignok er fra en annen by, men likevel er bedre enn det nye særpelaget. I dinosaurenes øyne.
Da må 08-laget med de brede blå stripene spille kvalifiseringskamper.
Og de kampene vil det forhåpentlig tape, tenker dinosaurene. For det gjorde det i fjor. Og da gjør det nok det i år også.
Slik at dinosaurene kan gå ut på by’n, breie seg og si:
- Det var jo det vi sa. Det nøttær ente. Når vi ente klarte det, er det ingen andre som klarer det heller.
Men der kan det hende at de tar feil.
For eventyret er ikke slutt ennå.
Og dinosaurer er dinosaurer. De er ikke kjent for tankekapasiteten sin. Og har meget begrenset evne til å innrette seg på nye forhold. De makter ikke å tenke nytt og handle der etter.
Derfor tar de ofte skjebnesvangert feil. Og er og blir en forhistorisk rase.
Så kanskje tar de feil og blir skuffet nok en gang.
For hittil har de tatt feil i alt!

Blaff eller trend?

Foto: Kow d.e. 24102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et vakkert bilde som forteller hele det norske folk hvem som er konge på haugen sammen med Sogndal. I alle fall for øyeblikket. Nyt synet, fold hendene og be om at rekkefølgen er den samme når sesongens to siste kamper er spilt.

Sarpsborg 08 klarte brasene og sikret seg tre poeng på Stadion, mens naboen nede ved elveosen kun klarte uavgjort mot Ranheim.

Dermed gikk Sarpsborg forbi Fredrikstad på tabellen, og inntar nå den ene av de to sikre opprykksplassene.

Det er imidlertid bare to poeng som skiller, og det gjenstår to kamper. Altså to muligheter til å rote bort tabellplasseringen. Og det direkte opprykket.

Kjepper i hjulene fra Sandnes og Alta?

Den første ildprøven kommer på Jæren mot Sandnes-Ulf som ligger på 12. plass og kjemper for å unngå nedrykk. Her skal sarpingene få noe å henge fingrene i, er jeg redd.

Bedre blir det ikke i sesongens siste kamp - mot Alta. Som sarpingene av en eller annen uforståelig grunn, ser ut til å ha spesielle vanskeligheter med.

Sandnes-Ulf og Alta - som for uinnvidde kan se harmløse ut - kan lett komme til å lukke døra for Sarpsborg 08.

Det gjelder å forberede seg godt. Både på offensiv og defensiv innsats.

Og ikke undervurdere motstanderne!

Litt lettere for FFK

Opprykkskonkurrenten FFK har et kanskje noe lettere gjenstående program. Men ikke mye.

Tromsdalen hjemme på "Værste" burde være overkommelig, men også Tromsdalen spiller med "en pistol mot panna"; dvs. for å unngå å rykke ned. De ligger på 13. plassen 3 poeng bak Sandnes Ulf - og har spilt en kamp mindre. Med maksimal innsatts og optimal flaks, kan laget slå FFK og begynne marsjen vekk fra faresonen.

Enda verre får nok FFK det i årets siste ordinære kamp på Bryne 7. november.

Bryne ligger på 11. plass med samme poengsum - dvs. 31 poeng - som naboen Sandnes Ulf, men med en kamp mindre spilt.

Med maks flaks kan Follo som nå vinner og vinner, sanke 32 poeng og gå forbi.

Skulle Sandnes Ulf og Tromsdalen - mot formodning, men fotballen er rund - vinne sine kamper, bør Bryne slå FFK for å karre seg bort fra faresonen.

Ikke noe å gi bort

Ingen av de involverte lagene har altså noe å gi bort i innspurten. Det er kun blod, svette, tårer - og 3 poeng i hver kamp som gjelder.

Jeg krysser fingre og alt jeg har for Sarpsborg. Tvi. Tvi.

Henter Sarpsborg 6 poeng i de to siste kampene, kan de andre gjøre hva de vil.

Skulle sarpingene derimot avgi poeng, kan serieinnspurten bli neglebitende spennende.

Jeg gruer meg!

To velsmakende "særpingær"

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Kjøttbazaren i Borg Amfi er en innbydende butikk med rommelige lokaler og en velfylt disk med de lekreste ferdigprodukter og råvarer. Nå skal den også selge "stærke særpingær".

T.h.: Unni Sannerud eier og er daglig leder av Kjøttbazaren som ikke bare tilbyr lekre kjøttvarer, men også påtok seg å sørge for at sarpingene fikk stemt på hvilken variant av "Stærk særping" de foretrekker.

Etter at pølsemaker Leif André Rødin lanserte tanken om ei sterk pølse med det det slående navnet "Stærk særping", foreslo jeg en konkurranse.
Nå er en konkurranse holdt - om ikke akkurat slik som jeg foreslo - og sarpingene har sagt sitt.

Hvitløkspølsa sintest

Over tre dager har folk i Sarpsborg gått mann av huse, smakt på Rødins pølser - den ene litt "sintere" enn den andre - og fortalt hvilken av pølsene de liker best.

- Rart det der, sier Rødin. Det er faktisk mer chilli i ostepølsa enn i hvitløkspølsa, men folk sier at ostepølsa er rundt og god mens hvitløkspølsa er sterk.

Og det kan min kone og jeg bekrefte. Begge pølsene var meget gode, men hvitløkspølsa var avgjort sintest. Spesielt etter at den var varmet i panna.

Avkortet avstemning

- Hvor mange var innom Amfi Borg i løpet av de tre dagene og smakte og stemte, da Rødin?

- Det gikk med 90 kilo pølse, sier Rødin og høres fornøyd ut.

Men ikke alle som smakte gav uttrykk for sin mening, kan han fortelle. I alt kom det inn vel 600 stemmesedler med kommentarer, men på lørdag ble stemmingen og notering av kommentarer noe avkortet da den som stod for demonstreringen og noteringen, fikk senebetennelse p.g.a. hardkjøret.

- Men 600 meningsytringer er vel flott?

- Ja, bevares. Kjempeflott! Og jeg fikk mange nyttige kommentarer.

To pølser

- Og resultatet?

- Nei, det er en fabrikkhemmelighet, svarer Rødin.

- Men du vil vel ha omtale?

- Jada, svarer Rødin lattermild. Jeg bare tøyser. Det blir to pølser.

- Du fortsetter å lage begge to og markedsfører dem begge som "stærke særpingær"?

- Ja, stemmene på de to smakene fordelte seg sånn.

Og det er trolig en klok beslutning. Noen liker mora og noen dattera som det heter. I dette tilfellet var de forøvrig særdeles attraktive begge to.

Sponsoravtaler sperrer

- Så nå blir de "stærke særpingæne" å få kjøpt over alt hvor pølser selges?

- Så enkelt er det nok ikke, dessverre, sier Rødin, som kan fortelle at pølsene i første omgang blir å få kjøpt hos Unni Sannerud i Kjøttbazaren på Borg Amfi. Og fra pølsemakeriet i Råde. Og kanskje i "Kjøl og frys" i Drøbak.

- Men ikke på Spartas og Sarpsborg 08s hjemmekamper?

- De har sponsoravtaler som gjør det vanskelig, sier Rødin. Litt molefonken. Han driver i det små og har ikke mulighet til å sponse lagene. Han skal leve av det han tjener.

Nå må klubber og forretninger stille opp

"Stærk særping" var opprinnelig tenkt som en spesiell pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Som et slags varemerke for klubben. Og byen.

Noe a la "Haldenpurke" og mossingenes "pølse i vaffel".
Sarpsborg har "gøttekællæne", selvsagt, men her har de fått et kulinarisk kjennemerke som er like aktuelt året rundt og som setter Sarpsborg på kartet. Ettertrykkelig.

Nå må sarpingene være våkne. Her har de fått en sjanse som de bør gripe med begge hender.

Hvis de to store klubbene svikter, må alle de mindre klubbene av alle slag slippe "de stærke særpingæne" til.

Og butikker som selger fersk- og frossenvarer må kjenne sin besøkelsestid. Både kjøpesentre og andre.

Spør etter "Stærk særping"

Blir etterspørselen stor nok, kommer nok de stærke særpingæne på plass i butikker, kiosker og på diverse arrangementer.

Det gjelder derfor å etterspørre de velsmakende, "stærke særpingæne".

Ikke én gang, men stadig vekk.

For Rødins "stærke særpingær" er gode. Begge to.

De fortjener å bli kjøpt.

Dette er to pølser både pølsemaker Leif André Rødin og Sarpsborg by har all ære av.

Rot nå ikke bort denne muligheten til skape en patriotisk, kulinarisk lekkerbisken som både sarpinger, tilreisende og mange ellers, vil ha glede av.

Og - jeg gjentar det: Som vil sette Sarpsborg på det kulinariske kartet.

Sarpepølsa klar til prøvesmaking

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da jeg besøkte Rødin i pølsemakeriet i Råde i august i år, tygde sarpingen fortsatt på hvordan han skulle skape pølsa "Stærk særping". Nå har han to smaksvarianter klare. I slutten av uka kan du selv smake og uttale deg om resultatet på Amfi Borg.

Sarpepølsa ”Stærk særping” er klar til prøvesmaking, kan pølsemaker Leif Rødin, fortelle.
”Stærk særping” er ikke hvilken som helst pølse. Den - eller de - er spesiallaget av sarpingen Rødin og skal være en pølse med særpreg.
Akkurat som sarpingen selv.

”Litt sterk”
- Den er jo litt sterk da, sier Rødin. Som kan fortelle at mange har gitt uttrykk for frykt for at pølsa skal bli for svak. Det blir den ikke, forsikrer Rødin.
- Blir den så sterk at du rygger bakover når du biter i den, eller føles den bare ”litt sterk” i munnen?
- Den føles nok litt sterk i munnen, ja, sier pølsemakeren som likevel tror at sarpepølsa vil falle i smak.
- De fleste pakker pølsa inn i brød, legger på salat osv., og da blir smaken dempet noe, vet du, sier Rødin, som mener at sånne som jeg, som spiser pølsa bar, hører til sjeldehetene. Han minner om at pølsa skal være karakteristisk. Noe av hensikten er at den skal ha en egen snert og særegenhet i smaken og skille seg klart fra andre pølser.

Velutstyrt sarping
Rødin håper at folk vil like Sarpsborg-pølsa.
For sikkerhets skyld har han altså laget to varianter som sarpingene kan smake på og uttale seg om.
Den ene inneholder hvitløk. Den andre ost. Ellers er pølsene like og består av grovt kjøtt, grovkvernet pepper og chili.
Sarpepølsa – som både kan kokes og stekes - blir litt større og tjukkere enn en vanlig wiener.
- Har størrelsen noen symbolsk betydning?
- Man kan kanskje ta det som et tegn på at sarpingen er velutstyrt, ler Rødin.

Prøvesmaking
Prøvesmakingen finner sted ved ”Kjøttbazaren” på Amfi Borg kommende torsdag, fredag og lørdag. Altså 21., 22. og 23. oktober.
- Noen spurte etter den stærke særpingen allerede i uka som gikk, men de hadde ikke lest godt nok og var en uke for tidlig ute, sier Rødin.
Som håper at sarpingene følger opp, smaker og sier sin mening fra torsdag av, slik at han får nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre den endelige utgaven av ”Stærk særping” mest mulig slik som sarpingene vil ha den.

Obligatorisk
Det håper jeg også.
”Stærk særping bør bli en riktig folkepølse som er tilgjengelig over alt hvor sarpinger – og andre pølseelskere og særpepatrioter – ferdes.
På idrettsarrangementer i idrettsbyen Sarpsborg bør ”Stærk særping” være bort i mot obligatorisk.
Matvareforretningene i bykjernen og kommunen for øvrig, bør kjenne sin besøkelsestid.
Målet må være: "Stærk særping" inn i alle ferskvare- og frysedisker!

Se også innlegget: Stærk særping kommer

Sarpsborgdamene i 1. divisjon

( Bilder fra nettsidene til Sarpsborg 08.)

Anne Marthe Birkeland (t.v. ovenfor), Ida Aardalen(t.h. ovenfor) og Pernille Ingvaldsen (t.h.) scoret da damelaget til Sarpsborg 08 slo Sunndal og tok steget opp i førstedivisjon.

Sarpsborg 08 har hatt en fantastisk sesong.

Både herrelaget og damelaget har hevdet seg i toppen i sin divisjon.

Herrene er ennå ikke ferdig med sesongen, men jentene på damelaget kan puste ut etter å ha gått rake vegen opp i 1. divisjon.

Laget er en pryd for byen. Og for fotballen.

Var det dette laget noen mente at Sarpsborg ikke hadde sportslige og økonomiske forutsetninger for å ha?

Og som de derfor ville gi bort til en av nabobyene?

Nei, ta vare på jentene, sarpinger. Legg forholdnene til rette for dem. Og slutt opp om dem.

373 tilskuere på den avgjørende kvalifikasjonskampen tyder på at dere ikke har forstått hvilken juvel dette laget er. Både laget og enkelte av spillerne kan nå langt.

La disse jentene få spille fotball, ha det morsomt og gjøre ære på klubben og byen.

Det har jentene fortjent. Og byen fortjent.

For min del må jeg nøye meg med å gratulere på avstand.

Flott prestert jenter!

Kjempeflott!

Greåker med i fotballkomedie

Greåker Idrettsforening er blitt ranet av Østfold fotballkrets som omgjorde
17 mål til 3

– Vi har fulgt regelboka til punkt og prikke, sier Øyvind Strøm til SA. Han er daglig leder i Østfold Fotballkrets.
Kretsen har snytt Sarpsborg-laget Greåker for 14 mål.
- Greåker syns sikkert dette er veldig urettferdig, og det har jeg forståelse for, men det er ikke rom for skjønn i denne saken, sier Strøm.

Taperen vant
Det kretsen her har rotet i stand, er den rene komedien.
Bakgrunnen er at laget UMBI fra universitetet på Ås, tidligere i år i en kamp mot Fredrikstad-laget Kråkerøy benyttet en "ikke spilleberettighet" spiller. Da det ble oppdaget, ble kampresultatet satt til 3-0 i Kråkerøys favør.
Summa sumarum:

Kråkerøy ble - etter det avisene forteller, tildelt seieren i en kampt de hadde tapt! Og laget fikk en postiv målforskjell på 3 mål som gave. Altså godt betalt for UMBIs forseelse.
Dette er til å leve med. Selv om det virker svært generøst.

Vilkårlig rot og tøv
Men så begynner tøyset.
Kråkerøy og Greåker har nå mot slutten av sesongen, like mange poeng.
Da skal i følge regelverkets § 5-3, rekkefølgen avgjøres slik:
"Står to eller flere lag fortsatt likt etter at antall oppmøter er tatt i betraktning, går det lag foran som har best målforskjell. Har noen av lagene fått registrert 3-0 etter §§ 13-2, 13-6 eller 14-10, skal resultatene mot de motstandere det gjelder, regnes for 3-0 også for de øvrige lag som står likt."
Denne upresise og urettferdige bestemmelsen - uttrykt i særdeles hjelpeløs norsk - er vedtatt av klubbene på fotballtinget.

I Bakvendtland der går allting an
Regelverket sier også at "Står to eller flere lag fortsatt likt etter at målforskjellen er tatt i betraktning, går det lag foran som har scoret flest mål".
Dette vil si at lag som i en slik situasjon taper - la oss si 10-0 - for UMBI, ikke får 10 mål på minussiden , men 3 mål på plussiden i regnskapet.
Meningsløst urettferdig. Selvfølgelig.
Men enda verre blir det når et lag - som i Greåkers tilfelle - innkasserer en storseier over UMBI. Da blir seieren redusert til 3 plussmål. Fordi det var det Kråkerøy fikk. Da de tapte for UMBI som stilte med en "ikke spilleberettiget" spiller.
Altså den rene parodi på "rettferdighet".

Ikke anledning til å bruke hodet?
Her er ikke rom for skjønn, sier altså fotballkretsens daglige leder.
Det tør være åpenbart at regelverket her er tolket, forstått og brukt i strid med intensjonene.
Greåker skal selvfølgelig ikke straffes for å ha nedsablet UMBI.
Meningen til klubbene på tinget må ha vært at hvis lag i Greåkers situasjon taper for et lag som har forsyndet seg, slik UMBI har gjort, skal Greåker i likhet med Kråkerøy få seieren og 3 målseier i protokollen.
Og vinner et lag i Greåkers situasjon f. eks. 1-0, skal de få 3 plussmål i protokollen.

Dette vil på en måte være logisk - selv om det er tvilsom jus.
Men Greåker som ikke bærer noe ansvar for UMBIs feil, skal selvsagt ikke straffes ved å bli fratatt 14 mål, slik fotballkretsen mener.
Dette er - som sagt - intet mindre enn en parodi på "rettferdighet".

Sak for fotballforbundet
Denne saken må Østfold fotballkrets snarest forelegge for Norges Fotballforbund.
I oversendelsen bør kretsen - hvis den vil bli oppfattet som seriøs - påpeke den åpenbare - ja, himmelropende - urettferdigheten i at Greåker - og andre lag i samme situasjon - skal straffes for et annet lags forseelser og forsømmelser.
Og understreke det uriktige i at Kråkerøy - og andre lag i Kråkerøys situasjon - skal tjene tredobbelt på at de møtte et lag med en ikke "spilleberettiget spiller".
Kråkerøy er blitt tilkjent ekstra poeng og ekstra mål og skal nå - i følge fotballkretsen - i tillegg nyte fordelen av at konkurrenten Greåker fratas mål som de har skåret i en kamp hvor UMBI stilte med spilleklare spillere.
Blir denne avgjørelsen stående, minner det ikke om en komedie.
Da er det en komedie!
Sånn kan vi ikke ha det. Hvis fotball skal bli oppfattet som en seriøs idrett.

Sparta stanset Stavanger

Sparta-kaptein Jonas Andersen (bildet), Jonas Djupvik Løvlie, Robin Dahlstrøm og Christopher Henriksen scoret målene da Sparta moset Stavanger Oilers.

Sparta Warriors - Stavanger Oilers 4-0

Stavanger Oilers har fortsatt seiersmarsjen fra forrige sesong og vunnet alle sine 6 første kamper.
Men i Sparta Amfi ble det stopp. Bråstopp.
Der klarte siddisene ikke å få pucken i mål. Sparta vant 4-0. En sterk prestasjon
Sarpelaget topper nå tabellen!
Riktig nok er ikke forskjellen ned til Oilers mer enn 1 poeng, men likevel.
Nå gjelder det å ta vare på mulighetene, og ikke slarve bort poengene i de kampene som forestår.
Jeg likte ikke tapet for Lørenskog på Lørenskog i forrige serierunde. Har Sparta et kompleks for Olsen-banden fra Romerike? Da får de ty til mental trening.
Førstkommende lørdag, skal Sparta møte Rosenborg. Hjemme.
De nyopprykkede trønderne har hittil slått Lillehammer, Frisk Asker og Storhamar. Men tapt for Vålerenga, Lørenskog og Oilers.
Nå gjelder det at Sparta ikke tar lett på oppgaven og mister poeng på grunn av manglende motivasjon og innsatsvilje.
Og: Det er viktig at sarpelaget holder seg på isen! At det unngår tåpelige utvisninger!
Normalt bør Sparta slå trønderne 7-2. Minst.
Etter som Rosenborgerne må antas å være dårligere trent enn sarpingene, og derfor blir mer slitne etter hvert, bør det minst bli 2-0 i 1. periode, 2-1 i 2. periode og 3-1 i 3. periode.
Tvi, tvi.

Solbyen Sarpsborg

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Raymond synger for de eldre

Foto: Kow d.e. 01092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Raymond Larsen synger for og med dem som bor eller er dagpasienter på Kruseløkka sykehjem. Her har han assistanse av Astrid Prang fra Frikirken.

Hver onsdag klokka 1100 er det sang for dem som bor på Kruseløkka sykehjem. Eller er dagpasienter der. Pårørende er også velkomne.

- Vi kaller det sangandakt, forteller Raymond Larsen, og stemmer gitaren. Han er ansatt som hjelpepleier på sykehjemmet, men tar gjerne et ekstra tak for å gjøre hverdagen lysere og lettere for pasienetene og dagpasientene. Han er derfor primus motor, solosanger - og leder for allsangen - eller fellessangen, som Raymond kaller det.

De eldre er med på notene

For de eldre hører ikke bare på, men deltar aktivt. Så å si uansett alder og allmenntilstand.

Permen med sangtekster er innholdsrik. Full av kjente og kjære sanger som beboerne på sykehjemmet gjerne hører og synger med på.

De fleste deltar helhjertet i "Ingen er så trygg i fare ...", den norske utgaven av Lina Sandells "Tryggare kan ingen vara". Den kan alle. Og det mangler ikke på sangglede.

Fra tid til annen vil noen høre eller synge noe ekstra, noe de liker særlig godt eller har knyttet spesielle minner til: Men kanskje husker de ikke hvordan teksten eller melodien er. Da gjør Raymond det han kan for å imøtekomme ønskene.

Raymond har et rikholdig repertoar. Han har sunget lenge og kommer fra en sangglad familie. Faren, Dagfinn Larsen, var aktiv sanger i omlag 50 år. Interessen og sangstemmen har gått i arv.

Noen ganger kommer imidlertid selv Raymond til kort, for ønskemålene kan være spesielle, og vanskelige å identifisere på grunnlag av de beskrivelsene som blir gitt, men stort sett kommer Raymond og den som har spesielle ønsker, fram til riktig sang.

Menighetene skifter på

Til sangandaktene på onsdagene innbys gjerne byens menigheter. På tur og omgang. Når SarpsborgNotater er til stede, er det Frikirken som er med og deltar i sangen og holder andakt.

For en godt besatt sal.

Det skulle tyde på at flertallet av dem som arrangementet tar sikte på, finner glede i å delta.

Selv personer med et annet livssyn enn det menighetene i kommunen har, kan ha avgjort ha glede av sangen og musikken.

Som er et forfriskende - og stimulerende - avbrekk i hverdagen.

Solbergtårnet - informativt landemerke

Foto: Kow d.e. 28082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Når man først har bøyd av for nysgjerrigheten og stanset, angrer man trolig ikke. Solbergtårnet og rasteplassen har mye å by på. Mange vil like det umalte, rustne uttrykket som kler det historiske tilbakeblikket. Og noen vil la seg provosere. Det er som det skal være.

Info- og rasteplassen foran tårnet er stilfull og innbydende. Så mange sitteplassene er det ikke, og hva de rektangulære "trekassene" til høyre i bildet skal brukes til, skal bli spennende å se. "Balustraden" til venstre gir illustrert informasjon om den historiske utviklingen.

Fra toppen av tårnet kan man se ut over den frodige Skjebergbygda og deler av vegnettet mellom Sarpsborg og Sverige.







T.v.: Vegen vestover mot Sarpsborg by. I vinduskarmen får de besøkende informasjon om det historiske landskapet. T.h.: Detalj fra vinduskarmen.











Balustraden med informasjoner om historien kan nås fra bakkenivå ved parkeringsplassen, eller fra 2. etasje i tårnet. Går man oppover fra bakkeplanet går man kronologisk, dvs. fra de eldste tider til våre egne dager. Bildene viser eksempler på hvordan historiske høydepunkter er framstilt som utskjæringer i jernveggen. De vil derfor tåle så vel påkjenninger fra vær og vind som fra klåfingrede besøkende.

Plakatene på informasjons- og rasteplassen gir interessante opplysninger om tårnet og om ulike severdigheter i området - f. eks. om herregårdene og kirkene. Det er å håpe at dette gir turistene lyst til å besøke f. eks. Skjeberg kirke og Hafslund Hovedgård. To sentrale, historiske steder i Sarpsborg som for altfor mange er to godt bevarte hemmeligheter.

Solbergtårnet er åpnet for allmennheten.

Ennå er ikke stedet helt ferdig, men det er mulig å bestige tårnet. Enten ved å ta den omdiskuterte heisen, eller ved å gå trappene.

Jeg har gått. Opp og ned.

Det gir sunn mosjon og god utsikt over Skjeberglandskapet.

I flere av etasjene er det store ubenyttede rom. Jeg forutsetter at disse - ved siden av å gi rom til besøkende som vil nyte utsikten - skal inneholde informasjon om fylket og om de to byene som har vært med på å betale gildet.

Historiens gang

Fra parkeringsplassen - som kan virke noe beskjeden! - kan man gå til tårnet via info- og rasteplassen eller via den slakt skrånende gangvegen som serverer historien i relieffer og stikkord.
En løsning som er bra uttenkt og utmerket realisert.

Under gangvegen er det bl.a. toaletter.

Som til en hver tid bør være rene og presentable med nødvendig papir og annet utstyr på plass.

Da jeg besøkte stedet, bar herretoalettet tydelige spor av å ha vært brukt, og toalettpapir var det heller lite av.

Rust og umalt tre

Jeg liker tårnet.

Konseptet, materialvalget - og utformingen.

Men jeg er ikke overrasket over at de rustne jernplatene og den umalte sedertreveggen møtes med skepsis, hoderisting og mumling om bortkastede skattepenger fra enkelte.

Mangler et blikkfang

Som jeg til det kjedsommelig har gjentatt: E6 fra Svinesund til Oslo blir lett en transportetappe som turistene forsøker å forsere så raskt de kan, hvis Sarpsborg - og Østfold forøvrig - ikke klarer å fange deres oppmerksomhet.

Skal man oppnå resultater, må man yte noe. Det har Sarpsborg, naboen i sør og Østfold fylke gjort med Solbergtårnet.

Og det skal de ha ros for.

Men - som tidligere sagt og skrevet: Tårnet burde hatt en replikk av Bjørnstadskipet - eller en helleristning fra Solberg - på toppen!

Da hadde høyst sannsynlig enda flere stanset, fått med seg informasjonen, blitt interessert i å se områdets severdigheter, lagt igjen penger som distriktet sårt trenger - og lagt grunnlag for en levedyktig turistnæring.

Turistopplevelser på Østre linje?

Foto: Kow d.e. 04072008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Østre linje er ikke akkurat blankslitt av hyppig bruk der sporet krysser Holtet på veg nord-østover mot Ise og Indre Østfold.

Foto: Dampflok-Klaus ©

Kilde: http://www.dampflokfoto.de.

Her tøffer et "historisk" damplokomotiv med tidsriktige vogner fram gjennom et vinterlig landskap. Skal vi noen gang få se et slikt tog igjen på Østre linje?

Jeg liker tog. Spesielt tog som er er konstruert slik at man kan sitte godt tilbakelent i kjøreretningen og nyte landskapet som passerer forbi.

Mitt forhold til tog, er imidlertid noe mer enn bare begeistring for et effektivt og komfortabelt framkomstmiddel.

Jeg har et nostalgisk - og nok litt romantisk - forhold til gamle tog.

Østre linje

Det skriver seg fra min oppvekst på Hafslund i Skjeberg - som nå er en del av Sarpsborg kommune.

Fra stuevinduene hjemme kunne jeg i min barndom for 60-70 år siden se togene som kom og gikk på Østre linje. Dvs.: Strekningen fra Sarpsborg via Rakkestad, Mysen, Askim og Ski til Oslo.

Først så jeg røyken - eller dampen - som steg tjukk og hvit opp over skogen og bebyggelsen som dekket for jernbanelinjen mot vest og øst.

Ventet jeg inne, kom østgående tog til syne litt vest for husmannsplassen og vokterboligen Holtet, og jeg kunne følge det med øynene til det forsvant inn i skogen igjen i nærheten av Rønningen, mens røyken fortsatt lå over tretoppene.

Den gode lukten av brent kull

Gikk jeg ut, ble opplevelsen enda større.

Da kunne jeg høre den prustende lyden fra damplokomotivet, og etter hvert kom lukta av brent kull sigende som kjølvannsbølgende etter en båt.

Forurensning! Godt vi er kvitt det, vil noen rasjonalister si.

Men jeg elsket den lukta. Og trakk den inn i fulle drag. Enten jeg fikk den servert i rikelige doser når vi sparket fotball på løkka like ved jernbanesporet, eller jeg måtte nøye meg med en mer "utluftet" variant hjemme i hagen.

Spennende for en liten gutt

I min familie reiste vi ikke ofte med toget på Østre linje. Verken da det var damptog eller seinere når det ble modernisert. Det gikk ikke til våre steder.

Men et par turer kan jeg huske. Den ene gikk til Ise eller Rakkestad. Hva vi nå skulle der å gjøre. Kanskje tok vi en tur for hyggens skyld.

Den andre gikk til Mysen.

Det var spennende opplevelser for en liten gutt.

Vi satt i avlukkede kupeer. Jeg ville gjerne åpne vinduet som med en kraftanstrengelse lot seg åpne halvveis så voksne kunne trosse advarselen på emaljeskiltet i vinduskarmen og lene seg ut, men moren min ville nødig slippe ekstra kullstøv inn i kupeen. Der var det skittent nok som det var. Spesielt i vinduskarmen. Derfor så hun helst at jeg satt pent på benken. Og ikke skitnet til de pene, lyse klærne mine.

Men der var det ikke lett for en liten pjokk å se ut på det spennende landskapet som vi kjørte igjennom.

Fristelsen til å ta noen turer bort til vinduet ble derfor for stor, noe hendene og klærne etter hvert bar merke av.

En livsnerve

Det var mange stoppesteder under vegs. Folk kom og gikk i gangen utenfor kupéen, og konduktøren dukket stadig opp i vinduet i kupédøra.

Når han skulle klippe våre billetter, fikk jeg levere dem. Og motta dem når han var ferdig. Det var små rektangulære, brunrosa billetter av kartong. Fine å spare på for en liten gutt med samlemani.

Og synlige bevis på spennende opplevelser. Med dampdrevet tog. På Østre linje.

Fra livsnerve til rusten reminisens

Østre linje var - sammen med vestre linje som gikk i retning Skjeberg stasjon, Døle, Halden og det store utland et stykke sydvest for oss - en livsnerve i lokalsamfunnet. Stoppestedene lå tett.

Nå ligger Østre linje nærmest ubrukt.

Jernbaneskinneneene som tidligere var blankslitte av utallige hjul på persontog og tunge godstog, ligger nå rustne og forteller om en viktiktig ressurs som ikke er i bruk.

Opplevelsestog

Som jeg har skrevet tidligere, bør det bli trafikk på Østre linje igjen.

Både nyttetrafikk - og trafikk til lyst og hygge.

F. eks. bør togintresserte sarpinger med stor entusiasme og rikelig med pågangsmot og krefter, sørge for at det kjøres togturer for opplevelsessøkende på strekningen.

Utflyttet sarping leder Museumstog

Jeg har vært i kontakt med Norsk Museumstog om saken. Der sitter det en utflyttet sarping.

Christian Berg leder organisasjonen som på frivillig basis kjører historiske tog på det nasjonale jernbanenettet.

NMT er en del av Norsk Jernbaneklubb og disponerer det meste av det historiske materiellet som kan benyttes på normal-spor i Norge, opplyser Berg.

Organisasjonen har 2 damplokomotiver og ca 10 driftsklare trevogner. Og flere kan det bli. Ytterligere 5-10 vogner er tatt vare på for å kunne bli satt i drift senere.

Arrangementer på Østre linje

Enkelte arrangementer på Østre linje bør det absolutt være muligheter for, mener den utflyttede sarpingenn.

Å bygge opp et eget turisttog eller museumstog for drift på Østre linje vil imidlertid koste mye og kreve mange frivillige. Å basere seg på fast ansatte vil neppe svare seg økonomisk. En slik løsning har Berg derfor liten tro på.

Men, som sagt: Å få til et årlig arrangement vil sikkert la seg kunne gjøre.

Men det er heller ikke noe som gjør seg sjøl.

Entusiaster er nødvendig. Og garanti for et beløp i størrelsesorden 60000 for dampdrift.

Noen sarpinger som kan ta tak i saken?

Og det sier seg selv: Gratis og uten innsats oppnår man ingen ting.

Men kanskje fins det togentusiaster i Sarpsborg? Som kan gå i bresjen?

Yngre mennesker med energi og pågangsmot.

Og kanskje personer med bakgrunn i NSB? Som det hette den gangen det var trafikk på Østre linje.

Den gang Sarpsborg var et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Med trafikk vestfra og østfra.

Og man kunne reise til og fra Sarpsborg gjennom Indre Østfold med damplokomotiv og staselige trevogner med avlukkede kupeer med emaljerte "Læn dem ikke ud!"-skilt i vunduskarmen.

Hansken er kastet!

Hvem tar den opp?

Les også: Østre linje: Ta i bruk strekningen Sarpsborg - Mysen, Nytt liv i Østre linje? og SarpsborgNotater: Sarpebrua - byens navlestreng

Olavsdagene bør det hete

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Olav Haraldsson grunnla byen Borg. Det var ikke en kirkelig, men en høyst verdslig gjerning. Det er bydannelsen som knytter Olav og hans navn til byen. Ikke den såkalte "kristningen" av Norge. Et forhold som nok ikke holder for en nærmere kritisk vurdering.

Sjefen for Olavsdagene, Caroline Rolstad, åpner for å skifte navn på festivalen.
Det er ingen god idé. Den bør hun begrave. Snarest.
Olavsdagene i Sarpsborg forveksles stadig med Olavsfestdagene i Trondheim, sier hun. Dessuten har vi Olavsdagene på Greåker. Dette bidrar til at folk blir forvirret. Mener hun.

Olavs by Borg
Det finnes ingen by i Norge som med større rett enn Sarpsborg bruker Olav-navnet i markedsføringen.

Olav grunnla byen Borg. I Trøndelag tok de livet av ham.

Han ble drept og begravd på Stiklestad. Som ikke en gang ligger i samme fylke som Trondheim.
Senere ble liket i følge mytene flyttet til Nidaros. Hvor han etter hvert ble helliggjort og fikk sitt navn og sin myteomspundne historie knyttet til Nidarosdomen.
At Trondheim skulle ha større ”rett på” å markerede seg som Olav Haraldssons by enn Sarpsborg har, er en misforståelse som må være basert på manglende historiekunnskaper.

Olavsfestdagene mer synlige
Men Trondheim har vært flinkere til å markedsføre sine Olavsdager enn Sarpsborg har vært, og er derfor mer kjent, kan man innvende.
Det er utvilsomt riktig.
Sarpingene har på dette området – som på så mange andre områder – vært for smålåtne.
Mens Festspillene i Bergen og Olavsfestdagene i Trondheim oppvartes av mediene og blir betraktet som nasjonale begivenheter, appellerer Olavsdagene i Sarpsborg til sarpinger og andre østfoldinger. Festivalen lever sitt stille, beskjedne liv og synes omtrent ikke i mediene utenfor nærmiljøet.

Synes og høres ikke
Problemet for Olavsdagene i Sarpsborg er ikke at de kommer i skyggen av, eller blir forvekslet med, andre Olavs-arrangementer lokalt – eller langt borte. Problemet er at de ikke synes. Og høres. Ut over ”menigheten”. Og den aller nærmeste krets. Altså lokalmiljøet.
Jeg bor i Drøbak. Det er ikke så forferdelig langt unna Sarpsborg. Men hadde jeg ikke vært sarping i hjertet og lest sarpeaviser på papir og nett, hadde jeg knapt fått vite om Olavsdagene i Olavs egen by.
Hvor er paukene og trompetene? Hvor er den selvbevisste presentasjonen i riksmedia som gir det kulturinteresserte publikum følelsen av at det i Sarpsborg foregår noe de må ha med seg?

Rammen for trang?
Jeg vet ikke sikkert hvorfor Rolstad vil ha debatt om navnet.
Kanskje føler hun at rammen er for trang. Kanskje vil hun ha mer armslag.
Eller hun vil gjøre seg av med innvendingene fra dem som mener at sirkus er for verdslig, og vil ha mer Hans Nielsen Hauge. Ønskene fra dem som vil gjøre Olavsdagene til en religiøs tilstelning.
At den protestantiske statskirken er blitt mer katolsk og ikke bare aksepterer, men feirer helgenkongen Olav, bør man ta til etterretning. Men kirken kan ikke få enerett på ham. I alle fall ikke i Sarpsborg. Som han grunnla og brukte som residensby. Og utgangspunkt for kampen om den verdslige makten i riket.

Sarpsborg bør tvert i mot bruke Olav langt mer - og langt mer bevisst - i sin markedsføring. Ikke mindre.

Hev ambisjonene
Behold derfor navnet Olavsdagene. Men hev ambisjonene. Og utvid programmet. Og tidsperspektivet. Det er 1000 år å ta av.
Lag mer underholdning og løyer for ”folk flest” under festivalen. Marker historiske høydepunkter fra byens historie. Og: Tilby høykulturelle opplevelser som ikke appellerer til alle og enhver, men som vil trekke kulturinteresserte personer fra et større oppland.
Og skulle noen ha problemer med å skjelne et slikt program fra Olavsfestdagene i Trondheim, gjør det ingen ting.
Den geografiske avstanden er for stor til at det blir en reell konkurranse.
Og skulle noen høre om begge, vil både arrangører og publikum nyte godt av synergieffekten.
La derfor navnet Olavsdagene leve!

Og bruk Olav i markedsføringen av byen for alt hva han er verdt.

Snileeldorado på Hafslund

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

To feite eksemplarer av mange hundre iberiaskogsniler som lever "herrens glade dager" og formerer seg uhemmet ved helleristningene på Hafslund.

Mange snakker om iberiaskogsnilene som invaderer den norske naturen.

Men altfor få gjør noe med det.

Det vil si: Noen er flinke og går på snilejakt i egen hage. Og tror kanskje at snileplagen er løst med det.

Da tror de skammelig feil.

Tusenvis ved Hafslundparken

I begynnelsen av august besøkte vi Hafslundparken og så på helleristningene mellom selve parkanlegget og jordene mot Haugeveien, Nordberg, Bede og Navestad.

På den klipte stien som skulle gjøre det mulig å komme fram til ristningene, var det mange hundre sniler.

Legger vi til alle dem som holdt til i åkeren, inne i gresset og andre steder hvor vi ikke kunne se dem, var det - uten å overdrive! - tusener.

Grådige og fertile

Store, feite, grådige, fertile sniler som - om de får leve og spise og formere seg i fred - snart blir mange ganger så mange.

Dette er et problem som snart kan bli uhåndterlig.

Foreløpig er snilene en plage. Får de formere seg fritt, kan de bli som gresshoppesvermer og forårsake ubotelig skade på avlingene.

Spiser nesten alt

"Ekspertene" mener å vite hvilke vekster snilene spiser, og hvilke de lar stå i fred.

I min hage spiser de av planter som etter "ekspertenes" utsagn ikke skulle stå på lista over planter som snilene liker.

Det er bare å konstatere at kostholdet endrer seg. At de brune snilene i praksis er altetende. Og at sniler som holder til i åkre, ikke unnser seg for å gå løs på både strå og korn.

Den som stiller seg tvilende til dette, bør ta en tur til helleristningsfeltene ved Hafslundparken og konstatere ved selvsyn hvor snilene oppholder seg, hva de spiser - og hvilke mengder det er snakk om.

Må bekjempes

Bestanden av iberiasniler i Norge er kommet opp i et nesten ufattelig omfang. Skal den ikke ta helt overhånd, må snilene bekjempes.

Med kjemiske midler. Det finnes dessverre ingen veg utenom.

Her må de som bruker jorda, kjenne sitt ansvar.

Bekjempningsmidlene finnes, men er uanstendig dyre.

Derfor må landbruksmyndighetene og universitetet på Ås komme på banen.

Vi trenger billige, effektive bekjempningsmidler som ikke skader vekster, dyr og mennesker.

Og vi trenger dem nå.

Det er allerede i siste liten.

Tviler du fortsatt?

Som sagt: Ta en tur på Hafslund!

Særpingen: Sjarsbår er best!

Dægærn. Det var nesten, get.
Hadde ente dommær’n glømt å se på klokkæ - og hadde’n blåst ta da han skulle - hadde særpingæne slått døm rød-hvite kællæne for tredje gang. På rad. Og to ganger i lekegrinna te FFK.
Det er ydmykelse det!
Dø, jæ har vært inne på nettsidæ te Fre’ikstad Blad for å se på reaksjonæne fra skuffæ Fre’ikstadpattriotær.
Det er intressant lesing, skæ jæ si dæ.
Nå ær’nte jæ sykkolog, men hadde jeg vært det, hadde jæ fonne mye intressant studiemateriale der. Om menneskets mørkære sier.
Er døm som sender inn kommentarær helt blåst i hue eller?
Så mye frusstrasjon, hat og hevnløst trur jæ ente at jæ noen gang her sett siæ Sjarsbår jekkæ døm ner fra eliteserien.
Skjønt, døm sure reaksjonæne er kanskje ente så unaturlige – eller uventæ – når det kommer te støkke. Trur du at du er no’ mer og bedre enn andre, blir du sjølsagt skuffa, irritert og forbannæ, når døm du menær at du er bedre enn, bankær dæ og latterliggjør dæ, tre ganger på rad. Og dommær’n må gjøræ e tæbbe for at du skæ bærje ett poeng.
Da er det lett å gripe te unnskyldningær, bortforklaringær og skjellsord for å dempe skuffelsen, og forklære det som etter Fre’ikstadfølks sjøloppfatning egentlig ente skulle kunne skje.
Fordi atte det er i mot naturens orden, så å si.
Jæ legger inn et par lenker her. Så kan du klikke dæ inn der Fredrikstadfølk står på som verst, og se med egne øyer: Sarpinger på røvertokt og Pereira berget poenget
Men jæ advarær dæ. Det er ente noe vakkert syn du får se, men det er intressant, for det sier litt om hva slags følk som bur der nere.
Og det kan det jo væræ sunt å bli minnæ om.
Som en opptakt te kampen pøntæ særpepatriotæne i supportergruppæ Fossefallet den rødhvite byen med blåhvite greier nattæ før slaget skulle stå. Blant aent dekkorerte dom porten te det gamle huset te han Terje Høili. Det han nå har fløttæ fra for å ta i bruk et som enda tydeligære viser hvor mye pengær han har.
Høili’n ble ente sur for det. Han menær at særpingæne må få lov tel å leke seg litt før kampen, for etterpå vil døm få sæ en skikkelig nedtur. I likhet med sjornalisten menær Høili’n at særpingæne er ”lite orientert”, og at døm har dekkorert "feil" hus. For kremmær’n bor æltså ente der lenger, men i et palass på Kråkerøy.
Og når sjornalisten spør om salgsverdien på huset vil bli reddusert med et Sarpsborg 08 flagg på inngangsporten, blåser Høili’n sæ opp og svarær at ”det er vel ingen sarpinger som har råd til det uansett”. He-he-he.
Det er tre ting å si om dettæ her:
Åffer skulle særpingæne veræ orientert om hvor han Terje Høili bor hen? Trur’n at han er no’, eller? Kanskje er’n en stor kæll i Fre’ikstad hvor han pompær pengær inn i FFK, men i Sjarsbår er’n en nobody. Terje Høili, jæ menær: Herregud!
Og for det andre: Pengær gjør’æ rik, men ente viktig.
Og for det tredje: Jæ håpær at Høili’n har mere greie på det andre han driver med, enn på fottball. For ne’tur var’e noen andre som fikk. Akkurat som etter forrige kamp. Og kampen før der igjen.
6-1 ledær Sjarsbår etter tre kampær! Jaggu sa jæ ne’tur.
Baræ så sønn at dommærn ente kunne klokkæ.
Hadde’n blåst ta da’n skulle, hadde som sagt Sjarsbår hatt tre seierær på rad. Den moralske vinner'n er døm, uansett.
Så det er ente noen tvil om hvem som er storebror og beste fottballaget i Østfold.
Heiæ, Særp!
Beste hilsen
Særpingen

Tunevannet som opplevelsesarena

Foto: Kow d.e. 14082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tunevannsregattaen er et eksempel på hvordan Tunevannet kan fungere som arena for underholdende opplevelser - sommer som vinter - og bidra til å sette Sarpsborg på kartet.

Denne helgen går Tunevannsregattaen med Norges Cup av stabelen. Like utenfor Sarpsborg Roklubbs lokaler.
Tunevannet en unik arena for roing, seiling, bading og annet friluftsliv.
Det ligger like utenfor bykjernen. Ikke stort lenger fra Sarpsborg sentrum enn handelssenteret på Tunejordet. Og burde være like tilgjengelig.
Men er sarpingene innstilt på å finne severdige opplevelser der?

Burde trekke stort publikum

Sarpinger er et idrettsinteressert folkeferd. Og arrangementer ved Tunevannet burde trekke et stort publikum. Ikke bare fra Sarpsborg forresten, men fra resten av Østfold – og fra Østlandet for øvrig.
Et publikum som kan nyte idrettslig utfoldelse mens det selv nyter frisk luft i vakre omgivelser.
Men blir arrangementene der bekjentgjort godt nok?
I byens aviser? I andre media? Som for eksempel internett?
Gå inn på nettet, søk på Tunevannsregattaen og se hva du finner. Det er sparsomt med opplysninger for det brede publikum.

Ikke PR nok?

Jeg bor ikke så altfor langt fra regattabanen på Årungen.
Rett som det er, har lokalvisene oppslag om rostevner som har funnet sted. Lett synlig forhåndsomtale er det som oftest lite av.
Og da er det ikke så lett for publikum og finne vegen til arrangementene.
Er det sånn når det gjelder Tunevannet også?
Tenker de ansvarlige at publikum ikke er interessert? Eller har de ikke sans for PR? Eller er det mediene som svikter sin informasjonsoppgave?

Helårsarena for vannsport

På Tunevannet burde det arrangeres mer enn rostevner.
Seilregattaer for eksempel. Så ofte og i et slikt omfang at Tunevannet – og Sarpsborg! – blir et begrep når det gjelder vannsport.
Og det bør være motorsport der. Sommer som vinter.
Noen vil sikkert protestere og snakke om forurensning. Og forstyrrende støy, trafikk og bråk.
Og noe uro vil det bli. Men neppe mer enn at det er til å holde ut. En gang eller to om vinteren og tilsvarende i den varme årstiden.

Sarpsborg på kartet

Arrangementer på Tunevannet bør bli jevnlige. Mer spektakulære. Og bli bekjentgjort for hele østlandet.

De bør bidra til å sette Tunevannet - og Sarpsborg! - på evenementskartet.

De fleste av arrangementene der bør derfor ha Sarpsborg med i navnet.

Alle merkenavn må innarbeides. Ved å bli nevnt i flest mulig sammenhenger. Om og om igjen.

Det gjelder også 1000-åringen Sarpsborg.

Som i mediene - og folks bevissthet - ellers lett blir "et sted i Østfold".

Tune prestegård inn i siste runde?

Slik så den staselige Tune prestegård ut på 70-tallet. (Foto: Sarpsborg kommunes bildesamling.)

Og slik så den ut 21. juni 2008. Senere er villniset fjernet og huset malt. (Foto: KOW d.e. ©)

Uthuset har fått lov til å forfalle og er i dårlig forfatning - noe enhver med riveplaner vil være takknemlig for. (Foto: KOW d.e. ©)

Tune prestegård er fortsatt ikke solgt, forteller underdirektør Bernt Aas i Opplysningsvesenets fond (Ovf) til SarpsborgNotater. Det er fondet som på Statens vegne disponerer eiendommen.
Ovf engasjerte en eiendomsmegler i Sarpsborg til å forestå salget, og vedkommende megler gjorde en betydelig innsats, opplyser Aas, men arbeidet gav ikke de ønskede resultater. Fondet stilte derfor salgsprosessen i bero.

Ny, seriøs interessent
Nå er det imidlertid dukket opp en seriøs interessent som er villig til å betale det Ovf har satt som minstepris. Vedkommende arbeider med saken, og fondet avventer tilbakemelding.
- Tune prestegård er en eiendom med spesiell lokal- og kulturhistorisk verdi. Vil det bli knyttet betingelser til salget for å hindre riving eller endring av bygningene? Eller oppstykking av eiendommen – for eksempel med sikte på salg av tomter?
- Eiendommen er spesiell og det vil det bli tatt hensyn til. Men slike spørsmål får vi ta stilling til når vi går i forhandlinger med kjøper.

Salg til ”kvalifisert kjøper”
- Hva skjer med eiendommen hvis heller ikke denne interessenten vil kjøpe på de vilkårene som fondet stiller? Er det aktuelt å tilby Sarpsborg kommune å kjøpe eiendommen på spesielt gunstige vilkår for å sikre at den bevares, vedlikeholdes og brukes til et kulturelt formål?
- Vi har ingen slike planer, og det pågår ingen dialog om dette. Sarpsborg kommune har heller ikke tatt slikt initiativ. Vi har ingen andre planer enn å selge eiendommen til en kvalifisert kjøper. Inntil videre tar Securitas vaktholdet, og Kirkevergen har nødvendig ettersyn med utvendige arealer. Så dette burde være vel ivaretatt.
- Og vedlikeholdet?
- Taket på hovedbygningen er tett, og bygningen ble malt i 2009. Sidebygningen er riktignok i elendig forfatning, men det lever vi med inntil videre.
Meddeler underdirektør Bernt Aas.

Forrentning på kapital
Opplysningsvesenets fond føler åpenbart ikke at de har noen kulturelle forpliktelser i denne sammenhengen. De vil selge til den som kan betale. Hvilke vilkår de vil stille for framtidig bruk og behandling, er usikkert. Det vil de diskutere med en eventuell kjøper under vegs.
Om det er en interessent med kulturelle hensikter som nå har meldt seg, vet jeg ikke. Det ville nesten være for godt til å være sant.
Mest sannsynlig er det vel en som ser det økonomiske potensialet i eiendommen. Og som ønsker forrentning på sine investerte midler. Kravet om å få bygge på eiendommen kan derfor melde seg med en styrke - og med konsekvenser - som kommunen vil få problemer med.

Kommunen passiv
Kommunen selv forholder seg passiv.
Den har i følge Ovf ikke tatt noe initiativ til å erverve eiendommen.
Det er synd.
Her kunne den for en relativt billig penge fått hånd om en eiendom og en hovedbygning med stor lokal- og kulturhistorisk verdi.
At en slik eiendom erverves av private, er et kulturhistorisk tap.
Skulle den oven i kjøpet ende opp som et utbyggingsprosjekt hvor de kulturhistoriske verdiene må vike for lønnsomhet og fortjeneste, er det dobbelt synd.
Men fortsatt er ikke eiendommen solgt.
Kommunen kan fortsatt komme på banen.
Men nå er det mye som taler for at klokka ringer for siste runde.

Se også Ta vare på Tune prestegård (1), Tune prestegård utsatt for hærverk og Ta vare på Tune prestegård (2)

Stærk særping kommer

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Leif André Rødin er alene om å lage pølser og andre kjøttvarer på pølsemakeriet i Råde. Tida strekker ikke til alt han gjerne skulle gjort.

Pølsemaker Rødin ligger ikke på latsida. Det er så vidt han har tid til å sitte ned å innta formiddags-maten på bakrommet i Råde hvor han har sine produksjonslokaler, og hvor han og kona utgjør staben.

- Den stærke særpingen har måttet vente. Jeg har hatt så mye å stå i, så det er ikke blitt tid til å følge opp ideen, sier pølsemaker Leif André Rødin som jeg besøker i pølsemakeriet på Karlshus i Råde.

Rødin er særping selv. "Stærk" ser han ut til å være også. Og i stand til å tåle en trøkk.

- Du har vel ikke gitt opp?

- Nei, nei, nei. Men det har vært så mye annet akkurat nå. Nei, gitt opp har jeg ikke. Jeg har tenkt mye på forskjellige varianter som et smakspanel kan velge blant. Vi må finne fram til e' pølse og et tilbehør som særpingæne liker. Og som er sterk, men ikke for sterk.

- Så du regner med å følge opp?

- Ja da, men akkurat når vet jeg ikke. Selv om jeg ikke har laget den endelige utgaven ennå, tenker jeg stadig på saken. Jeg har vært i kontakt med Sarpsborg Arbeiderblad og noen forretningsdrivende. Helt passiv har jeg derfor ikke vært.

- Så den stærke særpingen kommer?

- Det regner jeg med.

Og det håper vi.

Både jeg og flere andre. Med sans for gode pølsevarer.

Og ikke minst: Med sans for patriotisme. Særpepatriotisme!

Stærk særping har vi store forventninger til. Både som kulinarisk godbit. Og særpereklame.

Så kom igjen, Rødin. Kast deg ut i det!

Hvordan går det med den "stærke særpingen"?

Faksimile av SAs omtale av saken 16. februar i år.

Har pølsemaker Leif André Rødins utmerkede foreslag om en egen Sarpsborg-pølse forlatt idéstadiet? Er pølsa å få kjøpt?

Tidligere i år lanserte særping og pølsemaker Leif André Rødin tanken om en egen Sarpsborgpølse. Han ville kalle den "Stærk særping".

Her på bloggen foreslo jeg et alternativt navn. Det skulle jeg ikke gjort! Rødins navn var bra. Faktisk kjempebra! "Stærk særping" må pølsa hete. Selvfølgelig.

Ble det noe av?

Senere har det vært illevarslende stille om saken. Ble det ikke noe av?

Var det ingen av byens - og kommunens - kiosker og serveringssteder som slo til og satte den "stærke særpingen" på menyen?

Eller finnes den der ute? Og hensleper sin tilværelse i særpsk beskjedenhet. Og anonymitet.

Får man kjøpt "særpingen" på fotballbanæne?

Selges den på "Stadio'n" som tilbehør til blå patriotisme?

Og hva med Borgenbanen, Hafslundbanen, Tunebanen, Moa og andre idrettsarenaer i Skjeberg, Tune og Varteig hvor særpingær samles for å heie på - eller i motgang rakke ned på - lokale atleter og idrettshelter? Er den sterke særpingen å få kjøpt der?

Tunejordet, Storbyen og sentrum?

Og vi som besøker byen fra tid til annen, som provianterer på Tunejordet, legger turen innom Storbyen og flanerer i St. Mariegate. Kan vi få kjøpt oss en "stærk særping" uten altfor mye detektivarbeid?

Reklamér!

Hvis pølsa finnes - og det håper jeg virkelig at den gjør! - burde vel det gledelige budskap bekjentgjøres på tydelige reklameplakater både i kjøpesentrene og utendørs der den blir solgt?Ved kiosker og bensinstasjoner f. eks.

Og ved Rich. Bar på Hafslund. "Stærk særping" liggende på en seng av "Verdens beste potetstappe". Det måtte vel være noe?

Men altså: Hvor er den "stærke særpingen" å få kjøpt?

Jeg venter på en patriotisk, salgsfremmende avklaring, Rødin?