Burde ligget i Sarpsborg

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har bestemt at politidistrikt Øst skal administreres fra Ski - ikke fra Sarpsborg som først tenkt.

Det var et kupp fra Politidirektøren. Hadde han egentlig fullmakt til å bestemme hvor politiets administrasjonssentre skulle ligge? Burde ikke en så stor og viktig avgjørelse vært tatt av regjeringen - eventuelt Stortinget? Med andre ord på grunnlag av politisk behandling?

Politidirektoratet ønsket opprinnelig å legge hovedsetet i politidistrikt Øst til Sarpsborg.

Det hevdes at politidirektøren har valgt administrasjonssteder ut fra "politifaglige vurderinger".  Hvilke vurderinger er det? Og burde ikke lokaliseringene også vært basert på andre hensyn? F.eks. ressurshensyn som bruk av eksisterende lokaler - samt distriktspolitiske hensyn? Politiet er ikke - og skal ikke være - en stat i staten, men et integrert ledd i det offentlige serviceapparatet og i opprettholdelsen av et desentralisert bosettingsmønster.

Har politidirektøren brukt passer for å finne det geografiske midtpunktet i de nye, store politidistriktene? Er det det han kaller "politifaglige hensyn"?

I politidistrikt Sør-Øst ble Tønsberg foretrukket framfor Skien, Hønefoss og Drammen. Hvilke politifaglige hensyn slo ut til fordel for Tønsberg, og diskvalifiserte f. eks. Drammen som politidirektoratet foretrakk i første omgang?

Og hvilke politifaglige hensyn skiller Tønsberg fra Sarpsborg?

Politidirektøren poengterer at den nye strukturen ikke innebærer at alle fagmiljøer skal samles på ett sted. Da melder kjernespørsmålet seg på ny: Hvilke politifaglige hensyn la politidirektøren vekt på da han la administrasjonssenteret for politidstrikt Øst til Ski, men vil beholde fagmiljøer spredt rundt omring? Geografi? Demografi?

Jeg kan betro politidirektøren at det er nøyaktig like lang reiseveg fra Sarpsborg til Ski som det er fra Ski til Sarpsborg. Skjønt, med dagens teknologi burde ikke geografiske avstander spille noen rolle for internkommunikasjon eller kontakt med publikum.

Med plasseringen av administrasjonssenteret for politidistrikt Øst på Ski, har politidirektøren bidratt unødvendig til ytterligere sentralisering av allerede sentraliserte tjenester. Hvis han har vært seg dette bevisst, viser det manglende forståelse for ønskeligheten av å brukte statlige tjenester og spredning av kompetanse som distriktspolitisk virkemiddel. Har han ment at distriktspolitske hensyn, og spørsmål om utkant og sentrum, ikke var relevante hensyn ved lokaliseringen, har han til evidens vist at saken burde vært overlatt til politisk avgjørelse.

Det er ikke avbyråkratisering å overlate avgjørelser til byråkratiet. Det burde regjeringen og Stortingsflertallet forstått på forhånd. Har de forstått det nå?

Kay Olav Winther d.e.

Glommabanen

Biltrafikken forurenser.
Verst er tungtrafikken, men også privatbilene bidrar til dårligere klima og miljø.
Behovet for større og bedre veger legger stadig større deler av dyrka eller dyrkbar mark under asfalt.

Kork og forurensning
Den uopphørlig økende trafikken skaper også andre problemer.
Trafikken inn til og ut fra byene korker seg.
I rushtidene - som forøvrig blir lengre og lengre - står bilene i kø og oser kulldioksyd og nox.
Og bilistene - som skulle vært på jobb eller hjemme ved middagsbordet - fortviler.
De har ikke noe valg.
De må til og fra jobb, og kollektivtrafikken er ikke noe alternativ.
Enten fins den ikke.
Eller den bringer dem ikke dit de skal, når de skal.
Derfor står de reisende i kø og kaster bort tid mens bilene de sitter i, produserer giftige gasser.

På skinner
La oss lage en bane som alternativ for dem som er avhengige av å reise i nedre Glomma-regionen, sier noen.
Utvklingen - og ikke minst det nye sykehuset i Sarpsborg - vil øke transportbehovet.
Økt trafikk betyr økte avviklingsproblemer og økt forurensning.
Under ledelse av den utrettelige entusiasten Osmund Ueland, har de satt seg ned, tenkt grundig og utviklet planer for det de har kalt Glommabanen.
En transportordning som går på skinner - i så vel konkret som overført betydning.
Banen bør gå til og fra det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg, innom bykjernen og ned til byen ved Glommas utløp, mener initiativtakerne.

Vent med å legge i skuffen
Det er en utmerket idé.
Som selvfølgelig raskt ble skrinlagt av de som helst holder seg til det "trygge" og tradisjonelle.
Interessant, men ikke realistisk, mener de.
Men så lett og så raskt bør ikke tanken om Glommabanen legges i skuffen.
NSB og ansvarlige planleggere og politikere - eller kanskje var det riktigere å skrive uansvarlige - er i ferd med å gjøre jernbanen til en hurtiggående "gjennomfartsbane".
Altså en bane med få stoppesteder som farer forbi der du bor, men ikke stanser, og som derfor ikke er noe alternativ for dem som bor utenfor de mest folkerike sentraene.
De øvrige må enten sette seg i bilen og kjøre til jernbanen eller finne alternative transportmåter.
Og sitter du først i bilen, kjører du like gjerne dit du skal, som å kjøre til jernbaneholdeplassen.

Vinn-vinn
Flere steder - som f.eks. i Bergen og Trondheim - har man lagt ned "trikken".
Det er uklokt og utidsmessig.
Det skjedde imidlertid i en tid hvor trafikken ikke var så stor, og forurensningen ikke var så påtrengende som den er i dag.
Og som den vil bli i morgen.
En nedre-Glommabane vil bidra til å snu trenden.
Den vil løse transportproblemene i regionen og spare miljøet - og den vil kunne virke som eksempel og inspirasjon for andre tettbefolkede regioner med behov for bedre trafikkavvikling og redusert forurensning og ødeleggelse av klimaet.
Altså en vinn-vinn-situasjon - med fordeler på kort og på lang sikt.

Sidrumpa og treige
Østfoldingene er kjent for å være litt sidrumpa og treige i avtrekket.
De rir ikke den dagen de saler, som det heter.
Når en turboperson som Osmund Ueland kommer utenfra og overrisler dem med spenstige ideer, går de derfor lett i forsvarsposisjon.
Det bør de ikke gjøre.
Uten Ueland hadde vi ikke hatt Inspiria i Sarpsborg.
Det var i manges øyne et uoppnålig luftslott, men nå står det der.
Og høster ære og berømmelse.

På alvor
Ueland er "gammel" jernbanemann.
Han vet hva han snakker om.
Forutseende, framtidsorienterte politikere bør lytte til ham.
Ta planene om Glommabanen på alvor.
Og sett alt inn på å få tanken realisert.
Gå foran med et godt eksempel og vis at Østfold ikke er akturutseilt, men kan tenke og handle både framtidsrettet og miljøvennlig.
Vis at fylket er i stand til å tenke utradisjonelt og løse sine stadig større utfordringer i transportsektoren på en forbilledlig måte.
Gå videre med de tankene Ueland og utvalget hans gjort seg til talsmenn for.
Og hvem bør fronte og lede prosjektet?
Svaret gir seg selv.

Dårlig varsling gir lange køer

Foto: Kow d.e. 13062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kollisjonen i Eidet-tunnellen førte til lange køer fordi ingen ble varslet i tide.

Timen mellom klokka 1700 og 1800 i går tilbrakte vi på E6 ved Kalnes.

I stillestående kø. Som oppstod som følge av av en kollisjon i Eidet-tunnelen.

Og fordi hovedtrafikkåren mellom Norge og utlandet ikke har et tilfredsstillende varslingsanlegg.

Eller egentlig ikke noe varslingsanlegg i det hele tatt.

Savner varsellys

Vi kom via Tune kirke og ut på E6 ved hotellet på Grålum for å kjøre vestover.

Køen begynte da midt på Kalnessletta, og vi så den for sent til å endre kurs. Det gjaldt flere enn oss.

Senere strakte den seg langt bakover forbi Leikvoll og til Skjeberg.

Hadde det vært et stort lysskilt med opplysninger over E6 og en mast med rødt lys ved rundkjøringen mellom pendlerparkeringen og Rema - og ved andre påkjøringsramper - kunne vi og andre vegfarende valgt en annen veg.

Og ikke blitt heftet. Og heller ikke bidratt til kødannelsen.

Og luftforurensningen som alle bilene på tomgang forårsaker.

Forutseenhet og penger

Teknologien finnes.

Alternative veger like så.

Men kjører man først ut på E6, sitter man der.

Avkjøringsmuligheter fins ikke.

Tre kvarters venting er overkommelig. Men er man riktig uheldig kan ventetiden bli mangedoblet.

Dette problemet bør de ansvarlige for vegtrafikken løse ved varsling som hindrer unødvendig utkjøring på den sperrede vegen.

Ved rimelig forutseenhet og økonomisk satsing kan dette ordnes.

Det er tross alt hovedpulsåren i den transnasjonale vegtrafikken på Østlandet det dreier seg om.

Bomring?

Motstandere av bomring rundt sentrum vil demonstrere foran bystyrets møte førstkommende torsdag.
På Facebook er det allerede etablert en "Nei til bomring"-gruppe. Som foreløpig har mer enn 6.500 medlemmer.
- Vi vil ha fram at det vil være politisk selvmord å gå inn for bomring, uttaler initiativtakeren til aksjonen, Kent Rasmussen.

Usosial ekstraskatt
Det er lett å forstå motstanden.
Bompenger er en ekstraskatt.
Som ikke betales av dem som har størst økonomisk yteevne, men av dem som er avhengig av bil for å komme fram. For å kunne utføre sine nødvendige, daglige gjøremål.
F. eks. barnefamilier. Og dem som skal til og fra arbeidet. Og ikke har reelle alternativer.
De som er så uheldige å bo utenfor bomringen.
Det er disse som får svi. Økonomisk.

Solidarisk samfunn
I et solidarisk samfunn beskatter man innbyggerne etter yteevne.
For deretter å løse og finansiere samfunnets oppgaver ved hjelp av midler fra fellesskapets kasse.
Avgifter bryter mot dette prinsippet. De ilegges ut fra det syn at bruker skal betale. Det gjelder kommunale avgifter. Merverdiavgift. Og bompenger.
Avgifter som alle bidrar til å uthule solidaritetsprinsippet.

Å trekke inn kjøpekraft
Noen ganger er det nødvendig for Staten å sette i verk særskilte tiltak for å trekke inn kjøpekraft. F. eks. for å motvirke inflasjon og for å sikre arbeidsplasser.
Andre tiltak for å oppnå samme virkning er å bruke mindre statlige midler. F. eks. til velferdsgoder.
I Norge er det slik at vi har penger. Men ikke har råd til å bruke dem.
Bompenger trekker inn kjøpekraft, men minsker ikke Statens pengebruk. De bidrar kun til at Staten bruker andre penger på fellesoppgavene - f. eks. veger og bruer - enn de den ellers hadde måttet bruke.

Penger på bok
Staten Norge mangler altså ikke penger. Vi har penger på bok. Og i oljefond.
Det Staten - altså fellesskapet - oppnår ved å kreve inn penger er m.a.o. ikke mindre pengebruk, men at penger trekkes inn fra brukerne av vegsystemet og overføres til fellesskapsoppgaver som like gjerne kunne vært finansiert ved hjelp av oppspart kapital.

Økt skatt
Hvis det er viktig for Staten å trekke inn kjøpekraft, kunne den økt skattene.
Men da hadde vel vinninga gått opp i spinninga?
Ikke hvis Staten hadde økt skatten for de rikeste. For dem som har mest. Og bruker mest.
Da ville belastningen blitt mer sosialt "rettferdig".
Men de rikeste er en sterk gruppe. Som bedre er i stand til å ivareta sine interesser. Enn vanlige barnefamiler med bil. Og derfor vanskelige å slåss mot.
Derfor tar Staten "bilistene" i stedet.

Kommunen i klemma
Men hvorfor skrive om Staten?
Og ikke fylkeskommunen? Eller kommunen?
Kommunen og fylkeskommunen har de rammebetingelsene Staten - representert ved Stortinget - gir dem.
Skal Sarpsborg kommune - og nedre Glommaregionen forøvrig - kunne løse sine aktuelle og framtidige kommunikasjonsoppgaver, må lokalpolitikerne bruke de virkemidlene de har fått tildelt.
Det har de ansvarlige partiene forstått.
Noen nekter imidlertid å ta ansvar. De er populister.
Fordi andre tar støyten, kan de gjøre seg lekre over for befolkningen ved å tale mot bommmer. Og bompenger.
Som de ansvrlige partiene nok også er i mot.
Men som de - som ansvarlige personer og partiet - vet at de må godta for å få løst kommunikasjonsoppgavene i kommunen. Og regionen.

Ansvar, mot og moral
Å si ja eller nei til bommer og avgift, er derfor ikke et spørsmål om å velge det ideelle.
Det er et valg mellom et sosialt urettferdig betalingssystem - som setter kommunen i stand til å tilrettelegge trafikkforholdene for dagens og morgendagens innbyggere.
Og et demonstrativt "nei-vi-er-oss- selv-nok"-vedtak.
Som helt sikkert gir en kortsiktig politisk gevinst.
Men samtidig er et nei til mot og moral.
Og til å ta ansvar for kommunens og byens framtid.

Finne seg i alt?
Men skal man da bare passivt finne seg i det som er vrangt? Og galt?
Nei!
Man bør protestere mot bompengesystemet.
På prinsipielt grunnlag.
Det er sosialt urettferdig.
Og partier som tror på og kjemper for solidariske samfunnsløsninger, bør legge bompengesystemet på historiens skraphaug, og finne mer rettferdige måter å finansiere fellesoppgavene på.
Men å hindre bomavgift i Sarpsborg, mens alle andre får finansiert sine oppgaver på denne måten, er ikke klok politikk.

Burning er tullingstreker

To 18-åringer ar tatt for "burning" på Grålum.
Som "påskjønnelse" for "innsatsen" fikk de inndratt førerkortet, forteller sa.no.
Det har falt noen lesere og mer eller mindre anonyme kommentatorer tungt for brystet.
De synes at forseelsen er for liten.
Det synes ikke jeg.
Jeg synes at enhver som bruker bilen til tullingstreker som er til fare eller sjenanse for andre, bør miste sertifikatet.
Og de bør ikke få det igjen automatisk, men skal måtte avlegge ny teoriprøve hvor de viser at de vet hva som kreves, og at de evner å ta hensyn til andre vegfarende, fotgjengere av alle alderskategorier, og til folk som bor ved veger, parkeringsplasser, bensinstasjoner o.l.
Førerkort er ikke noe man har rett på fordi man har fylt 18 år.
Førerkort er noe man gjør seg fortjent til.
Ved kunnskap og ansvarsbevisst holdning og handling.
De som mener at det å ta sertifikatet fra burnere, er en for kraftig reaksjon, har ikke skjønt noen ting.
Burning har ikke noe med ungdommelig overskudd å gjøre.
Det er utslag av ansvarsløshet!
Rett og slett.

Smakfull Sarpsborgguide

Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Det finnes et Sarpsborg som ikke så mange vet om. Guiden presenterer også den delen av kommunen.

Nederst: Guiden er smakfull og hendig.

Visit Sarpsborg har laget en fin, liten guide som presenterer kommunen.

Målgruppa er primært potensielle besøkende, men her finner nok også både innfødte og akklimatiserte sarpinger opplysninger om kommunen, som de tidligere ikke har hatt kjennskap til.

Guiden har et hendig format, vakre, appetittvekkende bilder og tekst som både gir opplysninger og vekker nysgjerrigheten.

Den finnes også i sin helhet på http://www.visitsarpsborg.no/

Jeg har bare én innvending, men den er til gjengjeld vesentlig:

Innledningen om at Sarpsborg av mange oppfattes som en trafikkal flaskehals, kan man med fordel spare seg.

Sarpsborg er ikke - og har ikke vært - en flaskehals for dem som besøker byen.

At vegen fra Norge til Sverige - og omvendt - går gjennom kommunen, er ingen ulempe. Verken når trafikken flyter greit, eller når den stanger i saktegående køer.

Det angår ikke Sarpsborg som by og opplevelseskommune.

Derimot kunne mer synbar markedsføring overfor de vegfarende kanskje føre til økt besøk og trafikk i byen.

Når man kjører motorvegen, blir man knapt opplyst om hvilken kommune man kjører i. Avkjøringene er merket og navnet, så den som skal ta av, blir underrettet. Men opplysninger om Sarpsborg som vekker nysgjerrigheten og gir folk lyst til å besøke Olavs by, finnes ikke.

Den mest iøyenfallende opplysningen - og dermed oppfordringen - de reisende får, gjelder Gamlebyen i en helt annen kommune.

Solbergsenteret vil kanskje rette på noen av manglene, men foreløpig blir turistene så å si oppfordret til å kjøre forbi en av Norges eldste byer med en rekke severdigheter og et opplevelsespotensiale som Sarpsborgguiden gir en fin presentasjon av.

Dette er ille nok.

Det er derfor helt unødvendig - og forfeilet - å innlede Sarpsborgguiden med å framstille Sarpsborg som et transittsted hvor gjennomgangstrafikken nå går mer friksjonsfritt enn tidligere.

Sarpsborg er ikke et vegkryss eller en gjennomfartsåre.

Sarpsborg er en by med historie, severdigheter og muligheter til opplevelser som overgår de fleste andre steder.

Farvel, Mr Shoppy!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Mr. Shoppy kommer ikke mer

til Alvimkaia.

Midten: Skiltet ved Greåkerveien forteller fortsatt at det er båtforbindelse til Nordby fra Alvim.

Nederst: Og skriften på veggen forteller hvor du kan parkere hvis du skal reise uten å ta bilen med.

Shoppyrederne har gitt opp Sarpsborg. Ferjetrafikken fra Alvimkaia er en saga blott. Den ble nedlagt da eierne av Mr. Shoppy ikke fikk selge billig alkohol. Uten alkoholsalg, ingen lønnsomhet, mente de.

Men de har ikke gitt opp tanken på å frakte kjøpeglade nordmenn til kjøpesenteret på Nordby i Sverige hvor de - etter sigende - har betydelige eierinteresser. De vil imidlertid flytte utgansposisjonen til Vestfold.

Hvorfor det skulle være mer lønnsomt enn å seile fra Sarpsborg, forteller ikke historien. I alle fall ikke foreløpig.

Man kunne kanskje trodd at det motsatte ville være tilfelle. At det ville lønne seg å seile fra Alvimkaia.

Den destinasjonen var etter hvert i ferd med å bli innkjørt og kjent - og populær - og fra Østfold går det ingen konkurrerende ruter, mens det mellom Sandefjord og Strømstad går en båt som det trolig skal bli vanskelig å ta kunder fra - selv om noen, som reiser ut bil, kanskje like så gjerne vil til Nordby som til Strømstad.

Østfold ligger riktignok nærmere Sverige og Nordby enn det Vestfold gjør, og veldig mange har bil. Men ikke alle. Og selv en del bilister - som f.eks. vår familie - satte så stor pris på turen ned elva og gjennom skjærgården til Kålvik, at vi har tatt den et par ganger enda våre innkjøp på Nordby er relativt beskjedne.

Men det koster selvfølgelig litt mer penger og anstrengelse å svippe med bil fra Vestfold til Sverige. Det vil derfor trolig være mulig å legge på billettprisen betraktelig og ta mer for båtturen fra en av Vestfoldbyene enn fra Sarpsborg.

Uansett: Båteventyret fra Alvimkaia er over, sier rederne, men skiltingen ved Greåkerveien og på lagerskurveggene på Alvim har de ikke sørget for å fjerne.

Er det slendrian, eller holder de bakdøra fortsatt åpen for en retur til Sarpsborg?

Nytt liv i Østre linje?

Foto: Kow d.e. 040708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Østre linje ved det gamle stoppestedet Holtet på Hafslund ligger rusten og ubrukt og venter på trafikk.

Venstre har tatt til orde for å gjenoppta trafikken på Østre linje mellom Sarpsborg og Mysen.

Det er et utmerket forslag som de andre partiene bør følge opp.

Ja, det er så utmerket at jeg selv tok akkurat det samme initiativet på denne bloggen for snaut et år siden etter at Østfold Senterparti hadde luftet saken i pressen.

E-post med lenke til blogginnlegget ble sendt til flere av fylkets partier og politikere. Sarpsborgavisene og enkelte Sarpsborgpolitikere ble også gjort oppmerksomme på forslaget.

Hele Sarpsborgregionen bør med helhjertet støtte fra Indre Østfold, sørge for at skrittet fra tanke til handling denne gangen blir kortest mulig.

Å ha liggende en brukbar, men ubrukt skinnegang mens forurensende biltrafikk kjører ved siden av jernbanen, er halsløs gjerning.

Selv om togtrafikken ikke "lønner seg økokonomisk" i første omgang, vil det være en fordel for miljøet at folk kan reise med tog.

Går toget ofte og regelmessig nok, kan det etter hvert overta både pendlertrafikk og leilighetsreiser som nå går på vegene.

Men satsing på tog, krever tålmodighet. Resultatene viser seg neppe fra den ene dagen til den andre. Da gjelder det å huske på de langsiktige effektene, og på at det til syvende og sist dreier seg om infrastruktur, ikke først og fremst om forretningsdrift.

Lønnsomhet i betydningen økonomisk overskudd, får komme i annen rekke.

Bompenger

Bompenger er en uting.
Først av alt fordeler de utgiftene til vegutbygging urettferdig og uten hensyn til familieforhold og økonomisk yteevne.
For det annet representerer de en følbar utgift for dem som må kjøre og kjører ofte.
Kollektive transportmidler er ofte ikke noe alternativ.
I mange tilfelle går de ikke dit folk skal, eller de forutsetter bytter av transportmidler som er både tidkrevende og sjansebetonte.
Staten er i ferd med å la det gå inflasjon i bomsystemet.
Skal man fra Østfold til Hamar må man etter sigende betale flere steder på vegen slik at den samlede bompengeutgiften tur-retur løper opp i 2-300 kroner.
I tillegg har kommunene begynt å overveie bomavgift for å finansiere sin vegutbygging.
Sarpsborg har behov for et bedre internt og interkommunalt vegnett.
I likhet med flere andre byer og tettsteder klarer ikke de lokale vegene å avvikle rushtrafikken.
På flere av byens gater og veger går trafikken langsomt eller står i stampe store deler av dagen. Det stjeler folks tid, det er uøkonomisk, og det er miljøskadelig.
For å løse slike problemer og utvikle en generelt bedre infrastruktur, burde Staten bruke av oljepengene.
Men såkalte "eksperter" mener at det ville være usunt for nasjonens økonomi.
Derfor fortrekker Staten å trekke inn kjøpekraft ved å kreve bompenger og anspore kommunene til å gjøre det samme.
Byer, som f.eks. Sarpsborg, har derfor ingen andre realistiske muligheter enn å kreve inn bompenger for å få løst de akutte trafikkproblemene, og for å få utviklet en framtidsrettet infrastruktur i kommunen.
Jo før, jo heller.
Dessverre.