La "Stærk særping" være i fred!

Foto: Kow d. e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon.

Mattilsynet ber pølsemaker Leif Rødin (bildet) sørge for at de som kjøper "Stærk særping" vet at det er pølse de kjøper. Makan!

Går det rundt for Mattilsynet?
Eller har det for lite å gjøre?
Hvordan skal vi ellers forklare at Tilsynet mener at betegnelsen "Stærk særping" er misvisende eller villedende?

At «Stærk særping» er en pølse, vet alle.
Man skal være temmelig utafor for ikke å ha fått med deg det.
Pølsa er da også blitt en bestselger.
Salget skyldes selvfølgelig at den er etterspurt av kunder som vet at det er pølse det dreier seg om, og etterspurt er den fordi den er en pølse med sterk, egenartet smak.
Av alle de utmerkede kjøttvarene Rødin produserer, er det "Stærk særping" som topper salgsstatistikken, kan Sarpsborg Arbeiderblad fortelle.
- Det er den pølsa vi selger desidert mest av, spesielt i Sarpsborg. I Fredrikstad påstår de at de ikke liker den. Og til og med i Oslo blir den oppfattet som en litt eksotisk pølse, sier Leif Andre Rødin til avisa.

Dette suksessproduktet med det vel innarbeidde navnet, vil altså Mattilsynet at  Rødin skal skifte - eller utvanne - navnet på.
Fredag mottok Rødin nemlig - fortsatt i følge Sarpsborg Arbeiderblad - et brev fra Mattilsynet som ber Rødin endre navn på pølsa.
- Det stod noe om at «Stærk særping» er et fantasinavn og en feil betegnelse på en pølse. Mattilsynet ba om at jeg fant et merkenavn i stedet, forteller Rødin.
Makan!
Dette er noe av det mest meningsløse jeg har hørt fra et organ som vil bli regnet som seriøst.

Sarpinger med forkjærlighet for krydderpølsa kan likevel ta det med ro, trøster Sarpsborg Arbeiderblad..
Det er tilstrekkelig å opplyse på pølsepakka at det dreier seg om pølser.
Jo, jo.
Selvfølgelig fins det tungnemme kunder - akkurat som det er tungnemme personer i Mattilsynet.
Men hvor mange er det som ikke forstår at ei pakke med pølser inneholder pølser.
Til og med svaksynte skjønner det ved å føle på varen.
Og svaksynte har ikke nytte av supplerende tekst.
Så hvem er det som trenger å få budskapet inn med teskjeer?
Folk fra Fredrikstad?
Men de liker jo ikke "Stærk særping" okke som.

Men hva om en slik presisering ikke blir godkjent? undrer avisa.
Da har det ingen hensikt å lage pølsa lenger, fastslår Rødin.
Vi risikerer altså å miste smaksbomben og salgssuksessen "Stærk særping" fordi Mattilsynet rir paragrafer eller gjør seg mer tungnemme enn de faktisk er.

Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å komme i kontakt med Mattilsynet for å få dets syn på saken.
Nei, det har vel ikke tid.
Tilsynet er sannsynligvis fullt opptatt med å pønske ut meningsløse pålegg og med å stikke kjepper i hjulene for initiativrike produsenter av varer som kundene ønsker.
Det kan jo ikke rekke alt heller.
Så derfor prioriterer det de viktige tingene.
Som å kritisere det fineste navnet på en pølsevare som noen har funnet på.
Jeg sier det igjen: Makan!

   

Det var da det. Og ikke nå! Eller?

Da FFK for noen år siden rykka opp i eliteserien, mente fotballfolket i plankebyen at det var en sak til glede for hele Østfold.
Nå må vi stå sammen og støtte laget vårt, sa de, og mente at penger fra bl.a. næringslivet i hele fylket burde sluses til fotballklubben ved Glommas utløp.
FFK rettet bl.a. en henvendelse til Borregaard for å få den økonomiske støtten som ellers tradisjonelt har gått til fotballen i Sarpsborg.
Borregaard holdt hodet kaldt og sa nei.
Bedriften ved fossen støtter idretten i Sarpsborg.

Da Moss FK spilte i toppserien, tok ikke FFK og fotballentusiastene i Plankebyen noe initiativ for å styrke økonomien i Mosse-klubben.
Ei heller har de gjort noe for å gi Sarpsborg 08 større økonomiske muskler.
Tvert i mot bruker de både penger de har, og penger de ikke har, for å komme seg opp i toppserien igjen - om nødvendig på bekostning av den Østfold-klubben som er der allerede.
Nå ser det ut til at tanken om solidaritet med fylkets toppserieklubb glemt - eller i alle fall effektivt fortrengt.

Det er i grunnen merkelig, for hvis folket der ned ved elveutløpet mente noe med å gå sammen om å styrke Østfolds representant i toppserien, burde de jo åpnet lommeboka og trått støttende til da Moss  spilte på toppnivå.
Eller nå når Sarpsborg er et eliteserielag mens FFK sliter med å komme seg over nedrykksstreken i 1. divisjon.

Skal vi ta FFK's Østfold- og "la-oss-støtte-oppunder-laget- vårt-tanke" på alvor, må det jo gjelde uansett hvilket lag fra fylket som spiller i toppserien.
Folk i byen ved Glommas utløp pleier å hevde at det som er godt for Plankebyen, er godt for oss alle sammen - altså det som er godt for Fredrikstad, er godt for Østfold.
Vi må være generøse og unne hverandre medgang, heter det - når de vil ha noe til Fredrikstad.
Eller ønsker økonomisk støtte fra andre til det de driver med der nede.
F. eks. til FFK.

Men solidaritet og gjensidig oppbakking må vel gjelde alle veger og i alle retninger?
Riktignok renner elva nedover, men pengestrømmen bør vel ikke følge samme naturlov?
Hvis den tidligere appellen fra fotballklubben i Plankebyen om solidaritet og økonomisk hjelp for ytterligere å styrke det beste fotballaget i fylket, var noe mer enn en bløff og en sleip måte å lure næringslivet i fylket på, så bør nå de bedriftene og rike personene som tradisjonelt har støttet FFK, gi så det monner til Sarpsborg 08.

Særpingene ligger nå farlig nær nedrykksskiktet i eliteserien.
En umiddelbar styrking av laget vil være på sin plass for å redde Østfolds toppserielag fra å rykke ned.
Her har vi bruk for den generøsiteten og solidariteten som FFK og dens støttespillere tidligere har tatt til orde for.
Nå venter vi at ord blir til handling.
For det var vel alvorlig ment da fotballfolket i Plankebyen mente at alle burde gå sammen om å hjelpe Østfolds representant i eliteserien?
Det gjaldt vel ikke bare så lenge FFK var det laget som var der?
Eller?
Jeg regner med at Plankeby-folket nå vil sette seg i sving, og at pengene vil strømme inn til Sarpsborg 08.
På forhånd takk!

Kay Olav Winther d.e.

"... dit må du aldri dra!"

Oppdragelse er å lære den oppvoksende slekt om de viktige tingene i livet. Lytt og lær, vesle Simba. 

Når Fredrikstad-folk mynter slagord som "Det årnær sæ i Fredrikstad, men nøttær ente i Sarpsborg," er det godmodig humor.
Det er det også når Fredrikstadguttæne bruker uttrykk som "Er'u helt særp i hue, eller?"
Det er harmløs humor som sarpingene bør tåle.
Såpass selvironi bør folket ved fossen ha.
Mener folket i Plankebyen.

Hvis sarpingene tar igjen med samme mynt, er det noe annet.
Da er det mobbing - av det ondsinnede slaget.
Høyst sannsynlig forårsaket av misunnelse og sjalusi.
Skal vi tro folket der nede.

Bildet ovenfor er et eksempel på primitiv mobbing av folket ved Glommas utløp.

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

FB stjeler æren

Fredriksstad Blad har omtalt årets beste norske øl – dvs. bokkølet fra Borg bryggeri i Sarpsborg.
Det har avisa klart å få til uten å nevne Sarpsborg en eneste gang.
Det lengste FB driver det til, er å nevne SA som kilde.
Men bare SA i forkortet form.
Ikke Sarpsborg. Ikke byen. Ikke hjemstedet til bryggeriet
FB legger vekt på at ”mannen bak vinnerdråpene” er fra Hvaler.
Og Hvaler regner jo Fredrikstadfolk sjenerøst som en del av sitt oppland - ja, nesten som en del av Fredrikstad - så da hører jo ølbryggeren og det premierte ølet hans, på en måte Fredrikstad til.
Og ikke til Sarpsborg hvor det velmeritterte og velrenommerte bryggeriet ligger.
Slik gjør FB den gledelige ølnyheten fra Sarpsborg til en Fredrikstad-sak.
Ganske sleipt og smålig - og dårlig journalistikk.

Borgen vant på Mobakken!

Heisann.
Borgen vant.
For meg var det en "litt vanskelig" kamp.
Jeg bor i Drøbak og er selvfølgelig DFI-patriot.
På den annen side er jeg evigvarende og uforbeholden Borgen-tilhenger.
Jeg er født på Borgen.
Og: Faren min, Rolf Marius Winther, var med og stiftet Borgen, og var med i klubbens første styre.
Da var han 19 år gammel.
Broren min, Per, og hans sønn, Svein Cato, har vært formenn i Borgen, og Per er æresmedlem der - pluss at han har spilt en meget lang rekke A-kamper for laget.
Også andre nære familiemedlemmer har kjempet for Borgens ære i brun trøye på Mobakken.
Hvor opprykkskandidat DFI nå gikk på en smell.
2–1 er ingen brakseier, men holder til 3 poeng.
Poeng som Borgen sårt trengte etter som laget slåss med Lille Tøyen om å holde seg unna jumboplassen på tabellen.
At DFI dermed måtte gi fra seg 1. plassen - inntil videre - får vi heller tåle.
Kanskje trengte laget fra badebyen litt motgang for å holde engasjementet og dampen oppe?
Den motgangen fikk det på Mobakken.
Hvor navnet Mobakken kommer fra?
Med all sansynlighet fra Mobrakkene eller Hafslundsmoen - arbeiderboligene som lå vis a vis - og som min og min kones forfader Andreas Christiansen fra Grasto flyttet inn i med tre barn i 1848, eller der omkring, etter at han var blitt enkemann.
Da var brakka ny.
Ett av barna var min tippoldemor Bolette Andreasdatter Grasto.
Et annet var min kones oldefar, Halvor Andreassen Grasto.
Som man forstår er min tilknytning til Borgen og Mobakken solid og grunnfestet.
Tapet på Mobakken er synd for DFI, selvfølgelig.
Men man kan ikke få både i pose og sekk.
Så alt i alt er jeg fornøyd.
Heia, Borgen!

Dinosaurenes bedrøvelige hevn

Det finnes et par generasjoner fotballinteresserte i Sarpsborg som ikke fikk til noe.
Da de selv la fotballstøvlene på hylla, stilte de seg i døråpningen for å hindre at andre skulle slippe til.
For fotballen var deres område. Det var de som kunne det!
Det sportslige nivået sank, og Sarpsborg – som hadde en mer enn alminnelig ærerik fortid i norsk fotball – forfalt til å bli noe som ”hadde vært”. Men ikke lenger var.
Og som aldri kunne komme igjen, mente noen. Den tida var forbi. Man fikk trøste seg med fortidas bragder.
Og dinosaurene nikket megetsigende på hodet. Mens de voktet sine revirer. Og snerret advarende når noen nærmet seg.
For dinosaurer er dinosaurer. De har begrenset evne til å innrette seg på endrede eksistensvilkår. Og til å tenke nytt.
Tingene skulle være som de var. Dvs. som de hadde vært.
For når dinosaurene selv ikke maktet å finne en veg ut av uføret, skulle ingen andre få lov heller. Så - mens de satt surmulende, misfornøyde og prustende i sine revirer og passet på at alt skulle fortsette å være som det en gang hadde vært - dukket det opp nye arter med større tilpasningsdyktighet.
De lot dinosaurene vokte sine stadig mer sørgelige enemerker, og sa:
- Kanskje burde vi samarbeide? Om nye løsninger. Slik at fotballen i vår by får større bredde og høyere kvalitet? Kanskje kan vi da arbeide oss ut av den bedrøvelige tilstanden som dinosaurene har skapt, og konkurrere med de beste? Slik vi gjorde før i tiden?
Men den slags snakk likte ikke dinosaurene.
De prustet og peste og prøvde å skremme de frekke nykommerne ved å lage et svare leven.
Og mange lettskremte erklærte seg enige med dinosaurene og sa:
- Det nøttær ente. Det er ente vi som kan spærke fottball. Nei, la oss holde oss te hokkeyen, og overlate fottballen te døm neri her.
Men denne gangen nyttet det ikke. De samarbeidsinnstilte entusiastene lot seg ikke skremme. De hadde innsett at dinosaurene ikke var så farlige. Og ikke hadde makt over dem. Og helt sikkert ikke kunne og visste så mye om fotball som de sjøl trodde.
Derfor gjorde de som de hadde tenkt. De skapte et stort samarbeidsprosjekt - og etablerte et nytt, felles lag som skulle bringe toppfotballen tilbake til Sarpsborg.
- Tull! Det er umulig. Vi har prøvd. Dere tror vel ikke at dere kan klare det vi ikke klarte? spurte dinosaurene og laget så mye rabalder og vanskeligheter de bare kunne. Men denne gangen var det ingen som hørte på dem. Eller brydde seg om dem.
Det nye laget ble en suksess. Det slo naboene som liksom skulle være så gode, og det blå sarpelaget lå an til å ta steget helt opp i elitedivisjonen.
Og alle gode sarpinger var glade.
Men ikke dinosaurene. De så rødt!
- Dette må vi hindre, tenkte de. Hvis samarbeidslaget rykker opp, vil det bevise at vi har tatt feil. Det kan vi ikke leve med.
Derfor tenkte dinosaurene ut en sleip plan med de små hjernene sine.
De slo seg sammen med dinosaurene fra nabobyen – der det røde laget holder til – og uttalte selvtilfredse til mediene at de håpet at det røde laget skulle rykke opp, og at det skulle gå dårlig med laget fra deres egen by.
- Det nye laget er egentlig ente et Sarpsborglag, sa de og prøvde å få det til å se ut som om de synes at det var trist, og så lot de som om samarbeidslaget – som nå gjorde det så godt - hadde ødelagt for de ordentlige sarpelaga som nå befant seg i 5. divisjon og der omkring.
- Vi holder med det røde laget, vi, sa noen av de mest breiæle av dinosaurene og prøvde å se kloke ut.
Mens de inne i seg tenkte: - Ah, endelig. Det var deilig å få sagt det. Deilig å få revansj – og hevn ved å stikke en kjepp i hjulet for det derre 08-laget som har breie blå striper - ente smale sånn som vi hadde.
Så omfavnet de blå og de røde dinosaurene hverandre før de dro hver til sitt.
Nå sitter dinosaurene igjen i hvert sitt revir.
Og håper på at de har bidratt til å gi det nye samarbeidslaget et skudd for baugen. At det skal tape sine to siste kamper og overlate opprykksplassen til de røde. Som riktignok er fra en annen by, men likevel er bedre enn det nye særpelaget. I dinosaurenes øyne.
Da må 08-laget med de brede blå stripene spille kvalifiseringskamper.
Og de kampene vil det forhåpentlig tape, tenker dinosaurene. For det gjorde det i fjor. Og da gjør det nok det i år også.
Slik at dinosaurene kan gå ut på by’n, breie seg og si:
- Det var jo det vi sa. Det nøttær ente. Når vi ente klarte det, er det ingen andre som klarer det heller.
Men der kan det hende at de tar feil.
For eventyret er ikke slutt ennå.
Og dinosaurer er dinosaurer. De er ikke kjent for tankekapasiteten sin. Og har meget begrenset evne til å innrette seg på nye forhold. De makter ikke å tenke nytt og handle der etter.
Derfor tar de ofte skjebnesvangert feil. Og er og blir en forhistorisk rase.
Så kanskje tar de feil og blir skuffet nok en gang.
For hittil har de tatt feil i alt!

To velsmakende "særpingær"

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Kjøttbazaren i Borg Amfi er en innbydende butikk med rommelige lokaler og en velfylt disk med de lekreste ferdigprodukter og råvarer. Nå skal den også selge "stærke særpingær".

T.h.: Unni Sannerud eier og er daglig leder av Kjøttbazaren som ikke bare tilbyr lekre kjøttvarer, men også påtok seg å sørge for at sarpingene fikk stemt på hvilken variant av "Stærk særping" de foretrekker.

Etter at pølsemaker Leif André Rødin lanserte tanken om ei sterk pølse med det det slående navnet "Stærk særping", foreslo jeg en konkurranse.
Nå er en konkurranse holdt - om ikke akkurat slik som jeg foreslo - og sarpingene har sagt sitt.

Hvitløkspølsa sintest

Over tre dager har folk i Sarpsborg gått mann av huse, smakt på Rødins pølser - den ene litt "sintere" enn den andre - og fortalt hvilken av pølsene de liker best.

- Rart det der, sier Rødin. Det er faktisk mer chilli i ostepølsa enn i hvitløkspølsa, men folk sier at ostepølsa er rundt og god mens hvitløkspølsa er sterk.

Og det kan min kone og jeg bekrefte. Begge pølsene var meget gode, men hvitløkspølsa var avgjort sintest. Spesielt etter at den var varmet i panna.

Avkortet avstemning

- Hvor mange var innom Amfi Borg i løpet av de tre dagene og smakte og stemte, da Rødin?

- Det gikk med 90 kilo pølse, sier Rødin og høres fornøyd ut.

Men ikke alle som smakte gav uttrykk for sin mening, kan han fortelle. I alt kom det inn vel 600 stemmesedler med kommentarer, men på lørdag ble stemmingen og notering av kommentarer noe avkortet da den som stod for demonstreringen og noteringen, fikk senebetennelse p.g.a. hardkjøret.

- Men 600 meningsytringer er vel flott?

- Ja, bevares. Kjempeflott! Og jeg fikk mange nyttige kommentarer.

To pølser

- Og resultatet?

- Nei, det er en fabrikkhemmelighet, svarer Rødin.

- Men du vil vel ha omtale?

- Jada, svarer Rødin lattermild. Jeg bare tøyser. Det blir to pølser.

- Du fortsetter å lage begge to og markedsfører dem begge som "stærke særpingær"?

- Ja, stemmene på de to smakene fordelte seg sånn.

Og det er trolig en klok beslutning. Noen liker mora og noen dattera som det heter. I dette tilfellet var de forøvrig særdeles attraktive begge to.

Sponsoravtaler sperrer

- Så nå blir de "stærke særpingæne" å få kjøpt over alt hvor pølser selges?

- Så enkelt er det nok ikke, dessverre, sier Rødin, som kan fortelle at pølsene i første omgang blir å få kjøpt hos Unni Sannerud i Kjøttbazaren på Borg Amfi. Og fra pølsemakeriet i Råde. Og kanskje i "Kjøl og frys" i Drøbak.

- Men ikke på Spartas og Sarpsborg 08s hjemmekamper?

- De har sponsoravtaler som gjør det vanskelig, sier Rødin. Litt molefonken. Han driver i det små og har ikke mulighet til å sponse lagene. Han skal leve av det han tjener.

Nå må klubber og forretninger stille opp

"Stærk særping" var opprinnelig tenkt som en spesiell pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Som et slags varemerke for klubben. Og byen.

Noe a la "Haldenpurke" og mossingenes "pølse i vaffel".
Sarpsborg har "gøttekællæne", selvsagt, men her har de fått et kulinarisk kjennemerke som er like aktuelt året rundt og som setter Sarpsborg på kartet. Ettertrykkelig.

Nå må sarpingene være våkne. Her har de fått en sjanse som de bør gripe med begge hender.

Hvis de to store klubbene svikter, må alle de mindre klubbene av alle slag slippe "de stærke særpingæne" til.

Og butikker som selger fersk- og frossenvarer må kjenne sin besøkelsestid. Både kjøpesentre og andre.

Spør etter "Stærk særping"

Blir etterspørselen stor nok, kommer nok de stærke særpingæne på plass i butikker, kiosker og på diverse arrangementer.

Det gjelder derfor å etterspørre de velsmakende, "stærke særpingæne".

Ikke én gang, men stadig vekk.

For Rødins "stærke særpingær" er gode. Begge to.

De fortjener å bli kjøpt.

Dette er to pølser både pølsemaker Leif André Rødin og Sarpsborg by har all ære av.

Rot nå ikke bort denne muligheten til skape en patriotisk, kulinarisk lekkerbisken som både sarpinger, tilreisende og mange ellers, vil ha glede av.

Og - jeg gjentar det: Som vil sette Sarpsborg på det kulinariske kartet.

Sarpepølsa klar til prøvesmaking

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da jeg besøkte Rødin i pølsemakeriet i Råde i august i år, tygde sarpingen fortsatt på hvordan han skulle skape pølsa "Stærk særping". Nå har han to smaksvarianter klare. I slutten av uka kan du selv smake og uttale deg om resultatet på Amfi Borg.

Sarpepølsa ”Stærk særping” er klar til prøvesmaking, kan pølsemaker Leif Rødin, fortelle.
”Stærk særping” er ikke hvilken som helst pølse. Den - eller de - er spesiallaget av sarpingen Rødin og skal være en pølse med særpreg.
Akkurat som sarpingen selv.

”Litt sterk”
- Den er jo litt sterk da, sier Rødin. Som kan fortelle at mange har gitt uttrykk for frykt for at pølsa skal bli for svak. Det blir den ikke, forsikrer Rødin.
- Blir den så sterk at du rygger bakover når du biter i den, eller føles den bare ”litt sterk” i munnen?
- Den føles nok litt sterk i munnen, ja, sier pølsemakeren som likevel tror at sarpepølsa vil falle i smak.
- De fleste pakker pølsa inn i brød, legger på salat osv., og da blir smaken dempet noe, vet du, sier Rødin, som mener at sånne som jeg, som spiser pølsa bar, hører til sjeldehetene. Han minner om at pølsa skal være karakteristisk. Noe av hensikten er at den skal ha en egen snert og særegenhet i smaken og skille seg klart fra andre pølser.

Velutstyrt sarping
Rødin håper at folk vil like Sarpsborg-pølsa.
For sikkerhets skyld har han altså laget to varianter som sarpingene kan smake på og uttale seg om.
Den ene inneholder hvitløk. Den andre ost. Ellers er pølsene like og består av grovt kjøtt, grovkvernet pepper og chili.
Sarpepølsa – som både kan kokes og stekes - blir litt større og tjukkere enn en vanlig wiener.
- Har størrelsen noen symbolsk betydning?
- Man kan kanskje ta det som et tegn på at sarpingen er velutstyrt, ler Rødin.

Prøvesmaking
Prøvesmakingen finner sted ved ”Kjøttbazaren” på Amfi Borg kommende torsdag, fredag og lørdag. Altså 21., 22. og 23. oktober.
- Noen spurte etter den stærke særpingen allerede i uka som gikk, men de hadde ikke lest godt nok og var en uke for tidlig ute, sier Rødin.
Som håper at sarpingene følger opp, smaker og sier sin mening fra torsdag av, slik at han får nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre den endelige utgaven av ”Stærk særping” mest mulig slik som sarpingene vil ha den.

Obligatorisk
Det håper jeg også.
”Stærk særping bør bli en riktig folkepølse som er tilgjengelig over alt hvor sarpinger – og andre pølseelskere og særpepatrioter – ferdes.
På idrettsarrangementer i idrettsbyen Sarpsborg bør ”Stærk særping” være bort i mot obligatorisk.
Matvareforretningene i bykjernen og kommunen for øvrig, bør kjenne sin besøkelsestid.
Målet må være: "Stærk særping" inn i alle ferskvare- og frysedisker!

Se også innlegget: Stærk særping kommer

Solbyen Sarpsborg

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Stærk særping kommer

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Leif André Rødin er alene om å lage pølser og andre kjøttvarer på pølsemakeriet i Råde. Tida strekker ikke til alt han gjerne skulle gjort.

Pølsemaker Rødin ligger ikke på latsida. Det er så vidt han har tid til å sitte ned å innta formiddags-maten på bakrommet i Råde hvor han har sine produksjonslokaler, og hvor han og kona utgjør staben.

- Den stærke særpingen har måttet vente. Jeg har hatt så mye å stå i, så det er ikke blitt tid til å følge opp ideen, sier pølsemaker Leif André Rødin som jeg besøker i pølsemakeriet på Karlshus i Råde.

Rødin er særping selv. "Stærk" ser han ut til å være også. Og i stand til å tåle en trøkk.

- Du har vel ikke gitt opp?

- Nei, nei, nei. Men det har vært så mye annet akkurat nå. Nei, gitt opp har jeg ikke. Jeg har tenkt mye på forskjellige varianter som et smakspanel kan velge blant. Vi må finne fram til e' pølse og et tilbehør som særpingæne liker. Og som er sterk, men ikke for sterk.

- Så du regner med å følge opp?

- Ja da, men akkurat når vet jeg ikke. Selv om jeg ikke har laget den endelige utgaven ennå, tenker jeg stadig på saken. Jeg har vært i kontakt med Sarpsborg Arbeiderblad og noen forretningsdrivende. Helt passiv har jeg derfor ikke vært.

- Så den stærke særpingen kommer?

- Det regner jeg med.

Og det håper vi.

Både jeg og flere andre. Med sans for gode pølsevarer.

Og ikke minst: Med sans for patriotisme. Særpepatriotisme!

Stærk særping har vi store forventninger til. Både som kulinarisk godbit. Og særpereklame.

Så kom igjen, Rødin. Kast deg ut i det!

Hvordan går det med den "stærke særpingen"?

Faksimile av SAs omtale av saken 16. februar i år.

Har pølsemaker Leif André Rødins utmerkede foreslag om en egen Sarpsborg-pølse forlatt idéstadiet? Er pølsa å få kjøpt?

Tidligere i år lanserte særping og pølsemaker Leif André Rødin tanken om en egen Sarpsborgpølse. Han ville kalle den "Stærk særping".

Her på bloggen foreslo jeg et alternativt navn. Det skulle jeg ikke gjort! Rødins navn var bra. Faktisk kjempebra! "Stærk særping" må pølsa hete. Selvfølgelig.

Ble det noe av?

Senere har det vært illevarslende stille om saken. Ble det ikke noe av?

Var det ingen av byens - og kommunens - kiosker og serveringssteder som slo til og satte den "stærke særpingen" på menyen?

Eller finnes den der ute? Og hensleper sin tilværelse i særpsk beskjedenhet. Og anonymitet.

Får man kjøpt "særpingen" på fotballbanæne?

Selges den på "Stadio'n" som tilbehør til blå patriotisme?

Og hva med Borgenbanen, Hafslundbanen, Tunebanen, Moa og andre idrettsarenaer i Skjeberg, Tune og Varteig hvor særpingær samles for å heie på - eller i motgang rakke ned på - lokale atleter og idrettshelter? Er den sterke særpingen å få kjøpt der?

Tunejordet, Storbyen og sentrum?

Og vi som besøker byen fra tid til annen, som provianterer på Tunejordet, legger turen innom Storbyen og flanerer i St. Mariegate. Kan vi få kjøpt oss en "stærk særping" uten altfor mye detektivarbeid?

Reklamér!

Hvis pølsa finnes - og det håper jeg virkelig at den gjør! - burde vel det gledelige budskap bekjentgjøres på tydelige reklameplakater både i kjøpesentrene og utendørs der den blir solgt?Ved kiosker og bensinstasjoner f. eks.

Og ved Rich. Bar på Hafslund. "Stærk særping" liggende på en seng av "Verdens beste potetstappe". Det måtte vel være noe?

Men altså: Hvor er den "stærke særpingen" å få kjøpt?

Jeg venter på en patriotisk, salgsfremmende avklaring, Rødin?

Skærping?

På sarpeliv.no har Leif André Rødin foreslått å lage en egen pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Han mener at en slik pølseutgave kan være som et slags varemerke for klubben.
Det er et godt forslag. Som bør følges opp.

"Haldenpurke"
I Meny-butikken i Drøbak har jeg sett reklame for noe som heter "Haldenpurke". Det er visstnok et brødprodukt. Og Moss har - som Rødin minner om - pølse i vaffel.
Hvorfor skulle ikke også Sarpsborg ha noe særegent som forbindes med byen og laget?
Man har "gøttekællæne", selvsagt, men jeg kan liksom ikke se for meg at publikum på "Stadion" står og spiser julebakst mens kampene pågår.
Så ideen til Rødin er god den.

"Skærping"
Rødin foreslår "en sterk grillpølse/wiener med: chilli, jalapenos, hvitløk, grov sort pepper og ost". Kanskje. Og kanskje ikke.
Det bør avgjort være noe som smaker, men ingrediensene kan kanskje diskuteres?
Mitt forslag er at Sarpsborg Arbeiderblad griper tanken og utlyser en konkurranse som markedsføres både i papirutgaven og på sa.no.
Åpne opp for innsending av smaksforslag i 14 dager, og avhold deretter en avstemning på nettet. Rødins variant bør selvfølgelig delta i konkurransen.
Vinnerpølsa - som bør være noe mer enn ei vanlig varm pølse i brød eller "ullteppe" - bør få navnet "Skærping" med tydelige assosiasjoner til begrepet "særping".
SA har utspillet.

NB: Pass på å gi Rødin æren! Noen gjentakelse av neglisjeringen av han som fikk mgp til byen, trenger vi ikke!

ULTRA viser patriotisme

Foto: Kow d.e. 06022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

PATRIOTISME: ULTRA i Storbyen hyller "Team Åge" og Sparta.

De store butikkjedene blir lett "fremmedelementer" i lokalsamfunnet.

Men ikke matvarebutikken ULTRA i Storbyen. Tydeligvis.

Der tar de seg tid til å engasjere seg i det som foregår i nærsamfunnet og angår kommunens innbyggere.

Å anse befolkningen som noe mer enn kunder og kilder til omsetning og fortjeneste, er nok et klokt trekk.

Derfor er engasjement som det som framgår av plakaten og bildet ved inngangen, av betydning.

Ikke bare som lokkemat som skal få kunder inn i butikken.

Men for utviklingen av vi-følelse og patriotisme.

Og som signal om at "vi som bor her hører sammen og deler opplevelser; både gleder og motganger".

Ofte kan man når man går i kjøpesentra, ikke ut fra omgivelsene si hvilken by man er i. Det er stort sett likt. Alt sammen. Uten tegn på lokal identitet.

Derfor setter jeg pris på at ULTRA viser engasjement. Selv om det er beskjedent. Og selv om jeg ikke er blind for forretningens egeninteresse i saken.

Kanskje flere burde tenke på hvor de befinner seg og markere tilhørighet med lokalsamfunnet?

Det vil de neppe tape på.

Verken den enkelte butikk - eller byen.

MGP: Sarpsborg klarte brasene med bravur

Øverst: Marte Stokstad skapte begeistring ved å fortelle at hun er født og døpt i Sarpsborg.

Nederst: Per Sundnes synes at Sarpsborg er fantastisk.

Fantastiske Sarpsborg, sa programleder Per Sundnes før han gikk av lufta etter at et vellykket "Siste sjansen"-arrangement var i havn.

Sarpsborg kom fra arrangementet med ære.

Profesjonelt og underholdende

Marte Stokstad slo an den positive og entusiastiske tonen allerede fra første stund da hun med stolthet fortalte at hun både er født og døpt i Sarpsborg.

Det satte publikum i et høylydt humør som varte hele arrangementet igjennom. Se sa.no

Selv fikk jeg som følge av familiebegivenheter bare sett deler av programmet, men det var nok til å kunne konstatere at sarpingene og NRK i samarbeid kunne by på et profesjonelt og underholdende musikalsk show.

Konkurranse med nerve

Her var det ingen "buljongpar" eller tendenser til "loosers game".

Trøkket var stort, artistene gav jernet, og cupsystemet gav konkurransen ekstra nerve.

Om systemet er "rettferdig" og fører til at den beste vinner til slutt, er et annet spørsmål.

Men det bør absolutt ikke overraske noen om de to finalistene fra Sarpsborghallen blir å finne høyt oppe på lista, når den nasjonale finalen er over kommende lørdag.

Spesielt Venke Knutsons låt er iørefallende og fengende.

Smitteeffekt til 1000-årsjubileet

Dette klarte Sarpsborg bra. På alle måter.

Forhåpentlig gir sukessen økt selvtillit og mot til å søke andre arrangementer.

Den kunnskapen og de erfaringene som nå er ervervet, skal ikke "tas vare på", men brukes.

Det er lite som kommer av seg sjøl, så det gjelder å ligge frampå. Med hele "brøstkassæ", som det heter.

Forhåpentlig vil de gode erfaringene også smitte av på 1000-årsjubileet på den måten at det gir de ansvarlige mot til å satse stort. Og til å være synlige. Bl.a. i riksmedia.

Sarpsborgs 1000-årsjubileum er en nasjonal begivenhet.

Det er derfor ingen grunn til å stille sitt lys under "e' bøtte".

At Sarpsborg kan, og at store arrangementer ikke er så farlige når man kommer tett innpå, har Sarpsborg nå erfart.

Bruk denne erkjennelsen, bevisstheten og kunnskapen i den videre markedsføringen av byen.

Bruk PR-effekten!

Marte Stokstad skal sammen med Per Sundnes lede Grand Prix-programmene på fjernsynet. Også programmet fra Sarpsborg. Hvor Marte er født.

Sarpsborg sikret seg ”Siste sjansen”.
Lørdag 30. januar arrangeres Grand Prix-programmet som gir noen av deltakerne i delfinalene én mulighet til. Før den store finalen.
Det var et kupp av Sarpsborg.
Nå gjelder det å utnytte reklameeffekten av scoopet.
Ikke vente til siste liten. Eller til etterpå. Men smi nå. Og sørge for at jernet blir stadig varmere og mer glødende. Det er da det er formbart.
Et ekstra poeng er at den ene av programlederne er ”sarpejente”.
Marte Stokstad er født i byen ved fossen 15. juni 1978.
Riktignok bodde hun sine to første år i Halden før hun flyttet videre til Oslo og deretter til Rælingen.
Men som mottoet for denne bloggen sier: ”En gang sarping, alltid sarping”.
Så sarpinger, bruk Marte. Og familien hennes. Kanskje har Lillestrømpatrioten Morten Stokstad – som er broren til Marte – sarpeblod han også.
Oppfordringen går til både kommunen og til private forretningsdrivende. Av alle slag.

Sarpsborg! Ikke Østfold.
Mediene ser gjerne stort på det.
Østfold sier og skriver de når noen er fra Sarpsborg. Eller når noe foregår der.
Samme vanskjebne lider folk fra Askim og Mysen. De er fra Indre Østfold.
Det er på tide at disse stedene tar tilbake identiteten sin.
GP-arrangementet er en gyllen anledning for Sarpsborg til å ta tilbake sin.
Derfor må de to GP-vertene lære seg å si Sarpsborg. Eller Sjarsbårr.
Ikke ”her i Østfold”, men ”her i Sarpsborg”, og ikke "østfoldinger" når de mener "sarpinger".

Aviser og ukeblader
Også aviser og ukeblader må ”trimmes”.
Overflødig?
Langt i fra. Dessverre.
Husk bare hvordan VG i fjor rotet med hvem som var blitt seriemester i ishockey. Og hvilke spillere som spilte for Sparta.
Nei, ikke noe kommer "ta sæ sjøl".
Til det har noen altfor lenge fått lov til å ha ”enerett” på å bruke stedsnavnet sitt i avisspaltene og eteren.
Resten går under sekkepostene ”Østfold” og ”Østfoldinger”.
Det må det bli en slutt på.
GP gir Sarpsborg en anledning til å vise ansikt.
"Siste sjansen" er den gylne sjansen.

Sett i gang.

Markensdager

Sarpingene tar den helt ut.
Ikke bare har de Olavsdager og Sarpsborgmarken for alle og en hver, men de har også markensdager for de forskjellige bygdelag.
Det er Varteigdager, Ullerøddag - og ikke minst Bededager.
Og antakelig er det mange flere som jeg ikke kjenner til - eller i alle fall ikke kommer på i farten.
Lokale markensdager er et utmerket tiltak.
Mange storkommuner har problemer med at folk kjenner seg tilsidesatt. Det blir for lang avstand - både i egentlig og overført betydning - mellom periferi og sentrum.
Markensdagene motvirker ikke at det er de sentrumsnære problemene som får politisk oppmerksomhet, og at de økonomiske midlene ofte havner der, men de utløser engasjement og patriotisme og skaper følelse av tilhørighet.
Og de bidrar til å lede politikernes og administrasjonens og den menige gjennomsnittsborgers oppmerksomhet mot lokalsamfunnet. Mot bygdelaget som ikke blir en bortglemt avkrok i en stor enhet.
Se på Bede for eksempel.
Da jeg var gutt, var det "få som uten frykt kom Bede nær" for å vri litt på Terje Vigen.
I dag gir det nærmest status å bo der.
Takket være befolkningens engasjement, oppfinnsomhet, patriotisme og uoppslitelige gå på humør.
Og takket være pionerer som Tom Helgesen, som har vært en god ambassadør for Bede på samme måte som Prøysen var det for Hedemarken.
Tom Helgesens barndomserindringer og litterære kjærlighetserklæringer til Bede i artikler i SA og den nå nedlagte SarpsborgAvisa, har fjernet mye av den lavstatusauraen som stedet unektelig ble omgitt av i "gamle dager".
Er det noen lokalsamfunn i storkommunen Sarpsborg som ikke løfter seg selv etter håret ved hjelp av superlokale markensdager, bør de straks begynne forberedelsene.
De blir ikke mindre sarpinger av selvsentrerte markensdager.
Snarere tvert i mot.
Dette er en virksomhet både lokalsamfunnet og det større samfunnet tjener på.
Hatten av for entusiastene!

Hjelp Sarpsborg 08

"Non debellicata" - Ikke beseiret! - står det på Sarpsborgs byvåpen. Det er opp til sarpingene selv om det skal fortsette slik. (Fra Sarpsborg kommunes nettside.)

At sarpingene aldri lærer!

Man må stå sammen for å oppnå noe.
Bypatriotisme er noe annet enn fotballpatriotisme, skriver en debattant på sarpeliv.no
Det er over hodet ikke det saken om Sarpsborg 08 dreier seg om.
Den dreier seg om å lykkes.
Om å få til noe.
Om å stå sammen, og om å gå sammen om å realisere et prosjekt som setter Sarpsborg på kartet på en positiv måte.
Som viser at byen har en vinnerkultur.
At den teller med.
At sarpingene kan sette seg mål, og virkeliggjøre dem.
Trondheimerne kan. Bergenserne kan. Moldenserne kan. Og Tromsøfolk kan. For bare å nevne noen.
Nå er tiden og anledningen inne for å vise at også sarpingene kan.
Og at de ikke bare finner glede i at naboen, og de som har andre interesser enn dem, sjøl, mislykkes.
I stedet for å hjelpe til – om ikke annet med en positiv innstilling og heiarop – finner noen det på sin plass å stikke kjepper i hjulene mens klubben kjemper med å holde kontrollen i utforbakke.
De tror øyensynlig at saken dreier seg om deres private interesser for fotball.
Når de personlig ikke er interessert, bør Sarpsborg 08 helst legges ned – eller bli tvunget til å legge ned.
Logikken blir at alle som ikke er interessert i korsang, kaster seg på sarpeliv.no og mener at alle kor – eller i alle fall de som befinner seg i de øverste divisjonene – bør legges ned. Teater bør legges ned – for alle er ikke interessert i teater. Og kunstgallerier bør i alle fall legges ned, så mye smørje som finnes på veggene der.
Tankegangen er destruktiv.
Utelukkende destruktiv – uten snev av skapervilje og glede over å få noe til.
Uten høye mål, og uten inspirasjon, motivasjon og glede over å lykkes.
Mer enn 44 prosent av de snaut 560 som har PC og internett og har klikket på sa.no’s meningsmåling, sier at de ikke støtter redningsaksjonen for Sarpsborg 08.
Det er nummeret inntil uforståelig.
Saken dreier seg jo ikke om Sarpsborg 08.
Den dreier seg om Sarpsborg.

Ta dere sammen sarpinger!

Avvis de negative surmulerne.

Støtt Sarpsborg 08.

Det er å støtte Sarpsborg.