Vond lukt i Solberg-tårnet

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Når man går inn i Solberg-tårnet blir man møtt av uutholdelig stank. Den vonde lukta er overveldende i de fire nederste etasjene og innbyr ikke de besøkende til å nyte et måltid i anlegget utenfor etter å ha vært oppe i tårnet.

På veg til Sverige kjører vi gjerne innom Solberg-tårnet.
Spesielt hvis vi har barnebarn med, må vi avlegge tårnet et besøk.
Lørdag 16. juni var vi der med vårt barnebarn Mina Amanda.
Det var ikke en udelt behagelig opplevelse.

Lukt av do
Etter å ha gått langs historieveggen, og snakket om den historiske utviklingen den forteller om, gikk vi inn i tårnets 2. etasje.
Der ble vi møtt av lukt som vi ikke ville vente å oppleve på et slikt sted.
Det luktet rett og slett møkk - eller nærmere bestemt, utedo.
Ikke en svak odør, men ram, sterk lukt som fulgte oss oppover i etasjene, og avtok jo høyere vi kom i trappehuset
Kilden var avgjort et sted i de lavere etasjene.

Ikke fra WC-ene
Det slo oss at lukta kunne komme fra overfylte eller nedgrisete WC-er.
Det viste seg ikke å stemme.
Ikke i noen av de tre WC-rommene luktet det vondt.
Så hva var dette?
Hadde noen "gjort fra seg" inne i tårnet?
I utsiktsrommene, heisen eller trappehuset?
Vi så ikke noe uvanlig, men lukta var intens - og motbydelig.
Lå forklaringen i overfylt kloak-/septik-tank?
Eller i brudd på avløpsrør?

Krever raskt inngrep
Dette må de ansvarlige gjøre noe med - umiddelbart.
Om det er kommunen(e) eller fylkeskommunen som sitter med det formelle ansvaret er likegyldig.
Solberg-tårnet kan ikke få sitt rykte og ry ødelagt av at besøkende blir møtt av kvalmende møkkalukt.
Feilen må rettes, årsaken fjernes, og det må luftes ut - grundig over tid.
Neste gang vi kommer på besøk med et entusiastisk barnebarn, regner vi med å bli møtt av frisk, ren luft, ikke vond lukt som gjør både voksne og barn kvalme, og gjør besøket i Solberg-tårnet til en dårlig opplevelse og et dårlig minne.
Opplevelsen av den kvalmende møkkalukta sitter i.
Vi regner med at de ansvarlige gjør noe med saken - raskt!
Og vi er - når sant skal sies - overrasket over at årsaken og lukta ikke ble fjernet straks problemet oppstod.

Ufullstendig om Oslofjorden

Klikk på bildene for å se større versjon

Leif Ryvarden har skrevet bok om Oslofjorden, men kjenner han det området han skriver om?
Er det ikke noe meget vesentlig som mangler her?

Halden er etter Ryvardens oppfatning en del av Oslofjordområdet, men ikke Sarpsborg.

Leif Ryvarden har skrevet mange lesverdige bøker om natur og geografi.
En av bøkene han har gitt ut, heter "Oslofjorden - Ditt nærmeste paradis".
Men vet Ryvarden nok om Oslofjordområdet til å skrive bok om det?

Skjebergkilen
De fleste vil mene at Skjebergkilen er en del av Oslofjorden.
Akkurat som Hvaler-skjærgården og Iddefjorden.
Ryvarden er øyensynlig av en annen oppfatning.
At Skjeberg med kilen er en del av Sarpsborg har øyensynlig gått Ryvarden forbi.
I boka nevner han et par ganger Sarpsborg i forbifarten.
Mer syns han ikke det historiske land- og sjøområdet, og det nåværende ferie- og friluftsparadiset er verdt.

Historien
Skjeberg og Sarpsborg rommer vesentlig Norges-historie.
Men Ryvarden hopper over geologien, zoologien, botanikken, innvandrings- og bosettingshistorien, steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen, historien fra de tre-fire siste hundreårene og dagens bruk av Skjebergkilbassenget.

Lang kystlinje
Sarpsborg har i følge Wikipedia 8 mil kystlinje mot Oslofjorden.
På denne kystlinjen - og på flere av øyene i denne delen av fjorden - ligger et meget betydelig antall hytter og feriehus.
I tillegg er kystområdet og sjøen arena for omfattende fritidsaktiviteter.
Både organiserte og uorganiserte.
For svært mange mennesker fra ulike deler av Norge, er Skjebergkilen selve innbegrepet av et ferieparadis i Oslofjorden.
Men ikke for Ryvarden.
Han finner det ikke verdt å nevne.

Kuriositet
Ryvardens bok kom ut i 2006 på J.M. Stenersens forlag.
I dag finnes den på tilbud - bl.a. på Smart Club i Råde.
Man skulle tro at et så seriøst forlag som Stenersen, som utgir så påkostede bøker, ville se seg råd til konsulenter med kjennskap til det temaet som de utgir bøker om.
Men noen spor etter konsulent med kunnskap om Sarpsborg-delen av Oslofjorden, er ikke å finne i Ryvardens bok.
Der glimrer Skjeberg-kilen og hytte og opplevelseskommunen Sarpsborg med sitt fravær.
Det gjør boka mer til en kuriositet enn til en informativ presentasjon av paradiset Oslofjorden.
En gedigen blunder fra forfatterens og forlagets side.
Tenk på det hvis du får lyst til å kjøpe boka.

Solbyen Sarpsborg

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Solbergtårnet - informativt landemerke

Foto: Kow d.e. 28082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Når man først har bøyd av for nysgjerrigheten og stanset, angrer man trolig ikke. Solbergtårnet og rasteplassen har mye å by på. Mange vil like det umalte, rustne uttrykket som kler det historiske tilbakeblikket. Og noen vil la seg provosere. Det er som det skal være.

Info- og rasteplassen foran tårnet er stilfull og innbydende. Så mange sitteplassene er det ikke, og hva de rektangulære "trekassene" til høyre i bildet skal brukes til, skal bli spennende å se. "Balustraden" til venstre gir illustrert informasjon om den historiske utviklingen.

Fra toppen av tårnet kan man se ut over den frodige Skjebergbygda og deler av vegnettet mellom Sarpsborg og Sverige.







T.v.: Vegen vestover mot Sarpsborg by. I vinduskarmen får de besøkende informasjon om det historiske landskapet. T.h.: Detalj fra vinduskarmen.











Balustraden med informasjoner om historien kan nås fra bakkenivå ved parkeringsplassen, eller fra 2. etasje i tårnet. Går man oppover fra bakkeplanet går man kronologisk, dvs. fra de eldste tider til våre egne dager. Bildene viser eksempler på hvordan historiske høydepunkter er framstilt som utskjæringer i jernveggen. De vil derfor tåle så vel påkjenninger fra vær og vind som fra klåfingrede besøkende.

Plakatene på informasjons- og rasteplassen gir interessante opplysninger om tårnet og om ulike severdigheter i området - f. eks. om herregårdene og kirkene. Det er å håpe at dette gir turistene lyst til å besøke f. eks. Skjeberg kirke og Hafslund Hovedgård. To sentrale, historiske steder i Sarpsborg som for altfor mange er to godt bevarte hemmeligheter.

Solbergtårnet er åpnet for allmennheten.

Ennå er ikke stedet helt ferdig, men det er mulig å bestige tårnet. Enten ved å ta den omdiskuterte heisen, eller ved å gå trappene.

Jeg har gått. Opp og ned.

Det gir sunn mosjon og god utsikt over Skjeberglandskapet.

I flere av etasjene er det store ubenyttede rom. Jeg forutsetter at disse - ved siden av å gi rom til besøkende som vil nyte utsikten - skal inneholde informasjon om fylket og om de to byene som har vært med på å betale gildet.

Historiens gang

Fra parkeringsplassen - som kan virke noe beskjeden! - kan man gå til tårnet via info- og rasteplassen eller via den slakt skrånende gangvegen som serverer historien i relieffer og stikkord.
En løsning som er bra uttenkt og utmerket realisert.

Under gangvegen er det bl.a. toaletter.

Som til en hver tid bør være rene og presentable med nødvendig papir og annet utstyr på plass.

Da jeg besøkte stedet, bar herretoalettet tydelige spor av å ha vært brukt, og toalettpapir var det heller lite av.

Rust og umalt tre

Jeg liker tårnet.

Konseptet, materialvalget - og utformingen.

Men jeg er ikke overrasket over at de rustne jernplatene og den umalte sedertreveggen møtes med skepsis, hoderisting og mumling om bortkastede skattepenger fra enkelte.

Mangler et blikkfang

Som jeg til det kjedsommelig har gjentatt: E6 fra Svinesund til Oslo blir lett en transportetappe som turistene forsøker å forsere så raskt de kan, hvis Sarpsborg - og Østfold forøvrig - ikke klarer å fange deres oppmerksomhet.

Skal man oppnå resultater, må man yte noe. Det har Sarpsborg, naboen i sør og Østfold fylke gjort med Solbergtårnet.

Og det skal de ha ros for.

Men - som tidligere sagt og skrevet: Tårnet burde hatt en replikk av Bjørnstadskipet - eller en helleristning fra Solberg - på toppen!

Da hadde høyst sannsynlig enda flere stanset, fått med seg informasjonen, blitt interessert i å se områdets severdigheter, lagt igjen penger som distriktet sårt trenger - og lagt grunnlag for en levedyktig turistnæring.

Solbergtårnet trenger blikkfang

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solbergtårnet og infoparken kan bli en flopp hvis folk kjører forbi. Hvordan få turistene til å stanse?

Solbergtårnet kneiser i Skjeberglandskapet. Det kan ses fra E6 i god tid før avkjøringen.
Men er det nok til å få turistene til å dempe farten og kjøre innom?

Ingen Begby-kæll
Det skal mer enn et tårn til for å vekke folks oppmerksomhet. Og få dem til å ta av fra den slagne landeveg.
At tårnet ikke preges og prydes av en potent steinalderkæll fra nabokommunen, er bra. Selv om jeg i utgangspunktet gav uttrykk for noe annet.
Tårnet ligger i Skjeberg - altså i Sarpsborg. Og bør bære preg av det.
Selv om det i tillegg til Sarpsborg også skal spre opplysninger om nabokommunen og om Østfold fylke, så er det et Sarpsborgtårn. I Sarpsborg.

Bjørnstadskipet
Men et blikkfang burde tårnet ha.
Noe som pirrer nysgjerrigheten, vekker interesse og forteller at det kan være verdt "forsinkelsen" å stikke innom.
De færreste stanser på grensen i våre dager. Brosjyremateriell kan det derfor bli vanskelig å spre til reisende som kommer fra utlandet og skal passere stedet.
Opplysningstavler ses bare av dem som allerede har stanset.
Og skilt ved eller over vegen har ikke plass til overtalende informasjon.
Derfor er det behov for et blikkfang. En interesse- og appetittvekker.

Spleiselag?
Tårnet er dyrt nok for skattebetalerne som det er, vil mange hevde.
Men hvorfor skal det offentlige betale?
Kunne ikke næringslivet - som til sjuende og sist profiterer på at turistene blir inspirert til å tilbringe mer tid i fylket - spleise på en gave til tårnet?
F. eks. en storslagen replikk i tre eller stål av helleristningen Bjørnstadskipet. Som også er fra Skjeberg.
Det ville gi rene Kinderegg-effekten:
Interessevekkende synlighet som får turistene til å komme innom.
Markedsføring og markering av Sarpsborgs og Østfolds lange og mangfoldige historie.
Og: Plassering av tårnet og Sarpsborg på dagsorden ved at tårnet gjøres til en enestående attraksjon og et samtaleemne. Langt ut over kommmunens grenser.
Så Visit Sarpsborg: Sett i gang og jobb!

mgp: Rot ikke bort denne muligheten!

Ordfører Engsmyr og kommunens øvrige ledelse skal vurdere effektene av Sarpsborgs mgp-arrangement.

Det er på sin plass.

Men regner de med å kunne avdekke de konkrete, målbare effektene av satsingen, vil de bli skuffet.

Effektene er nemlig langsiktige. Og de indirekte resultatene er åpenbart flere og mer effektfulle enn de umiddelbare.

Sarpsborg har et stort problem: Byen har ingen markant identitet. Folk vet at byen finnes. Men stort mere vet de ikke heller.

For sarpingene er for smålåtne.

Når folk utenfra tenker på Østfold, er derfor ikke Sarpsborg den kommunen som melder seg først for tanken.

Sarpsborg må kaste hemningene og skaffe seg en plass i folks bevissthet.

Ved å gjøre seg gjeldende i sport og idrett. Ved å sette seg selv på Norges-kartet ved et mangesidig og framtidsrettet næringsliv. Ved kunnskap og vitenskap. Ved kulturelt mangfold på høyt nivå.

Og ved uhemmet å markedsføre seg over for omverdnen. F.eks. gjennom mediebegivenheter som mgp, Det store korslaget, Energikampen o.l.

mgp har bidratt til å sette Sarpsborg på kartet.

Sarpsborg skal derfor ikke vurdere om byen har råd til å fortsette å delta som mgp-arrangør.

Den aktuelle problemstillingen er: Har byen råd til å la være?

Svaret på det spørsmålet er: Nei!

Derfor Sarpsborg: Kom ut av tenkeboksen så snart som mulig, og si klart i fra at særpingæne er klare for ny dyst neste år.

La det ikke råde noen tvil.

Og la dere for all del ikke utmanøvrere av noen som gjerne vil høste fruktene av det dere har sådd.

Noen som veldig godt vet, at nesten all PR er god PR.

Og at mgp når ut til omtrent hele det TV-seende Norge.

For all del: Rot ikke bort denne enestående muligheten.

Bruk PR-effekten!

Marte Stokstad skal sammen med Per Sundnes lede Grand Prix-programmene på fjernsynet. Også programmet fra Sarpsborg. Hvor Marte er født.

Sarpsborg sikret seg ”Siste sjansen”.
Lørdag 30. januar arrangeres Grand Prix-programmet som gir noen av deltakerne i delfinalene én mulighet til. Før den store finalen.
Det var et kupp av Sarpsborg.
Nå gjelder det å utnytte reklameeffekten av scoopet.
Ikke vente til siste liten. Eller til etterpå. Men smi nå. Og sørge for at jernet blir stadig varmere og mer glødende. Det er da det er formbart.
Et ekstra poeng er at den ene av programlederne er ”sarpejente”.
Marte Stokstad er født i byen ved fossen 15. juni 1978.
Riktignok bodde hun sine to første år i Halden før hun flyttet videre til Oslo og deretter til Rælingen.
Men som mottoet for denne bloggen sier: ”En gang sarping, alltid sarping”.
Så sarpinger, bruk Marte. Og familien hennes. Kanskje har Lillestrømpatrioten Morten Stokstad – som er broren til Marte – sarpeblod han også.
Oppfordringen går til både kommunen og til private forretningsdrivende. Av alle slag.

Sarpsborg! Ikke Østfold.
Mediene ser gjerne stort på det.
Østfold sier og skriver de når noen er fra Sarpsborg. Eller når noe foregår der.
Samme vanskjebne lider folk fra Askim og Mysen. De er fra Indre Østfold.
Det er på tide at disse stedene tar tilbake identiteten sin.
GP-arrangementet er en gyllen anledning for Sarpsborg til å ta tilbake sin.
Derfor må de to GP-vertene lære seg å si Sarpsborg. Eller Sjarsbårr.
Ikke ”her i Østfold”, men ”her i Sarpsborg”, og ikke "østfoldinger" når de mener "sarpinger".

Aviser og ukeblader
Også aviser og ukeblader må ”trimmes”.
Overflødig?
Langt i fra. Dessverre.
Husk bare hvordan VG i fjor rotet med hvem som var blitt seriemester i ishockey. Og hvilke spillere som spilte for Sparta.
Nei, ikke noe kommer "ta sæ sjøl".
Til det har noen altfor lenge fått lov til å ha ”enerett” på å bruke stedsnavnet sitt i avisspaltene og eteren.
Resten går under sekkepostene ”Østfold” og ”Østfoldinger”.
Det må det bli en slutt på.
GP gir Sarpsborg en anledning til å vise ansikt.
"Siste sjansen" er den gylne sjansen.

Sett i gang.

Fra den gale enden

Arbeidet med å styrke kollektivtrafikken og redusere biltrafikken i Nedre Glomma-regionen har hatt en tung start, uttaler lederen i fylkets samferdselskomité, Per Inge Bjerknes, i følge sa.no
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!

Grand Prix i Sarpsborg

(Vignet fra NRKs mgp-side)

Prosjektleder for MGP i Sarpsborg Anita Grøseth sammen med rådmann Einar Evensen.

(Bilde fra Sarpsborg kommunes nettside)

Anita Grøseth skal sørge for at Sarpsborg kommer ut av Melodi Grand Prix som vinner.

Kommunen har utpekt henne til prosjektleder for delfinalen "Siste sjansen" som finner sted i Sarpsborghallen 30. januar 2010.

NRK sender direkte, og det ventes at arrangementet vil bli en enorm reklame for Sarpsborg.
- Dette er en veldig spennende oppgave å ta fatt på. Den kan vel ikke kan sammenliknes med noen annen kommunal oppgave, sier Anita Grøseth til Sarpsborg kommunes nettside.
I forbindelse med arrangementet blir det avviklet en "Festivaluke" med en rekke aktiviteter som f.eks. en lokal MGP, en talentkonkurranse for ungdom der de fem beste får stå på den store scenen i Sarpsborghallen og framføre sine bidrag før tv-sendingen begynner.
Den entusiastiske prosjektlederen venter at kommunen, næringslivet og andre bidrar til at hele arrangementet - som vil toppe seg med TV-sendingen -blir vellykket og skaper samhold og stolthet i lokalsamfunnet.
- MGP-arrangement har en enorm reklameverdi. Vi får en fantastisk mulighet til å presentere Sarpsborg for 1,5 millioner tv-seere i aller beste sendetid. Denne muligheten må vi benytte for alt hva den er verdt, poengterer Grøseth som har vært ansatt i Sarpsborg kommune siden 2000, bl.a. som kommunesjef for drift - og som derfor kjenner kommunen.
Rådmann, Einar Evensen, gir Anita Grøseth det beste skussmål, og bedyrer at hun er ekstremt motivert for oppgaven, og både prosjekt- og resultatorientert.
Det lyder bra.

Og la oss nå håpe at navnet Sarpsborg vil lyde i eteren og figurere i skriftlige media, og at ingen "smartinger" finner på å omtale begivenheten som delfinalen i Østfold, i nedre Glommaregionen og annet kryptisk tøys.

Det er Sarpsborg som har fått oppgaven, det er Sarpsborg som er stedet for arrangementet, og det er Sarpsborg som skal stå i fokus og figurere i rampelyset.

Det gjelder derfor å føre klar tale over for mediene.

Og: Det gjelder å informere dem som skal lede og kommentere programmet på TV slik at de vet hvor de er.

Og hvilket sted de skal markedsføre.

Mellom 1 og 1,5 millioner seere, er ikke noe man skusler med.

Smakfull Sarpsborgguide

Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Det finnes et Sarpsborg som ikke så mange vet om. Guiden presenterer også den delen av kommunen.

Nederst: Guiden er smakfull og hendig.

Visit Sarpsborg har laget en fin, liten guide som presenterer kommunen.

Målgruppa er primært potensielle besøkende, men her finner nok også både innfødte og akklimatiserte sarpinger opplysninger om kommunen, som de tidligere ikke har hatt kjennskap til.

Guiden har et hendig format, vakre, appetittvekkende bilder og tekst som både gir opplysninger og vekker nysgjerrigheten.

Den finnes også i sin helhet på http://www.visitsarpsborg.no/

Jeg har bare én innvending, men den er til gjengjeld vesentlig:

Innledningen om at Sarpsborg av mange oppfattes som en trafikkal flaskehals, kan man med fordel spare seg.

Sarpsborg er ikke - og har ikke vært - en flaskehals for dem som besøker byen.

At vegen fra Norge til Sverige - og omvendt - går gjennom kommunen, er ingen ulempe. Verken når trafikken flyter greit, eller når den stanger i saktegående køer.

Det angår ikke Sarpsborg som by og opplevelseskommune.

Derimot kunne mer synbar markedsføring overfor de vegfarende kanskje føre til økt besøk og trafikk i byen.

Når man kjører motorvegen, blir man knapt opplyst om hvilken kommune man kjører i. Avkjøringene er merket og navnet, så den som skal ta av, blir underrettet. Men opplysninger om Sarpsborg som vekker nysgjerrigheten og gir folk lyst til å besøke Olavs by, finnes ikke.

Den mest iøyenfallende opplysningen - og dermed oppfordringen - de reisende får, gjelder Gamlebyen i en helt annen kommune.

Solbergsenteret vil kanskje rette på noen av manglene, men foreløpig blir turistene så å si oppfordret til å kjøre forbi en av Norges eldste byer med en rekke severdigheter og et opplevelsespotensiale som Sarpsborgguiden gir en fin presentasjon av.

Dette er ille nok.

Det er derfor helt unødvendig - og forfeilet - å innlede Sarpsborgguiden med å framstille Sarpsborg som et transittsted hvor gjennomgangstrafikken nå går mer friksjonsfritt enn tidligere.

Sarpsborg er ikke et vegkryss eller en gjennomfartsåre.

Sarpsborg er en by med historie, severdigheter og muligheter til opplevelser som overgår de fleste andre steder.

Farvel, Mr Shoppy!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Mr. Shoppy kommer ikke mer

til Alvimkaia.

Midten: Skiltet ved Greåkerveien forteller fortsatt at det er båtforbindelse til Nordby fra Alvim.

Nederst: Og skriften på veggen forteller hvor du kan parkere hvis du skal reise uten å ta bilen med.

Shoppyrederne har gitt opp Sarpsborg. Ferjetrafikken fra Alvimkaia er en saga blott. Den ble nedlagt da eierne av Mr. Shoppy ikke fikk selge billig alkohol. Uten alkoholsalg, ingen lønnsomhet, mente de.

Men de har ikke gitt opp tanken på å frakte kjøpeglade nordmenn til kjøpesenteret på Nordby i Sverige hvor de - etter sigende - har betydelige eierinteresser. De vil imidlertid flytte utgansposisjonen til Vestfold.

Hvorfor det skulle være mer lønnsomt enn å seile fra Sarpsborg, forteller ikke historien. I alle fall ikke foreløpig.

Man kunne kanskje trodd at det motsatte ville være tilfelle. At det ville lønne seg å seile fra Alvimkaia.

Den destinasjonen var etter hvert i ferd med å bli innkjørt og kjent - og populær - og fra Østfold går det ingen konkurrerende ruter, mens det mellom Sandefjord og Strømstad går en båt som det trolig skal bli vanskelig å ta kunder fra - selv om noen, som reiser ut bil, kanskje like så gjerne vil til Nordby som til Strømstad.

Østfold ligger riktignok nærmere Sverige og Nordby enn det Vestfold gjør, og veldig mange har bil. Men ikke alle. Og selv en del bilister - som f.eks. vår familie - satte så stor pris på turen ned elva og gjennom skjærgården til Kålvik, at vi har tatt den et par ganger enda våre innkjøp på Nordby er relativt beskjedne.

Men det koster selvfølgelig litt mer penger og anstrengelse å svippe med bil fra Vestfold til Sverige. Det vil derfor trolig være mulig å legge på billettprisen betraktelig og ta mer for båtturen fra en av Vestfoldbyene enn fra Sarpsborg.

Uansett: Båteventyret fra Alvimkaia er over, sier rederne, men skiltingen ved Greåkerveien og på lagerskurveggene på Alvim har de ikke sørget for å fjerne.

Er det slendrian, eller holder de bakdøra fortsatt åpen for en retur til Sarpsborg?

Snart 62 år siden Tuneheimen ble tatt i bruk

Øverste foto: Kow d.e. 210409 ©

To nederste bilder fra Tuneheimens nettside
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Tuneheimen utvides.


Midten: Slik er vi vant til å se den flotte tømmerbygningen som ligger så fint omkranset av store furuer.

Nederst: Irene og Bjørn Bye har lang fartstid som

vertskap på Tuneheimen.

Tuneheimen er Kari Asbjørnsens verk. Reisingen og driften av det flotte og viden kjente vandrerhjemmet er selvfølgelig ikke et ”enmannsverk”, men uten Kari Asbjørnsen hadde det neppe vært noe ungdomsherberge eller vandrerhjem i Sarpsborg. I alle fall ikke et slikt praktfullt sted som Tuneheimen.

Kari Asbjørnsen tok initiativet til Sarpsborg og Omegns Lag av Norske Ungdomsherberger som ble stiftet den 24.oktober 1946 og var den drivende kraften i arbeidet så vel med laget som med Tuneheimen som først holdt til i Tuneleiren på Tunejordet.

Ungdomsherberget ble åpnet 18.mai 1947. Leif Brandsrød med frue, var det første vertskapet. I dag er Irene og Bjørn Bye som står for driften.

I 1950 overtok laget eiendomsretten til huset der herberget holdt til. Huset måtte imidlertid flyttes. Det ble revet på Tunejordet og bygd opp igjen på den tomta under Tune Prestegård der det ligger i dag . 22.mai 1953 ble Tuneheimen innviet på nytt.

Tuneheimen eies av NOVA region Øst som er navnet på det tidligere Norske Ungdomsherberger Østlandet krets hvor min fetter Thor Henry Larsen fra Tune forøvrig var daglig leder inntil han altfor tidlig gikk bort. Han var nok en sarping som nedla et betydelig arbeid for vandrerhjembevegelsen i Norge.

I en presentasjon på internettsiden Aktiv i Oslo blir Tuneheimen karakterisert som ”et av Norges mest komplette vandrerhjem”. I 1998 ble Tuneheimen utropt til årets vandrerhjem.

Tuneheimen har vært utvidet og pusset opp mange ganger i tidens løp. Nå utvides stedet igjen, og standarden heves ytterligere.

Tuneheimen er et sted Sarpsborg og sarpingene kan være stolt av. Et sted som i dobbelt forstand har satt Sarpsborg på kartet.

Grensehandelen: Kjøp ikke hos dem som ikke gir riktig kurs!

I min barndom stod den svenske krona sterkt. Da forlangte svenske turister kurs på det minste kjøp. Nå er den norske krona sterkest. Nå synes svenskene at kurs er noe tull.

Sarpsborg Arbeiderblad har avslørt at Burger King på Svinesund ikke gir riktig valutakurs når man handler hos dem.
Juks, sier avisa. Men juks er det vel egentlig ikke.
Det er trolig opp til den enkelte forretning å følge – eller ikke følge – offisiell valutakurs.
Til syvende og sist blir det et spørsmål om pris og prisfastsetting.
Burger King er ikke den eneste på den andre siden av grensa, som ”stjeler” kursgevinsten din.
Du bør for eksempel være oppmerksom før du fyller bensin sør for Strømstad.
En gang fylte jeg bensin på bensinstasjonen ”Vik inn” ved avkjøringen til Strömstad sydfra. Det var en Hydrostasjon. Altså norsk olje.
Jeg betalte med norske kontanter. Det kostet meg dyrt. Jeg fikk ingen kurs og ble ”snytt” for over 60 norske kroner!
Omtrent i samme område ligger Grebbestad. Det er en ”turistort”. Men butikkene ser elegant bort fra kursforskjellen. På ICA mente de at en krone var en krone. Uansett verdi. Slik var det også i jernvarebutikken og i kiosken. Bare på Konsum fikk jeg kurs - uten å måtte spørre.
En gang jeg spurte en svensk handlende om jeg ikke skulle få kurs, svarte han: ”Jag är vel ingen jävla bank, heller!”
Så eieren av Burger King Svinesund, Michael Gjelseth, er ikke den eneste som trikser med kursen til egen fordel.
Så hva skal vi nordmenn gjøre med det?
Spørre om kursen før vi handler selvfølgelig. Er vi ikke fornøyd med kurs, pris og service går vi et annet sted.
Men det tror de handlende ikke at vi vil gjøre.
Når sant skal sies, regner de oss for litt for ”dumma och lettlurade” til det.
Er vi det?

Mr Shoppy stanset av tollvesenet

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Tollvesenet gir seg ikke. Mr Shoppy er pålagt å stanse også den nye ordningen med salg av avgiftsfrie varer. Avgangene er foreløpig kansellert.

Mr Shoppy har gått i opplag. Foreløpig.
Tollvesenet hindret i fjor det svenske ferjeselskapet i å selge avgiftspliktige varer som var innkjøpt på regulær måte i Danmark, om bord på Mr Shoppy.
Selskapet pønsket da ut en ny metode med ilandføring av tollpliktige varer i Sverige, men Tollvesenet liker ikke denne metoden heller.
Driftssjef Mads Idbratt forteller til sa.no at båtselskapet derfor har valgt å stanse avgangene i påvente av en juridisk prøving av saken.
Om den metoden eierne av Mr. Shoppy bruker i dag, foregår i Norge og er ulovlig i følge norsk lov, er uklart.
Hvis tollvesenet er hundre prosent sikre på at salget og ilandføringen strider mot eksisterende norske lover, så må de sette en stopper for salget.
Men hvis ulovligheten ikke er åpenbar slik lover og bestemmelser nå er, har tollvesenet en dårlig sak – slik de hadde det forrige gang.
Da ville de tvinge båten til å stanse salget før lovgrunnlaget var til stede.
Vi håper at det ikke er samme taktikk som blir brukt nå.
Idbratt opplyser til sa.no at det norske tollvesenet har varslet reaksjoner dersom taxfreesalget fortsetter. Ferjeselskapet har derfor valgt å gå i opplag inntil videre mens juristene ser på saken.
Hvis striden skulle ende med at båtruta mellom Sarpsborg og Kålvik innstiller, vil det i høyeste grad være å beklage.
Sarpsborg trenger denne virksomheten. De som skal fremme reiselivet og få folk til å besøke og oppleve Sarpsborg bør derfor gå i dialog med båtselskapet for å diskutere alternative opplevelser og salgsfremmende aktiviteter.
Før båten er forsvunnet for godt.