Vartingen som ble mektig konge av Norge

Filmen "Birkebeinerne" med Jacob Oftebro og Kristoffer Hivju i de ledende rollene kommer nå på kino landet over. Historien handler om birkebeinerne Torstein  Skevla og Skjervald Skrukka som skal berge kongssønnen Håkon Håkonsson fra baglerne som vil drepe ham slik de har drept faren hans, Håkon Sverresson - sønn av kong Sverre.

Varteig
På 1200-tallet var Sarpsborg eneste byen i det som nå er Østfold. Resten av området må oppfattes som oppland til byen og altså del av "Stor-Sarpsborg". Rett utenfor byborgen, men på den andre siden av elva, lå Varteig som kong Håkon Sverresson besøkte i året 1203. Året etter fødte Håkons frille, Inga fra Varteig, en sønn som hun hevdet at kongen var faren til. Fødselen fant sted på Folkenborg i Eidsberg.

Tronarving
Birkebeinerne godtok at guttebarnet Håkon var den avdøde kongens sønn, og anerkjente ham som rettmessig arving til tronen. Det gjorde ham til mål for baglerne som ønsket å fjerne alle kong Sverres etterfølgere for at de selv og danskekongen skulle komme til makten i Norge.

Det var denne vesle gutten birkebeinerne Skevla og Skrukka skulle redde unna baglerne.

Født i baglerland
Østlandet og området langs Oslofjorden var dominert av baglerne. Nidaros og Trøndelag var Birkebeinernes område. Da Håkon Håkonsson ble født i det fiendtlig bagler-området, måtte Inga fra Varteig og sønnen hennes reddes unna.

Inga bærer jernbyrd
Inga og sønnen hennes kom seg i sikkerhet til Nidaros. Der vokste Håkon Håkonsson opp.
I 1217 ble han valgt til konge for hele Norge etter at Inga hadde båret jernbyrd - altså båret glødende jern uten å få brannsår - for å bevise at Håkon var kongssønn. Gutten var da 13 år gammel.

Kirken støtter Håkon
Det stod imidlertid stadig fram andre kandidater som mente at de hadde større rett til å være konge enn det Håkon hadde. I 1223 kom det til en slags formell omkamp om kongeverdigheten.
Rikets fremste menn kom sammen for å avgjøre om den nå 19 årige Håkon eller en av de andre som gjorde krav på kongeverdigheten, var Norges rettmessige konge. Nå hadde Håkon Kirken på sin side, og trakk det lengste strået, men først i 1247 - altså 24 år seinere - ble han anerkjent av paven og kronet.

13 år gammel konge
Da Håkon ble valgt til konge 13 år gammel, ble Skule Bårdsson, som var halvbror til den forrige kongen, oppnevnt til å hjelpe ham med å styre. Skule var gjennom flere år den reelle herskeren.
Etterhvert som han ble eldre, tok imidlertid Håkon selv i større grad over riksstyret. Det likte Skule dårlig.

Angrepet av svigerfar
For å dempe konflikten tok Håkon i 1225 hertug Skules datter Margréte som kone. Stridghetene fortsatte imidlertid, ikke minst tilskyndet av at Skules maktområde stadig ble redusert.  I 1239 toppet striden seg. Skule tok kongsnavn på Øretinget, og gikk til krig mot svigersønnen. I 1240 ble Skule Bårdsson drept i Nidaros. Dette var slutten på borgerkrigstiden i Norge.

Kronet av pavens utsending
Fra 1240 var det fred i Norge. Kirken hadde stor makt i det katolske Norge. I 1247 anerkjente paven Håkon som norsk konge, og pavens utsending kronet Håkon i Kristkirken i Bergen.

Island og Grønland norsk
Men Norge og Håkon lå stadig i strid med omverdenen. I 1256 angrep Håkon Danmark. Ett av resultatene var at Island og Grønland kom under det norske kongeveldet. Dessuten omfattet Norge store deler av det som nå er Sverige.


I vesterled
Sudreøyene på vestsiden av Skottland hadde siden 1000-tallet tilhørt Norge. Men skottene var stadig aggressive og prøvde å overta styringen over øyene. I 1263 reiste Håkon til Sudrøyene med en stor leidangsflåte. Den største som noen gang var sett, sier historien. Håkon tok kontroll over øyene, men fikk ikke i stand en formell avtale med den skotske kongen. Da vinteren kom, reiste Håkon til Orknøyene for å overvintre, mens mesteparten av flåten hans reiste hjem til Norge.

Håkon dør
På Orknøyene ble Håkon syk og døde. Kroppen hans ble ført til Norge, og han ble gravlagt i Kristkirken i Bergen. Håkon var 59 år da han døde.

Handel i stedet for plyndring
Alt i alt - og tiden tatt i betraktning - må man si at den vesle sønnen til Inga fra Varteig vokste opp til å bli en god konge for Norge. Han fikk slutt på borgerkrigene og konsoliderte et klarere definert Norgesrike. Han fremmet handel og velstand ved å inngå fredelige handelsavtaler med tyskere og russere. 

Spor i historien
Håkon satte også spor etter seg i kulturhistorien. I løpet av sin regjeringstid sørget han  for at ridderlitteratur fra kontinentet og bibelske fortellinger ble oversatt til norrønt språk. Han satte dessuten spor etter seg i historien ved å føre opp flere større borger og andre byggeprosjekter i stein rundt om i Norge. Bl.a. bygde han Håkonshallen i Bergen og  grunnla Marstrand i Bohuslän.

Forbedret lovverket
Håkon satte i gang større lovarbeider. Han forbød ættedrap, dvs. blodhevn hvor en unskyldig slektning ble drept for å hevne en drept person. Lovarbeidet ble fulgt opp av sønnen Magnus som fikk tilnavnet Lagabøter fordi han ordnet opp i og moderniserte lovverket-


Keiser?
Til å begynne med var pavekirken skeptisk til Håkon Håkonsson fordi han var født utenfor ekteskap. Med tiden endret dette seg radikalt. Seinere ville paven ha ham som keiser over det tysk romerske riket. Slik gikk det imidlertid aldri.

Utvidet Norgesriket
Håkon med morsslekten i Varteig, døde som hersker over et stort internasjonalt akseptert og respektert kongedømme. Trolig har Norges-riket aldri vært større og mer mektig enn under Varteiggutten Håkon Håkonssons regjeringstid.

Hadde ikke birkebeinerne Torstein  Skevla og Skjervald Skrukka berget kongssønnen Håkon Håkonsson ved å redde ham unna baglerne og fått bragt ham trygt fra Lillehammer til Nidaros, ville sønnen til Inga fra Varteig aldri blitt Norges konge. Det norske folket ville da gått glipp av en av de aller beste kongene landet noen gang har hatt.

Kay Olav Winther d.e.

La "Stærk særping" være i fred!

Foto: Kow d. e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon.

Mattilsynet ber pølsemaker Leif Rødin (bildet) sørge for at de som kjøper "Stærk særping" vet at det er pølse de kjøper. Makan!

Går det rundt for Mattilsynet?
Eller har det for lite å gjøre?
Hvordan skal vi ellers forklare at Tilsynet mener at betegnelsen "Stærk særping" er misvisende eller villedende?

At «Stærk særping» er en pølse, vet alle.
Man skal være temmelig utafor for ikke å ha fått med deg det.
Pølsa er da også blitt en bestselger.
Salget skyldes selvfølgelig at den er etterspurt av kunder som vet at det er pølse det dreier seg om, og etterspurt er den fordi den er en pølse med sterk, egenartet smak.
Av alle de utmerkede kjøttvarene Rødin produserer, er det "Stærk særping" som topper salgsstatistikken, kan Sarpsborg Arbeiderblad fortelle.
- Det er den pølsa vi selger desidert mest av, spesielt i Sarpsborg. I Fredrikstad påstår de at de ikke liker den. Og til og med i Oslo blir den oppfattet som en litt eksotisk pølse, sier Leif Andre Rødin til avisa.

Dette suksessproduktet med det vel innarbeidde navnet, vil altså Mattilsynet at  Rødin skal skifte - eller utvanne - navnet på.
Fredag mottok Rødin nemlig - fortsatt i følge Sarpsborg Arbeiderblad - et brev fra Mattilsynet som ber Rødin endre navn på pølsa.
- Det stod noe om at «Stærk særping» er et fantasinavn og en feil betegnelse på en pølse. Mattilsynet ba om at jeg fant et merkenavn i stedet, forteller Rødin.
Makan!
Dette er noe av det mest meningsløse jeg har hørt fra et organ som vil bli regnet som seriøst.

Sarpinger med forkjærlighet for krydderpølsa kan likevel ta det med ro, trøster Sarpsborg Arbeiderblad..
Det er tilstrekkelig å opplyse på pølsepakka at det dreier seg om pølser.
Jo, jo.
Selvfølgelig fins det tungnemme kunder - akkurat som det er tungnemme personer i Mattilsynet.
Men hvor mange er det som ikke forstår at ei pakke med pølser inneholder pølser.
Til og med svaksynte skjønner det ved å føle på varen.
Og svaksynte har ikke nytte av supplerende tekst.
Så hvem er det som trenger å få budskapet inn med teskjeer?
Folk fra Fredrikstad?
Men de liker jo ikke "Stærk særping" okke som.

Men hva om en slik presisering ikke blir godkjent? undrer avisa.
Da har det ingen hensikt å lage pølsa lenger, fastslår Rødin.
Vi risikerer altså å miste smaksbomben og salgssuksessen "Stærk særping" fordi Mattilsynet rir paragrafer eller gjør seg mer tungnemme enn de faktisk er.

Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å komme i kontakt med Mattilsynet for å få dets syn på saken.
Nei, det har vel ikke tid.
Tilsynet er sannsynligvis fullt opptatt med å pønske ut meningsløse pålegg og med å stikke kjepper i hjulene for initiativrike produsenter av varer som kundene ønsker.
Det kan jo ikke rekke alt heller.
Så derfor prioriterer det de viktige tingene.
Som å kritisere det fineste navnet på en pølsevare som noen har funnet på.
Jeg sier det igjen: Makan!

   

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

"Laffen"s opphavsmann er død

VGs "Laffen" - eller rettere sagt sarpingen Thor Hedberg - er død.

Alle kjenner landsstyrkeren "Laffen" i Verdens Gang.
I nærmere 60 år har denne godslige, men rappkjeftede og treffsikre lassisen gledet avisens lesere.
Det skal godt gjøres å treffe en oppegående, voksen nordmann som aldri har kikket på VGs sisteside for å se hvilket gullkorn "Laffen" hadde på lager.
Tegningen er det Salo Grenning - bedre kjent som VGs eminente, mangeårige tegnende medarbeider "Pedro" - som har laget.
Men hvordan "Laffen" skulle se ut, var det sarpingen Thor Hedberg som bestemte, kunne Nina Gram fortelle i en omtale i VG da Thor Hedberg gikk bort i juni i år.
"Laffen" var Thor Hedbergs varemerke.
Men han skrev så mye mer. Bl.a. prologer til større anledninger, revytekster til Oslo-scenene - og tekster til "Pedros ukerevy", en avisside som alene var påskudd godt nok til å kjøpe VGs lørdagsutgave.
Men det var da det, og itte nå.
Som så mange andre vittige hoder, var Thor Hedberg jurist.
Hele sitt yrkesaktive liv jobbet han i en høyst borgerlig A4-jobb i Teknologibedriftenes Landsforening.
Men ved siden av var han altså den munnrappe lassisen "Laffen" som hadde et våkent øye for det som skjedde i tiden, og en sjeldent evne til å finne treffsikre, kortfattede uttrykk for sine observasjoner.
Thor Hedberg var sønn av Karl Hedberg som var faktor i "Sarpen". Onkelen drev trykkeri.
Han hadde altså "bly og trykksverte" i årene.
Ovenfor kjente i VG pleide han å forklare sin formuleringsevne og glede over å leke med ord, med at "faren trente ham opp med ordleker fra han var liten", forteller Nina Gram.
Kanskje er det en del av forklaringen.
Personlig heller jeg mer til at han var født med et skarpt hode, et våkent blikk, et lekent sinn og et usedvanlig talent for å uttrykke seg ved hjelp av korte, treffende - nærmest aforistiske - formuleringer.
Thor Hedberg fikk flere utmerkelser. Bl.a. "Gullpennen".
Nå har den meritterte sarpingen lagt ned gullpennen for godt.
Men han vil bli husket lenge av de mange som han har gledet med sine treffsikre replikker under tegningen av en lurt smilende "Laffen" på siste side i Verdens Gang.

Sarpingen Svartedal tildelt Egebergs Ærespris

Jens Arne Svartedal - en stor idrettsmann fra Trøsken og Sarpsborg.

Jens Arne Svartedal fra Sarpsborg har fått norsk idretts mest prestisjetunge utmerkelse, nemlig "Kammerherre Egebergs Ærespris" 2010. Prisen henger meget høyt.

Svartedal fikk prisen for idrettslige topprestasjoner gjennom mange år. Han har VM-gull i sprintlangrenn og verdenscupseier i langrenn. Dessuten er han norsk mester i duatlon (løping og sykkel) hvor han har individuell gullmedalje og sølvmedalje og to laggull.

Gratulerer til Svartedal - og til hjembyen hans, Sarpsborg.

Det er det jeg har sagt - og skrevet: Olavs by er en fantastisk idrettsby.

Annsofi videre

Foto fra TV: Kow d.e. 29102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Annsofi gav jernet i sin framførelse av Metallica-låten "Nothing else mathers", men dommerne mente at hun burde trykt på enda mer.

16-årige Annsofi føler seg tydeligvis ikke bortkommen i studio, men opptrer profesjonelt foran musikere, publikum og ikke alltid like "sakkyndige" dommere.

Åge Sten Nilsen har lenge vært Sarpsborgs eneste popartist med grunnfestet nasjonalt ry.

Nå har han fått selskap på parnasset.

Den 16-årige sarpejenta Annsofi Pettersen har imponert både dommere og publikum i TV2s talentsatsning X-factor.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Annsofi er i rampelyset. Hun var med i Åges kor som vant Det store korslaget.

Men nå står hun helt og holdent på egne bein. Og imponerer både andre artister, "forståsegpåere" innen musikkbransjen - og det vanlige musikkinteresserte publikum.

Selv de av oss som har popmusikken et stykke nede på lista over interesser, hører at den pur unge sarpejenta ikke bare har stemme så det forslår, men også er musikalsk - og har såvel "feeling" som "fot".

Hvis hun har det rette fundamentet - og får hjelp til å utvikle og bevare "en mentaliteten og psyken som trengs for å leve og prestere i rampelyset og i presset fra andres forventninger - kan hun bli en artist som vil sette sitt preg på norsk populærmusikk i 50 år framover.

Så ta vare på denne sangfuglen.

Duell

Sist fredag måtte Annsofi ut i sangduell.

Hun taklet imidlertid den situasjonen også - både mentalt og musikalsk.

Og gikk videre.

Nå gjelder det at dommerne i fortsettelsen konsentrerer seg om musikken. Og bare musikken!

At Annsofi er "ung", kanskje burde ventet med å delta til hun var blitt "gammel nok", er så talentfull at hun opplagt vil få "flere sjanser til å vise hva hun duger til" osv. er irrelevante momenter.

At hun ikke viste sitt beste og "leverte bedre på audition", er også en usaklig innvending.

Hennes opptreden var god nok, og at hun var bedre på prøvene tydeliggjør for den som ønsker å se, at hun ennå ikke har hentet ut hele sitt potensial.

Det er et spørsmål om erfaring og utvikling.

Og om at hennes "mentor" hjelper henne til å velge låter hvor hun kan ta fram hele sitt register og prestere optimalt.

Det er fortsatt deltakere i X-factor som bør stemmes ut lenge før sarpejenta Annsofi.

Vi ser derfor med fortrøstning fram til neste program.

Robert Normann-museet

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Robert Normann-museet stikker seg ikke ut, men pleier en heller anonym tilværelse blant butikkene i St. Mariegate.

Den utmerkede og entusiastiske guiden, Rolf Werner (i sofaen), har spilt sammen med Robert Normann (på veggen). Legg merke til tapeten på bildet og på veggen i museet. Den har sin egen historie som du får høre hvis du avlegger museet et besøk.

Robert Normann var stor. Både nasjonalt og internasjonalt. Denne "plankegitaren" som er "før sin tid", laget han selv.

Midt i St. Mariegate ligger et museum.

Det er lite, men slett ikke uviktig.

For det er en påminnelse om at sarpingene har hatt en musiker av verdensformat boende midt i blant seg.

Heldigvis tatt vare på

Robert Normanns etterlatenskaper kunne blitt spredd for alle vinder.

Men musikkinteresserte patrioter i Sarpsborg ville det annerledes.

Ved stor innsats og personlig oppofrelse fikk de eiendelene tilbake til Sarpsborg hvor de etablerte et lite, beskjedent, men viktig museum i byens hovedgate.

Slik at folk kan droppe innom og lære å kjenne en viktig del av sin kulturhistorie.

Spilte med Robert Normann

71 år gamle Rolf Werner fra Enggata er en kjent musiker. Som har holdt på en stund.

Han har bl. a. spilt sammen med Robert Normann. Ved mange anledninger. Og de var venner privat.

Han har derfor litt av hvert å fortelle. Både om Robert Normann som musiker og privatperson, og om gjenstandene i museet. Anekdotene sitter løst.

Det har tilsynelatende vært "jammet" i museet.

Når vi kommer, ligger flere av instrumentene framme. Den gule viseboka også.

Werner henger instrumentene på plass mens han forteller deres historie med stor entusiasme.

Og viseboka?

Jo, den ligger i museet fordi Robert Normann er representert der med melodien til "Piketanker på en veranda". Som Alf prøysen har skrevet teksten til. Det er den som handler om en "tyllgardin i vårens vind".

Vil ikke skade med musikk

Robert Normann var mange ting. Hobbyhåndverker, gartner og småbruker i Kvastebyen. Dessuten oppfinner. Han arbeidet bl.a. med en evighetsmaskin.

Men først og fremst var Robert Normann musiker. En betydelig, banebrytende musiker.

Det ville derfor ikke skadet om museet hadde "solgt seg" og lokket folk inn ved hjelp av Robert Normann-musikk som kan høres på gata utenfor.

Det kan umulig noen ha noe i mot. Heller ikke naboforretningene. Hvis det gjøres diskret - men hørbart.

Og hvorfor kan ikke Rolf Werner ta fram trommesettet og underholde gågata når han er på "vakt"?

Jo, mer musikk, desto mer blæst.

Jo mer blæst, desto mer publikum.

Og interesse for Robert Normann.

Det fortjener både Normann selv - og ildsjelene bak museet.

Sarping bak rattet i NAF

Tore Pettersen

Foto: NAFs nettside.

Det er mye kompetanse i Sarpsborg.

Ingen ting er derfor bedre enn at sarpinger stikker hodet fram og tar ansvar.

Som Tore Pettersen har gjort.

Han er valgt til president i Norges Automobilforbund (NAF).

Organisasjonen vet åpenbart hva han er god for. Han har vært styreleder i NAF-avdeling Sarpsborg og Omegn i to perioder, vært medlem av NAFs hovedstyre i flere år og det siste året visepresident i organisasjonen.

Jeg vil være en aktiv president som skal øke organisasjonens innflytelse, sier Pettersen som viser til at NAF har 500 000 medlemmer, og bør ha en påvirkningkraft som står i rimelig forhold til medlemstallet.

Se også http://www.sa.no/lokale_nyheter/article5087423.ece

Inger Lise Gjørv er død

Foto: steinkjerleksikonet.no (Fotograf Morten Stene 11. mai 2007)

Inger Lise Gjørv, født Strand

Den tidligere stortingsrepresentanten, odelstingspresidenten og fylkesmannen Inger Lise Gjørv er død.
Hun ble 70 år.
Inger Lise Gjørv ble født i Oslo.
Som datter av overlege Sverre Strand på Sarpsborg sykehus vokste hun imidlertid opp i Sarpsborg hvor hun også tok examen artium.
Inger Lise Strand var sarpejente god som noen.
På Stortinget – hvor hun var representant i 16 år - møtte hun imidlertid for Arbeiderpartiet i Nord Trøndelag.
Hun var gift med Ole Andreas Gjørv, og sammen drev de Gjørv gård på Inderøy som de i tillegg til gårdsdriften utviklet med selskapslokaler, gårdsturisme, og hjorteoppdrett.
Inger Lise Gjørv hadde mange kjente i Sarpsborg som vil motta nyheten om hennes død med stor sorg, men også med beundring for alt det hun fikk utrettet.

Ingen ting å bry seg om, Åge

Nettavisen ”Side 2” erklærer at Åge Sten Nilsens plate ”Glamunition” er årets dårligste, og har gitt anmeldelsen form av en politianmeldelse på autentisk skjema.
Åge hevder at fansen kan tro at han er anmeldt for et kriminelt forhold, og har klaget anmeldelsens form inn for Pressens faglige utvalg. Det var kanskje ikke så smart.
Dermed har han gitt den hjelpeløse omtalen ufortjent oppmerksomhet, og sjansen til å få medhold i PFU er liten.
Omtalen på ”Side 2” er egentlig ingen musikkanmeldelse, men et sleivete friskfyraktig forsøk på å skrive tilstrekkelig negativt og respektløst til at nettstedet skal skaffe seg lesere som liker en porsjon drittslenging.
Innlegget er skrevet av en fyr ved navn Pål Nisja-Wilhelmsen. Om han har musikkfaglig innsikt, så skjuler han det godt, og norsk kan han ikke skrive. Språket hans befinner seg på barneskolestadiet.
Se bare her: ”Det burde sikkert vært i hvert fall noe som skulle tilsi en viss kvalitet.”
Hvis musikkunnskapen står i stil med evnen til å formulere lesbare, meningsbærende setninger, er det bare å overse hele greia.
Og her: ” Glamunition er muligens et forsøk på glamrock, men selv om vi utvider det begrepet til å inkludere alt fra Kiss gjennom Slade, T. Rex, Sweet (som ga navnet Wig Wam), Alice Cooper og nyere band som Mötley Crüe og Poison er det vanskelig å si at Åge Sten Nilsens verk har noe i nærheten å gjøre.”
”Har noe i nærheten å gjøre”? Den såkalte anmelderen mener trolig ”er i nærheten”, men så mye språkfølelse og innsikt at han kjenner forskjellen på disse uttrykkene, har han åpenbart ikke.
Herr Nisja-Wilhelmsen liker altså ikke ”Glamunition”, men hadde Åge ”valgt å kalle det rock opera (w: skulle vært skrevet i ett ord!) , slik Marvin Lee Aday (Meat Loaf) lager så kanskje.” Altså: Hvis Åge hadde valgt å kalle musikken sin noe annet, ville den vært bedre!
Dette useriøse, liksomkyndige tøyset skal du ikke bry deg om, Åge.
Er det da slik at jeg liker plata?
Jeg har ikke hørt den, og har ikke peiling. Dette er ikke min musikk.
Men jeg kjenner en hjelpeløs amatør når jeg ser en, og herr Nisja-Wilhelmsen er både hjelpeløs og amatør.
Han kan du blåse en lang marsj, Åge.

Heia Sarpsborg

Jens Arne Svartedal er sarping. Han går på ski for Trøsken IL. Trøsken ligger i Sarpsborg, men det vet ikke NRK.


Sarpingen Jens Arne Svartedal ble i dag Norgesmester på 15 kilometer klassisk.
Han går for Trøsken IL, men representerer samtidig "Team Xtra Personell".
Nummer to ble Anders Aukland. Han representerer også "Team Xtra Personell".
På tredjeplass kom favoritten Eldar Rønning som tilhører landslagstroppen.
På spørsmål fra NRK svarte landslagstreneren unnvikende at det var mange om beinet, og at han ikke kunne garantere at Svartedal med seieren hadde kvalifisert seg til VM.
Det er merkelig hvis han ikke tar ut de beste, dvs. de som har bygd opp formen slik at de er best når det gjelder.
Det kan oppleves som en ripe i prestisjen at de to beste følger et annet opplegg enn det landslagstreneren står for, selvfølgelig, men vi forventer at de beste blir tatt ut.
Å antyde at den eller de beste ikke var med i dagens løp, er ren spekulasjon.
Landslagstreneren har ingen grunn til å tro at pallen ville vært befolket på annen måte dersom de som "sparte seg" hadde vært med.
Sarpingen Svartedal vant fordi han er best!
Og NRK: Det heter Trøsken i Sarpsborg, ikke Trøsken i Østfold.

Steinar Opstad æresdoktor i Dakota

Klikk på bildet for å se større versjon

Bildet viser en stolt, nyutnevnt æresdoktor ved University of North Dakota sammen med universitetets president, Robert Kelley (t.h.). P.g.a. høy temperatur bærer de to ikke det karakteristiske hodeplagget.

Sarpsborgmannen Steinar Opstad er blitt æresdoktor ved University of North Dakota (UND) i Grand Forks i USA.
Han fikk utmerkelsen for sin innsats for internasjonalisering av forskningen og undervisningen ved UND og for å ha startet The American College of Norway. Colleget, som ligger i Moss, ble grunnlagt i 1989, og virksomheten kom i gang i undervisningsåret 1991/92 - altså for mer enn 15 år siden.
Siden da har om lag 1300 studenter fått undervisning ved colleget i Norge før de har tatt sine Bachelor- og Master-grader ved universiteter i USA, i første rekke ved University of North Dakota.
Opstad har gjennom flere år vært ”visiting professor” ved det amerikanske universitetet.
Ved høytideligheten hvor overrekkelsen fant sted, var det 2.300 personer til stede. Æresdoktorandens forelesning ble dessuten sendt på fjernsyn og i radio.
Universitetet berømmer Steinar Opstad for det arbeidet han har utført utenfor USA, og kaller ham UND’s fremste ambassadør i Europa, men poengterer også hvilken betydelig innsats han gjennom mange år har nedlagt ved universitetet i USA.
Utmerkelsen henger høyt og er ikke noe som blir hvem som helst til del.
Det er en sjelden ære som Steinar Opstad bl.a. deler med president John F. Kennedy og tidligere kronprins Olav.
Sarpingene har all mulig grunn til å være stolt av sitt bysbarn.