Det var da det. Og ikke nå! Eller?

Da FFK for noen år siden rykka opp i eliteserien, mente fotballfolket i plankebyen at det var en sak til glede for hele Østfold.
Nå må vi stå sammen og støtte laget vårt, sa de, og mente at penger fra bl.a. næringslivet i hele fylket burde sluses til fotballklubben ved Glommas utløp.
FFK rettet bl.a. en henvendelse til Borregaard for å få den økonomiske støtten som ellers tradisjonelt har gått til fotballen i Sarpsborg.
Borregaard holdt hodet kaldt og sa nei.
Bedriften ved fossen støtter idretten i Sarpsborg.

Da Moss FK spilte i toppserien, tok ikke FFK og fotballentusiastene i Plankebyen noe initiativ for å styrke økonomien i Mosse-klubben.
Ei heller har de gjort noe for å gi Sarpsborg 08 større økonomiske muskler.
Tvert i mot bruker de både penger de har, og penger de ikke har, for å komme seg opp i toppserien igjen - om nødvendig på bekostning av den Østfold-klubben som er der allerede.
Nå ser det ut til at tanken om solidaritet med fylkets toppserieklubb glemt - eller i alle fall effektivt fortrengt.

Det er i grunnen merkelig, for hvis folket der ned ved elveutløpet mente noe med å gå sammen om å styrke Østfolds representant i toppserien, burde de jo åpnet lommeboka og trått støttende til da Moss  spilte på toppnivå.
Eller nå når Sarpsborg er et eliteserielag mens FFK sliter med å komme seg over nedrykksstreken i 1. divisjon.

Skal vi ta FFK's Østfold- og "la-oss-støtte-oppunder-laget- vårt-tanke" på alvor, må det jo gjelde uansett hvilket lag fra fylket som spiller i toppserien.
Folk i byen ved Glommas utløp pleier å hevde at det som er godt for Plankebyen, er godt for oss alle sammen - altså det som er godt for Fredrikstad, er godt for Østfold.
Vi må være generøse og unne hverandre medgang, heter det - når de vil ha noe til Fredrikstad.
Eller ønsker økonomisk støtte fra andre til det de driver med der nede.
F. eks. til FFK.

Men solidaritet og gjensidig oppbakking må vel gjelde alle veger og i alle retninger?
Riktignok renner elva nedover, men pengestrømmen bør vel ikke følge samme naturlov?
Hvis den tidligere appellen fra fotballklubben i Plankebyen om solidaritet og økonomisk hjelp for ytterligere å styrke det beste fotballaget i fylket, var noe mer enn en bløff og en sleip måte å lure næringslivet i fylket på, så bør nå de bedriftene og rike personene som tradisjonelt har støttet FFK, gi så det monner til Sarpsborg 08.

Særpingene ligger nå farlig nær nedrykksskiktet i eliteserien.
En umiddelbar styrking av laget vil være på sin plass for å redde Østfolds toppserielag fra å rykke ned.
Her har vi bruk for den generøsiteten og solidariteten som FFK og dens støttespillere tidligere har tatt til orde for.
Nå venter vi at ord blir til handling.
For det var vel alvorlig ment da fotballfolket i Plankebyen mente at alle burde gå sammen om å hjelpe Østfolds representant i eliteserien?
Det gjaldt vel ikke bare så lenge FFK var det laget som var der?
Eller?
Jeg regner med at Plankeby-folket nå vil sette seg i sving, og at pengene vil strømme inn til Sarpsborg 08.
På forhånd takk!

Kay Olav Winther d.e.

Fylkesscene til besvær

Flertallet i fylkestinget i Østfold vil ha en fylkesscene.
Altså en hovedarena for kulturell utfoldelse.
Den vil de legge på en øy i fylkets sørligste utkant.

Skadelig sentralisering
Om Østfold fylke trenger en fylkesscene er mer enn tvilsomt.
En slik scene vil bidra til sentralisering av økonomiske midler og skapende virksomhet.
Hele fylket - bortsett fra akkurat det stedet hvor scenen ligger - vil tape på en slik sentralisering.
Bygging av en slik scene vil koste så mye at de midlene som årlig burde vært brukt til å stimulere kulturell virksomhet rundt i fylket der folk bor, nødvendigvis vil bli kanalisert til virksomhet ved scenen.
Når man først har kostet på seg et slikt anlegg, kan man jo ikke la det stå uten virksomhet, ikke sant?

I utkanten
Skulle man likevel - på tross av økonomiske og kulturbetingede motforestillinger - bygge en fylkescene som kunne være til nytte for innbyggerne over alt i fylket, burde den vært bygd på et sted hvor flest mulig kunne nå den lettest mulig.
I et geografisk og kommunikasjonsmessig sentrum.
Flertallet i fylkestinget har imidlertid valgt å legge scenen i utkanten av fylket.
Ville noen drømt om å legge scenen til andre utkantområder i fylket?
Til Ørje i Marker f.eks.?
Eller Mysen i Eidsberg - eller til Askim?
Eller kanskje Hobøl eller Våler?

Lokalscene for Fredrikstad
Selvfølgelig ikke.
Scenen må jo legges der folk bor.
Og der det drives virksomhet som trenger en scene.
Og det er i Fredrikstad.
M.a.o.: I stedet for å legge scenen et sted hvor den kan medvirke til å skape virksomhet, legges den der den er vanskeligst å nå, trengs minst og vil skape minst ringvirkninger.
Og der det er størst aktivitet fra før.
Å tro at Fredriksstad skal virke som en surdeig for resten av fylket fordi om stedet får en scene som kan kalles fylkesscene - og som alle andre i fylket er med og betaler for - er ikke bare naivt, men totalt urealistisk.
Virker teater-, revy-, litteratur- og musikkvirksomheten i Fredrikstad som en slik inspirasjon og surdeig i dag?
Eller har de ved Glommas utløp nok med seg selv, mens folk fra resten av fylket er velkomne som tilskuere?
En fylkescene i Fredrikstad, blir en lokalscene for byen.
Ingen fylkesscene i egentligste forstand.
Fylkeskommunal og fylkesaktuell blir den bare når regningene skal betales.
Og kulturmidlene som kunne - og burde - vært brukt til å stimulere og finansiere kulturvirksomhet rundt omkring i fylket, havner i Fredrikstad.
I mange, mange år framover.
Bare de mest naive kan tro noe annet.

Publikum eller utøvere?
Østfold er ikke noe stort fylke.
Og kommunikasjonene er ikke verst.
Det vil neppe være uoverkommelig å komme fra Askim, Halden eller Moss til den nye fylkesscenen.
Selv om man må over Kråkerøy-brua.
Vil man til fylkesscenen for å se en forestilling, kan man sikkert for en gangs skyld trosse trafikkorker og finne en parkeringsplass.
Så hvis østfoldingene skal være publikum til det som lages av Fredrikstadfolk i Fredrikstad, vil trolig problemet være overkommelig.
Men vil en fylkescene der nede være et reelt tilbud til dem som bor andre steder i fylket, og skal utøve kulturell aktivitet?
Vil den være et reelt tilbud til barn, unge og voksne i Indre Østfold, Idd eller Våler - eller Halden og Moss for den saks skyld - som trenger et forum for skapende, kunstnerisk virksomhet?
Et verksted og aktivitetssenter hvor de kan møte fram flere dager - eller mest realistisk: kvelder - i uka?
Året rundt - uansett vær og føreforhold?

Millionsluk
En fylkesscene vil være et pengesluk.
Uansett hvor den plasseres.
Plassert i Fredrikstad vil den være et pengesluk som i all hovedsak kommer Fredrikstadfolk til nytte.
Resten av fylket blir ikke brukere.
De blir bidragsytere.
Betalere - ikke bare når de møter som publikum, men også når fylkets midler skal disponeres og når de skal ha midler til kulturaktiviteter der de bor.
For da vil de oppdage at pengene er brukt.
Brukt til scenen i Fredrikstad.
Den vil det neppe koste mindre enn 400 millioner å bygge.
Mellom 100 og 200 av disse millionene skal Østfold fylke bidra med.
I anleggskostnader.
I tillegg kommer 10-15 millioner kroner i driftsutgifter hvert år.
Samt redningsaksjoner og ekstrabevilgninger når kassa er tom.
Da blir det lite igjen til andre.
Tviler du på disse tallene?
Har jeg overdrevet?
Vil driftsutgiftene f.eks. kun beløpe seg til i underkant av 5 millioner kroner i året?
Vent og se!

Dyrere og dyrere
Det endelige ordet er ennå ikke sagt.
Foreløpig har flertallet i fylkestinget kun vedtatt å gå videre med planleggingen.
Det er en honningfelle som skal få politikerne til å tro at de har tid på seg, og at de kan ombestemme seg - senere.
Men det burde være åpenbart for alle, at jo flere millioner som brukes til planlegging, desto vanskeligere er det å si nei til det endelige prosjektet.
Et sent nei, vil bety at utgiftene til utredning og planlegging går tapt.
Og hvem vil være ansvarlig for at offentlige midler er sløst bort på et luftslott?
Jeg er redd for at tvilerne i Kristelig Folkeparti har lurt seg selv - og fylkets innbyggere - når de har latt seg overtale.
Det samme har Arbeiderpartiet gjort.
Og alle de andre som har sagt ja til videre utredning.
De har alle manøvrert seg inn i en situasjon hvor de kommer til å måtte si ja av hensyn til konsekvensene fordi alternativet vil bety tap av prestisje - og store pengebeløp.
Kulturarbeidet rundt omkring i fylket vil være den tapende part.
De eneste som tjener på prosjektet er kulturentusiastene i Fredrikstad.
Og de som har økonomiske interesser i "Værste".
De sikrer seg enda et gigantprosjekt som noen andre må betale for.
Selv vil de trolig le hele vegen til banken.
Fylkets innbyggere derimot burde gråte.
For det er de som til sjuende og sist må bære utgiftene.
Ved å forsake økonomisk støtte til egen virksomhet.
Maler jeg fanden på veggen?
Som sagt: Vent og se!

Kay Olav Winther d.e.

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

Ufullstendig om Oslofjorden

Klikk på bildene for å se større versjon

Leif Ryvarden har skrevet bok om Oslofjorden, men kjenner han det området han skriver om?
Er det ikke noe meget vesentlig som mangler her?

Halden er etter Ryvardens oppfatning en del av Oslofjordområdet, men ikke Sarpsborg.

Leif Ryvarden har skrevet mange lesverdige bøker om natur og geografi.
En av bøkene han har gitt ut, heter "Oslofjorden - Ditt nærmeste paradis".
Men vet Ryvarden nok om Oslofjordområdet til å skrive bok om det?

Skjebergkilen
De fleste vil mene at Skjebergkilen er en del av Oslofjorden.
Akkurat som Hvaler-skjærgården og Iddefjorden.
Ryvarden er øyensynlig av en annen oppfatning.
At Skjeberg med kilen er en del av Sarpsborg har øyensynlig gått Ryvarden forbi.
I boka nevner han et par ganger Sarpsborg i forbifarten.
Mer syns han ikke det historiske land- og sjøområdet, og det nåværende ferie- og friluftsparadiset er verdt.

Historien
Skjeberg og Sarpsborg rommer vesentlig Norges-historie.
Men Ryvarden hopper over geologien, zoologien, botanikken, innvandrings- og bosettingshistorien, steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen, historien fra de tre-fire siste hundreårene og dagens bruk av Skjebergkilbassenget.

Lang kystlinje
Sarpsborg har i følge Wikipedia 8 mil kystlinje mot Oslofjorden.
På denne kystlinjen - og på flere av øyene i denne delen av fjorden - ligger et meget betydelig antall hytter og feriehus.
I tillegg er kystområdet og sjøen arena for omfattende fritidsaktiviteter.
Både organiserte og uorganiserte.
For svært mange mennesker fra ulike deler av Norge, er Skjebergkilen selve innbegrepet av et ferieparadis i Oslofjorden.
Men ikke for Ryvarden.
Han finner det ikke verdt å nevne.

Kuriositet
Ryvardens bok kom ut i 2006 på J.M. Stenersens forlag.
I dag finnes den på tilbud - bl.a. på Smart Club i Råde.
Man skulle tro at et så seriøst forlag som Stenersen, som utgir så påkostede bøker, ville se seg råd til konsulenter med kjennskap til det temaet som de utgir bøker om.
Men noen spor etter konsulent med kunnskap om Sarpsborg-delen av Oslofjorden, er ikke å finne i Ryvardens bok.
Der glimrer Skjeberg-kilen og hytte og opplevelseskommunen Sarpsborg med sitt fravær.
Det gjør boka mer til en kuriositet enn til en informativ presentasjon av paradiset Oslofjorden.
En gedigen blunder fra forfatterens og forlagets side.
Tenk på det hvis du får lyst til å kjøpe boka.

"Stram Vaier"-suksess igjen

Foto: Kow d.e. 03092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tormod Magelssen vant mopeden, men ser betenkt ut. Han lurer på hvordan kona vil ta det.

SSMKs Pål Heine Torp gratulerer Tormod Magelssen som vinner av det utloddede oppussingsobjektet. 8 år gamle Mathis Manger Winther - som selv kjører knøttemotorsykkel - er oldebarn av den opprinnelige eieren og stod for trekningen.

Jan Steen fra Hærland i Eidsberg studerer utlodningsgjenstanden nøye. Han håpet at den som stakk av med gevinsten, ikke ville restaurere den så mye at den mistet originalpreget og karakteren av å være gammel og brukt.

Startnummer 134 har sine ord i behold. Sarpsborg er utvilsomt Norges mopedhovedstad. Og det kan byen være stolt av.

Ikke farlig med uhell når omsorgsfulle medmopedister viser solidaritet og trer støttende til. Gard Qvam og Jan Henrik Stordal venter tålmodig. Den uhellutsatte mopedisten i midten hadde for travelt til å presentere seg. Det gjaldt å ta igjen det forsømte. Konkurranseånden var det ikke noe å utsette på.

Arild Helle og Knut og Siri Magnussen fulgte løpet fra innkjøringen til Skjeberg kirke. Magnussen har deltatt i tidligere "Stram Vaier"-løp. Han stod over i år, men utelukker ikke at det kan bli ny deltakelse seinere.

Små bilder, øverst fra venstre:
Bilde 1, 2 og 3: Mopeder og mopedister i alle aldre og modeller - mer og mindre restaurerte for anledningen - fylte vegene i Skjeberg i går. Her passerer noen av de mer enn 350 deltakerne Skjeberg kirke til publikums store begeistring. Motorduren var overdøvende og blårøyken tett.
Bilde 4: Mathis og Mia Manger Winther er to av oldebarna til Rolf Winther som var den opprinnelige eieren av mopeden som ble loddet ut ved arrangementet ved Ingedal skole.
Bilde 6: Skinnende blank og fin. Noen mopeder var så grundig restaurert og så velholdte, at de nesten var bedre enn da de var nye.
Bilde 5 og 7: Den som har sans for motorer, mopeder, lette motorsykler eller kultur - eller alt sammen - hadde mye å glede seg over da "Stram Vaier 2011" ble avsluttet i Ingedal.

Noen mener sikkert at moped er "harry".
Da har de ikke opplevd "Stram Vaier".
Mopedløpet som Søndre Skjeberg Motorklubb (SSMK) arrangerer den første lørdagen i september hvert år.
Trass i grått vær ble årets arrangement en folkefest.

Viktig historie
"Stram Vaier" er et kulturarrangement.
Det populariserer og tar vare på viktig historie og bevarer interessen for et unikt, enkelt og billig kjøretøy som har vært til stor glede og nytte for "alminnelig folk".
Kanskje spesielt for arbeidsfolk.
Som regel våkner bevaringsinteressene når det er for seint.
Dette uhøytidelige - og litt fandeivoldske - tiltaket bidrar til at forfall og glemsel ikke uhindret får utføre sitt nedbrytende arbeid i en viktig del av motorhistorien.
De 7 driftige og dristige herrene i SSMK fortjener derfor honør for initiativet, for at de fortsetter det prisverdige arbeidet - og for den lette, uhøytidelige tonen de bruker.
Her føler ingen seg skremt bort.

Dannet galskap
Dannet galskap er både nyttig og sunt.
Moped er kultur, og Sarpsborg er mopedhovedstaden i Norge som det ubeskjedent står på en "sticker" som prydet et av kjøretøyene som deltok i årets løp.
Kanskje skyldes den spesielt store utbredelsen i sarpedistriktet i særlig grad Borregaard.
Da jeg var gutt syklet folk til "Bårrgår'n".
Senere fikk mange seg moped.
Det var en stor lettelse. Og økonomisk overkommelig for de fleste.
At mange mopedister har hatt selvfølelse og stolthet nok til å ta vare på disse langt fra statusgivende doningene, er prisverdig.
Mopedmiljøet i Sarpsborg er mangfoldig.
Det fins mindre mopedmiljøer på Øya, i Varteig, på Yven, i sentrum, på Ise - og flere i og rundt stasjonsbyen i Skjeberg.
Og sikkert mange andre steder i kommunen.
Jo, Sarpsborg er mopedhovedstaden - par excelense.
Det er til å være stolt av - ikke til å skjemmes over.

Moped som gave
Min familie hadde denne gangen anledning til å bidra til bevaringen av gamle klenodier.
En 50 år gammel HMW-moped som min far, Rolf Winther, vant i et lotteri i 1961, ble loddet ut.
Giveren er min bror, Ulf Arne Winther, som bor i Trondheim. Han fikk mopeden av min far.
Gevinsten ble under avslutningen av "Stram Vaier 2011" trukket av min sønnesønn - altså den opprinnelige eierens oldebarn - Mathis Manger Winther.
Mathis er 8 år, kjører knøttemotorsykkel og bivånet årets "Stram Vaier" med vidåpne sanser.

Heldig vinner?
Vinneren av mopeden var Tormod Magelsen fra Hafslundsøya.
- Kan jeg gratulere den lykkelige vinneren?
- Jeg er usikker.
- Å?
- Jeg har tre mopeder og en gammel bil fra før. Det kan bli litt vel mye.
- Men du tok lodd.
- Ja, jo, jeg får se hva det blir til, sier Tormod og stryker seg over den velpleide "trønderbarten".
Han vil ikke love for mye.
Og hva vil kona si når han kommer hjem med et nytt oppussingsprosjekt? Tør han i det hele tatt "koma heim åt ho mor"?
- Ingen fare, sier nevøen, som er åpenlyst misunnelig på onkelens vinnerlykke. Jeg hadde nummeret inntil vinnerloddet - se her rosa lodd D 13 - og skulle gjerne vunnet. Jeg overtar gjerne hvis Tormod ikke orker å pusse opp en moped til.

Utlodningen innbrakte forøvrig vel 7000 kroner som SSMK rundet av til 7500 kroner og gav til et godt formål.

"Sterk særping" i Drøbak

Foto: Kow d.e. 22032011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Felicia Øystå pakker inn "Sterk særping" til en kjøpelysten, pølseglad utflytta særping i Drøbak.


"Drøbak Ferskvarehandel" fører kjøttvarer fra sarpingen, pølsemaker Leif Rødin - bl.a. "Sterk særping".

Leif Rødins patriotiske pølse "Sterk særping" er i ferd med å erobre verden.
Foreløpig har den nådd til Drøbak.

"Sterk særping" hos Felicia og Siv
I Storgata i Drøbak ligger turistbyens eneste kjøttforretning.
"Drøbak Ferskvarehandel" eies og drives av Drøbak-damene Felicia Øystå og Siv Klynderud.
De har ikke vært lenge i bransjen.
Felicia har bakgrunn som pressefotograf og informasjonsarbeider, og Siv er skuespiller - bl.a. kjent fra julekalenderserien "Jul i Svingen", og som innehaver av den kvinnelige hovedrollen i Varg Veum-filmen "Begravde hunder biter ikke".

Godt innarbeidet
Forretningen er ikke nyetablert, men tvert i mot solid innarbeidet med godt rykte og en lang rekke faste kunder både fra nær og fjern.
Tidligere hette den "Drøbak Fersk og Frysevarer", og ble drevet av Sharif Moghal.
Etter 26 år syntes han at det var på sin plass å trappe ned, og de to dristige damene kastet seg rundt, slo til og ble innehavere en charkuteriforretning på Pavelstorget, midt i Drøbak sentrum.
Med i vareutvalget fulgte Rødins superpølse "Sterk særping" som Moghal - som den kvalitetsbevisste kjøtthandleren han var - sørget for å ha til sine kunder.

Ikke helt grønne
Foreløpig har de to foretaksomme damene fagkyndig hjelp i butikken, men målet er å bli mer selvhjulpne. Og de lærer fort.
– Jeg kan ganske mye om råvarer og har stor interesse for mat. Når vi får gått her sammen med Sharif en tid så blir dette veldig bra, sier Felicia Øystå til Østlandets Blad.
– Og jeg har jobbet fem år i en stor delikatessebutikk i London. Der lærte jeg veldig mye om behandling av råvarer, sier Siv Klynderud.

God hjelp fra Rødin
- Og så har vi god hjelp av sarpingen Leif Rødin som har pølsemakeri i Råde, sier Felicia Øystå til SarpsborgNotater når bloggeren stikker innom for å kjøpe "sterke særpingær". Rødin ringer vi til når det er noe vi lurer på. Han er velvillig og gir råd, og han hjelper til så godt han kan, forteller hun og pakker inn de siste særpepølsene hun har.
- Sånn, sier hun og legger pølsene i vakuummaskinen. Da må jeg ringe til Rødin og bestille flere. "Sterk særping" må vi ha.

Mer Rødin i Drøbak?
Drøbak er ikke noe stort sted, men et sted hvor det foregår litt av hvert. Og hvor folk ikke er redde for å tenke nytt og friskt.
- Jeg ser ikke bort fra at samarbeidet med Rødin kan utvikles ytterligere, sier Felicia Øystå hemmelighetsfullt. Hun har spennende planer.
- Kan du være litt mer konkret?
- Nei. Først må vi drøfte planene med Rødin og noen andre involverte, men se ikke bort fra at det kan bli mer "Sterk særping" i Drøbak i framtiden, sier hun.
Og gjør bloggeren og fruen riktig nysgjerrige. Gamle sarpinger som de er.
Mon tro hvilke kort de dristige damene i "Drøbak Ferskvarehandel" kan ha i ermet?

Suksess igjen, men ...

Foto: Kow d.e. 05022011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I fjor var Marte Stokstad - født og døpt i Sarpsborg - programleder for "Siste sjansen" i Sarpsborghallen. I år hadde hennes søster Anne Rimmen overtatt stafettpinnen. Hun ledet programmet fra Sarpsborg sikkert og elegant.

Mossebandet "use me" hadde en fin låt og spilte med god "trøkk".

Særpingæne likte tydeligvis bandet fra nabobyen, men dessverre måtte mossingene si takk for seg.








Over t.v.: Sigrid Bonde Tusvik forsøkte å finne den nakne sannhet om særpemannen blant Spartas ishockeykrigere.

Over t.h.: "Rektor Knut" på Lande skole ble etter sterkt votum fra elevene uhøytidelig kåret til "Mister Sarpsborg 2011".

Sarpsborg stod for arrangementet av "Siste sjansen 2011". Det ble en stor suksess.
Publikum, artistene - og arrangørene var strålende fornøyde etter at det hele var over.

Sarpepublikumet bidro til å gjøre det hele til en festaften. Det sørget for skikkelig trøkk i salen. Arrangementet gikk knirkefritt. Og artistene roste arrangementet, publikum og byen.
Det var en ros som var fullt fortjent.

Fin reklame, men ...
Programmet var fin Sarpsborg-reklame. For alle som var til stede, og for dem som fulgte begivenheten på fjernsynet.

Først ble programmet sendt i beste sendetid lørdag kveld. Deretter gikk det i reprise søndag ettermiddag.
Likevel.
Jeg savnet skikkelig forhåndsdekning i mediene.

Riksmediene og lokale medier i regionen.

Optimalt utbytte?

En tvil melder seg: Får Sarpsborg optimalt utbytte av arrangementet?

Er forhåndsomtalen så omfattende og høyrøstet som arrangementet innbyr til? Og når den så langt ut som den burde?

Jeg abonnerer på to aviser fra søndre Akershus. M.a.o. fra Østfolds nærmeste naboskap. Den ene har til og med en redaktør fra byen ved fossen.

Jeg savner stoff om Sarpsborg. Og "Siste sjansen".

De som bor i utbredelsesområdet for de to avisene, burde være potensielle publikumere i Sarpsborghallen.

Og turister i Sarpsborg. Som bør presentere seg som opplevelsesbyen i Østfold. Med lekeland, badeland, , handelssenter, sted for idrettsopplevelser sommer som vinter, konsertbegivenheter som MGP - og kommende sciensesenter. For bare å nevne noe.
Hvorfor smir ikke byen i større grad mens jernet er varmt?

NRK

Og riksmediene. Hva gjør de?

Hva gjør f. eks. NRK 1?

Joda, jeg har sett reklamefilmen med Per Sundnes og Anne Rimmen hvor arrangørstedene blir nevnt i forbifarten. Greit nok i og for seg.

Men hva med en skikkelig presentasjon av de stedene som påtar seg arrangøransvaret? Historie og aktuell status. Som en gjenytelse og takk for innsatsen?

NRK er avhengig av lokalsamfunnene stiller opp. Kanskje burde den gi noe tilbake?

Og kanskje ville alle parter - også NRK! - tjene på et samarbeid?

Riksavisene

Papiravisene sliter med opplagstallene. M.a.o. med å fange de potensielle lesernes interesse.
Kanskje er forklaringen at avisene mangler evne til å fornye seg? Til å innse, og ta konsekvensen av, at Norge er større enn Oslo, og at det store publikum er interessert i mer enn skandaler og ulykker?

At VG og Dagbladet f.eks., mangler evne til å oppsøke og møte leserne der de er. Nemlig i distriktene.

Kanskje ville noen "nær-på"-reportasjer fra f. eks. Sarpsborg i forbindelse med "Siste sjansen" tenne sarpingenes nysgjerrighet og kjøpelyst - ikke bare den aktuelle dagen, men også ellers?

PR-agentene

Hvilken potensiale som ligger i å flytte blikk ut av Oslo-gryta, burde riksmediene innse av seg selv.

Men gjør de ikke det, må Sarpsborgs egne markedsførere og PR-agenter ta nødvendige initiativ og formidle ideer som mediene kan følge opp.

Ikke bare umiddelbart før MGP-programmet skal gå av stabelen, men året rundt. Så redaksjonen får tid til å områ seg.

Også neste år

Sarpsborg bør si ja til å arrangere "Siste sjansen" også neste år.

Ideelt sett burde byen blitt tildelt en av delfinalene, men slik er ikke systemet.

Det får Sarpsborg gjøre mest mulig ut av ved å begynne forberedelsene allerede nå

Slik at medienes interesse for byen ved fossen blir vekt, og det blir mulig for dem å presentere byen og dens innbyggere for landet forøvrig.

At det trengs er det ingen tvil om.

For mange er Sarpsborg fortsatt byen man kjører forbi på veg til eller fra Sverige.

Riktig utnyttet kan "Siste sjansen" bidra til å endre denne vrangforestillingen.

Men da må PR-potensialet som ligger i begivenheten utnyttes i større grad enn tilfellet har vært til nå.

Om det skal bli gjort, er opp til Sarpingene selv.

Ingen andre.

Kluss ikke med Olavsdagene!

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lederen for Olavsdagene vil detronisere Olav Haraldsson og døpe om Olavsdagene. Det er en ekstremt dårlig ide.

Olavsdagenes leder, Caroline Rolstad, har ikke gitt opp å få fjernet navnet "Olavsdagene" på det årlige arrangementet i Sarpsborg. «Gjestebud i Borg» er et bra alternativ, mener hun.

"Olavsdagene" fungerer
Det er ingen grunn til å lete etter alternativer.

Olavsdagene er et utmerket navn. Det har historisk dekning. Det er innarbeidet. Og: Det fungerer!
At Olav - som fortalt av Snorre Sturlason i Heimskringla - holdt gjestebud på borgen sin, er ingen historisk begivenhet.
"Gjestebud i Borg" kan passe som tittel på en roman, et skuespill eller en opera om byen ved fossen.
Som navn på det årlige arrangementet i byen Sarpsborg sier det ingen ting.
Det er til og med villedende fordi myndighetene i sin vankunne i sin tid la bispesetet Borg til en annen by.
En by som av mangel på magemål og egne historiske røtter, dessuten har oppkalt havna si etter byen ved fossen.

Olav er byens far
Min faste overbevisning er at det har vært bebyggelse og drevet handel rundt fossen lenge før Olav Haraldsson kom hit.
Det er så.
Men det var Olav som grunnla en borg og en by her.
En by han gjorde til sin og Norges hovedstad.
Olav bygde kongeborgen. Og anla byen Borg. Ved Sarpen.
Olav er således den som grunnla Sarpsborg.
Det er ham vi har å takke.
Og det gjør vi ikke ved å fjerne navnet hans fra det arrangementet som Sarpsborg benytter for å markere seg selv, sin fortid og nåtid. Kort sagt: Sin historiske og aktuelle forankring og egenart.
La gå at Sarpsborg ikke har enerett på å bruke Olav-navnet.

Men ingen bruker det med større rett.

Stans sløsingen med knappe ressurser

"Caroline Rolstad ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken før hun har diskutert den med blant andre påtroppende tusenårssjef Therese Evensen," skriver SA.

Det er ingen ting å diskutere - og sløse bort tid og oppmerksomhet på.

Olavsdagene er et utmerket og vel innarbeidet navn, som bør beholdes.

Å "begynne på ny" med nytt og ukjent navn, er ikke bare feil disponering av knappe ressurser.

Det er å ta et langt steg bakover mot nullpunktet.

Å tro at riksmediene vil være mer interesserte i arrangementet i Sarpsborg dersom det skifter navn, er å tro på julenissen.

Det er ikke navnet som avgjør hva mediene er interessert i og gir oppmerksomhet.

Rolstad og Evensen bør derfor konsentrere seg om det som er viktig: Å lage Olavsdager og en tusenårsfeiring som er Olavs by verdig.

Arrangement som publikum - og mediene! - finner interessante.

Synes de ansvarlige at arrangementene de har ansvaret for, kommer i skyggen av "Olavsfestdagene i Trondheim", er det bare èn ting å gjøre:

Intensivere innsatsen!

Se forøvrig innlegget "Olavsdagene bør det hete".

Annsofi videre

Foto fra TV: Kow d.e. 29102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Annsofi gav jernet i sin framførelse av Metallica-låten "Nothing else mathers", men dommerne mente at hun burde trykt på enda mer.

16-årige Annsofi føler seg tydeligvis ikke bortkommen i studio, men opptrer profesjonelt foran musikere, publikum og ikke alltid like "sakkyndige" dommere.

Åge Sten Nilsen har lenge vært Sarpsborgs eneste popartist med grunnfestet nasjonalt ry.

Nå har han fått selskap på parnasset.

Den 16-årige sarpejenta Annsofi Pettersen har imponert både dommere og publikum i TV2s talentsatsning X-factor.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Annsofi er i rampelyset. Hun var med i Åges kor som vant Det store korslaget.

Men nå står hun helt og holdent på egne bein. Og imponerer både andre artister, "forståsegpåere" innen musikkbransjen - og det vanlige musikkinteresserte publikum.

Selv de av oss som har popmusikken et stykke nede på lista over interesser, hører at den pur unge sarpejenta ikke bare har stemme så det forslår, men også er musikalsk - og har såvel "feeling" som "fot".

Hvis hun har det rette fundamentet - og får hjelp til å utvikle og bevare "en mentaliteten og psyken som trengs for å leve og prestere i rampelyset og i presset fra andres forventninger - kan hun bli en artist som vil sette sitt preg på norsk populærmusikk i 50 år framover.

Så ta vare på denne sangfuglen.

Duell

Sist fredag måtte Annsofi ut i sangduell.

Hun taklet imidlertid den situasjonen også - både mentalt og musikalsk.

Og gikk videre.

Nå gjelder det at dommerne i fortsettelsen konsentrerer seg om musikken. Og bare musikken!

At Annsofi er "ung", kanskje burde ventet med å delta til hun var blitt "gammel nok", er så talentfull at hun opplagt vil få "flere sjanser til å vise hva hun duger til" osv. er irrelevante momenter.

At hun ikke viste sitt beste og "leverte bedre på audition", er også en usaklig innvending.

Hennes opptreden var god nok, og at hun var bedre på prøvene tydeliggjør for den som ønsker å se, at hun ennå ikke har hentet ut hele sitt potensial.

Det er et spørsmål om erfaring og utvikling.

Og om at hennes "mentor" hjelper henne til å velge låter hvor hun kan ta fram hele sitt register og prestere optimalt.

Det er fortsatt deltakere i X-factor som bør stemmes ut lenge før sarpejenta Annsofi.

Vi ser derfor med fortrøstning fram til neste program.

Solbyen Sarpsborg

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Raymond synger for de eldre

Foto: Kow d.e. 01092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Raymond Larsen synger for og med dem som bor eller er dagpasienter på Kruseløkka sykehjem. Her har han assistanse av Astrid Prang fra Frikirken.

Hver onsdag klokka 1100 er det sang for dem som bor på Kruseløkka sykehjem. Eller er dagpasienter der. Pårørende er også velkomne.

- Vi kaller det sangandakt, forteller Raymond Larsen, og stemmer gitaren. Han er ansatt som hjelpepleier på sykehjemmet, men tar gjerne et ekstra tak for å gjøre hverdagen lysere og lettere for pasienetene og dagpasientene. Han er derfor primus motor, solosanger - og leder for allsangen - eller fellessangen, som Raymond kaller det.

De eldre er med på notene

For de eldre hører ikke bare på, men deltar aktivt. Så å si uansett alder og allmenntilstand.

Permen med sangtekster er innholdsrik. Full av kjente og kjære sanger som beboerne på sykehjemmet gjerne hører og synger med på.

De fleste deltar helhjertet i "Ingen er så trygg i fare ...", den norske utgaven av Lina Sandells "Tryggare kan ingen vara". Den kan alle. Og det mangler ikke på sangglede.

Fra tid til annen vil noen høre eller synge noe ekstra, noe de liker særlig godt eller har knyttet spesielle minner til: Men kanskje husker de ikke hvordan teksten eller melodien er. Da gjør Raymond det han kan for å imøtekomme ønskene.

Raymond har et rikholdig repertoar. Han har sunget lenge og kommer fra en sangglad familie. Faren, Dagfinn Larsen, var aktiv sanger i omlag 50 år. Interessen og sangstemmen har gått i arv.

Noen ganger kommer imidlertid selv Raymond til kort, for ønskemålene kan være spesielle, og vanskelige å identifisere på grunnlag av de beskrivelsene som blir gitt, men stort sett kommer Raymond og den som har spesielle ønsker, fram til riktig sang.

Menighetene skifter på

Til sangandaktene på onsdagene innbys gjerne byens menigheter. På tur og omgang. Når SarpsborgNotater er til stede, er det Frikirken som er med og deltar i sangen og holder andakt.

For en godt besatt sal.

Det skulle tyde på at flertallet av dem som arrangementet tar sikte på, finner glede i å delta.

Selv personer med et annet livssyn enn det menighetene i kommunen har, kan ha avgjort ha glede av sangen og musikken.

Som er et forfriskende - og stimulerende - avbrekk i hverdagen.

Solbergtårnet - informativt landemerke

Foto: Kow d.e. 28082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Når man først har bøyd av for nysgjerrigheten og stanset, angrer man trolig ikke. Solbergtårnet og rasteplassen har mye å by på. Mange vil like det umalte, rustne uttrykket som kler det historiske tilbakeblikket. Og noen vil la seg provosere. Det er som det skal være.

Info- og rasteplassen foran tårnet er stilfull og innbydende. Så mange sitteplassene er det ikke, og hva de rektangulære "trekassene" til høyre i bildet skal brukes til, skal bli spennende å se. "Balustraden" til venstre gir illustrert informasjon om den historiske utviklingen.

Fra toppen av tårnet kan man se ut over den frodige Skjebergbygda og deler av vegnettet mellom Sarpsborg og Sverige.







T.v.: Vegen vestover mot Sarpsborg by. I vinduskarmen får de besøkende informasjon om det historiske landskapet. T.h.: Detalj fra vinduskarmen.











Balustraden med informasjoner om historien kan nås fra bakkenivå ved parkeringsplassen, eller fra 2. etasje i tårnet. Går man oppover fra bakkeplanet går man kronologisk, dvs. fra de eldste tider til våre egne dager. Bildene viser eksempler på hvordan historiske høydepunkter er framstilt som utskjæringer i jernveggen. De vil derfor tåle så vel påkjenninger fra vær og vind som fra klåfingrede besøkende.

Plakatene på informasjons- og rasteplassen gir interessante opplysninger om tårnet og om ulike severdigheter i området - f. eks. om herregårdene og kirkene. Det er å håpe at dette gir turistene lyst til å besøke f. eks. Skjeberg kirke og Hafslund Hovedgård. To sentrale, historiske steder i Sarpsborg som for altfor mange er to godt bevarte hemmeligheter.

Solbergtårnet er åpnet for allmennheten.

Ennå er ikke stedet helt ferdig, men det er mulig å bestige tårnet. Enten ved å ta den omdiskuterte heisen, eller ved å gå trappene.

Jeg har gått. Opp og ned.

Det gir sunn mosjon og god utsikt over Skjeberglandskapet.

I flere av etasjene er det store ubenyttede rom. Jeg forutsetter at disse - ved siden av å gi rom til besøkende som vil nyte utsikten - skal inneholde informasjon om fylket og om de to byene som har vært med på å betale gildet.

Historiens gang

Fra parkeringsplassen - som kan virke noe beskjeden! - kan man gå til tårnet via info- og rasteplassen eller via den slakt skrånende gangvegen som serverer historien i relieffer og stikkord.
En løsning som er bra uttenkt og utmerket realisert.

Under gangvegen er det bl.a. toaletter.

Som til en hver tid bør være rene og presentable med nødvendig papir og annet utstyr på plass.

Da jeg besøkte stedet, bar herretoalettet tydelige spor av å ha vært brukt, og toalettpapir var det heller lite av.

Rust og umalt tre

Jeg liker tårnet.

Konseptet, materialvalget - og utformingen.

Men jeg er ikke overrasket over at de rustne jernplatene og den umalte sedertreveggen møtes med skepsis, hoderisting og mumling om bortkastede skattepenger fra enkelte.

Mangler et blikkfang

Som jeg til det kjedsommelig har gjentatt: E6 fra Svinesund til Oslo blir lett en transportetappe som turistene forsøker å forsere så raskt de kan, hvis Sarpsborg - og Østfold forøvrig - ikke klarer å fange deres oppmerksomhet.

Skal man oppnå resultater, må man yte noe. Det har Sarpsborg, naboen i sør og Østfold fylke gjort med Solbergtårnet.

Og det skal de ha ros for.

Men - som tidligere sagt og skrevet: Tårnet burde hatt en replikk av Bjørnstadskipet - eller en helleristning fra Solberg - på toppen!

Da hadde høyst sannsynlig enda flere stanset, fått med seg informasjonen, blitt interessert i å se områdets severdigheter, lagt igjen penger som distriktet sårt trenger - og lagt grunnlag for en levedyktig turistnæring.

Tunevannet som opplevelsesarena

Foto: Kow d.e. 14082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tunevannsregattaen er et eksempel på hvordan Tunevannet kan fungere som arena for underholdende opplevelser - sommer som vinter - og bidra til å sette Sarpsborg på kartet.

Denne helgen går Tunevannsregattaen med Norges Cup av stabelen. Like utenfor Sarpsborg Roklubbs lokaler.
Tunevannet en unik arena for roing, seiling, bading og annet friluftsliv.
Det ligger like utenfor bykjernen. Ikke stort lenger fra Sarpsborg sentrum enn handelssenteret på Tunejordet. Og burde være like tilgjengelig.
Men er sarpingene innstilt på å finne severdige opplevelser der?

Burde trekke stort publikum

Sarpinger er et idrettsinteressert folkeferd. Og arrangementer ved Tunevannet burde trekke et stort publikum. Ikke bare fra Sarpsborg forresten, men fra resten av Østfold – og fra Østlandet for øvrig.
Et publikum som kan nyte idrettslig utfoldelse mens det selv nyter frisk luft i vakre omgivelser.
Men blir arrangementene der bekjentgjort godt nok?
I byens aviser? I andre media? Som for eksempel internett?
Gå inn på nettet, søk på Tunevannsregattaen og se hva du finner. Det er sparsomt med opplysninger for det brede publikum.

Ikke PR nok?

Jeg bor ikke så altfor langt fra regattabanen på Årungen.
Rett som det er, har lokalvisene oppslag om rostevner som har funnet sted. Lett synlig forhåndsomtale er det som oftest lite av.
Og da er det ikke så lett for publikum og finne vegen til arrangementene.
Er det sånn når det gjelder Tunevannet også?
Tenker de ansvarlige at publikum ikke er interessert? Eller har de ikke sans for PR? Eller er det mediene som svikter sin informasjonsoppgave?

Helårsarena for vannsport

På Tunevannet burde det arrangeres mer enn rostevner.
Seilregattaer for eksempel. Så ofte og i et slikt omfang at Tunevannet – og Sarpsborg! – blir et begrep når det gjelder vannsport.
Og det bør være motorsport der. Sommer som vinter.
Noen vil sikkert protestere og snakke om forurensning. Og forstyrrende støy, trafikk og bråk.
Og noe uro vil det bli. Men neppe mer enn at det er til å holde ut. En gang eller to om vinteren og tilsvarende i den varme årstiden.

Sarpsborg på kartet

Arrangementer på Tunevannet bør bli jevnlige. Mer spektakulære. Og bli bekjentgjort for hele østlandet.

De bør bidra til å sette Tunevannet - og Sarpsborg! - på evenementskartet.

De fleste av arrangementene der bør derfor ha Sarpsborg med i navnet.

Alle merkenavn må innarbeides. Ved å bli nevnt i flest mulig sammenhenger. Om og om igjen.

Det gjelder også 1000-åringen Sarpsborg.

Som i mediene - og folks bevissthet - ellers lett blir "et sted i Østfold".

Solbergtårnet trenger blikkfang

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solbergtårnet og infoparken kan bli en flopp hvis folk kjører forbi. Hvordan få turistene til å stanse?

Solbergtårnet kneiser i Skjeberglandskapet. Det kan ses fra E6 i god tid før avkjøringen.
Men er det nok til å få turistene til å dempe farten og kjøre innom?

Ingen Begby-kæll
Det skal mer enn et tårn til for å vekke folks oppmerksomhet. Og få dem til å ta av fra den slagne landeveg.
At tårnet ikke preges og prydes av en potent steinalderkæll fra nabokommunen, er bra. Selv om jeg i utgangspunktet gav uttrykk for noe annet.
Tårnet ligger i Skjeberg - altså i Sarpsborg. Og bør bære preg av det.
Selv om det i tillegg til Sarpsborg også skal spre opplysninger om nabokommunen og om Østfold fylke, så er det et Sarpsborgtårn. I Sarpsborg.

Bjørnstadskipet
Men et blikkfang burde tårnet ha.
Noe som pirrer nysgjerrigheten, vekker interesse og forteller at det kan være verdt "forsinkelsen" å stikke innom.
De færreste stanser på grensen i våre dager. Brosjyremateriell kan det derfor bli vanskelig å spre til reisende som kommer fra utlandet og skal passere stedet.
Opplysningstavler ses bare av dem som allerede har stanset.
Og skilt ved eller over vegen har ikke plass til overtalende informasjon.
Derfor er det behov for et blikkfang. En interesse- og appetittvekker.

Spleiselag?
Tårnet er dyrt nok for skattebetalerne som det er, vil mange hevde.
Men hvorfor skal det offentlige betale?
Kunne ikke næringslivet - som til sjuende og sist profiterer på at turistene blir inspirert til å tilbringe mer tid i fylket - spleise på en gave til tårnet?
F. eks. en storslagen replikk i tre eller stål av helleristningen Bjørnstadskipet. Som også er fra Skjeberg.
Det ville gi rene Kinderegg-effekten:
Interessevekkende synlighet som får turistene til å komme innom.
Markedsføring og markering av Sarpsborgs og Østfolds lange og mangfoldige historie.
Og: Plassering av tårnet og Sarpsborg på dagsorden ved at tårnet gjøres til en enestående attraksjon og et samtaleemne. Langt ut over kommmunens grenser.
Så Visit Sarpsborg: Sett i gang og jobb!

Pædde.com

Illustrasjoner fra nettstedet Pædde.com

Nytt nettsted hevder at det er "Blåære enn blåbbær".

T-skjorter med særpemotiv selges på det hyperblå nettstedet Pædde.com. Men hvem står bak? Og hvem går pengene til?

På nettet er det dukket opp et nettsted som kaller seg Pædde.com.
Utgiverne som er anonyme, skriver:

"Er du sarping, sarping i hjertet eller kunne ønske du var sarping? Pæddde.com er da stedet for deg! Vi leverer varene når det gjelder å gjøre livet til en blåere opplevelse. Pædde.com er selvfølgelig stolte av Pæddekommen, Fossen, Borregaardspipa, Borg-øl, Rich Bar, KPS, Sagahuset, Badeland, Tunevannet, Kullåsparken og ikke minst Sarpsborg 08 og Sparta Warriors! Og mye annet som vårt kjære Sarpsborg har å by på. Og for å forsterke følelsen av å være vellyket sarping så vi behovet for t-skjorter med sarpepatriotiske temaer. På pædde.com vil vi gjøre livet til en blåere opplevelse og med våre t-skjorter vil du garantert heve statusen i vennekretsen.
PS. Bor du ved Glommas utløp og føler deg støtt av denne websiden - husk at vi er særpingær alle sammen ..."

Hvem står bak?

Nettsiden er grei den.

Enten det nå er en side for særpepatriotær - eller en ren salgsside.

Men hvem står bak?

Hvem støtter jeg hvis jeg kjøper en t-skjorte med særpemotiv?

Det kunne være greit å vite.

Ubrukelig e-postadresse

Ikke nok med at utgiverne er anonyme, men e-postadressen fungerer ikke.

Ikke beskjedrubrikken på nettsiden heller.

Prøver man å sende e-post eller melding, får man som svar at kontakt ikke kunne opprettes.

Om adressen for kjøp fungerer, har jeg ikke prøvd.

Gratulerer

To ganger har jeg forsøkt å sende mail til post@pædde.com for å gratulere og ønske "løkke te" med nettsiden.
Og for å gjøre oppmerksom på at det finnes flere særpepatriotær på nettet.

Nå gjentar jeg forsøket her.

Lykke til.

Tiltaket er fint, det.

Men kryp fram fra gjemselen.

Det ær'nte så fali som dere trur.

Skærping?

På sarpeliv.no har Leif André Rødin foreslått å lage en egen pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Han mener at en slik pølseutgave kan være som et slags varemerke for klubben.
Det er et godt forslag. Som bør følges opp.

"Haldenpurke"
I Meny-butikken i Drøbak har jeg sett reklame for noe som heter "Haldenpurke". Det er visstnok et brødprodukt. Og Moss har - som Rødin minner om - pølse i vaffel.
Hvorfor skulle ikke også Sarpsborg ha noe særegent som forbindes med byen og laget?
Man har "gøttekællæne", selvsagt, men jeg kan liksom ikke se for meg at publikum på "Stadion" står og spiser julebakst mens kampene pågår.
Så ideen til Rødin er god den.

"Skærping"
Rødin foreslår "en sterk grillpølse/wiener med: chilli, jalapenos, hvitløk, grov sort pepper og ost". Kanskje. Og kanskje ikke.
Det bør avgjort være noe som smaker, men ingrediensene kan kanskje diskuteres?
Mitt forslag er at Sarpsborg Arbeiderblad griper tanken og utlyser en konkurranse som markedsføres både i papirutgaven og på sa.no.
Åpne opp for innsending av smaksforslag i 14 dager, og avhold deretter en avstemning på nettet. Rødins variant bør selvfølgelig delta i konkurransen.
Vinnerpølsa - som bør være noe mer enn ei vanlig varm pølse i brød eller "ullteppe" - bør få navnet "Skærping" med tydelige assosiasjoner til begrepet "særping".
SA har utspillet.

NB: Pass på å gi Rødin æren! Noen gjentakelse av neglisjeringen av han som fikk mgp til byen, trenger vi ikke!

Annsofi og Åge gjester i TV2s morgenprogram

Foto: Kow d.e. 09022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Annsofi Pettersen og Åge Sten Nilsen promoterer Sarpsborg på "God morgen Norge".

Sarpekoret "Team Åge"s seier i "Det store korslaget" på TV2, har stadig ringvirkninger.

I dag var Åge sammen med korets 15-årige maskott og solist, Annsofi Pettersen, gjest på "God morgen Norge".

"Team Åge" deltok og seiret på vegne av hele Østfold, men legger heldigvis ikke skjul på hvor koret har sin hjemstavn.

"Hjemme i Sarpsborg", sa begge artistene og fortalte begeistret om mottakelsen på Storbyen i Sarpsborg hvor 3000 stolte og glade sarpinger var møtt fram for å hylle seierherrene. Og seierskvinnene.

Åge fortalte også om hva som gikk galt under sendingen. Annsofi skulle vært heiset opp og svevd mellom himmel og jord, men teknikken sviktet.

Hun måtte derfor improvisere på direkten.

Noe den talentfulle 15-åringen behersket med imponerende kontroll.

Koret fra Sarpsborg gikk som kjent til topps selv om teknikken sviktet.

Gjesteopptredenen på "God morgen Norge" var nok en suksess for Annsofi og Åge.

Og Sarpsborg.