NRK vet ikke hvor Solbergtårnet ligger

Jeg hører på radioprogrammet "Museum". Det sendes på P2. Programlederne er fra Østfold.

Sist lørdag handlet programmet om jakt på helleristninger i området ved Solbergtårnet i Skjeberg i Sarpsborg kommune.

Da programleder Jan Henrik Ihlebæk skulle fortelle lytterne om tårnets beliggenhet, opplyste han at det ligger utenfor Fredrikstad.

Ihlebæk bor på Kråkerøy. Han har tidligere jobbet i NRK Østfold. Er det rimelig å tro at han ikke vet at Solbergtårnet ligger i Skjeberg, og at Skjeberg ligger i Sarpsborg?

Hvorfor opplyste han da ikke at Solbergtårnet og området omkring som er rikt på fortidsminner, ligger i Sarpsborg?

Lytterne som hørte Ihlebæk, måtte sitte igjen med inntrykk av at Solbergtårnet ligger i Fredrikstadområdet. Men er det riktig? Er ikke det en direkte feilinformasjon? Ettersom tårnet ligger i Sarpsborg? En av Norges eldste byer?

Jeg tror at Ihlebæk innerlig godt vet at Solbergtårnet ligger i Sarpsborg. Det samme gjør en stor del av helleristningsfeltene som helleristningsjergerne, som var med i programmet, har avdekket. I Sarpsborg finnes det som man i omtalen av radioprogrammet kaller en "kulturhistorisk sensasjon". Men Ihlebæk valgte å knytte Solbergtårnet og de sensasjonelle funnene i området omkring, til Fredrikstad.

Hvorfor gjorde han det? Har han en privat agenda som han fremmer gjennom sitt virke som programleder for NRK-programmet han leder? Eller er an så geografisk skakkjørt etter sin tid i NRK Østfold at han tror at folk ikke vet hvor Sarpsborg ligger, og at han må presisere stedsangivelsen ved å nevne et sted som er allment kjent?

Helleristningsjegerne som det aktuelle programmet handlet om, utfører en prisverdig jobb. Mange av de funnene de har gjort ligger i Skjeberg, dvs. i Sarpsborg.

Solbergtårnet ble reist av Sarpsborg, Østfold fylkeskommune - og Fredrikstad. Men tårnet ligger i Sarpsborg. Byen som ble grunnlagt av Olav Haraldsson, den "Hellige" i 1016. Men Olav  var ikke førstemann på stedet. Rike funn av fortidsminner, bl.a. helleristninger, viser at det har bodd folk i Sarpsborg i uminnelige tider. Byen har en lang og interessant historie.

Men det vet tydeligvis ikke østfoldingen Jan Henrik Ihlebæk som lager historieprogrammet "Museum". Hva syns NRK om det?

For å holde Ihlebæk og NRK oppdatert, må jeg få preisere: Solbergtårnet og helleristningene omkring, ligger i Sarpsborg! Og ikke noe annet sted.

Kay Olav Winther d.e.

Jeg sendte innlegget ovenfor til NRK. Den 28. mai fikk jeg dette svaret:

"Til Kay Olav Winther d.e.

Drøbak

Viser til deres henvendelse til Publikumsservice anng programmet MUSEUM i NRK P2

Jeg har lest blogginnlegget det henvises til, og etter litt fundering på om dette er ment som humor og ironi, har vi i Museumsredaksjonen  kommet til at vi vil svare som om innlegget er ment seriøst. Vennligst se bort fra dette svaret dersom blogposten var ment som humor.

I programmet sies det at Solbergtårnet ved E6 «ligger rett utenfor Fredrikstad». Det er jo i og for seg helt korrekt, men vi er enige i at Sarpsborg kommune skulle ha blitt nevnt. Gjennomgående i programmets stedsangivelser brukes det gamle hedersnavnet Skjeberg. Vi kjenner til at Skjeberg ble slått inn under Sarpsborg i 1992, og at Sarpsborg da firedoblet sitt areal og innbyggertall.

Først og fremst er vi glade for at De lytter på programmet Museum i NRK P2, og vi takker for innspill. I fremtiden vil vi bestrebe oss enda mer på at alt som gjelder nye og gamle kommunegrenser må være helt korrekt. Dette er noe som etter hvert vil gjelde mange steder i Norge, og en påminnelse om dette er vi bare glade for. I dette konkrete tilfelle burde vi ha brukt Sarpsborg som stedsangivelse.

Det er med litt nøling jeg føyer til at jeg ikke kjenner til noen «agenda» eller dype sammensvergelser i NRK om å utelate navnet på den flotte byen Sarpsborg fra noe som helst. MUSEUM har hatt flere programmer om de historiske røttene til både Sarpsborg og Drøbak, og selv om vi er veldig tilbakeholdne med å lage programmer fra våre «hjemtrakter», så kan det godt hende at Museum også i fremtiden vil ha temaer som berører steder i Østfold. Uten at dette er ment som forkleinelse for noe annet sted i Norge.

Hilsen  Øyvind Arntsen

Øyvind Arntsen, prosjektleder/programleder MUSEUM NRK P2"

Min kommentar til svaret er:

Det er på sin plass at NRK innrømmer at Sarpsborg burde vært brukt som stedsangivelse. Men jeg savner en begrunnelse for hvorfor programlederen som er fra Fredrikstad, gav lytterne inntrykk av at "utenfor Fredrikstad" var den riktige lokaliseringen. Jeg etterlyser derfor fortsatt hans agenda.

Den umodne og flåsete innledningen kunne NRKs prosjektleder Arntsen - som også er fra Fredrikstad - spart seg. Jeg tviler sterkt på at han og hans "redaksjon", har lurt på om innlegget var "humor og ironi".

I mangel av gode argumenter, tyr han til latterliggjøring. Det er en kjent hersketeknikk.

Er det slik NRK skal svare når lytterne påpepeker feil og mangler ved programmene? Og er det slik NRK skal reagere og forsvare seg når det er åpenbart at en programleder urettmessig forsøker å markedsføre sin hjemby på bekostning av nabobyen? Hva syns NRK-ledelsen om tonen i svaret fra prosjektlederen? Det er jeg spent på.

"Sarpsborg er ødelagt"

En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
Der har de ødelagt byen bit for bit.
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
Byens grenser var trange.
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
Men man har fortsatt å rive.
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
Sarpsborg var en vakker hageby.
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
En by uten "personlighet" og sjarm.
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
Aldeles ikke.
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
For bare å nevne noe.
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
Store ord.
Men han har vel rett.
Dessverre.

Jarlen av Sarpsborg

 

Foto: Kay Olav Winther d.e.

 

På slutten av 1200-tallet er Erling Alvsson og Alv Erlingsson sysselmenn i Borgarsyssel. De har sete på kongsgården i Sarpsborg som er eneste by i sysselet. I 1286 blir Alv Erlingsson utnevnt til jarl av Sarpsborg.

At Sarpsborg  har røtter tilbake til byen, kongsgården og festningen Borg som kong Olav Haraldsson lot bygge i 1016 er kjent av de fleste. At Borg/Sarpsborg også har spilt en sentral rolle i Norgeshistorien etter  Olavs tid, er ikke like godt kjent.

På 1200-tallet ble Borgarsyssel - som har navn etter byen - styrt av Erling Alvsson og hans sønn, Alv Erlingsson.

Borgarsyssel -  Norgesrikets grensevakt
Borgarsyssel dannet grensen mot Sverige og var viktig for den norske kongemakten, som derfor plasserte sine meste betrodde menn i byen ved fossen.
Sarpsborg var på 1200-tallet den eneste byen og således maktsenteret i det området som senere skulle bli Smaalenene og deretter Østfold.
I praksis var byen og byens omland og sysselet ett og det samme.
Oppe i Glomma lå borgen Valdisholm og ved elvas utløp flåtehavna Isegran, to viktige elementer i maktapparatet til lendmannen i Borg.

Radbrukket og drept
Jarl Alv Erlingsson avsluttet ikke sitt liv på kongsgården i Sarpsborg.
I året 1290 ble han lagt på steile, radbrukket  og drept i Helsingborg.
To år seinere blir liket fraktet til Norge.
Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg, gravlegges i Tønsberg i 1292.

Bror mot bror
Før det kom så langt hadde jarlen av Sarpsborg drevet både kaperfart, altså sjørøveri, og krig, plyndring og herjing i  fremmede land.
1200-tallet var en urolig tid.
Både i Norge, Sverige og Danmark var det flere som kjempet om kongemakten.
Bror stod mot bror - og mot slektninger av begge kjønn som mente at de hadde rett på kongetronen eller på gods og eiendommer i Norge og i nabolandene.
Intrigene florerte.
Allierte man seg med den tapende part, var man ille ute.
Var man heldig og holdt med den som gikk seirende ut av stridighetene, hadde man alt å vinne.

Eneveldig i Borgarsyssel
Alv hadde lenge lykken med seg.
Som jarl var han kongens mest betrodde mann, og på sett og vis den mektigste i Norgesriket etter kongen.
Noen historikere mener at han, før lykken vendte, var mektigere enn kongen - i alle fall i Sarpsborg-området.
Da Alv ble jarl, ble Borgarsyssel med byen Sarpsborg som midtpunkt, løsrevet fra det kongelige riksstyret.
Innenfor de rammene som lovene satte, ble Alv eneveldig herre i eget syssel.
Han hadde egen hird, og alle inntekter fra skatt og bøter tilfalt ham.
Han hadde også stor innflytelse i riket for øvrig.

Sjørøveren Alv
Kongen likte ikke at tyske kjøpmenn overtok stadig større deler av handelen i Bergen.
Tyske kjøpmenn som brøt de restriksjonene som gjaldt, ble puttet i fengsel og eiendommen deres ble konfiskert.
Resultatet var at tyskerne gikk til mottiltak og forbød handel med Norge.
Nordmennene var avhengig av eksport og ikke minst import, og måtte etter hvert søke en forhandlingsløsning.
Alv stilte seg fremst i kampen mot tyskerne.
Han kapret fremmede handelsskip, og herjet i andre land.

Radbrukket og drept
Lenge gikk det bra.
Men så snudde lykken.
Alv ble nedkjempet og tatt til fange.
I år 1290 blir han henrettet i Helsingborg.
Jarlen av Sarpsborg endte sitt liv radbrukket på en steile i det da danske Skåne.

Sarpsborg-historie
Den som vil vite mer om jarl Alv Erlingsson av Sarpsborg bør lese boka "Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang".
Boka - som er skrevet av historikeren Tore Skeie, og gir et interessant bilde av Sarpsborgs politiske betydning på 1200-tallet - gikk til topps i Spartacus forlags historiekonkurranse i 2008.
Forfatteren Dag Solstad har kalt boka en "fortellermessig prestasjon".
Det er det ikke vanskelig å være enig i.
Den bør interessere enhver sarping som vil bli kjent med byens historie.



Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.

Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.

Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.

De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.

Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 

Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.

Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.

Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.

Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.

Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.

Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.

En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.

Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.

Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.

Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.

Og gjør det raskt.

For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 

Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.

Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.

Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.

Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.

Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.

Der hører han hjemme.

Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?

Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.

Det er der det opprinnelige Borg lå.

Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.

Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.

Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 

En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.

Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 

La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

Hafslund Hovedgård 250 år?

Hafslund har nettopp innbudt til stor jubileumsfest i Hafslund-parken.
Foranledningen var at Hafslund Hovedgård er 250 år.

Eldre enn som så
Det hevder i alle fall eieren, Hafslund, at den er.
Men det kan da umulig være riktig?
Hovedgården er vel mye eldre enn det?
Riktignok har hovedbygningen brent et par ganger, og er blitt bygd opp igjen, men det forstyrrer vel ikke kontinuiteten - eller alderen?
Den nåværende staselige, slottsliknende hovedbygningen stod riktignok "ferdig" i 1762 - eller vel egentlig i 1761? - men gården er - fortsatt så vidt jeg vet - mer enn 400 år eldre.

Fins i 1344
Norge hadde i middelalderen et sinnrikt forsvarssystem.
Landet var delt i skipreder - dvs. forsvarsområder - og lid som var rekrutteringsområder som måtte stille mannskap til disposisjon f.eks. ved krig.
Bygdebok for Skjeberg forteller at eiendommene Hafslund og Torp nevnes som et lid i et brev fra 1344.
Gården er derfor minst 668 år gammel.
For nærmere 700 år siden var den del av kong Magnus Eriksens krongods.
Men det er grunn til å anta at gården er enda eldre.

Brann stanser ikke historiens gang
Byen Borg ble grunnlagt av kong Olav Haraldsson i 1016.
Senere fikk den navnet Sarpsborg, ble herjet av svenskene og brent ned i 1567.
Den mistet sin bystatus som den fikk igjen i 1839.
Om fire år skal byen feire sitt 1000-årsjubileum.
Ingen - bortsett fra historieløse Fredrikstadfolk - vil hevde at byen kun er 173 år gammel.
Skal det settes spørsmålstegn ved Sarpsborgs alder, må det være fordi byen - dvs. bosetningen ved fossen - antakelig er enda eldre enn den fortifiserte byen Olav anla som sin hovedstad for snaue 1000 år siden.

Riktig historie
Akkurat som det er å fordreie historien å hevde at Sarpsborg er snaut 200 år gammel, er det å si at Hafslund hovedgård er 250 år.
Den nåværende hovedbygningen er 250 år.
Men ikke gården.
Den har eksistert, og har vært krongods og adelig setegård,  i rundt regnet 700 år.
Å hevde at Hafslund Hovedgård er 250 år, slik Hafslund-selskapet har gjort, er å fordreie historien og føre dagens - ofte historieløse - mennesker bak lyset.
Hafslund - og Sarpsborg - har lang historie å være stolt av.
Historien bør fortelles om og om igjen for å bidra til å gi identitet, selvfølelse og stolthet til stadig nye generasjoner sarpinger.
Men skal dette fungere etter forutsetningene, må historieberetningen være riktig.

Kluss ikke med Olavsdagene!

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lederen for Olavsdagene vil detronisere Olav Haraldsson og døpe om Olavsdagene. Det er en ekstremt dårlig ide.

Olavsdagenes leder, Caroline Rolstad, har ikke gitt opp å få fjernet navnet "Olavsdagene" på det årlige arrangementet i Sarpsborg. «Gjestebud i Borg» er et bra alternativ, mener hun.

"Olavsdagene" fungerer
Det er ingen grunn til å lete etter alternativer.

Olavsdagene er et utmerket navn. Det har historisk dekning. Det er innarbeidet. Og: Det fungerer!
At Olav - som fortalt av Snorre Sturlason i Heimskringla - holdt gjestebud på borgen sin, er ingen historisk begivenhet.
"Gjestebud i Borg" kan passe som tittel på en roman, et skuespill eller en opera om byen ved fossen.
Som navn på det årlige arrangementet i byen Sarpsborg sier det ingen ting.
Det er til og med villedende fordi myndighetene i sin vankunne i sin tid la bispesetet Borg til en annen by.
En by som av mangel på magemål og egne historiske røtter, dessuten har oppkalt havna si etter byen ved fossen.

Olav er byens far
Min faste overbevisning er at det har vært bebyggelse og drevet handel rundt fossen lenge før Olav Haraldsson kom hit.
Det er så.
Men det var Olav som grunnla en borg og en by her.
En by han gjorde til sin og Norges hovedstad.
Olav bygde kongeborgen. Og anla byen Borg. Ved Sarpen.
Olav er således den som grunnla Sarpsborg.
Det er ham vi har å takke.
Og det gjør vi ikke ved å fjerne navnet hans fra det arrangementet som Sarpsborg benytter for å markere seg selv, sin fortid og nåtid. Kort sagt: Sin historiske og aktuelle forankring og egenart.
La gå at Sarpsborg ikke har enerett på å bruke Olav-navnet.

Men ingen bruker det med større rett.

Stans sløsingen med knappe ressurser

"Caroline Rolstad ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken før hun har diskutert den med blant andre påtroppende tusenårssjef Therese Evensen," skriver SA.

Det er ingen ting å diskutere - og sløse bort tid og oppmerksomhet på.

Olavsdagene er et utmerket og vel innarbeidet navn, som bør beholdes.

Å "begynne på ny" med nytt og ukjent navn, er ikke bare feil disponering av knappe ressurser.

Det er å ta et langt steg bakover mot nullpunktet.

Å tro at riksmediene vil være mer interesserte i arrangementet i Sarpsborg dersom det skifter navn, er å tro på julenissen.

Det er ikke navnet som avgjør hva mediene er interessert i og gir oppmerksomhet.

Rolstad og Evensen bør derfor konsentrere seg om det som er viktig: Å lage Olavsdager og en tusenårsfeiring som er Olavs by verdig.

Arrangement som publikum - og mediene! - finner interessante.

Synes de ansvarlige at arrangementene de har ansvaret for, kommer i skyggen av "Olavsfestdagene i Trondheim", er det bare èn ting å gjøre:

Intensivere innsatsen!

Se forøvrig innlegget "Olavsdagene bør det hete".

Olavsdagene bør det hete

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Olav Haraldsson grunnla byen Borg. Det var ikke en kirkelig, men en høyst verdslig gjerning. Det er bydannelsen som knytter Olav og hans navn til byen. Ikke den såkalte "kristningen" av Norge. Et forhold som nok ikke holder for en nærmere kritisk vurdering.

Sjefen for Olavsdagene, Caroline Rolstad, åpner for å skifte navn på festivalen.
Det er ingen god idé. Den bør hun begrave. Snarest.
Olavsdagene i Sarpsborg forveksles stadig med Olavsfestdagene i Trondheim, sier hun. Dessuten har vi Olavsdagene på Greåker. Dette bidrar til at folk blir forvirret. Mener hun.

Olavs by Borg
Det finnes ingen by i Norge som med større rett enn Sarpsborg bruker Olav-navnet i markedsføringen.

Olav grunnla byen Borg. I Trøndelag tok de livet av ham.

Han ble drept og begravd på Stiklestad. Som ikke en gang ligger i samme fylke som Trondheim.
Senere ble liket i følge mytene flyttet til Nidaros. Hvor han etter hvert ble helliggjort og fikk sitt navn og sin myteomspundne historie knyttet til Nidarosdomen.
At Trondheim skulle ha større ”rett på” å markerede seg som Olav Haraldssons by enn Sarpsborg har, er en misforståelse som må være basert på manglende historiekunnskaper.

Olavsfestdagene mer synlige
Men Trondheim har vært flinkere til å markedsføre sine Olavsdager enn Sarpsborg har vært, og er derfor mer kjent, kan man innvende.
Det er utvilsomt riktig.
Sarpingene har på dette området – som på så mange andre områder – vært for smålåtne.
Mens Festspillene i Bergen og Olavsfestdagene i Trondheim oppvartes av mediene og blir betraktet som nasjonale begivenheter, appellerer Olavsdagene i Sarpsborg til sarpinger og andre østfoldinger. Festivalen lever sitt stille, beskjedne liv og synes omtrent ikke i mediene utenfor nærmiljøet.

Synes og høres ikke
Problemet for Olavsdagene i Sarpsborg er ikke at de kommer i skyggen av, eller blir forvekslet med, andre Olavs-arrangementer lokalt – eller langt borte. Problemet er at de ikke synes. Og høres. Ut over ”menigheten”. Og den aller nærmeste krets. Altså lokalmiljøet.
Jeg bor i Drøbak. Det er ikke så forferdelig langt unna Sarpsborg. Men hadde jeg ikke vært sarping i hjertet og lest sarpeaviser på papir og nett, hadde jeg knapt fått vite om Olavsdagene i Olavs egen by.
Hvor er paukene og trompetene? Hvor er den selvbevisste presentasjonen i riksmedia som gir det kulturinteresserte publikum følelsen av at det i Sarpsborg foregår noe de må ha med seg?

Rammen for trang?
Jeg vet ikke sikkert hvorfor Rolstad vil ha debatt om navnet.
Kanskje føler hun at rammen er for trang. Kanskje vil hun ha mer armslag.
Eller hun vil gjøre seg av med innvendingene fra dem som mener at sirkus er for verdslig, og vil ha mer Hans Nielsen Hauge. Ønskene fra dem som vil gjøre Olavsdagene til en religiøs tilstelning.
At den protestantiske statskirken er blitt mer katolsk og ikke bare aksepterer, men feirer helgenkongen Olav, bør man ta til etterretning. Men kirken kan ikke få enerett på ham. I alle fall ikke i Sarpsborg. Som han grunnla og brukte som residensby. Og utgangspunkt for kampen om den verdslige makten i riket.

Sarpsborg bør tvert i mot bruke Olav langt mer - og langt mer bevisst - i sin markedsføring. Ikke mindre.

Hev ambisjonene
Behold derfor navnet Olavsdagene. Men hev ambisjonene. Og utvid programmet. Og tidsperspektivet. Det er 1000 år å ta av.
Lag mer underholdning og løyer for ”folk flest” under festivalen. Marker historiske høydepunkter fra byens historie. Og: Tilby høykulturelle opplevelser som ikke appellerer til alle og enhver, men som vil trekke kulturinteresserte personer fra et større oppland.
Og skulle noen ha problemer med å skjelne et slikt program fra Olavsfestdagene i Trondheim, gjør det ingen ting.
Den geografiske avstanden er for stor til at det blir en reell konkurranse.
Og skulle noen høre om begge, vil både arrangører og publikum nyte godt av synergieffekten.
La derfor navnet Olavsdagene leve!

Og bruk Olav i markedsføringen av byen for alt hva han er verdt.

Nytt bakeri og konditori

Foto: Kow d.e. 13062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De 100 år gamle lokalene til firmaet "H. Jenseg Bakeri" i Sverres gate ble påtent og brant ned til grunnen. Det skal bygges opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg.

Brannen i Sverres gate - mellom Kirkegata og St. Mariegate - etterlot et nytt, stygt sår i Sarpsborg sentrum. Nok en del av den gamle byen forsvant.

Bygge og restaurere

- Vi skal bygge opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg, til SA.

Og bakerfamiliens hus på hjørnet av Sverre gate og Kirkegata, skal bygges om og tilbakeføres til gammel stil, kan de to unge eierne fortelle.

Det er liflig musikk i mine ører.

Forringet miljø

Kirkegata er i løpet av de siste tiårene berøvet for en stor del av sin småhusbebyggelse. Såvel det visuelle som det sosiale miljøet er forringet etter hvert som de historiske røttene er revet opp av grådige, ubønnhørlige gravemaskiner og historieløse eiere uten sans for bymiljø.

Et levende bymiljø trenger riktignok parkeringsplasser.

Men ikke til fortrengsel for urban, miljøskapende lavhusbebyggelse som gir plass for en velfungerende kombinasjon av boliger og næringsvirksomhet i liten skala.

Godt miljø trekker folk

At eierne av "H. Jenseg Bakeri" makter å tenke på både næring og miljø på én gang, er utmerket.

Forhåpentlig gjelder tanken om en historisk og miljømessig tilpasning, ikke bare hjørnebygget mot Kirkegata, men også det nye bakeriet og konditoriet som skal reises.

Et bakeri bør nok bygges av brannherdige materialer og med sikkerhet mot brann for øye. Men det bør ikke se ut som en betongkasse av den grunn.

Vakker, funksjonell arkitektur skaper miljø. Og godt miljø trekker folk. Og skaper handel.

- Bakeriet - og et nytt konditori - vil være i gang i de nye lokalene før jul, sier eierparet Jenseg.

Jeg er spent på resultatet.

Og håper at det nye bakeriet og konditoriet vil trekke folk til bydelen "øst for EPA-bygget".

Folkets Hus som kulturhus

Foto: Kow d.e. 13052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kan Folkets Hus gi rom for aktuelle og framtidige kulturaktiviteter? Tanken bør vurderes nøye. Av flere grunner.

Industribyen Sarpsborg har vært en by med tydelige sosiale skiller.

Noen vil si at byens innbyggere fortsatt er seg bevisst hvilken sosial klasse de tilhører.

De økonomisk bedrestilte og de som rangerte høyest på den sosiale rangstigen, soknet grovt sett til selskapslokalet Festiviteten.

Som symbolsk riktig ligger på byens geografiske og sosiale vestkant.

Arbeiderklassen soknet til Folkets Hus. På østkanten.

Dette historiske faktum er en del av byens historie.

Merkene etter den sosiale lagdelingen er kulturhistorie.

Som vi ikke skal skamme oss over, eller fjerne, men ta vare på.

Kulturhistorie

Jeg har tidligere flere ganger tatt til orde for å bevare Festiviteten.

Nå er tiden tydeligvis kommet for å slå et slag for Folkets Hus.

Som visstnok er gerådet ut i et økonomisk uføre.

Og kan overdras til kommunen for 1 krone.

Hvis ryktene taler sant.

Er det riktig, bør kommunen slå til.

Kulturhus

Sarpsborg trenger et kulturhus.

Det har byen for så vidt hatt siden Festiviteten og Folkets Hus ble bygd.

Men nå er behovene nye, annerledes og flere.

Folkets Hus kan omgjøres til å bli det kulturhuset byen trenger, mener noen.

Mens andre får apoplektiske anfall ved tanken.

Jeg vet ikke nok om behovet til å si om et vellykket, framtidsrettet og funksjonelt kulturhus kan etableres innenfor rammen av de begrensningene som den gamle bygningen setter.

Men kan det gjøres, er det riktig å gjøre det.

Av flere grunner.

Moderne kulturhus

Sarpsborg er en arbeiderby.

Arbeiderkulturen bør tas vare på.

Slik sett er Folkets Hus bevaringsverdig i seg selv.

Kan det utvikles til et moderne, velfungerende kulturhus for hele kommunens befolkning, vil det være en kulturhistorisk riktig løsning med stort aktuelt og framtidsrettet potensiale.

I tillegg til å gi rom til kommunens kulturarbeidere, deres aktiviteter og til det interesserte publikum, vil en vitalisering av Folkets Hus kunne bidra til å oppruste - og gi nytt liv til - østre bydel.

I dag er bykjernen øst for EPA-bygget en "bakevje".

Et kulturhus med stor kulturell og trafikkmessig aktivitet, vil kunne gi området øst for Folkets Hus, den ansiktsløftningen denne bydelen så sårt trenger.

En slik opprustning er også kulturarbeid.

Utnytte det bestående

Før kommunesammenslåingen var Sarpsborg sentrum for lite til at det kunne gi rom til nødvendig utvikling.

Mye historiefiendtlig, klanderverdig riving ble derfor iverksatt.

Etter sammenslåingen er ikke sentrum blitt større.

Vil man samle fellesskapets funksjoner i bykjernen, må man derfor utnytte det som allerede finnes.

Så slipper man å fortsette med den historie- og miljø-ødeleggende rivingen.

Kan man bevare Folkets Hus, omgjøre det forsiktig innvendig og skape et funksjonelt hus for byens kulturutøvere og deres publikum, vil allerede ett kulturmål være nådd.

Og byens enestående park og verdifulle gamle bebyggelse vil være spart.

Det er også en kulturinnsats.

Å være stolt av.

Men regningen var klar

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Øverst: Til venstre i dette huset holdt Automatkafeen, kalt "Automaten", til. Klikk på lenken Softis på "Automaten" for å se innlegget om Sarpsborgs første isbar. Til høyre hadde "Brødrene N" en radioforretning.

Nederst: Jeg har platespilleren ennå. Den står nedstøvet i veboden.

På 1940- og 50-tallet lå det en radioforretning i mursteinshuset vis a vis Skoleparken. Den ble drevet av to brødre. På grunn av historiens art, sløyfer jeg navnet. La oss kalle dem "Brødrene N".

Koordineringen mellom dem var ikke den beste. Den ene visste ikke alltid hva den andre hadde gjort eller lovet.

Jeg kjøpte en Philips plateskifter hos dem, men den oppførte seg ikke etter forutsetningene. Fra tid til annen "låste" platetallerkenen seg rett og slett fast. Eller plateskiftermekanismen fungerte ikke. Spilleren var derfor inne til reparasjon flere ganger.

Garantien må ha vært så som så, for jeg måtte betale for reparasjonene selv - enda spilleren var ny og hadde de påklagede feilene fra første stund.

Det gikk aldri fort unna hos "Brødrene N".

En gang jeg leverte inn spilleren i originalemballasjen, tok reparasjonen ekstraordinært lang tid. Jeg var stadig innom på veg hjem fra realskolen, men fikk hver gang vite at reparasjonen ennå ikke var utført.

En dag fikk jeg imidlertid til svar at joda, nå var spilleren klar.

Den broren som jeg ikke hadde snakket noe særlig med om saken, hentet esken med spilleren opp fra underetasjen, og tok fram den ferdige, sirlig utfylte regningen som lå i esken sammen med spilleren.

Klok av skade ville jeg gjerne forvisse meg om at plateskifteren fungerte slik den skulle før jeg tok den ut av butikken, men til min overraskelse stod den fastlåst på samme måte som da jeg leverte den inn.

Den var ikke reparert, og absolutt ikke i orden og ferdig til utlevering.

Det var imidlertid regningen - med antall timer som hadde gått med til reparasjonen, og det hele.

"Brødrene N" hadde ingen god forklaring på forholdet. Når regningen var klar, måtte jo reparasjonen være utført, mente de.

Men hvorfor fungerte den da ikke? Den hadde jo ikke en gang vært ute av butikken?

Tja, kanskje jeg hadde ødelagt den da jeg undersøkte om den fungerte?

Til slutt kom vi overens om at uansett hvordan det nå en gang var, så måtte feilen utbedres.

I mitt stille sinn måtte jeg nok en gang konstatere at reparasjonen ikke var utført, og at det ville ta tid før jeg kunne bruke spilleren til det den var innkjøpt for.

Det var selvfølgelig ergerlig, men i de nær innpå 60 årene som er gått siden den gang, har jeg hatt mye glede av å tenke på og fortelle historien om regningen som var ferdig utskrevet ned til minste detalj lenge før jobben var gjort.

Softis på "Automaten"

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her lå "Automaten" hvor softisen ble introdusert i Sarpsborg.

Vi som vokste opp under krigen, ble ikke forvendt med godterier, så da freden kom, og ispinner fra Borg-is igjen begynte å komme på plass i butikker og kiosker, var det stor stas.

Utvalget var lite og kjøleteknikken enkel.

Pinnene lå i omlag 1 kubikkmeter store beholdere eller "brønner" sammen med tørris godt innpakket i avispapir.

I St. Mariegate - mellom Oscar Pedersens vei og Metodistkirken - lå Borg Bar. Der kunne man bl.a. kjøpe ispinner og etter hvert iskuler i kjeks. Det var lokal produksjon og god is.

Men så kom den moderne tid til byen.

Det må vel ha vært sent på 40-tallet eller begynnelsen av 50-tallet.

Til venstre i mursteinshuset vis a vis skoleparken ble "Automatkafeen" etablert. På folkemunne hette den "Automaten". Jeg mener at innehaveren hette Arne.

På "Automaten" kunne man kjøpe softis!

Akkurat som i Amerika og andre mer avanserte land og kulturer. Det hadde vi sett på film.

Nå var vi selv blitt en del av den store verden.

Jeg var en nøktern person og brukte aldri mye penger på "nytelsesmidler", men en og annen softis på "Automaten" ble det gjennom årenes løp.

Det var smaken av den nye tid.

Hvis noen sarpinger litt oppe i årene har opplysninger om "Automaten" og virksomheten der, hører jeg gjerne om det.

Sarpsborg gjenoppstår

Foto:

Faksimile av statsrådsprotokollen fra boka "Sarpsborg gjennom 100 år"

Portrettet av Gregers Winther Wulfsberg fra Nettsiden Eidsvoll 1814

Over: Kong Carl Johan godkjenner at Sarpsborg får tilbake byrettighetene.

T.v.: Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) var amtmann for Smaalenene.

Ut over på 1700-1800-tallet snakket stadig flere stadig oftere om å flytte byen tilbake fra elvemunningen og opp til fossen hvor den hørte hjemme - eller i alle fall til Sandesund.

Gamlebyen - altså det flyttede Sarpsborg - ble etter hvert en viktig befestning, men byen forøvrig klarte seg dårlig. Trass i byprivilegiene hadde næringslivet store problemer.

En stund drøftet man muligheten for å bygge en by omkring den viktige havna i Sandesund, men utover på 1830-tallet kom man til at det beste ville være å gi Sarpsborg tilbake de kjøpstadsrettighetene som danskekongen Fredrik II hadde frarøvet byen.

Fredrikstad protesterte heftig og mente at et slikt forslag ikke en gang burde fremmes, og langt fra vedtas, men det tok ikke myndigheter hensyn til.

Amtmann Gregers Winther Wulfsberg gikk inn for at Sarpsborg fikk tilbake byrettighetene, og det fulgte regjeringen opp ved at den i 1837 "anordnet en kommisjon" som skulle undersøke og utrede saken.

Kommisjonen foretok en bred "høring", som vi ville sagt i dag, og de fleste bortsett fra byfogden i Fredrikstad, formannskapet der og Hansen fra Brekke Bruk, gikk inn for at Sarpsborg ble restituert fordi dette ville bety et stort oppsving for næringslivet i området.

Hansen var betenkt fordi han mente at man for å bygge opp byen igjen, måtte bruke så mye tømmer at det ville bety "skogenes totale ruin".

Den 4. august 1838 avsluttet kommisjonen arbeidet og sendte sin innstilling med anbefaling til Finansdepartementet.

Fredrikstad gav ikke opp motstanden, men talte for døve ører.

Regjeringen gikk inn for Sarpsborg, og Stortinget fulgte opp, og den 9. august 1839 sanksjonerte kong Carl Johan Byloven som Stortinget hadde vedtatt, og som på ny gav Sarpsborg rettigheter som kjøpstad.

Den 9. august i år er det altså 170 år siden Sarpsborg - under sterk motstand fra Fredrikstad - fikk igjen bystatusen og byrettighetene sine.

Hafslundparken - en perle

Foto: Kow d.e. 120708 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Lukk opp porten og gå inn. Hafslundsparken er verdt et besøk.

T.v.: Hafslundparken har majestetiske trær, grønne idyller og interessant fugleliv.

Den delen av Hafslundparken som ligger på sørsiden av hovedgården, er åpen for alle.

Mange går der, men altfor mange gjør det ikke. Enten det nå skyldes at de ikke har fått opp øynene for idyllen, eller fordi de tror at det ikke er tillatt.

I min barndom, for ca 60 år siden, lekte vi i parken. Cowboy og indianere, skurker og politi og oppdagelsesreisende som kjempet seg gjennom urskogen.

Den delen av vegetasjonen som lå nærmest Karbiden, tålte litt kraftig lek, men ble vi for hardhendte mot trærne når vi plukket hasselnøtter langs gjerdet fra stallen og nedover, hendte det at vi ble jaget. Men vaktholdet var lemfeldig, og snart var vi tilbake igjen.

Skjebringer og sarpinger skryter ikke av det de har. Hadde denne parken ligget et annet sted, ville den vært viden kjent. Hafslundparken er det vel nærmest bare de spesielt inviede som kjenner til.

Norge har ikke mange herregårder - og slett ikke gårder med så flott parkanlegg. Hafslundsparken er et særsyn. Langt flere burde få anledning til å vandre på stien mellom søyleraden av staselige stammer og under tunge trekroner, eller på mykt gress og mose, og se endene i kanalen og fasaner og påfugler i det grønne.

Men da må parken gjøres kjent - og merkes slik at ikke folk er kjørt forbi før de får sukk for seg.

Er det ikke noe som heter "Visit Sarpsborg"?

Et lite stykke historie

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon




Brannhydrant i Gleng. Står den trygt?





Før stod det brannhydranter på de fleste strategiske steder i byen.
I våre dager henter man vel slukningsvann fra kummer.
Hydrantene har utspilt sin rolle.
Men en står igjen. Ja, kanskje flere også for det vi vet, men i alle fall én. I gata like opp for Sarpsborg jernbanestasjon.
Den er rusten og medtatt, men står på det helt riktige stedet; i alle fall i det riktige området, nemlig i Gleng.
Gleng er det gamle Sarpsborg. Den delen av byen som hardnakket og standhaftig stod i mot da en uvitende konge langt borte i København, bestemte at byen skulle flyttes etter at svenskene hadde vært på visit og brannskattet sarpingene fordi de ikke ville kjøpe seg fri for ødeleggende represalier ved å betale ydmykende brannskatt.
Opportunistene flyttet. Stabukkene ble igjen.
La oss håpe at dagens politikere ikke fullfører de ødeleggelsene som svenskene påbegynte.
Gleng er Sarpsborgs hjerte, og brannhydranten ved stasjonen forteller om tidens gang.
Ta vare på den.