Kjører Fredriksstad Blad kampanje mot det nye sykehuset i Sarpsborg?

Det nye Østfold-sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er netttopp åpnet. Det er Norges mest moderne sykehus.

 At det nye sykehuset ble lagt til Sarpsborg, har vært en torn i kjødet på folk i Fredrikstad helt siden avgjørelsen om lokaliseringen ble fattet. Nå ligger det nye, moderne, flotte sykehuset der. Det er ingen ting folk i Fredrikstad og Fredriksstad Blad kan gjøre med det. Men de kan gjøre overgangen til nytt sykehus så problematisk og upopulær som mulig. De kan m.a.o. gi det nye sykehuset dårlig rykte.

Krisemaksimering
I Fredriksstad Blad dukker det opp den ene beskrivelsen verre enn den andre. Det meste er galt - og kritikkverdig ved det nye sykehuset. En anonym ansatt skiter i eget reir og svartmaler overgangen til "ny hverdag på et helt nytt sykehus" med bred pensel. En skribent med bopel i Gamle Fredrikstad lurer på om det nye sykehuset er en flopp eller et monster.

Trolig stopper det ikke der. Fredriksstad Blad gir generøst svartmalerne den hjelpen og spalteplassen de behøver for å få fram sitt begredelige budskap. "Østfold har fått nytt sykehus. Sykehuset har vært i full drift i 4 uker, og ledelsen er i ferd med å skvise all arbeidsglede og motivasjon ut av sine ansatte," skriver den anonyme ansatte som kan fortelle at pasientene synes at det nye sykehuset er "nakent og sterilt". En pasient hun har snakket med liker seg ikke. Bedre var det før da man kunne ligge ved det hjemmekoselige sykehuset i Fredrikstad, med andre ord.

Sjefene umulige
Å innvende at et sykehus er sterilt, er som å si at jeg likte drikkevannet bedre før da det var litt farge på det. Nå er det for sterilt.

Sykehuset i Sarpsborg er Norges mest moderne. Den anonyme ansatte bagatelliserer det siste innen teknologi, nye lokaler og rene, luktfrie toaletter. For hva hjelper nymotens hjelpemidler når sjefene ikke hører på de ansatte? "Tilbakemeldinger fra ansatte preller av som vann på gåsa," kan den anonyme fortelle.

Og de ansatte har mye å klage på. Det elektroniske kurve-programmet er for eksempel for avansert og stjeler to til tre ganger så mye tid som papirkurven, sier f. eks. de ansatte. Men ledelsen står på sitt. Det nye systemet øker pasientsikkerheten, sier den, så sånn blir det. Selvfølgelig hadde jeg nesten sagt. Man gir ikke avkall på ny teknologi, nye arbeidsmåter og nye behandlingsmåter for å spare de ansatte for strevet med å lære noe nytt.

For avansert
Den anonyme mener at det elektroniske utstyret er for avansert? Betyr det at den anonyme kritikeren ikke skjønner noe av det? Og ikke er innstilt på å lære å beherske det nye? Klart ny elektronikk tar tid i en overgangsperiode, og at papirsystemet som man har brukt til nå, er raskere før det nye er øvd inn. Det er jo det gamle og avlegse den anonyme kan. Men med ny elektronikk og nye arbeidsformer blir kanskje arbeidsdagen mer utfordrende og interessant? Hvis man da ikke er av dem som finner det mest bedagelig å surfe på kjente rutiner.

Ikke nok med at det er mye nytt for den anonyme å sette seg inn i, det er kaos på parkeringsplassen. Den planlagte parkeringsplassen er for liten, og sykehuset har utvidet med en grusplass. Tenk en grusplass, som attpåtil ikke ligger rett ved døra. Den anyme må derfor gå fra bilen til garderoben. Klart hun klager. Nei, da var det bedre i Fredrikstad.

Elektronikk i stedet for tusj og tavle
Og så er det nøkkelkort overalt. Nøkkelkortet kan man jo glemme. Hvordan skal man greie seg da? Ikke får de ansatte lov til å ha med seg veska til avdelingen, heller. De må derfor bære matpakka og lommeboka i hendene. Snakk om urimeligheter. Ikke rart at det er disse viktige tingene den anonyme er opptatt ved ved Norges mest moderne sykehus.

Første dag på jobben på det nye sykehuset var forresten bare kaos. Ingen forteller den anonyme hvor hun skal jobbe. Sjefen sitter i møte og lukker døra. Dessuten stilles hun over for stadig mer forvirrende elektronikk som gjør arbeidsdagen vanskelig. Den gamle whiteboardtavla er for eksempel erstattet med en digital tavle. Som om den gamle ikke var god nok. Den var i alle fall så enkel at den anonyme fra Fredrikstad kunne forstå den. Nå tar det lengre tid å finne ut hvilke pasienter pleierne skal ha ansvaret for. Og nøkkelkort må brukes, selvfølgelig. Altså idel fortredeligheter.

Enerom og lange korridorer
Og en ting til. Det er lange korridorer på det nye sykehuset. Sykehuset er for stort. Og for lite. Pasienter må ligge på gangen. Men det nye sykehset er i alle fall for langt! Pasientene klager over at de ikke orker å gå, og stolene som pasientene skulle hvile på underveis, er ikke kommet på plass ennå. Enda mer sommel og rot altså. Og: En del ansatte bruker sparkesykler. Så - unødvendig? - stort er dette nye sykehuset som liksom skulle være så mye bedre enn det gamle.

Pasientene savner ikke bare stoler i korridorene, de savner dagligstuer hvor man kan sitte ned med pårørende og andre pasienter. Nå er det bare enerom, og det kan bli ensomt. Et helt nytt sykehus. Uten dagligstue. Som sagt: Bedre var det før med sosiale flersengsrom hvor pasientene kunne holde hverandre med selskap. Enerom er ensomt. Riktignok kan famile og andre besøkende uten å sjenere medpasienter samles på pasientens enerom, men det blir liksom ikke som før. Minus i regnskapet der også.

Medisinproblemer
Ledelsen hører som nevnt, ikke på de ansatte. Nå skal det ikke lenger være ekstramedisiner på medisinrommet. Det må vi ha! sier de ansatte. Det er ikke plass! sier ledelsen. Altså ingen reserver. Når avdelingen ikke har medisinen pasienten bruker, må man derfor låne fra andre avdelinger. Men de andre har ofte heller ikke medisinen. Og ikke sykehusapoteket heller. Pasienten må vente, eller pårørende må ta med hjemmefra. Helt høl i hue altså.

Skjønt, her er det kanskje en aldri så liten logisk brist i resonnementet? Hvis medisinen er så sjelden eller spesiell at den ikke er å oppdrive ved sykehuset, og altså ikke engang på apoteket, ville den vel heller ikke vært i ekstraforrådet på avdelingen? Uansett: Det er ikke som før.


Slik ramser den anonyme opp det ene overgangs- og innkjøringsproblemet etter det andre. Renholderne kommer ikke når rom skal vaskes, pasienter - nå kalt buffersonepasienter - legges på den flombelyste korridoren uten skjermbrett og nattbord og rørposten virker ikke - for bare å nevne noe.

Krise?
Dette er krise, mener den anonyme. Og hva gjør ledelsen? Lar alt skure. Fra den høres lite annet enn formaninger via intranettet. I mens jobber de ansatte på spreng - opp til 50 - 60 timer i uka.

Også så usosialt alt er ved dette store, nye sykehuset. Personalet er så spredt. Man kan jobbe hele dagen uten å treffe flere av kollegaene.  Den anonyme savner pauserommet på det gamle sykehuset, med den slitne sofaen. Der fikk alle  plass. "De gode samtalene i lunsjen, janglinga." Bedre før altså! Mye bedre før.

Den anonyme er så nedstemt at hun ikke engang orker å delta i innvielsen hvor det serveres mat og marsipankake. Orker ikke. Klarer ikke å feire. Hun lurer på om hun holder ut på dette nye sykehuset hvor så mye er så galt? Her hvor det faglige må vike for nye systemer? Hun sier ifra til nærmeste leder, men hjelper det? Nei, ingenting av betydning skjer. "Den store leder har siste ord. Og det kan synes som om han er lite mottakelig for innspill," som den anonyme sier.

Flopp eller monster?
Har  helse-Norge gjort en alvorlig tabbe ved å bygge dette nye sykehuset? Er det blitt en flopp eller et monster?

Den som spør, er Jan Sandvik som bor i Gamle Fredrikstad. Han tar klagene fra den anonyme for god fisk, og er klar til å trekke sine konklusjoner.

Derfor spør han: Er det nye sykehuset på Kalnes Østfolds største flopp?

Det må være tillatt å spørre prosjektledelsen og byggherren hvor de ansatte var i etableringsfasen og under byggeprosessen? sier herr Sandvik megetsigende, før han gjentar alle de ankepunktene som den anonyme har listet opp.

Herr Sandvik fra Fredrikstad blir så opprørt over hvordan pasientene behandles på det nye sykehuset at han "får lyst til å gråte samtidig som lysten til å vri halsen rundt på en eller flere er til stede."

Uff og uff. Ja, da var det nok bedre før. Da var sykehuset mindre og hjemmekoselig og uten forstyrrende - og forvirrende - ny elektronikk.  Og så lå det i en annen kommune. Der sykehuset egentlig hører hjemme.

Ingen innvendinger for ukvalifiserte for Fredriksstad Blad
Nei, monsteret på Kalnes i Sarpsborg blir neppe til velsignelse - verken for syke eller ansatte. Det bør allmennheten innse - så snart som mulig.

Fredriksstad Blad gjør i alle fall sitt til å "snakke sykehuset ned". Ingen innvendinger er så uvesentlige, ukvalifiserte eller rett og slett så tåpelige, at det ikke finnes plass til dem i Fredriksstad Blads spalter eller på bladets nettsider.

All kritikk som kan diskreditere det nye sykehuset i allmennhetens øyne, synes å være velkommen. Her skal det nok bli morsomt framover!

Kay Olav Winther d.e.

Røykebenk ved inngangen?

Foto: Kow d.e. 20082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På disse benkene riskerer du å måtte "nyte" andres røyk. Helt i orden, mener senterledelsen.

En gang i august satt min kone og jeg på den ene av benkene utenfor inngangen til kjøpesenteret Stopp.
Det var en av de få dagene med oppholdsvær, sol og høy temperatur, og vi hadde kjøpt oss iskrem som vi nøt i det friske luftdraget.
Da kom det en eldre dame i drosje. Hun stavret seg ut av drosja, satte seg på benken bak oss og tente røyken.

"Kan ikke jeg gjøre noe med"
Krakkene står helt inntil hverandre, og røyken havnet hos oss.
Jeg sa i fra at den virket generende, men den eldre, røykende dama svarte kort at det kunne ikke hun gjøre noe med
Jeg spurte om hun ikke hadde hørt om røykeloven, og om hun ikke syntes at hun burde vise hensyn, men fikk da vite at benken vi satt på, egentlig var en røykebenk.
- Det er lov å røyke her, sa dama og dampet videre.

Ja og nei og tja
Hva sier så senterledelsen til saken?
Senterleder Atle Norum Larsen beklager at vi har hatt en generende opplevelse på Stopp.
Senteret følger de retningslinjene som gjelder til enhver tid, sier han og understreker at senteret "opplever heldigvis tilnærmet ingen klager på at dette oppleves som ubehagelig for våre kunder".
Han mener at "normalt sett ordner ting seg i minnelighet, og gjerne da ved at de som blir forespurt løser utfordringene sammen med de “forulempede”.
- Følgelig er det sjelden at vi som arbeider på senterkontoret hører om tilsvarende episoder, og det er faktisk første gang at jeg eller driftsleder hører om denne type utfordringer, uttaler Larsen.

For alle
- Benkene er for alle våre kunder, herunder også de som røyker, poengterer Larsen som håper at man klarer å løse slike saker ved å ta hensyn til hverandre, og da gjennom at røykerne tar hensyn til ikke-røykere ved anmodning.
- Senteret har to inngangsdører på hver side, sier han, og gjentar at senterledelsen ikke har fått noen tilbakemeldinger på at dette er opplevd som sjenerende før han fikk min mail. Men, sier han, vi skal selvsagt følge ekstra nøye med på dette i tiden som kommer, all den tid du gav oss den tilbakemeldingen du gjorde.

Ikke godt nok
Røykeloven er ikke vedtatt for å plage folk.
Begrensningen på adgangen til å røye i fellesrom og fellesarealer, er til for å spare folk fra å bli plaget av generende og skadelig tobakksrøyk.
Ingen med ansvar for fellesarealer som f. eks. forretninger, kan unndra seg ansvar ved å håpe på at folk "blir enige" og ordner opp selv.
Røykeloven skal praktiseres i samsvar med lovens "bokstav og ånd".
Inngangspartiet er en naturlig del av senteret.
Her burde røyking være forbudt.

Senterledelsens ansvar
At Stopp med senterlederen i spissen ser seg tjent med dagens uklare og utilfredsstillende forhold, er overraskende.
Man skulle tro at de ønsket kunder.
At de ikke har mottatt klager, er ikke overraskende.
Mange er nok ikke klar over at de har rett på frisk, uforurenset luft, hvor grensen går og hva de kan kreve.
Eller de antar - tydeligvis med en viss rett - at klager ikke fører til endringer.
Det er da heller ikke klager som skal avgjøre hva senterledelsen skal gjøre for å legge forholdene til rette slik at ikke-røykere blir spart for ulempene ved andres røyking.
Det er senterledelsens ansvar å legge til rette for at de som ikke røyker, og heller ikke ønsker å puste inn andre menneskers røyk, kan frekventere senteret og nyte godt av dets tilbud - ute som inne.
Og det er ikke noe som hindrer den i også å legge forholdene til rette for røykerne.
F. eks. ved å anrette et egnet røykeareal på tilbørlig avstand fra inngangen.
Å blande røykende og ikke-røykende og håpe på at de skal gjøre opp seg i mellom, er et for lengst passert stadium i vårt samfunn.
Det burde det også være i Sarpsborg.
Og på Stopp.

Sykehusdirektøren flytter til Sarpsborg

Fra nyttår skal direktøren for "Sykehuset Østfold" og hans stab, holde til i Sarpsborg, kan SA fortelle.
Det er et ledd i forberedelsene til byggingen av nytt sykehus på Kalnes.
SA ønsker sykehusdirektøren og folkene hans velkomne til Østfold fylkes hovedstad, Sarpsborg.
Å flytte direktøren til Sarpsborg hvor utbyggingen skal skje, synes uomtvistelig riktig.
Her - på "ort och ställe" som man sier på den andre siden av Svinesund - håper vi at direktøren engasjerer seg maksimalt i framdriften og optimalt i planleggingen av nytt sykehus slik at alle mulige og tenkelige hindringer og vanskeligheter som kan føre til utsettelser og fordyrelser, fjernes før byggestart.
Ved så omfattende prosjekter som byggingen av et nytt, stort moderne sykehus vil det alltid være noen som blir skremt av tallene, og gjerne vil knipe på bevilgningene.
F.eks. ved å bygge minst mulig og billigst mulig. I første omgang. Fordi man - om nødvendig - kan komme tilbake og bygge ut videre senere dersom behovet melder seg.
Det er avgjort den dyreste å minst rasjonelle måten å gjøre ting på.
Planlegging og bygging i èn operasjon er samfunnsøkonomisk billigst, og gir det beste tilbudet til pasienter og ansatte.
Og ingen ting blir billigere ved å bli utsatt. Tvert i mot. Klattvis utbygging er dyrt og medfører som oftest praktiske problemer.
En viktig oppgave for direktøren og hans stab vil derfor være å samarbeide med fylkets stortingsrepresentanter og helsepolitikere om å få aksept hos de regionale helsemyndighetene og hos den nye politiske ledelsen i departementet, for en full og fullverdig utbygging - uten malplasserte innsparinger og avkortninger - initielt og under vegs.
Etter hvert som økonomien tar seg opp igjen, og byggevirksomheten innenfor industri- og boligmarkedet kommer i gang, stiger byggekostnadene.
Jo raskere man kommer i gang på Kalnes, desto billigere kan man slippe fra det. Og desto viktigere vil denne betydelige byggevirksomheten være for økonomien og sysselsettingen i regionen.
Jo snarere direktøren får frigjort seg fra de daglige driftsoppgavene i det eksisterende sykehuset, slått seg ned i Sarpsborg og konsentrert seg om å realisere planene om et stort, fullverdig sykehus på Kalnes, desto bedre er det for de sykehussøkende, de ansatte, for næringslivet og de arbeidssøkende.
Kort sagt: For oss alle sammen.

Sykehuset på Kalnes og valget

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kalnesområdet venter på at spaden skal bli satt i gjorda, og at arbeidet med det nye sykehuset skal ta til. Vi begynner i 2011 eller 20122, sier statsråd Bjarne Håkon Hansen. Men hvilken garanti har vi for det hvis valget endrer den politiske balansen?

Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen, har vært i Sarpsborg og sett på tomta til og planene for sykehuset på Kalnes. Det var Østfold Arbeiderparti som fikk ham dit.
Hansen garanterer byggestart i 2011 eller 2012, kan sa.no fortelle.
Ja, la oss håpe at prosjektet blir realisert etter intensjonene, og at framdriften går etter planene.
Men ingen må innbille seg at det ikke fortsatt finnes usikkerhetsmomenter og hindringer.
Presset på de sentrale politikerne i alle partier må holdes oppe. Uten opphold.
For hvem kan garantere at ikke noen finner på noe ”smart” i siste liten? At noen definerer de økonomiske utfordringene som så store at det ikke er tilrådelig å bygge?
Og hva hvis Hansen ikke er statsråd for området etter valget?
Byggestart som lovet, betyr at det vil komme midler til byggeprosjektet enten i statsbudsjettet som legges frem høsten 2010 eller det som presenteres høsten 2011, forteller sa.no.
Det får vi jo håpe.
Men hvilke garantier har vi hvis stortingsflertallet endres, og en ny regjering skal lage et budsjett som tilgodeser dens hjertesaker?
Vå får håpe at Østfoldingene – og velgere langt inn i Follo i Akershus – skjønner betydningen av å sikre at departementet har en ledelse som ønsker en rask realisering, og som vil sørge for at stortinget stiller nødvendige midler til disposisjon.
”Ingen eksperimenter,” brukte de tyske kristendemokratene som slagord i Adenauers tid.
Det var en klok tanke – og et godt slagord.