I ferd med å få opp øynene?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.
Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.

Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. 

I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.

Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.
Men der fikk det ikke sete.
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.

Senere har de karret til seg det meste.
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.
Fagskolen like så.
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.
Nå ligger den i - Fredrikstad.

Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.
Og der ligger det nå.

Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.
Resten ligger i - Fredrikstad.

Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.
Søvnen har vært dyp og ubekymret.

Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.

Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.

Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?

Se også:
http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html
og  http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

Rådyr på kirkegården

Vi har plantet stemorsblomster på grava til mine svigerforeldre på Skjeberg kirkegård.
Det kunne vi antakelig spart oss.
Stemorplanter er det eneste som med sikkerhet tåler temperaturer under null.
Det er noe de fleste vet.
Flere har derfor plantet stemor på graver på Skjeberg kirkegård.
Til liten glede for dem som vil ha det pent på gravene, men til stor glede for rådyrene.

Rådyrene spiser blomstene
På grav etter grav har rådyrene spist blomster og blomsterknopper slik at bare bladrosettene og stilkene står igjen.
At det er rådyrene som er synderen, er det ingen tvil om.
Vi kjenner igjen adferdsmønteret og de avgnagde blomsterstilkene fra vår hage i Drøbak.
Der kan vi bare ha stemorsblomster i en urne på verandaen hvor rådyrene kan stenges ute.
I hagen kan vi verken ha stemorsblomster eller tulipaner - eller andre sommerblomster og stauder som rådyrene setter spesiell pris på.

Åpen kirkegård
Kirkegården ved Skjeberg kirke er åpen uten gjerde eller stengsel av noe slag.
Folk og dyr kan komme og gå til alle døgnets tider.
Det benytter rådyrene seg av.
For dem er kirkegården et matfat som stadig blir fylt på og fornyet av velmenende etterlatte som ønsker å minnes de døde med et gravsted som ser ordentlig ut.
Men jo flere friske planter, desto hyppigere besøk av rådyr som lærer stadig nye generasjoner hvor godbitene er å finne.

Jakt?
De som har ansvaret for kirkegården, må kjenne til problemet.
Hva gjør de for å - hindre - eller i alle fall begrense - rådyrenes adgang til kirkegården og gravene?
Nøyer de seg med å konstatere at dette er et problem som finnes på de fleste åpne kirkegårder, og som derfor ikke lar seg løse?
Ser de på kirkegården som et fredlyst sted hvor også rådyrene og andre skadegjørere skal få vandre fritt?
Eller har de søkt råd hos "ekspertisen"  for å få råd om hvordan rådyrene skal kunne holdes unna?
Og hvis "ekspertisen" kommer til at jakt - altså avliving- er eneste boteråd, er da de ansvarlige villige til å gå til et slikt skritt?
Eller må de som steller gravene rett og slett finne seg i blomstene blir spist og planter røsket opp av grådige rådyr?

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Dropp torget som sted for kulturhuset!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.

Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

FB stjeler æren

Fredriksstad Blad har omtalt årets beste norske øl – dvs. bokkølet fra Borg bryggeri i Sarpsborg.
Det har avisa klart å få til uten å nevne Sarpsborg en eneste gang.
Det lengste FB driver det til, er å nevne SA som kilde.
Men bare SA i forkortet form.
Ikke Sarpsborg. Ikke byen. Ikke hjemstedet til bryggeriet
FB legger vekt på at ”mannen bak vinnerdråpene” er fra Hvaler.
Og Hvaler regner jo Fredrikstadfolk sjenerøst som en del av sitt oppland - ja, nesten som en del av Fredrikstad - så da hører jo ølbryggeren og det premierte ølet hans, på en måte Fredrikstad til.
Og ikke til Sarpsborg hvor det velmeritterte og velrenommerte bryggeriet ligger.
Slik gjør FB den gledelige ølnyheten fra Sarpsborg til en Fredrikstad-sak.
Ganske sleipt og smålig - og dårlig journalistikk.

Sarpsborg-ølet best!

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

Røykebenk ved inngangen?

Foto: Kow d.e. 20082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På disse benkene riskerer du å måtte "nyte" andres røyk. Helt i orden, mener senterledelsen.

En gang i august satt min kone og jeg på den ene av benkene utenfor inngangen til kjøpesenteret Stopp.
Det var en av de få dagene med oppholdsvær, sol og høy temperatur, og vi hadde kjøpt oss iskrem som vi nøt i det friske luftdraget.
Da kom det en eldre dame i drosje. Hun stavret seg ut av drosja, satte seg på benken bak oss og tente røyken.

"Kan ikke jeg gjøre noe med"
Krakkene står helt inntil hverandre, og røyken havnet hos oss.
Jeg sa i fra at den virket generende, men den eldre, røykende dama svarte kort at det kunne ikke hun gjøre noe med
Jeg spurte om hun ikke hadde hørt om røykeloven, og om hun ikke syntes at hun burde vise hensyn, men fikk da vite at benken vi satt på, egentlig var en røykebenk.
- Det er lov å røyke her, sa dama og dampet videre.

Ja og nei og tja
Hva sier så senterledelsen til saken?
Senterleder Atle Norum Larsen beklager at vi har hatt en generende opplevelse på Stopp.
Senteret følger de retningslinjene som gjelder til enhver tid, sier han og understreker at senteret "opplever heldigvis tilnærmet ingen klager på at dette oppleves som ubehagelig for våre kunder".
Han mener at "normalt sett ordner ting seg i minnelighet, og gjerne da ved at de som blir forespurt løser utfordringene sammen med de “forulempede”.
- Følgelig er det sjelden at vi som arbeider på senterkontoret hører om tilsvarende episoder, og det er faktisk første gang at jeg eller driftsleder hører om denne type utfordringer, uttaler Larsen.

For alle
- Benkene er for alle våre kunder, herunder også de som røyker, poengterer Larsen som håper at man klarer å løse slike saker ved å ta hensyn til hverandre, og da gjennom at røykerne tar hensyn til ikke-røykere ved anmodning.
- Senteret har to inngangsdører på hver side, sier han, og gjentar at senterledelsen ikke har fått noen tilbakemeldinger på at dette er opplevd som sjenerende før han fikk min mail. Men, sier han, vi skal selvsagt følge ekstra nøye med på dette i tiden som kommer, all den tid du gav oss den tilbakemeldingen du gjorde.

Ikke godt nok
Røykeloven er ikke vedtatt for å plage folk.
Begrensningen på adgangen til å røye i fellesrom og fellesarealer, er til for å spare folk fra å bli plaget av generende og skadelig tobakksrøyk.
Ingen med ansvar for fellesarealer som f. eks. forretninger, kan unndra seg ansvar ved å håpe på at folk "blir enige" og ordner opp selv.
Røykeloven skal praktiseres i samsvar med lovens "bokstav og ånd".
Inngangspartiet er en naturlig del av senteret.
Her burde røyking være forbudt.

Senterledelsens ansvar
At Stopp med senterlederen i spissen ser seg tjent med dagens uklare og utilfredsstillende forhold, er overraskende.
Man skulle tro at de ønsket kunder.
At de ikke har mottatt klager, er ikke overraskende.
Mange er nok ikke klar over at de har rett på frisk, uforurenset luft, hvor grensen går og hva de kan kreve.
Eller de antar - tydeligvis med en viss rett - at klager ikke fører til endringer.
Det er da heller ikke klager som skal avgjøre hva senterledelsen skal gjøre for å legge forholdene til rette slik at ikke-røykere blir spart for ulempene ved andres røyking.
Det er senterledelsens ansvar å legge til rette for at de som ikke røyker, og heller ikke ønsker å puste inn andre menneskers røyk, kan frekventere senteret og nyte godt av dets tilbud - ute som inne.
Og det er ikke noe som hindrer den i også å legge forholdene til rette for røykerne.
F. eks. ved å anrette et egnet røykeareal på tilbørlig avstand fra inngangen.
Å blande røykende og ikke-røykende og håpe på at de skal gjøre opp seg i mellom, er et for lengst passert stadium i vårt samfunn.
Det burde det også være i Sarpsborg.
Og på Stopp.

"Stram Vaier"-suksess igjen

Foto: Kow d.e. 03092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tormod Magelssen vant mopeden, men ser betenkt ut. Han lurer på hvordan kona vil ta det.

SSMKs Pål Heine Torp gratulerer Tormod Magelssen som vinner av det utloddede oppussingsobjektet. 8 år gamle Mathis Manger Winther - som selv kjører knøttemotorsykkel - er oldebarn av den opprinnelige eieren og stod for trekningen.

Jan Steen fra Hærland i Eidsberg studerer utlodningsgjenstanden nøye. Han håpet at den som stakk av med gevinsten, ikke ville restaurere den så mye at den mistet originalpreget og karakteren av å være gammel og brukt.

Startnummer 134 har sine ord i behold. Sarpsborg er utvilsomt Norges mopedhovedstad. Og det kan byen være stolt av.

Ikke farlig med uhell når omsorgsfulle medmopedister viser solidaritet og trer støttende til. Gard Qvam og Jan Henrik Stordal venter tålmodig. Den uhellutsatte mopedisten i midten hadde for travelt til å presentere seg. Det gjaldt å ta igjen det forsømte. Konkurranseånden var det ikke noe å utsette på.

Arild Helle og Knut og Siri Magnussen fulgte løpet fra innkjøringen til Skjeberg kirke. Magnussen har deltatt i tidligere "Stram Vaier"-løp. Han stod over i år, men utelukker ikke at det kan bli ny deltakelse seinere.

Små bilder, øverst fra venstre:
Bilde 1, 2 og 3: Mopeder og mopedister i alle aldre og modeller - mer og mindre restaurerte for anledningen - fylte vegene i Skjeberg i går. Her passerer noen av de mer enn 350 deltakerne Skjeberg kirke til publikums store begeistring. Motorduren var overdøvende og blårøyken tett.
Bilde 4: Mathis og Mia Manger Winther er to av oldebarna til Rolf Winther som var den opprinnelige eieren av mopeden som ble loddet ut ved arrangementet ved Ingedal skole.
Bilde 6: Skinnende blank og fin. Noen mopeder var så grundig restaurert og så velholdte, at de nesten var bedre enn da de var nye.
Bilde 5 og 7: Den som har sans for motorer, mopeder, lette motorsykler eller kultur - eller alt sammen - hadde mye å glede seg over da "Stram Vaier 2011" ble avsluttet i Ingedal.

Noen mener sikkert at moped er "harry".
Da har de ikke opplevd "Stram Vaier".
Mopedløpet som Søndre Skjeberg Motorklubb (SSMK) arrangerer den første lørdagen i september hvert år.
Trass i grått vær ble årets arrangement en folkefest.

Viktig historie
"Stram Vaier" er et kulturarrangement.
Det populariserer og tar vare på viktig historie og bevarer interessen for et unikt, enkelt og billig kjøretøy som har vært til stor glede og nytte for "alminnelig folk".
Kanskje spesielt for arbeidsfolk.
Som regel våkner bevaringsinteressene når det er for seint.
Dette uhøytidelige - og litt fandeivoldske - tiltaket bidrar til at forfall og glemsel ikke uhindret får utføre sitt nedbrytende arbeid i en viktig del av motorhistorien.
De 7 driftige og dristige herrene i SSMK fortjener derfor honør for initiativet, for at de fortsetter det prisverdige arbeidet - og for den lette, uhøytidelige tonen de bruker.
Her føler ingen seg skremt bort.

Dannet galskap
Dannet galskap er både nyttig og sunt.
Moped er kultur, og Sarpsborg er mopedhovedstaden i Norge som det ubeskjedent står på en "sticker" som prydet et av kjøretøyene som deltok i årets løp.
Kanskje skyldes den spesielt store utbredelsen i sarpedistriktet i særlig grad Borregaard.
Da jeg var gutt syklet folk til "Bårrgår'n".
Senere fikk mange seg moped.
Det var en stor lettelse. Og økonomisk overkommelig for de fleste.
At mange mopedister har hatt selvfølelse og stolthet nok til å ta vare på disse langt fra statusgivende doningene, er prisverdig.
Mopedmiljøet i Sarpsborg er mangfoldig.
Det fins mindre mopedmiljøer på Øya, i Varteig, på Yven, i sentrum, på Ise - og flere i og rundt stasjonsbyen i Skjeberg.
Og sikkert mange andre steder i kommunen.
Jo, Sarpsborg er mopedhovedstaden - par excelense.
Det er til å være stolt av - ikke til å skjemmes over.

Moped som gave
Min familie hadde denne gangen anledning til å bidra til bevaringen av gamle klenodier.
En 50 år gammel HMW-moped som min far, Rolf Winther, vant i et lotteri i 1961, ble loddet ut.
Giveren er min bror, Ulf Arne Winther, som bor i Trondheim. Han fikk mopeden av min far.
Gevinsten ble under avslutningen av "Stram Vaier 2011" trukket av min sønnesønn - altså den opprinnelige eierens oldebarn - Mathis Manger Winther.
Mathis er 8 år, kjører knøttemotorsykkel og bivånet årets "Stram Vaier" med vidåpne sanser.

Heldig vinner?
Vinneren av mopeden var Tormod Magelsen fra Hafslundsøya.
- Kan jeg gratulere den lykkelige vinneren?
- Jeg er usikker.
- Å?
- Jeg har tre mopeder og en gammel bil fra før. Det kan bli litt vel mye.
- Men du tok lodd.
- Ja, jo, jeg får se hva det blir til, sier Tormod og stryker seg over den velpleide "trønderbarten".
Han vil ikke love for mye.
Og hva vil kona si når han kommer hjem med et nytt oppussingsprosjekt? Tør han i det hele tatt "koma heim åt ho mor"?
- Ingen fare, sier nevøen, som er åpenlyst misunnelig på onkelens vinnerlykke. Jeg hadde nummeret inntil vinnerloddet - se her rosa lodd D 13 - og skulle gjerne vunnet. Jeg overtar gjerne hvis Tormod ikke orker å pusse opp en moped til.

Utlodningen innbrakte forøvrig vel 7000 kroner som SSMK rundet av til 7500 kroner og gav til et godt formål.

Sarpinger asfalterer Drøbak

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Svein Strømnes, Trond Erik Sørensen og Tore Ødegård trenger ikke å gå på trimstudio. De får mosjon og trening hele dagen.

Godt øyemål og to stødige hender er nødvendig for å få et jevnt dekke. Dette er noe Tore Ødegård har gjort før.

Håndredskap og vegvals må til for å gjøre asfaltdekket slett og fast slik at ikke kjøretøyer og folk lager spor etter seg.

Drøbak har anlagt gjestehavn.
Nå kan båtturistene legge til kai nesten midt i sentrum og glede seg over et tilstøtende landområde med et flott servicehus med toaletter og dusj og ellers alt en båtturist kan ønske seg. Og lokalbefolkning og turister har fått et nytt sted de kan oppsøke for å ta del i aktivitetene i småbyidyllen Drøbak.
Oslofjordens perle som den uten overdrivelse, blir kalt.
I tilknytning til gjestehavna skal det være både spisested og en stor utvendig plass som kan islegges om vinteren og brukes til ulike sosiale gjøremål om sommeren.

Østfoldinger
Det er østfoldinger som har bygd havna.
Askim Entreprenør - som paradoksalt nok hører hjemme i Spydeberg - har hatt totalentreprisen.
Og underentreprenører har vært andre Østfold-firmaer.
De fleste fra Indre Østfold.

Sarpinger
Asfalteringen er det imidlertid sarpinger som har tatt seg av.
Firmaet B & S Asfalt AS, som holder til i Langemyrveien på Yven, fikk jobben med å asfaltere ved det nye servicebygget.
Og der er det ikke bare å rygge inn og tippe asfalten utover.
Det er trangt med krappe svinger, så asfalten må hentes fra bilen med trillebår før den jevnes ut for hånd.

Sterke muskler og brune rygger
Mens asfalten legges, steker sola.
Særpeguttæne fra B & S Asfalt lar seg ikke merke verken med sol eller drøye fysiske anstrengelser.
På kjøpet, så å si, får de det mange andre betaler dyrt for, nemlig brunfarge og topptrente muskler.
I tillegg til at de har en arbeidsplass med utsikt over Oslofjorden på dens trangeste - og vakreste.

Snakket sammen før
- Har vi snakket sammen før? undrer Tore Ødegård.
Og det har vi.
Forrige gang var da B & S Asfalt lagde fartshump i vegen utenfor vår hus.
Da måtte det også sarpinger til for å få laget en hump som får fartsfantomene til å senke farten i boligstrøket.
Akkurat som det altså måtte sarpinger til da den nye gjestehavna skulle få sitt asfaltdekke.
Slik at båtturister og andre skal kunne gå tørrskodd når de skal benytte de fine, nye toalettene i servicehuset i den splitter nye, innbydende gjestehavna.
Har du båt, vet du hvor du bør dra.

Torget - en utfordring

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Torget så lenge ut som en bombet ørken. Nå er fortredelighetene glemt og torget innviet. Nå gjelder det å gjøre det til et riktig, levende "Forum Borgum" - eller hva det måtte hete på korrekt latin.
Sarpsborgs grunnlegger, Olav den "hellige" Haraldsson, bør ikke stå bortgjemt ved Lilletorget, men "trone" på byens nye torg og midtpunkt.


Sarpsborg kommune har åpnet det nye torget. Eller "Torve'" og "Tørje'" som det alltid har vært kalt. Avhengig av hvilken sosial klasse man har tilhørt.
Mer enn 7.000 mennesker var tilstede under åpningen, melder sa.no.

Viktig for byen, men ...
Gravingen, byggingen av underjordisk garasjeanlegg og istandsettingen av torget har dratt i langdrag. Tabber under vegs har gjort ventetiden enda lengre. Og kostnadene større.
Men nå er alt klart.
Nå gjelder det å skape liv og virksomhet på den nye møte- og handelsplassen. Slik at folk tar den i bruk, og ikke bare bruker torget som en transportetappe til og fra Storbyen kjøpesenter.
Det må skje noe på scenen, være attraktivt å besøke Torgrestauranten - og det må foregå uventede og overraskende ting på selve torgalmenningen.
Dessuten må det være krakker slik at folk kan sette seg og ta en siesta - eller en passiar - under Keiserlindtrærne.
"Å preke med kjente" er en viktig torgaktivitet. En aktivitet som styrker identiteten og den sosiale fellesskapsfølelsen.
En viktig del av det som bekrefter at særpingær er særpingær.

Ikke "drenere" St. Mariegate
Og så gjelder det å ikke overdrive.
Eller rettere: Det gjelder å ikke glemme St. Mariegate.
Torget skal ikke "drenere" - dvs. "stjele" aktiviteter fra - byens hovedgate, men supplere gata, trekke folk til sentrum og være en del av et spennende og innbydende byrom.
For sarpinger flest er det åpenbart både mentalt og fysisk langt fra torget til "Skoleparken" og østre bydel.
Hvis ikke Storbyen og torget skal bli det Sarpsborg har av sentrum, må det være aktiviteter hele vegen mellom torget og Folkets Hus - gjerne helt til Ulla-gården og Klemsdal-hjørnet.

Olav - byens grunnlegger
Selv har jeg ennå ikke fått sett torget i dets fulle, nye skrud.
Når jeg kommer så langt, håper jeg også å se statuen av byens grunnlegger iøyenfallende plassert på torgalmenningen.
Tømmerfløteren bør ikke stå bortgjemt ved Glengshølen, men på torget hører han ikke hjemme. Ikke historisk. Og ikke av takknemlighet over for eller venerasjon for Borregaard.
På torget bør Olav Haraldsson den "hellige", som grunnla byen ved fossen, stå.
Og minne oss om opphavet. Og historien.
Minne oss om at Sarpsborg ikke bare er en by blant byer, men en gang Norges kongesæte og residenshovedstad. En by med en historie som få kan oppvise maken til.
Flytting av Olav til det nye torget vil være det første synlige tegn på at sarpingene er våknet til ny og klarere bevissthet om sin historie og sin identitet.
Og at de fra nå av vil bygge framtiden på den selvbevisstheten og stoltheten som en lang og ærerik historie gir.
I likhet med bergenserne f. eks.
Flyttingen av Olav til byens sentrum vil være det første, synlige tegn på en slik bevissthet, og en framsynt og målbevvisst oppstart til 1000-årsjubileet som nærmer seg.

"Sterk særping" i Drøbak

Foto: Kow d.e. 22032011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Felicia Øystå pakker inn "Sterk særping" til en kjøpelysten, pølseglad utflytta særping i Drøbak.


"Drøbak Ferskvarehandel" fører kjøttvarer fra sarpingen, pølsemaker Leif Rødin - bl.a. "Sterk særping".

Leif Rødins patriotiske pølse "Sterk særping" er i ferd med å erobre verden.
Foreløpig har den nådd til Drøbak.

"Sterk særping" hos Felicia og Siv
I Storgata i Drøbak ligger turistbyens eneste kjøttforretning.
"Drøbak Ferskvarehandel" eies og drives av Drøbak-damene Felicia Øystå og Siv Klynderud.
De har ikke vært lenge i bransjen.
Felicia har bakgrunn som pressefotograf og informasjonsarbeider, og Siv er skuespiller - bl.a. kjent fra julekalenderserien "Jul i Svingen", og som innehaver av den kvinnelige hovedrollen i Varg Veum-filmen "Begravde hunder biter ikke".

Godt innarbeidet
Forretningen er ikke nyetablert, men tvert i mot solid innarbeidet med godt rykte og en lang rekke faste kunder både fra nær og fjern.
Tidligere hette den "Drøbak Fersk og Frysevarer", og ble drevet av Sharif Moghal.
Etter 26 år syntes han at det var på sin plass å trappe ned, og de to dristige damene kastet seg rundt, slo til og ble innehavere en charkuteriforretning på Pavelstorget, midt i Drøbak sentrum.
Med i vareutvalget fulgte Rødins superpølse "Sterk særping" som Moghal - som den kvalitetsbevisste kjøtthandleren han var - sørget for å ha til sine kunder.

Ikke helt grønne
Foreløpig har de to foretaksomme damene fagkyndig hjelp i butikken, men målet er å bli mer selvhjulpne. Og de lærer fort.
– Jeg kan ganske mye om råvarer og har stor interesse for mat. Når vi får gått her sammen med Sharif en tid så blir dette veldig bra, sier Felicia Øystå til Østlandets Blad.
– Og jeg har jobbet fem år i en stor delikatessebutikk i London. Der lærte jeg veldig mye om behandling av råvarer, sier Siv Klynderud.

God hjelp fra Rødin
- Og så har vi god hjelp av sarpingen Leif Rødin som har pølsemakeri i Råde, sier Felicia Øystå til SarpsborgNotater når bloggeren stikker innom for å kjøpe "sterke særpingær". Rødin ringer vi til når det er noe vi lurer på. Han er velvillig og gir råd, og han hjelper til så godt han kan, forteller hun og pakker inn de siste særpepølsene hun har.
- Sånn, sier hun og legger pølsene i vakuummaskinen. Da må jeg ringe til Rødin og bestille flere. "Sterk særping" må vi ha.

Mer Rødin i Drøbak?
Drøbak er ikke noe stort sted, men et sted hvor det foregår litt av hvert. Og hvor folk ikke er redde for å tenke nytt og friskt.
- Jeg ser ikke bort fra at samarbeidet med Rødin kan utvikles ytterligere, sier Felicia Øystå hemmelighetsfullt. Hun har spennende planer.
- Kan du være litt mer konkret?
- Nei. Først må vi drøfte planene med Rødin og noen andre involverte, men se ikke bort fra at det kan bli mer "Sterk særping" i Drøbak i framtiden, sier hun.
Og gjør bloggeren og fruen riktig nysgjerrige. Gamle sarpinger som de er.
Mon tro hvilke kort de dristige damene i "Drøbak Ferskvarehandel" kan ha i ermet?

Råbukken til rette

Foto: Kow d.e. 17112010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Arne Durbans vakre "Råbukk" er tilbake i skråningen ved Festiviteten der den hører hjemme.

Skulpturen "Råbukk" er kommet til rette.
Politiet fant den i Glengsgata hvor den stod lent mot en husvegg.

Publikumsinteressen tente politiet?
Skulpturen ble funnet etter tips fra publikum kan sa.no fortelle.
Men det stemmer kanskje ikke helt?
Bilen det ble tipset om, og som i følge sa.no utløste politiets aktivitet, er nemlig sjekket ut av saken, forteller politiførstebetjent Hans Kristian Ek ved Sarpsborg politistasjon til avisa.
Er det heller slik at politiet ikke fikk opp farten i ettersøkningen før publikum begynte å la høre fra seg?
Det bekrefter eventuelt hvor viktig det er å ha en våken allmennhet.

Oppmerksomheten skremte tyvene?
Publikums aktivitet kan ha gjort det "for hett for tyven eller tyvene", sier politiførstebetjenten.
Det kan han ha rett i.
For bukken ble funnet lørdag kveld, lent opp mot en husvegg i Sarpsborg sentrum.
Da hadde nok tyvene innsett at det ikke ville være mulig å beholde, selge eller smelte om bukken uten å bli avslørt.
Slik sett har publikum - sammen med media - levert et viktig bidrag til oppklaringen av saken.
Se blogginnlegget foran.

Sarpsborgs "Den lille havfrue"
Folk med lite vett og forstand har herpet Københavns maskot og stolhet "Den lille havfrue" på Langelinje.
I Sarpsborg har tilsvarende personer spesialisert seg på råbukken i Kulås.
Slike folk fins - enten vi liker det eller ei.
Men vi kan ikke slutte å ha kunst i det offentlige rom av den grunn.
Det er forøvrig grenser for hvor godt skulpturer som er plassert tilgjengelige for folk flest, kan sikres.
Det eneste virkemidlet den oppegående delen av befolkningen har, er å solidarisere seg med fellesskapet, å være årvåkne - og å si ifra.

Vi-følelse og solidaritet
En gang jeg var i det fordums Øst Berlin lå det en bunke aviser på et bord på jernbanestasjonen. Ved siden av stod en "boks" for bladpenger.
Folk tok en avis og puttet penger på boksen.
Da jeg spurte mine følgesvenner om folk ikke tok aviser uten å betale, svarte de overrasket: Nei, det ville jo være tyveri fra oss alle. Slikt gjør man ikke.
Det er mye stygt å si om det gamle DDR. Og jeg har sagt en del.
Men kanskje kunne DDR-borgerne lært oss noe om vi-følelse og solidaritet.

Rådyrbukken i Kulås herpet og stjålet

Foto fra Sarpsborg kommunes nettside.

På nettsiden http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3241&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=21974&artSectionId=1255 kan Sarpsborg kommune fortelle at skulpturen "Råbukk" er stjålet.
Den er brukket løs fra festene.
Altså både hærverk og tjueri.

Søkk borte

Etter som bukken har vært stjålet en gang tidligere, var den forankret spesielt godt.

Men altså ikke godt nok til å hindre dumme personer i å øve hærverk på kunstverket og fjerne det fra stedet.
Bukken har vært borte en stund.
Politiet ble varslet om tjueriet i slutten av forrige måned, men har ikke klart å finne bukken eller dem som har utført denne gemene pøbelstreken.

Gave til byen

Det er kunstneren Arne Durban som har laget den vakre skulpturen som tidligere stod inne i Kulåsparken, men nå stod i utkanten mot kirken; altså mellom rådhuset og Festiviteten.
Skulpturen ble gitt som gave til Sarpsborg by i 1965. Givere var Ivar og Henrik B. Andersen som skjenket byen denne kulturskatten til minne om foreldrene Haken Mume og Amalie Andresen, kan kommunens nettside fortelle.

Publikum må hjelpe til

Kommunen håper nå på tips fra publikum.
Den omfangsrike skulpturen kan ikke være lett å skjule.
Skam over den eller de som har gjort seg skyldige i denne dumheten.

La oss håpe at de blir tatt, og at de får en følbar smekk.

Oppklaring er avhengig av at folk flest følger med og sier i fra.

Det er ikke å "sladre".

Skal kommunen - dvs. fellesskapet, m.a.o. vi som er glade i byen ved fossen - få igjen skulturen, må folk engasjere seg og gi kommunen eller politiet opplysninger og tips som kan føre til at ugjerningen oppklares.

Bidra til at vandalene blir tatt og bukken kommer tilbake på plassen hvor den hører hjemme.

Sarpepølsa klar til prøvesmaking

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da jeg besøkte Rødin i pølsemakeriet i Råde i august i år, tygde sarpingen fortsatt på hvordan han skulle skape pølsa "Stærk særping". Nå har han to smaksvarianter klare. I slutten av uka kan du selv smake og uttale deg om resultatet på Amfi Borg.

Sarpepølsa ”Stærk særping” er klar til prøvesmaking, kan pølsemaker Leif Rødin, fortelle.
”Stærk særping” er ikke hvilken som helst pølse. Den - eller de - er spesiallaget av sarpingen Rødin og skal være en pølse med særpreg.
Akkurat som sarpingen selv.

”Litt sterk”
- Den er jo litt sterk da, sier Rødin. Som kan fortelle at mange har gitt uttrykk for frykt for at pølsa skal bli for svak. Det blir den ikke, forsikrer Rødin.
- Blir den så sterk at du rygger bakover når du biter i den, eller føles den bare ”litt sterk” i munnen?
- Den føles nok litt sterk i munnen, ja, sier pølsemakeren som likevel tror at sarpepølsa vil falle i smak.
- De fleste pakker pølsa inn i brød, legger på salat osv., og da blir smaken dempet noe, vet du, sier Rødin, som mener at sånne som jeg, som spiser pølsa bar, hører til sjeldehetene. Han minner om at pølsa skal være karakteristisk. Noe av hensikten er at den skal ha en egen snert og særegenhet i smaken og skille seg klart fra andre pølser.

Velutstyrt sarping
Rødin håper at folk vil like Sarpsborg-pølsa.
For sikkerhets skyld har han altså laget to varianter som sarpingene kan smake på og uttale seg om.
Den ene inneholder hvitløk. Den andre ost. Ellers er pølsene like og består av grovt kjøtt, grovkvernet pepper og chili.
Sarpepølsa – som både kan kokes og stekes - blir litt større og tjukkere enn en vanlig wiener.
- Har størrelsen noen symbolsk betydning?
- Man kan kanskje ta det som et tegn på at sarpingen er velutstyrt, ler Rødin.

Prøvesmaking
Prøvesmakingen finner sted ved ”Kjøttbazaren” på Amfi Borg kommende torsdag, fredag og lørdag. Altså 21., 22. og 23. oktober.
- Noen spurte etter den stærke særpingen allerede i uka som gikk, men de hadde ikke lest godt nok og var en uke for tidlig ute, sier Rødin.
Som håper at sarpingene følger opp, smaker og sier sin mening fra torsdag av, slik at han får nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre den endelige utgaven av ”Stærk særping” mest mulig slik som sarpingene vil ha den.

Obligatorisk
Det håper jeg også.
”Stærk særping bør bli en riktig folkepølse som er tilgjengelig over alt hvor sarpinger – og andre pølseelskere og særpepatrioter – ferdes.
På idrettsarrangementer i idrettsbyen Sarpsborg bør ”Stærk særping” være bort i mot obligatorisk.
Matvareforretningene i bykjernen og kommunen for øvrig, bør kjenne sin besøkelsestid.
Målet må være: "Stærk særping" inn i alle ferskvare- og frysedisker!

Se også innlegget: Stærk særping kommer

Raymond synger for de eldre

Foto: Kow d.e. 01092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Raymond Larsen synger for og med dem som bor eller er dagpasienter på Kruseløkka sykehjem. Her har han assistanse av Astrid Prang fra Frikirken.

Hver onsdag klokka 1100 er det sang for dem som bor på Kruseløkka sykehjem. Eller er dagpasienter der. Pårørende er også velkomne.

- Vi kaller det sangandakt, forteller Raymond Larsen, og stemmer gitaren. Han er ansatt som hjelpepleier på sykehjemmet, men tar gjerne et ekstra tak for å gjøre hverdagen lysere og lettere for pasienetene og dagpasientene. Han er derfor primus motor, solosanger - og leder for allsangen - eller fellessangen, som Raymond kaller det.

De eldre er med på notene

For de eldre hører ikke bare på, men deltar aktivt. Så å si uansett alder og allmenntilstand.

Permen med sangtekster er innholdsrik. Full av kjente og kjære sanger som beboerne på sykehjemmet gjerne hører og synger med på.

De fleste deltar helhjertet i "Ingen er så trygg i fare ...", den norske utgaven av Lina Sandells "Tryggare kan ingen vara". Den kan alle. Og det mangler ikke på sangglede.

Fra tid til annen vil noen høre eller synge noe ekstra, noe de liker særlig godt eller har knyttet spesielle minner til: Men kanskje husker de ikke hvordan teksten eller melodien er. Da gjør Raymond det han kan for å imøtekomme ønskene.

Raymond har et rikholdig repertoar. Han har sunget lenge og kommer fra en sangglad familie. Faren, Dagfinn Larsen, var aktiv sanger i omlag 50 år. Interessen og sangstemmen har gått i arv.

Noen ganger kommer imidlertid selv Raymond til kort, for ønskemålene kan være spesielle, og vanskelige å identifisere på grunnlag av de beskrivelsene som blir gitt, men stort sett kommer Raymond og den som har spesielle ønsker, fram til riktig sang.

Menighetene skifter på

Til sangandaktene på onsdagene innbys gjerne byens menigheter. På tur og omgang. Når SarpsborgNotater er til stede, er det Frikirken som er med og deltar i sangen og holder andakt.

For en godt besatt sal.

Det skulle tyde på at flertallet av dem som arrangementet tar sikte på, finner glede i å delta.

Selv personer med et annet livssyn enn det menighetene i kommunen har, kan ha avgjort ha glede av sangen og musikken.

Som er et forfriskende - og stimulerende - avbrekk i hverdagen.

Snileeldorado på Hafslund

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

To feite eksemplarer av mange hundre iberiaskogsniler som lever "herrens glade dager" og formerer seg uhemmet ved helleristningene på Hafslund.

Mange snakker om iberiaskogsnilene som invaderer den norske naturen.

Men altfor få gjør noe med det.

Det vil si: Noen er flinke og går på snilejakt i egen hage. Og tror kanskje at snileplagen er løst med det.

Da tror de skammelig feil.

Tusenvis ved Hafslundparken

I begynnelsen av august besøkte vi Hafslundparken og så på helleristningene mellom selve parkanlegget og jordene mot Haugeveien, Nordberg, Bede og Navestad.

På den klipte stien som skulle gjøre det mulig å komme fram til ristningene, var det mange hundre sniler.

Legger vi til alle dem som holdt til i åkeren, inne i gresset og andre steder hvor vi ikke kunne se dem, var det - uten å overdrive! - tusener.

Grådige og fertile

Store, feite, grådige, fertile sniler som - om de får leve og spise og formere seg i fred - snart blir mange ganger så mange.

Dette er et problem som snart kan bli uhåndterlig.

Foreløpig er snilene en plage. Får de formere seg fritt, kan de bli som gresshoppesvermer og forårsake ubotelig skade på avlingene.

Spiser nesten alt

"Ekspertene" mener å vite hvilke vekster snilene spiser, og hvilke de lar stå i fred.

I min hage spiser de av planter som etter "ekspertenes" utsagn ikke skulle stå på lista over planter som snilene liker.

Det er bare å konstatere at kostholdet endrer seg. At de brune snilene i praksis er altetende. Og at sniler som holder til i åkre, ikke unnser seg for å gå løs på både strå og korn.

Den som stiller seg tvilende til dette, bør ta en tur til helleristningsfeltene ved Hafslundparken og konstatere ved selvsyn hvor snilene oppholder seg, hva de spiser - og hvilke mengder det er snakk om.

Må bekjempes

Bestanden av iberiasniler i Norge er kommet opp i et nesten ufattelig omfang. Skal den ikke ta helt overhånd, må snilene bekjempes.

Med kjemiske midler. Det finnes dessverre ingen veg utenom.

Her må de som bruker jorda, kjenne sitt ansvar.

Bekjempningsmidlene finnes, men er uanstendig dyre.

Derfor må landbruksmyndighetene og universitetet på Ås komme på banen.

Vi trenger billige, effektive bekjempningsmidler som ikke skader vekster, dyr og mennesker.

Og vi trenger dem nå.

Det er allerede i siste liten.

Tviler du fortsatt?

Som sagt: Ta en tur på Hafslund!

Pædde.com

Illustrasjoner fra nettstedet Pædde.com

Nytt nettsted hevder at det er "Blåære enn blåbbær".

T-skjorter med særpemotiv selges på det hyperblå nettstedet Pædde.com. Men hvem står bak? Og hvem går pengene til?

På nettet er det dukket opp et nettsted som kaller seg Pædde.com.
Utgiverne som er anonyme, skriver:

"Er du sarping, sarping i hjertet eller kunne ønske du var sarping? Pæddde.com er da stedet for deg! Vi leverer varene når det gjelder å gjøre livet til en blåere opplevelse. Pædde.com er selvfølgelig stolte av Pæddekommen, Fossen, Borregaardspipa, Borg-øl, Rich Bar, KPS, Sagahuset, Badeland, Tunevannet, Kullåsparken og ikke minst Sarpsborg 08 og Sparta Warriors! Og mye annet som vårt kjære Sarpsborg har å by på. Og for å forsterke følelsen av å være vellyket sarping så vi behovet for t-skjorter med sarpepatriotiske temaer. På pædde.com vil vi gjøre livet til en blåere opplevelse og med våre t-skjorter vil du garantert heve statusen i vennekretsen.
PS. Bor du ved Glommas utløp og føler deg støtt av denne websiden - husk at vi er særpingær alle sammen ..."

Hvem står bak?

Nettsiden er grei den.

Enten det nå er en side for særpepatriotær - eller en ren salgsside.

Men hvem står bak?

Hvem støtter jeg hvis jeg kjøper en t-skjorte med særpemotiv?

Det kunne være greit å vite.

Ubrukelig e-postadresse

Ikke nok med at utgiverne er anonyme, men e-postadressen fungerer ikke.

Ikke beskjedrubrikken på nettsiden heller.

Prøver man å sende e-post eller melding, får man som svar at kontakt ikke kunne opprettes.

Om adressen for kjøp fungerer, har jeg ikke prøvd.

Gratulerer

To ganger har jeg forsøkt å sende mail til post@pædde.com for å gratulere og ønske "løkke te" med nettsiden.
Og for å gjøre oppmerksom på at det finnes flere særpepatriotær på nettet.

Nå gjentar jeg forsøket her.

Lykke til.

Tiltaket er fint, det.

Men kryp fram fra gjemselen.

Det ær'nte så fali som dere trur.

Har Borgarsyssel Museum flyttet?

Da jeg søkte på Google for om mulig å finne "Borgarsyssel Museums styre" fikk jeg bl.a. følgende forslag til oppslag:
Borgarsyssel Museum
www.dittdistrikt.no/fredrikstad
Hva skjer i Fredrikstad? Sjekk Ditt Distrikt®
Østfoldradioen setter riktignok likhetstegn mellom Østfold og Fredrikstad, men nå har viruset tydeligvis også nådd Google. Og telefonkatalogen "ditt distrikt".
Hvem er det som forer Google og andre lettlurte nettsteder - og publikasjoner! - med feilaktige opplysninger om Østfold fylke og byene der?
Har du noen gang tenkt over det?
For "misforståelsene" oppstår vel ikke av seg selv? Ved ren tilfeldighet?