NRK vet ikke hvor Solbergtårnet ligger

Jeg hører på radioprogrammet "Museum". Det sendes på P2. Programlederne er fra Østfold.

Sist lørdag handlet programmet om jakt på helleristninger i området ved Solbergtårnet i Skjeberg i Sarpsborg kommune.

Da programleder Jan Henrik Ihlebæk skulle fortelle lytterne om tårnets beliggenhet, opplyste han at det ligger utenfor Fredrikstad.

Ihlebæk bor på Kråkerøy. Han har tidligere jobbet i NRK Østfold. Er det rimelig å tro at han ikke vet at Solbergtårnet ligger i Skjeberg, og at Skjeberg ligger i Sarpsborg?

Hvorfor opplyste han da ikke at Solbergtårnet og området omkring som er rikt på fortidsminner, ligger i Sarpsborg?

Lytterne som hørte Ihlebæk, måtte sitte igjen med inntrykk av at Solbergtårnet ligger i Fredrikstadområdet. Men er det riktig? Er ikke det en direkte feilinformasjon? Ettersom tårnet ligger i Sarpsborg? En av Norges eldste byer?

Jeg tror at Ihlebæk innerlig godt vet at Solbergtårnet ligger i Sarpsborg. Det samme gjør en stor del av helleristningsfeltene som helleristningsjergerne, som var med i programmet, har avdekket. I Sarpsborg finnes det som man i omtalen av radioprogrammet kaller en "kulturhistorisk sensasjon". Men Ihlebæk valgte å knytte Solbergtårnet og de sensasjonelle funnene i området omkring, til Fredrikstad.

Hvorfor gjorde han det? Har han en privat agenda som han fremmer gjennom sitt virke som programleder for NRK-programmet han leder? Eller er an så geografisk skakkjørt etter sin tid i NRK Østfold at han tror at folk ikke vet hvor Sarpsborg ligger, og at han må presisere stedsangivelsen ved å nevne et sted som er allment kjent?

Helleristningsjegerne som det aktuelle programmet handlet om, utfører en prisverdig jobb. Mange av de funnene de har gjort ligger i Skjeberg, dvs. i Sarpsborg.

Solbergtårnet ble reist av Sarpsborg, Østfold fylkeskommune - og Fredrikstad. Men tårnet ligger i Sarpsborg. Byen som ble grunnlagt av Olav Haraldsson, den "Hellige" i 1016. Men Olav  var ikke førstemann på stedet. Rike funn av fortidsminner, bl.a. helleristninger, viser at det har bodd folk i Sarpsborg i uminnelige tider. Byen har en lang og interessant historie.

Men det vet tydeligvis ikke østfoldingen Jan Henrik Ihlebæk som lager historieprogrammet "Museum". Hva syns NRK om det?

For å holde Ihlebæk og NRK oppdatert, må jeg få preisere: Solbergtårnet og helleristningene omkring, ligger i Sarpsborg! Og ikke noe annet sted.

Kay Olav Winther d.e.

Jeg sendte innlegget ovenfor til NRK. Den 28. mai fikk jeg dette svaret:

"Til Kay Olav Winther d.e.

Drøbak

Viser til deres henvendelse til Publikumsservice anng programmet MUSEUM i NRK P2

Jeg har lest blogginnlegget det henvises til, og etter litt fundering på om dette er ment som humor og ironi, har vi i Museumsredaksjonen  kommet til at vi vil svare som om innlegget er ment seriøst. Vennligst se bort fra dette svaret dersom blogposten var ment som humor.

I programmet sies det at Solbergtårnet ved E6 «ligger rett utenfor Fredrikstad». Det er jo i og for seg helt korrekt, men vi er enige i at Sarpsborg kommune skulle ha blitt nevnt. Gjennomgående i programmets stedsangivelser brukes det gamle hedersnavnet Skjeberg. Vi kjenner til at Skjeberg ble slått inn under Sarpsborg i 1992, og at Sarpsborg da firedoblet sitt areal og innbyggertall.

Først og fremst er vi glade for at De lytter på programmet Museum i NRK P2, og vi takker for innspill. I fremtiden vil vi bestrebe oss enda mer på at alt som gjelder nye og gamle kommunegrenser må være helt korrekt. Dette er noe som etter hvert vil gjelde mange steder i Norge, og en påminnelse om dette er vi bare glade for. I dette konkrete tilfelle burde vi ha brukt Sarpsborg som stedsangivelse.

Det er med litt nøling jeg føyer til at jeg ikke kjenner til noen «agenda» eller dype sammensvergelser i NRK om å utelate navnet på den flotte byen Sarpsborg fra noe som helst. MUSEUM har hatt flere programmer om de historiske røttene til både Sarpsborg og Drøbak, og selv om vi er veldig tilbakeholdne med å lage programmer fra våre «hjemtrakter», så kan det godt hende at Museum også i fremtiden vil ha temaer som berører steder i Østfold. Uten at dette er ment som forkleinelse for noe annet sted i Norge.

Hilsen  Øyvind Arntsen

Øyvind Arntsen, prosjektleder/programleder MUSEUM NRK P2"

Min kommentar til svaret er:

Det er på sin plass at NRK innrømmer at Sarpsborg burde vært brukt som stedsangivelse. Men jeg savner en begrunnelse for hvorfor programlederen som er fra Fredrikstad, gav lytterne inntrykk av at "utenfor Fredrikstad" var den riktige lokaliseringen. Jeg etterlyser derfor fortsatt hans agenda.

Den umodne og flåsete innledningen kunne NRKs prosjektleder Arntsen - som også er fra Fredrikstad - spart seg. Jeg tviler sterkt på at han og hans "redaksjon", har lurt på om innlegget var "humor og ironi".

I mangel av gode argumenter, tyr han til latterliggjøring. Det er en kjent hersketeknikk.

Er det slik NRK skal svare når lytterne påpepeker feil og mangler ved programmene? Og er det slik NRK skal reagere og forsvare seg når det er åpenbart at en programleder urettmessig forsøker å markedsføre sin hjemby på bekostning av nabobyen? Hva syns NRK-ledelsen om tonen i svaret fra prosjektlederen? Det er jeg spent på.

Det nøttær i Sjarsbårr!

Okei. Det hølt ente helt inn. Sjarsbårr 08 ble ente cup-mestrær i fottball i år. Men det går famover.

I fjor kom ente Sjarsbårr te finalen. I år kom døm te finalen, men tapte for et bedre lag og ble nommer 2. Neste år går døm te finalen - og vinner.

Og det passær bra, for neste år fyller Sjarsbårr by 1000 år. Da inngår køppmesterskap som en naturlig del ta jubbleumsfeiringæ. Eldst og best. Bedre kan det ente bli.

Men skæ dennæ ønskedrømmen gå i oppfyllelse, må "laget i våre hjerter" - som det heter på fint - bruke vintern te å rette på noen manglær.

1. Døm må lage flere mål.
2. Døm må hindre motstandræne i å score.

Det er dettæ fottball handlær om. Ente "ballinnehav", dribleserier,  tekniske finesser eller noe aent, men det å lagæ mål og å hindre motstandræne i å få ballen i buret.

Særpelaget har mange gode spellerær, men døm er ente gjennombruddsfarlige nok! Det laget trenger, er et par målsultne spissær, som ente løper etter ballen, men som løper i scoringspossisjon der døm kan få ballen og settæ'n i mål.

Tråkling - dvs. spell på tvers og bakover er ente konstruktiv fottball. Spellet må gå framover. Mot motstandrænes mål.
Og: Eggoisme må væræ bannlyst! Den som står best plassert, må få ballen så han kan score. Fottball er lagsport. Ente inndividualisme. Den som sølær bort sjanser, er ente god, sjøl om han han er flink te å drible og beholde ballen. Fottball er lagspell.

Da jæ var gutt for 60-70 år siæ, mente mange at døm som skulle spellæ fottball, ente trengte å ha no' særlig i hue. Jo, dommære, jo bedre, sa noen. Det du trengte var mot - gjerne domdristighet - og hardhet sånn at du kunne gå hardt inn i duellæne. Også trengte du en hard skælle sånn at du kunne nikke.

Virkelighetæ er litt annerledes. Det du trenger som fotballspellær er inntligens. Du trenger evne te å forutse sittuasjonær, te å skjønne hva som skæ, eller kan, skje  - før det skjer. Det gjelder både i forsvar og angrep. Er du en sånn en som ælltid henger etter fordi du først skjønner ting etter at døm har skjedd, har du ente noe på et topplag å gjøræ.

Og Sjarsbårr 08 er - og ska væræ - et topplag. I serien. Og i køppen.

2016 er, som jæ har nevnt, et jubbileumsår. Da er det, 1000 år sia han Olav Haraldsson slo sæ ner ved Særpefossen og grunnla byen Borg der.

La oss feire dettæ te året med en real opptur på fottballbanen. Klatring på serietabbellen, og køppen hjem te jubbleumsbyn.

Døm gamle pokalæne er det jo noen tullebokkær som har levert fra sæ te et sjølbestæltæ museum i nabobyn. Derfor trenger vi noen nye trofeær. Noen som gjør oss stolte av å væræ særpingær. Noe som kan styrke iddentiteten våres. Hvorfor ente bynnæ i jubbileumsåret? Ente no' passær vel bere? Men da må forberdelsæne bynnæ nå. Skippertak nøttær ente. Planmesig ærbe må te. Gløm ente det! Da kan dere klare ælt mulig. Pluss det som ser umulig ut. Det er årets køppfinale det beste eksemplet på.

Det nøttær i Sjarsbårr!

Løkke te!

Særpingen

"Sarpsborg er ødelagt"

En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
Der har de ødelagt byen bit for bit.
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
Byens grenser var trange.
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
Men man har fortsatt å rive.
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
Sarpsborg var en vakker hageby.
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
En by uten "personlighet" og sjarm.
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
Aldeles ikke.
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
For bare å nevne noe.
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
Store ord.
Men han har vel rett.
Dessverre.

Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.

Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.

Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.

De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.

Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 

Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.

Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.

Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.

Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.

Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.

Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.

En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.

Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.

Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.

Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.

Og gjør det raskt.

For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 

Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.

Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.

Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.

Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.

Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.

Der hører han hjemme.

Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?

Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.

Det er der det opprinnelige Borg lå.

Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.

Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.

Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 

En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.

Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 

La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

I ferd med å få opp øynene?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.
Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.

Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. 

I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.

Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.
Men der fikk det ikke sete.
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.

Senere har de karret til seg det meste.
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.
Fagskolen like så.
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.
Nå ligger den i - Fredrikstad.

Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.
Og der ligger det nå.

Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.
Resten ligger i - Fredrikstad.

Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.
Søvnen har vært dyp og ubekymret.

Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.

Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.

Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?

Se også:
http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html
og  http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html

Steng døra for fylkesscenen - nå!

Satsing på en svinedyr fylkesscene i fylkets søndre utkant er dårlig politikk. Dårlig økonomisk politikk, og dårlig kulturpolitikk.
En fylkescene på Værste i Fredrikstad blir ikke en scene for fylket. Det blir en scene for Fredrikstad. I det alt vesentlige betalt med statlige og fylkeskommunale midler.

At mitt eget parti, Arbeiderpartiet, ikke ser dette, er uforståelig. Det må ha gått prestisje i saken.

Skal det bli slik at den blå regjeringen hvor Frp sitter på pengesekken, skal redde fylket og fylkets innbyggere fra en gedigen investeringstabbe?

I nøden spiser Fanden fluer.

Vi får håpe at Frp opprettholder sin motstand mot ytterligere subsidiering av Fredrikstad kommune og eierne av Værste.

Den rødgrønne regjeringen avsatte én million kroner til fylkesscenen på Værste i statsbudsjettet for 2014 og stilte i utsikt ytterligere 100 millioner i 2015.
Om Fredrikstad får disse pengene er nå usikkert. For det er Fredrikstad det i realiteten er tale om - ikke Østfold.
Skepsisen blant de blå er heldigvis sterk.

Av en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad framgår det at ordføreren i Fredrikstad har hatt møte med stortingsrepresentant Ulf Leirstein fra Frp om saken. Fredrikstad Næringsforening har også engasjert seg. Daglig leder i næringsforeningen omtaler den såkalte fylkesscenen som "noe vi har bygd opp". Det er altså Fredrikstad som kjemper for fylkesscenen og alle de statlige millionene som er stilt i utsikt. Ikke fylket og fylkespolitikerne. Klarere kan det ikke sies at dette er en Fredrikstad-sak - ikke en Østfold-sak.

Det er viktig at vi står sammen i Østfold, sier fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) - som er fra Fredrikstad. "Uten samhold på tvers av fylket ville det ha vært langt vanskeligere å få gjennomført utbyggingen av E6 og E18," sier han, og får det til å høres ut som om fylket skylder Fredrikstad en scene som takk for vegutbyggingen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, har stilt spørsmål ved om Fredrikstad har råd til scenen. Næringsforeningen stusser over spørsmålet.

Det gjør jeg også. Det er utrolig hva man han råd til, når man får andre til å betale for seg. Men har vi andre råd? For det er vi som blir sittende med regninga.

Vi får håpe at den blå regjeringa og stortingsflertallet setter foten ned. Først som sist. Og redder både fylket og storsamfunnet fra denne gigantiske feilinvesteringen.

 

Tune gamle prestegård en perle

Foto: Kow d.e. 01082013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Tune gamle prestegård har store rom som danner en stilfull og hyggelig ramme om arrangementer av forskjellig art.

Moderne, enkle, stilfulle møbler er en kledelig kontrast til tømmerveggene og bordgulvene i de historiske rommene.

Her er rom for mindre og større forsamlinger og selskaper. Rommene kan brukes hver for seg eller sammen.

 God plass ...

... og smakfull innredning med lette stålrørsmøbler som kler det gamle rommet. Døra til høyre er ikke pusset opp, men bevart i sin "opprinnelige", alderstegne tilstand.

Ikke stort, men stort nok. Den gamle praktboligen rommer etter omgjøringen et effektivt, praktisk moderne kjøkken som ivaretar ethvert krav til hygiene og rasjonell matlaging.

Jeg har skrevet flere innlegg på denne bloggen om gamle Tune prestegård.
Jeg var - kanskje ikke helt uten grunn - redd for at den skulle bli solgt til høystbydende, husene revet og eiendommen bebygd med moderne hus som ville gi utbyggeren solid fortjeneste.
Sarpingene er ikke spesielt kjent for å ivareta sin bygningsmessige historie.

Bedre enn fryktet
Men heldigvis gikk det ikke så galt som man kunne frykte.
Kommunen sikret seg riktignok ikke denne perlen av en historisk bygning på det historiske stedet Valaskjold.
Men heldigvis dukket det opp en kulturinteressert og kulturbevisst person som så den historiske verdien og det aktuelle brukspotensialet i den gamle prestegården.
Kenneth Jensen heter han.
Han var riktignok ikke fra det opprinnelige Sarpsborg, men fra det utvidede Sarpsborg - kalt Fredrikstad - som ble befolket etter at svenskene hadde herjet og brent den gamle byen ved fossen.

Smakfull stilblanding
Uten å gi avkall på bygningens arkitektoniske og historiske kvaliteter, har Kenneth Jensen - for en stor del med egne hender - omskapt den ærverdige prestegården fra et bygg i tiltakende forfall, til et stilfullt og funksjonelt møte- og selskapslokale.
I den grad det har vært praktisk mulig, har han tatt vare på hovedbygningens arkitektoniske og bygningstekniske kvaliteter og kombinert disse på en funksjonell og smakfull måte med møbler og utstyr i moderne design.
En avdempet og smakfull stilblanding som lar begge stilelementer komme til sin rett.
Og som gjør det mulig å drifte lokalene på en rasjonell måte - til glede både for utleier, brukere og gjester.

Trevirke fra Agnalt
Den nye eieren har lagt ned betydelig egeninnsats og investert store midler for å at restaureringen skal bli så tidsriktig som mulig.
- Bøndene i Agnalt hadde plikt på seg til å levere nødvendige materialer til prestegården, forteller Jensen.
For å holde tradisjonen ved like, har vi hentet trevirke til tak, belistning og gulv i Agnaltskogene. Listverket er profilskåret lokalt slik at det er likt det som var brukt opprinnelig.
Vinduene har Jensen egenhendig restaurert.

Nok å gjøre
Etter restaureringen står hovedbygningen ved Tune gamle prestegård fram som et praktbygg hvor fortidens materialvalg og byggeteknikk kommer klart til syne i nakne tømmervegger, samtidig som moderne inventar gjør lokalene optimalt egnet som ramme om selskapelighet og sammenkomster av ulikt slag.
- Har folk i området fått øynene opp for disse fantastiske lokalene? Er virksomheten slik at dere klarer utgiftene?
- Pågangen fra folk som vil leie er upåklagelig, slår Kenneth Jensen fast.
Datamannen fra nedre Glomma som ble vert for de enestående selskapslokalene på gamle Tune prestegård på det historiske stedet Valaskjold i Sarpsborg.
Byen med den lange, rikholdige og ærerike historien.
Som den må ha hjelp utenfra for å ta vare på.
Heldigvis fins det folk som Kenneth Jensen og hans familie.

Fylkesscene til besvær

Flertallet i fylkestinget i Østfold vil ha en fylkesscene.
Altså en hovedarena for kulturell utfoldelse.
Den vil de legge på en øy i fylkets sørligste utkant.

Skadelig sentralisering
Om Østfold fylke trenger en fylkesscene er mer enn tvilsomt.
En slik scene vil bidra til sentralisering av økonomiske midler og skapende virksomhet.
Hele fylket - bortsett fra akkurat det stedet hvor scenen ligger - vil tape på en slik sentralisering.
Bygging av en slik scene vil koste så mye at de midlene som årlig burde vært brukt til å stimulere kulturell virksomhet rundt i fylket der folk bor, nødvendigvis vil bli kanalisert til virksomhet ved scenen.
Når man først har kostet på seg et slikt anlegg, kan man jo ikke la det stå uten virksomhet, ikke sant?

I utkanten
Skulle man likevel - på tross av økonomiske og kulturbetingede motforestillinger - bygge en fylkescene som kunne være til nytte for innbyggerne over alt i fylket, burde den vært bygd på et sted hvor flest mulig kunne nå den lettest mulig.
I et geografisk og kommunikasjonsmessig sentrum.
Flertallet i fylkestinget har imidlertid valgt å legge scenen i utkanten av fylket.
Ville noen drømt om å legge scenen til andre utkantområder i fylket?
Til Ørje i Marker f.eks.?
Eller Mysen i Eidsberg - eller til Askim?
Eller kanskje Hobøl eller Våler?

Lokalscene for Fredrikstad
Selvfølgelig ikke.
Scenen må jo legges der folk bor.
Og der det drives virksomhet som trenger en scene.
Og det er i Fredrikstad.
M.a.o.: I stedet for å legge scenen et sted hvor den kan medvirke til å skape virksomhet, legges den der den er vanskeligst å nå, trengs minst og vil skape minst ringvirkninger.
Og der det er størst aktivitet fra før.
Å tro at Fredriksstad skal virke som en surdeig for resten av fylket fordi om stedet får en scene som kan kalles fylkesscene - og som alle andre i fylket er med og betaler for - er ikke bare naivt, men totalt urealistisk.
Virker teater-, revy-, litteratur- og musikkvirksomheten i Fredrikstad som en slik inspirasjon og surdeig i dag?
Eller har de ved Glommas utløp nok med seg selv, mens folk fra resten av fylket er velkomne som tilskuere?
En fylkescene i Fredrikstad, blir en lokalscene for byen.
Ingen fylkesscene i egentligste forstand.
Fylkeskommunal og fylkesaktuell blir den bare når regningene skal betales.
Og kulturmidlene som kunne - og burde - vært brukt til å stimulere og finansiere kulturvirksomhet rundt omkring i fylket, havner i Fredrikstad.
I mange, mange år framover.
Bare de mest naive kan tro noe annet.

Publikum eller utøvere?
Østfold er ikke noe stort fylke.
Og kommunikasjonene er ikke verst.
Det vil neppe være uoverkommelig å komme fra Askim, Halden eller Moss til den nye fylkesscenen.
Selv om man må over Kråkerøy-brua.
Vil man til fylkesscenen for å se en forestilling, kan man sikkert for en gangs skyld trosse trafikkorker og finne en parkeringsplass.
Så hvis østfoldingene skal være publikum til det som lages av Fredrikstadfolk i Fredrikstad, vil trolig problemet være overkommelig.
Men vil en fylkescene der nede være et reelt tilbud til dem som bor andre steder i fylket, og skal utøve kulturell aktivitet?
Vil den være et reelt tilbud til barn, unge og voksne i Indre Østfold, Idd eller Våler - eller Halden og Moss for den saks skyld - som trenger et forum for skapende, kunstnerisk virksomhet?
Et verksted og aktivitetssenter hvor de kan møte fram flere dager - eller mest realistisk: kvelder - i uka?
Året rundt - uansett vær og føreforhold?

Millionsluk
En fylkesscene vil være et pengesluk.
Uansett hvor den plasseres.
Plassert i Fredrikstad vil den være et pengesluk som i all hovedsak kommer Fredrikstadfolk til nytte.
Resten av fylket blir ikke brukere.
De blir bidragsytere.
Betalere - ikke bare når de møter som publikum, men også når fylkets midler skal disponeres og når de skal ha midler til kulturaktiviteter der de bor.
For da vil de oppdage at pengene er brukt.
Brukt til scenen i Fredrikstad.
Den vil det neppe koste mindre enn 400 millioner å bygge.
Mellom 100 og 200 av disse millionene skal Østfold fylke bidra med.
I anleggskostnader.
I tillegg kommer 10-15 millioner kroner i driftsutgifter hvert år.
Samt redningsaksjoner og ekstrabevilgninger når kassa er tom.
Da blir det lite igjen til andre.
Tviler du på disse tallene?
Har jeg overdrevet?
Vil driftsutgiftene f.eks. kun beløpe seg til i underkant av 5 millioner kroner i året?
Vent og se!

Dyrere og dyrere
Det endelige ordet er ennå ikke sagt.
Foreløpig har flertallet i fylkestinget kun vedtatt å gå videre med planleggingen.
Det er en honningfelle som skal få politikerne til å tro at de har tid på seg, og at de kan ombestemme seg - senere.
Men det burde være åpenbart for alle, at jo flere millioner som brukes til planlegging, desto vanskeligere er det å si nei til det endelige prosjektet.
Et sent nei, vil bety at utgiftene til utredning og planlegging går tapt.
Og hvem vil være ansvarlig for at offentlige midler er sløst bort på et luftslott?
Jeg er redd for at tvilerne i Kristelig Folkeparti har lurt seg selv - og fylkets innbyggere - når de har latt seg overtale.
Det samme har Arbeiderpartiet gjort.
Og alle de andre som har sagt ja til videre utredning.
De har alle manøvrert seg inn i en situasjon hvor de kommer til å måtte si ja av hensyn til konsekvensene fordi alternativet vil bety tap av prestisje - og store pengebeløp.
Kulturarbeidet rundt omkring i fylket vil være den tapende part.
De eneste som tjener på prosjektet er kulturentusiastene i Fredrikstad.
Og de som har økonomiske interesser i "Værste".
De sikrer seg enda et gigantprosjekt som noen andre må betale for.
Selv vil de trolig le hele vegen til banken.
Fylkets innbyggere derimot burde gråte.
For det er de som til sjuende og sist må bære utgiftene.
Ved å forsake økonomisk støtte til egen virksomhet.
Maler jeg fanden på veggen?
Som sagt: Vent og se!

Kay Olav Winther d.e.

Rive, rive, rive

Foto: Kow d.e. 26062010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Her i krysset mellom Kirkegata og Bispegata - og som en naturlig integrert del av "museumskvartalet" - lå det åpenbart bevaringsverdige huset som museets ledelse mente at den ikke hadde råd til å bevare, og som den derfor skyndte seg å rive slik at ingen skulle få anledning til å sette i gang en effektiv redningsaksjon. Riving av verneverdige bygninger er ikke kulturpolitikk, men - og uansett begrunnelse! - vandalisme.

Sarpingene lærer aldri.
De gjør den samme feilen om og om igjen.
De river og river og utsletter byens særpreg og historie - bit for bit, hus for hus.
Den lave hagebybebyggelsen som gav byen karakter, og som illustrerte den trinnvise utviklingen fra byen fikk tilbake bystatusen i 1839 og fram til de par første 10-årene etter krigen, er det etter hvert bare usammenhengende rester igjen av.
Arbeiderklassens, funksjonærstandens og kjøpmannsstandens boliger rives uten tanke på den kulturverdien de har og hva de betyr for trivsel og for følelsen av å høre hjemme - av å høre til.
Bymiljøet er endret.

Foto: Kow d.e. 13052010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Eksempel på hus som sarpingene ikke forstår den industrihistoriske og kulturhistoriske betydningen av. Hva forteller et slikt hus om industrihistorie, kulturhistorie, påvirkning utenfra, Borregaardsmiljøet, funksjonærhistorie, arbeiderhistorie, klasseskiller og sosial lagdeling og forskjeller? Blir dette det neste huset som de lokale museumskreftene sørger for å rive i stedet for å bevare?

I bytte for en koselig, intim hageby har vi fått en bykjerne hvor "moderne" bygninger av stål, betong og glass preger synsinntrykket.
Upersonlige hus uten særpreg.
Resultat: En bykjerne uten varme og sjarme.
Og akkurat i det vi tror at at nå kan det ikke bli verre, vedtar de som skulle ta vare på historien å rive et verneverdig hus som de har fått ansvaret for og fått mulighet til å bevare for ettertiden.
Men i stedet for å bevare, vedtar museumsfolkene å rive.
Den tids- og miljøtypiske bygningen Bispegata 11 rives fordi vernerne ikke har råd til å ta vare på den.
Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne og ører.
Kan det være at sarpingene - både de som river rundt omkring i byen, og de som river på Borgarsyssel Museum - ikke forstår at det er historien og dermed byens - og innbyggernes - identitet de kvitter seg med?

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

Dropp torget som sted for kulturhuset!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.

Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

Sarpsborg-ølet best!

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

Ufullstendig om Oslofjorden

Klikk på bildene for å se større versjon

Leif Ryvarden har skrevet bok om Oslofjorden, men kjenner han det området han skriver om?
Er det ikke noe meget vesentlig som mangler her?

Halden er etter Ryvardens oppfatning en del av Oslofjordområdet, men ikke Sarpsborg.

Leif Ryvarden har skrevet mange lesverdige bøker om natur og geografi.
En av bøkene han har gitt ut, heter "Oslofjorden - Ditt nærmeste paradis".
Men vet Ryvarden nok om Oslofjordområdet til å skrive bok om det?

Skjebergkilen
De fleste vil mene at Skjebergkilen er en del av Oslofjorden.
Akkurat som Hvaler-skjærgården og Iddefjorden.
Ryvarden er øyensynlig av en annen oppfatning.
At Skjeberg med kilen er en del av Sarpsborg har øyensynlig gått Ryvarden forbi.
I boka nevner han et par ganger Sarpsborg i forbifarten.
Mer syns han ikke det historiske land- og sjøområdet, og det nåværende ferie- og friluftsparadiset er verdt.

Historien
Skjeberg og Sarpsborg rommer vesentlig Norges-historie.
Men Ryvarden hopper over geologien, zoologien, botanikken, innvandrings- og bosettingshistorien, steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen, historien fra de tre-fire siste hundreårene og dagens bruk av Skjebergkilbassenget.

Lang kystlinje
Sarpsborg har i følge Wikipedia 8 mil kystlinje mot Oslofjorden.
På denne kystlinjen - og på flere av øyene i denne delen av fjorden - ligger et meget betydelig antall hytter og feriehus.
I tillegg er kystområdet og sjøen arena for omfattende fritidsaktiviteter.
Både organiserte og uorganiserte.
For svært mange mennesker fra ulike deler av Norge, er Skjebergkilen selve innbegrepet av et ferieparadis i Oslofjorden.
Men ikke for Ryvarden.
Han finner det ikke verdt å nevne.

Kuriositet
Ryvardens bok kom ut i 2006 på J.M. Stenersens forlag.
I dag finnes den på tilbud - bl.a. på Smart Club i Råde.
Man skulle tro at et så seriøst forlag som Stenersen, som utgir så påkostede bøker, ville se seg råd til konsulenter med kjennskap til det temaet som de utgir bøker om.
Men noen spor etter konsulent med kunnskap om Sarpsborg-delen av Oslofjorden, er ikke å finne i Ryvardens bok.
Der glimrer Skjeberg-kilen og hytte og opplevelseskommunen Sarpsborg med sitt fravær.
Det gjør boka mer til en kuriositet enn til en informativ presentasjon av paradiset Oslofjorden.
En gedigen blunder fra forfatterens og forlagets side.
Tenk på det hvis du får lyst til å kjøpe boka.

"Stram Vaier"-suksess igjen

Foto: Kow d.e. 03092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tormod Magelssen vant mopeden, men ser betenkt ut. Han lurer på hvordan kona vil ta det.

SSMKs Pål Heine Torp gratulerer Tormod Magelssen som vinner av det utloddede oppussingsobjektet. 8 år gamle Mathis Manger Winther - som selv kjører knøttemotorsykkel - er oldebarn av den opprinnelige eieren og stod for trekningen.

Jan Steen fra Hærland i Eidsberg studerer utlodningsgjenstanden nøye. Han håpet at den som stakk av med gevinsten, ikke ville restaurere den så mye at den mistet originalpreget og karakteren av å være gammel og brukt.

Startnummer 134 har sine ord i behold. Sarpsborg er utvilsomt Norges mopedhovedstad. Og det kan byen være stolt av.

Ikke farlig med uhell når omsorgsfulle medmopedister viser solidaritet og trer støttende til. Gard Qvam og Jan Henrik Stordal venter tålmodig. Den uhellutsatte mopedisten i midten hadde for travelt til å presentere seg. Det gjaldt å ta igjen det forsømte. Konkurranseånden var det ikke noe å utsette på.

Arild Helle og Knut og Siri Magnussen fulgte løpet fra innkjøringen til Skjeberg kirke. Magnussen har deltatt i tidligere "Stram Vaier"-løp. Han stod over i år, men utelukker ikke at det kan bli ny deltakelse seinere.

Små bilder, øverst fra venstre:
Bilde 1, 2 og 3: Mopeder og mopedister i alle aldre og modeller - mer og mindre restaurerte for anledningen - fylte vegene i Skjeberg i går. Her passerer noen av de mer enn 350 deltakerne Skjeberg kirke til publikums store begeistring. Motorduren var overdøvende og blårøyken tett.
Bilde 4: Mathis og Mia Manger Winther er to av oldebarna til Rolf Winther som var den opprinnelige eieren av mopeden som ble loddet ut ved arrangementet ved Ingedal skole.
Bilde 6: Skinnende blank og fin. Noen mopeder var så grundig restaurert og så velholdte, at de nesten var bedre enn da de var nye.
Bilde 5 og 7: Den som har sans for motorer, mopeder, lette motorsykler eller kultur - eller alt sammen - hadde mye å glede seg over da "Stram Vaier 2011" ble avsluttet i Ingedal.

Noen mener sikkert at moped er "harry".
Da har de ikke opplevd "Stram Vaier".
Mopedløpet som Søndre Skjeberg Motorklubb (SSMK) arrangerer den første lørdagen i september hvert år.
Trass i grått vær ble årets arrangement en folkefest.

Viktig historie
"Stram Vaier" er et kulturarrangement.
Det populariserer og tar vare på viktig historie og bevarer interessen for et unikt, enkelt og billig kjøretøy som har vært til stor glede og nytte for "alminnelig folk".
Kanskje spesielt for arbeidsfolk.
Som regel våkner bevaringsinteressene når det er for seint.
Dette uhøytidelige - og litt fandeivoldske - tiltaket bidrar til at forfall og glemsel ikke uhindret får utføre sitt nedbrytende arbeid i en viktig del av motorhistorien.
De 7 driftige og dristige herrene i SSMK fortjener derfor honør for initiativet, for at de fortsetter det prisverdige arbeidet - og for den lette, uhøytidelige tonen de bruker.
Her føler ingen seg skremt bort.

Dannet galskap
Dannet galskap er både nyttig og sunt.
Moped er kultur, og Sarpsborg er mopedhovedstaden i Norge som det ubeskjedent står på en "sticker" som prydet et av kjøretøyene som deltok i årets løp.
Kanskje skyldes den spesielt store utbredelsen i sarpedistriktet i særlig grad Borregaard.
Da jeg var gutt syklet folk til "Bårrgår'n".
Senere fikk mange seg moped.
Det var en stor lettelse. Og økonomisk overkommelig for de fleste.
At mange mopedister har hatt selvfølelse og stolthet nok til å ta vare på disse langt fra statusgivende doningene, er prisverdig.
Mopedmiljøet i Sarpsborg er mangfoldig.
Det fins mindre mopedmiljøer på Øya, i Varteig, på Yven, i sentrum, på Ise - og flere i og rundt stasjonsbyen i Skjeberg.
Og sikkert mange andre steder i kommunen.
Jo, Sarpsborg er mopedhovedstaden - par excelense.
Det er til å være stolt av - ikke til å skjemmes over.

Moped som gave
Min familie hadde denne gangen anledning til å bidra til bevaringen av gamle klenodier.
En 50 år gammel HMW-moped som min far, Rolf Winther, vant i et lotteri i 1961, ble loddet ut.
Giveren er min bror, Ulf Arne Winther, som bor i Trondheim. Han fikk mopeden av min far.
Gevinsten ble under avslutningen av "Stram Vaier 2011" trukket av min sønnesønn - altså den opprinnelige eierens oldebarn - Mathis Manger Winther.
Mathis er 8 år, kjører knøttemotorsykkel og bivånet årets "Stram Vaier" med vidåpne sanser.

Heldig vinner?
Vinneren av mopeden var Tormod Magelsen fra Hafslundsøya.
- Kan jeg gratulere den lykkelige vinneren?
- Jeg er usikker.
- Å?
- Jeg har tre mopeder og en gammel bil fra før. Det kan bli litt vel mye.
- Men du tok lodd.
- Ja, jo, jeg får se hva det blir til, sier Tormod og stryker seg over den velpleide "trønderbarten".
Han vil ikke love for mye.
Og hva vil kona si når han kommer hjem med et nytt oppussingsprosjekt? Tør han i det hele tatt "koma heim åt ho mor"?
- Ingen fare, sier nevøen, som er åpenlyst misunnelig på onkelens vinnerlykke. Jeg hadde nummeret inntil vinnerloddet - se her rosa lodd D 13 - og skulle gjerne vunnet. Jeg overtar gjerne hvis Tormod ikke orker å pusse opp en moped til.

Utlodningen innbrakte forøvrig vel 7000 kroner som SSMK rundet av til 7500 kroner og gav til et godt formål.

Mopeden

Foto: Kow d.e. 16042011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

50 år gammel - ikke helt uten rust, men absolutt ikke utslitt.

Pål Heine Torp (t.v.) og Ragnar Magnussen - to av de sju medlemmene i den eksklusive klubben Søndre Skjeberg Motorklubb - har møtt opp på Hafslund for å hente mopeden.

Her var det mange interessante detaljer for innbarka mopedentusiaster. Var det krav om innregistrering av mopeder på den tida, mon tru?

Mopeden surres forsvarlig fast. Under "Stram Vaier" 2011 skal den loddes ut til inntekt for et godt formål. Mitt barndomshjem i bakgrunnen.

Min far, Rolf Marius Winther, hadde vinnerlykke.
Han vant en sykkel i en utlodning under en fotballkamp på Sarpsborg stadion, og en moped i et annet lotteri.
Mopeden ble ikke mye brukt.
Min far var "gammel" idrettsmann og likte å holde seg i form.
Han foretrakk derfor å gå - eller å sykle - både til og fra jobben og i fritiden.

51 år siden
Mopeden vant han 1. august 1960.
Alt i alt har den gått litt over 40 mil.
Det er jo så godt som ingen ting.
Og det til tross for at min yngste bror, Ulf Winther, fikk mopeden i gave.
Han fikk den - i følge et høytidelig gavebrev fra min far - på 10-årsdagen sin, men fikk selvfølgelig ikke lov til å bruke den før han var gammel nok.
Men han brukte den ikke mye han heller.

Rusten og medtatt
Mopeden er derfor langtfra utslitt.
Den bærer imidlertid tydelig merke av å ha stått i garasjen på Hafslund i mer enn 50 år.
Rusten er den blitt, gassvaieren er røket, og et deksel er falt av, men dette er ikke verre enn at en entusiast med motorkunnskaper og en viss hendighet utvilsomt vil kunne få mopeden på vegen igjen.

Søndre Skjeberg Motorklubb
For familien har den nok en viss affeksjonsverdi, men ingen har den nødvendige, vedvarende interesse for gamle mopeder.
Barndomshjemmet er solgt, og mopeden må bort.
Hvordan ta vare på det gamle klenodiet?
Jeg kjenner til "Stram Vaier" og tenkte at mopeden kunne være av interesse for Søndre Skjeberg Motorklubb, og mopedens rette eier, min bror Ulf, var enig i at motorklubben kunne få den.
Hvis klubben var interessert.
Og det var den.

Loddes ut på Stram Vaier
Under det store mopedløpet "Stram Vaier" 2011 - som finner sted den første lørdagen i september - vil mopeden bli loddet ut.
Og forhåpentlig vunnet av en person som har den kunnskapen - og den tålmodigheten! - som skal til for å sette den i kjørbar stand.

Kultur
Søndre Skjeberg Motorklubb er en eksklusiv forening.
Den har sju medlemmer.
Foreningen står bak det årlige arrangementet "Stram Vaier" som er et kulturarrangement.
I den forstand at det fremmer interessen for gamle tohjulinger.
"Stram Vaier" er i følge arrangørene et turløp for nostalgiske mopeder og mopedister.
Mopedene skal være "av årgang 1980 eller eldre med unntak for modeller som ikke ble produsert før 1980. "Mao er en 1983 Corvette helt OK", som de uttrykker det.
Skal du delta i "Stram Vaier" nytter det altså ikke å møte med nymotens greier.

Eventyrlig vekst
På det første "Stram Vaier"-løpet i 2003 deltok det 38 mopeder.
I 2010 var tallet på deltakere 409.
Å se 400 mopedister kjøre de forskjelligste alderstegne doninger på rekke og rad langs Skjeberg-veiene er et imponerende skue.
Det er som å se maur på vandring.
Det tar aldri slutt.
Jeg løfter tommelen for årets arrangement, og håper at riktig mange har med seg "vekslepengær" og tar lodd på HMW-mopeden til RMW slik at de sju entusiastene i motorklubben får inn riktig mange kroner som de kan skjenke til et godt formål.
Løkke te!

Hafslund kirke pusses opp

Hafslund kirke er sandblåst og trenger en omgang med skrapa før den igjen blir malt.

Ikke bare maling som mangler. Tømrer Elisabeth Hansen konstaterer råte i veggen under vinduet.

Det råtne treverket må erstattes med nye, friske materialer som Elisabeth kapper til og setter på plass.

Hafslund kirke har lenge sett værbitt og medtatt ut.
Behovet for vedlikehold har vært åpenbart.
Nå skjer det endelig noe.
Kirken er sandblåst og vil bli malt med det første.
Forhåpentlig slik at den står ferdig før høstværet for alvor setter inn.

Råte i veggen
Dessuten blir råttent treverk og et råttent vindu skiftet ut.
Snekkerarbeidet er det tømrer Elisabeth Hansen fra Mesterbygg Sarpsborg AS som utfører.
Er det mye som er råttent og må skiftes ut?
- Det har jeg ikke oversikt over ennå, sier Elisabeth Hansen.
- Her har det imidlertid vært et vannbrett som ikke har fungert som det skal, så her er det råte både i veggen og vinduet, legger hun forklarende til.
- Er det sakristiet som ligger innenfor?
- Nei, det er selve kirkerommet.
- Så da må du ta pause når kirkelige handlinger skal finne sted?
- Riktig. Det skal være en begravelse senere i dag, så jeg får stå på, sier Elisabeth og setter i gang saga for å kutte til nye, friske materialer som skal erstatte de ødelagte, og tette hullet i veggen før hun må ta seg en pause i arbeidet mens kirken huser sørgende som skal ta en siste avskjed med en kjær avdød.

120 år
Hafslund kirke er 120 år mot slutten av året.
Bygningen som på slutten av 1800-tallet ble ombygd til kirke, stod opprinnelig et annet sted på Hafslunds eiendom og var oppført som forsamlingshus for arbeiderne ved bedriften.
Huset ble imidlertid - etter det historien forteller - lite brukt, og ble etter hvert omgjort til religiøst forsamlingshus.
Den 18. desember 1891 innviet biskop Carl Peter Parelius Essendrop den relativt beskjedne trekirken som har 250 plasser, og folket på Hafslund trengte ikke lenger å reise til hovedsoknet i Skjeberg for å søke kirke.

Restaurert for 50 år siden
I 1962 ble kirken på Hafslund - eller Hafslund kapell som den da het - restaurert.
Det ytre vedlikeholdet av den godt over 100 år gamle kirken har i den senere tid vært så som så.
Malingen har flasset og løsnet i store flak til stor ergrelse og sorg for dem som har Hafslund kirke som sitt åndelige arnested.
Og for dem som betrakter kirkebygg som viktige deler av den norske kulturarven.
Nå får imidlertid trekirken på Hafslund sin lenge etterlengtede ansiktsløfting.
Forhåpentlig står den ferdig oppusset til åremålsdagen den 18. desember 2011.
Da er det 120 år siden Hafslund kirke ble innviet.