Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.

Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.

Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.

De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.

Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 

Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.

Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.

Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.

Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.

Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.

Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.

En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.

Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.

Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.

Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.

Og gjør det raskt.

For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 

Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.

Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.

Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.

Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.

Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.

Der hører han hjemme.

Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?

Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.

Det er der det opprinnelige Borg lå.

Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.

Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.

Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 

En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.

Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 

La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

Vond lukt i Solberg-tårnet

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Når man går inn i Solberg-tårnet blir man møtt av uutholdelig stank. Den vonde lukta er overveldende i de fire nederste etasjene og innbyr ikke de besøkende til å nyte et måltid i anlegget utenfor etter å ha vært oppe i tårnet.

På veg til Sverige kjører vi gjerne innom Solberg-tårnet.
Spesielt hvis vi har barnebarn med, må vi avlegge tårnet et besøk.
Lørdag 16. juni var vi der med vårt barnebarn Mina Amanda.
Det var ikke en udelt behagelig opplevelse.

Lukt av do
Etter å ha gått langs historieveggen, og snakket om den historiske utviklingen den forteller om, gikk vi inn i tårnets 2. etasje.
Der ble vi møtt av lukt som vi ikke ville vente å oppleve på et slikt sted.
Det luktet rett og slett møkk - eller nærmere bestemt, utedo.
Ikke en svak odør, men ram, sterk lukt som fulgte oss oppover i etasjene, og avtok jo høyere vi kom i trappehuset
Kilden var avgjort et sted i de lavere etasjene.

Ikke fra WC-ene
Det slo oss at lukta kunne komme fra overfylte eller nedgrisete WC-er.
Det viste seg ikke å stemme.
Ikke i noen av de tre WC-rommene luktet det vondt.
Så hva var dette?
Hadde noen "gjort fra seg" inne i tårnet?
I utsiktsrommene, heisen eller trappehuset?
Vi så ikke noe uvanlig, men lukta var intens - og motbydelig.
Lå forklaringen i overfylt kloak-/septik-tank?
Eller i brudd på avløpsrør?

Krever raskt inngrep
Dette må de ansvarlige gjøre noe med - umiddelbart.
Om det er kommunen(e) eller fylkeskommunen som sitter med det formelle ansvaret er likegyldig.
Solberg-tårnet kan ikke få sitt rykte og ry ødelagt av at besøkende blir møtt av kvalmende møkkalukt.
Feilen må rettes, årsaken fjernes, og det må luftes ut - grundig over tid.
Neste gang vi kommer på besøk med et entusiastisk barnebarn, regner vi med å bli møtt av frisk, ren luft, ikke vond lukt som gjør både voksne og barn kvalme, og gjør besøket i Solberg-tårnet til en dårlig opplevelse og et dårlig minne.
Opplevelsen av den kvalmende møkkalukta sitter i.
Vi regner med at de ansvarlige gjør noe med saken - raskt!
Og vi er - når sant skal sies - overrasket over at årsaken og lukta ikke ble fjernet straks problemet oppstod.

Dropp torget som sted for kulturhuset!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.

Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

"Stram Vaier"-suksess igjen

Foto: Kow d.e. 03092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tormod Magelssen vant mopeden, men ser betenkt ut. Han lurer på hvordan kona vil ta det.

SSMKs Pål Heine Torp gratulerer Tormod Magelssen som vinner av det utloddede oppussingsobjektet. 8 år gamle Mathis Manger Winther - som selv kjører knøttemotorsykkel - er oldebarn av den opprinnelige eieren og stod for trekningen.

Jan Steen fra Hærland i Eidsberg studerer utlodningsgjenstanden nøye. Han håpet at den som stakk av med gevinsten, ikke ville restaurere den så mye at den mistet originalpreget og karakteren av å være gammel og brukt.

Startnummer 134 har sine ord i behold. Sarpsborg er utvilsomt Norges mopedhovedstad. Og det kan byen være stolt av.

Ikke farlig med uhell når omsorgsfulle medmopedister viser solidaritet og trer støttende til. Gard Qvam og Jan Henrik Stordal venter tålmodig. Den uhellutsatte mopedisten i midten hadde for travelt til å presentere seg. Det gjaldt å ta igjen det forsømte. Konkurranseånden var det ikke noe å utsette på.

Arild Helle og Knut og Siri Magnussen fulgte løpet fra innkjøringen til Skjeberg kirke. Magnussen har deltatt i tidligere "Stram Vaier"-løp. Han stod over i år, men utelukker ikke at det kan bli ny deltakelse seinere.

Små bilder, øverst fra venstre:
Bilde 1, 2 og 3: Mopeder og mopedister i alle aldre og modeller - mer og mindre restaurerte for anledningen - fylte vegene i Skjeberg i går. Her passerer noen av de mer enn 350 deltakerne Skjeberg kirke til publikums store begeistring. Motorduren var overdøvende og blårøyken tett.
Bilde 4: Mathis og Mia Manger Winther er to av oldebarna til Rolf Winther som var den opprinnelige eieren av mopeden som ble loddet ut ved arrangementet ved Ingedal skole.
Bilde 6: Skinnende blank og fin. Noen mopeder var så grundig restaurert og så velholdte, at de nesten var bedre enn da de var nye.
Bilde 5 og 7: Den som har sans for motorer, mopeder, lette motorsykler eller kultur - eller alt sammen - hadde mye å glede seg over da "Stram Vaier 2011" ble avsluttet i Ingedal.

Noen mener sikkert at moped er "harry".
Da har de ikke opplevd "Stram Vaier".
Mopedløpet som Søndre Skjeberg Motorklubb (SSMK) arrangerer den første lørdagen i september hvert år.
Trass i grått vær ble årets arrangement en folkefest.

Viktig historie
"Stram Vaier" er et kulturarrangement.
Det populariserer og tar vare på viktig historie og bevarer interessen for et unikt, enkelt og billig kjøretøy som har vært til stor glede og nytte for "alminnelig folk".
Kanskje spesielt for arbeidsfolk.
Som regel våkner bevaringsinteressene når det er for seint.
Dette uhøytidelige - og litt fandeivoldske - tiltaket bidrar til at forfall og glemsel ikke uhindret får utføre sitt nedbrytende arbeid i en viktig del av motorhistorien.
De 7 driftige og dristige herrene i SSMK fortjener derfor honør for initiativet, for at de fortsetter det prisverdige arbeidet - og for den lette, uhøytidelige tonen de bruker.
Her føler ingen seg skremt bort.

Dannet galskap
Dannet galskap er både nyttig og sunt.
Moped er kultur, og Sarpsborg er mopedhovedstaden i Norge som det ubeskjedent står på en "sticker" som prydet et av kjøretøyene som deltok i årets løp.
Kanskje skyldes den spesielt store utbredelsen i sarpedistriktet i særlig grad Borregaard.
Da jeg var gutt syklet folk til "Bårrgår'n".
Senere fikk mange seg moped.
Det var en stor lettelse. Og økonomisk overkommelig for de fleste.
At mange mopedister har hatt selvfølelse og stolthet nok til å ta vare på disse langt fra statusgivende doningene, er prisverdig.
Mopedmiljøet i Sarpsborg er mangfoldig.
Det fins mindre mopedmiljøer på Øya, i Varteig, på Yven, i sentrum, på Ise - og flere i og rundt stasjonsbyen i Skjeberg.
Og sikkert mange andre steder i kommunen.
Jo, Sarpsborg er mopedhovedstaden - par excelense.
Det er til å være stolt av - ikke til å skjemmes over.

Moped som gave
Min familie hadde denne gangen anledning til å bidra til bevaringen av gamle klenodier.
En 50 år gammel HMW-moped som min far, Rolf Winther, vant i et lotteri i 1961, ble loddet ut.
Giveren er min bror, Ulf Arne Winther, som bor i Trondheim. Han fikk mopeden av min far.
Gevinsten ble under avslutningen av "Stram Vaier 2011" trukket av min sønnesønn - altså den opprinnelige eierens oldebarn - Mathis Manger Winther.
Mathis er 8 år, kjører knøttemotorsykkel og bivånet årets "Stram Vaier" med vidåpne sanser.

Heldig vinner?
Vinneren av mopeden var Tormod Magelsen fra Hafslundsøya.
- Kan jeg gratulere den lykkelige vinneren?
- Jeg er usikker.
- Å?
- Jeg har tre mopeder og en gammel bil fra før. Det kan bli litt vel mye.
- Men du tok lodd.
- Ja, jo, jeg får se hva det blir til, sier Tormod og stryker seg over den velpleide "trønderbarten".
Han vil ikke love for mye.
Og hva vil kona si når han kommer hjem med et nytt oppussingsprosjekt? Tør han i det hele tatt "koma heim åt ho mor"?
- Ingen fare, sier nevøen, som er åpenlyst misunnelig på onkelens vinnerlykke. Jeg hadde nummeret inntil vinnerloddet - se her rosa lodd D 13 - og skulle gjerne vunnet. Jeg overtar gjerne hvis Tormod ikke orker å pusse opp en moped til.

Utlodningen innbrakte forøvrig vel 7000 kroner som SSMK rundet av til 7500 kroner og gav til et godt formål.

Mopeden

Foto: Kow d.e. 16042011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

50 år gammel - ikke helt uten rust, men absolutt ikke utslitt.

Pål Heine Torp (t.v.) og Ragnar Magnussen - to av de sju medlemmene i den eksklusive klubben Søndre Skjeberg Motorklubb - har møtt opp på Hafslund for å hente mopeden.

Her var det mange interessante detaljer for innbarka mopedentusiaster. Var det krav om innregistrering av mopeder på den tida, mon tru?

Mopeden surres forsvarlig fast. Under "Stram Vaier" 2011 skal den loddes ut til inntekt for et godt formål. Mitt barndomshjem i bakgrunnen.

Min far, Rolf Marius Winther, hadde vinnerlykke.
Han vant en sykkel i en utlodning under en fotballkamp på Sarpsborg stadion, og en moped i et annet lotteri.
Mopeden ble ikke mye brukt.
Min far var "gammel" idrettsmann og likte å holde seg i form.
Han foretrakk derfor å gå - eller å sykle - både til og fra jobben og i fritiden.

51 år siden
Mopeden vant han 1. august 1960.
Alt i alt har den gått litt over 40 mil.
Det er jo så godt som ingen ting.
Og det til tross for at min yngste bror, Ulf Winther, fikk mopeden i gave.
Han fikk den - i følge et høytidelig gavebrev fra min far - på 10-årsdagen sin, men fikk selvfølgelig ikke lov til å bruke den før han var gammel nok.
Men han brukte den ikke mye han heller.

Rusten og medtatt
Mopeden er derfor langtfra utslitt.
Den bærer imidlertid tydelig merke av å ha stått i garasjen på Hafslund i mer enn 50 år.
Rusten er den blitt, gassvaieren er røket, og et deksel er falt av, men dette er ikke verre enn at en entusiast med motorkunnskaper og en viss hendighet utvilsomt vil kunne få mopeden på vegen igjen.

Søndre Skjeberg Motorklubb
For familien har den nok en viss affeksjonsverdi, men ingen har den nødvendige, vedvarende interesse for gamle mopeder.
Barndomshjemmet er solgt, og mopeden må bort.
Hvordan ta vare på det gamle klenodiet?
Jeg kjenner til "Stram Vaier" og tenkte at mopeden kunne være av interesse for Søndre Skjeberg Motorklubb, og mopedens rette eier, min bror Ulf, var enig i at motorklubben kunne få den.
Hvis klubben var interessert.
Og det var den.

Loddes ut på Stram Vaier
Under det store mopedløpet "Stram Vaier" 2011 - som finner sted den første lørdagen i september - vil mopeden bli loddet ut.
Og forhåpentlig vunnet av en person som har den kunnskapen - og den tålmodigheten! - som skal til for å sette den i kjørbar stand.

Kultur
Søndre Skjeberg Motorklubb er en eksklusiv forening.
Den har sju medlemmer.
Foreningen står bak det årlige arrangementet "Stram Vaier" som er et kulturarrangement.
I den forstand at det fremmer interessen for gamle tohjulinger.
"Stram Vaier" er i følge arrangørene et turløp for nostalgiske mopeder og mopedister.
Mopedene skal være "av årgang 1980 eller eldre med unntak for modeller som ikke ble produsert før 1980. "Mao er en 1983 Corvette helt OK", som de uttrykker det.
Skal du delta i "Stram Vaier" nytter det altså ikke å møte med nymotens greier.

Eventyrlig vekst
På det første "Stram Vaier"-løpet i 2003 deltok det 38 mopeder.
I 2010 var tallet på deltakere 409.
Å se 400 mopedister kjøre de forskjelligste alderstegne doninger på rekke og rad langs Skjeberg-veiene er et imponerende skue.
Det er som å se maur på vandring.
Det tar aldri slutt.
Jeg løfter tommelen for årets arrangement, og håper at riktig mange har med seg "vekslepengær" og tar lodd på HMW-mopeden til RMW slik at de sju entusiastene i motorklubben får inn riktig mange kroner som de kan skjenke til et godt formål.
Løkke te!

Sarpepølsa klar til prøvesmaking

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da jeg besøkte Rødin i pølsemakeriet i Råde i august i år, tygde sarpingen fortsatt på hvordan han skulle skape pølsa "Stærk særping". Nå har han to smaksvarianter klare. I slutten av uka kan du selv smake og uttale deg om resultatet på Amfi Borg.

Sarpepølsa ”Stærk særping” er klar til prøvesmaking, kan pølsemaker Leif Rødin, fortelle.
”Stærk særping” er ikke hvilken som helst pølse. Den - eller de - er spesiallaget av sarpingen Rødin og skal være en pølse med særpreg.
Akkurat som sarpingen selv.

”Litt sterk”
- Den er jo litt sterk da, sier Rødin. Som kan fortelle at mange har gitt uttrykk for frykt for at pølsa skal bli for svak. Det blir den ikke, forsikrer Rødin.
- Blir den så sterk at du rygger bakover når du biter i den, eller føles den bare ”litt sterk” i munnen?
- Den føles nok litt sterk i munnen, ja, sier pølsemakeren som likevel tror at sarpepølsa vil falle i smak.
- De fleste pakker pølsa inn i brød, legger på salat osv., og da blir smaken dempet noe, vet du, sier Rødin, som mener at sånne som jeg, som spiser pølsa bar, hører til sjeldehetene. Han minner om at pølsa skal være karakteristisk. Noe av hensikten er at den skal ha en egen snert og særegenhet i smaken og skille seg klart fra andre pølser.

Velutstyrt sarping
Rødin håper at folk vil like Sarpsborg-pølsa.
For sikkerhets skyld har han altså laget to varianter som sarpingene kan smake på og uttale seg om.
Den ene inneholder hvitløk. Den andre ost. Ellers er pølsene like og består av grovt kjøtt, grovkvernet pepper og chili.
Sarpepølsa – som både kan kokes og stekes - blir litt større og tjukkere enn en vanlig wiener.
- Har størrelsen noen symbolsk betydning?
- Man kan kanskje ta det som et tegn på at sarpingen er velutstyrt, ler Rødin.

Prøvesmaking
Prøvesmakingen finner sted ved ”Kjøttbazaren” på Amfi Borg kommende torsdag, fredag og lørdag. Altså 21., 22. og 23. oktober.
- Noen spurte etter den stærke særpingen allerede i uka som gikk, men de hadde ikke lest godt nok og var en uke for tidlig ute, sier Rødin.
Som håper at sarpingene følger opp, smaker og sier sin mening fra torsdag av, slik at han får nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre den endelige utgaven av ”Stærk særping” mest mulig slik som sarpingene vil ha den.

Obligatorisk
Det håper jeg også.
”Stærk særping bør bli en riktig folkepølse som er tilgjengelig over alt hvor sarpinger – og andre pølseelskere og særpepatrioter – ferdes.
På idrettsarrangementer i idrettsbyen Sarpsborg bør ”Stærk særping” være bort i mot obligatorisk.
Matvareforretningene i bykjernen og kommunen for øvrig, bør kjenne sin besøkelsestid.
Målet må være: "Stærk særping" inn i alle ferskvare- og frysedisker!

Se også innlegget: Stærk særping kommer

Solbyen Sarpsborg

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Turistopplevelser på Østre linje?

Foto: Kow d.e. 04072008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Østre linje er ikke akkurat blankslitt av hyppig bruk der sporet krysser Holtet på veg nord-østover mot Ise og Indre Østfold.

Foto: Dampflok-Klaus ©

Kilde: http://www.dampflokfoto.de.

Her tøffer et "historisk" damplokomotiv med tidsriktige vogner fram gjennom et vinterlig landskap. Skal vi noen gang få se et slikt tog igjen på Østre linje?

Jeg liker tog. Spesielt tog som er er konstruert slik at man kan sitte godt tilbakelent i kjøreretningen og nyte landskapet som passerer forbi.

Mitt forhold til tog, er imidlertid noe mer enn bare begeistring for et effektivt og komfortabelt framkomstmiddel.

Jeg har et nostalgisk - og nok litt romantisk - forhold til gamle tog.

Østre linje

Det skriver seg fra min oppvekst på Hafslund i Skjeberg - som nå er en del av Sarpsborg kommune.

Fra stuevinduene hjemme kunne jeg i min barndom for 60-70 år siden se togene som kom og gikk på Østre linje. Dvs.: Strekningen fra Sarpsborg via Rakkestad, Mysen, Askim og Ski til Oslo.

Først så jeg røyken - eller dampen - som steg tjukk og hvit opp over skogen og bebyggelsen som dekket for jernbanelinjen mot vest og øst.

Ventet jeg inne, kom østgående tog til syne litt vest for husmannsplassen og vokterboligen Holtet, og jeg kunne følge det med øynene til det forsvant inn i skogen igjen i nærheten av Rønningen, mens røyken fortsatt lå over tretoppene.

Den gode lukten av brent kull

Gikk jeg ut, ble opplevelsen enda større.

Da kunne jeg høre den prustende lyden fra damplokomotivet, og etter hvert kom lukta av brent kull sigende som kjølvannsbølgende etter en båt.

Forurensning! Godt vi er kvitt det, vil noen rasjonalister si.

Men jeg elsket den lukta. Og trakk den inn i fulle drag. Enten jeg fikk den servert i rikelige doser når vi sparket fotball på løkka like ved jernbanesporet, eller jeg måtte nøye meg med en mer "utluftet" variant hjemme i hagen.

Spennende for en liten gutt

I min familie reiste vi ikke ofte med toget på Østre linje. Verken da det var damptog eller seinere når det ble modernisert. Det gikk ikke til våre steder.

Men et par turer kan jeg huske. Den ene gikk til Ise eller Rakkestad. Hva vi nå skulle der å gjøre. Kanskje tok vi en tur for hyggens skyld.

Den andre gikk til Mysen.

Det var spennende opplevelser for en liten gutt.

Vi satt i avlukkede kupeer. Jeg ville gjerne åpne vinduet som med en kraftanstrengelse lot seg åpne halvveis så voksne kunne trosse advarselen på emaljeskiltet i vinduskarmen og lene seg ut, men moren min ville nødig slippe ekstra kullstøv inn i kupeen. Der var det skittent nok som det var. Spesielt i vinduskarmen. Derfor så hun helst at jeg satt pent på benken. Og ikke skitnet til de pene, lyse klærne mine.

Men der var det ikke lett for en liten pjokk å se ut på det spennende landskapet som vi kjørte igjennom.

Fristelsen til å ta noen turer bort til vinduet ble derfor for stor, noe hendene og klærne etter hvert bar merke av.

En livsnerve

Det var mange stoppesteder under vegs. Folk kom og gikk i gangen utenfor kupéen, og konduktøren dukket stadig opp i vinduet i kupédøra.

Når han skulle klippe våre billetter, fikk jeg levere dem. Og motta dem når han var ferdig. Det var små rektangulære, brunrosa billetter av kartong. Fine å spare på for en liten gutt med samlemani.

Og synlige bevis på spennende opplevelser. Med dampdrevet tog. På Østre linje.

Fra livsnerve til rusten reminisens

Østre linje var - sammen med vestre linje som gikk i retning Skjeberg stasjon, Døle, Halden og det store utland et stykke sydvest for oss - en livsnerve i lokalsamfunnet. Stoppestedene lå tett.

Nå ligger Østre linje nærmest ubrukt.

Jernbaneskinneneene som tidligere var blankslitte av utallige hjul på persontog og tunge godstog, ligger nå rustne og forteller om en viktiktig ressurs som ikke er i bruk.

Opplevelsestog

Som jeg har skrevet tidligere, bør det bli trafikk på Østre linje igjen.

Både nyttetrafikk - og trafikk til lyst og hygge.

F. eks. bør togintresserte sarpinger med stor entusiasme og rikelig med pågangsmot og krefter, sørge for at det kjøres togturer for opplevelsessøkende på strekningen.

Utflyttet sarping leder Museumstog

Jeg har vært i kontakt med Norsk Museumstog om saken. Der sitter det en utflyttet sarping.

Christian Berg leder organisasjonen som på frivillig basis kjører historiske tog på det nasjonale jernbanenettet.

NMT er en del av Norsk Jernbaneklubb og disponerer det meste av det historiske materiellet som kan benyttes på normal-spor i Norge, opplyser Berg.

Organisasjonen har 2 damplokomotiver og ca 10 driftsklare trevogner. Og flere kan det bli. Ytterligere 5-10 vogner er tatt vare på for å kunne bli satt i drift senere.

Arrangementer på Østre linje

Enkelte arrangementer på Østre linje bør det absolutt være muligheter for, mener den utflyttede sarpingenn.

Å bygge opp et eget turisttog eller museumstog for drift på Østre linje vil imidlertid koste mye og kreve mange frivillige. Å basere seg på fast ansatte vil neppe svare seg økonomisk. En slik løsning har Berg derfor liten tro på.

Men, som sagt: Å få til et årlig arrangement vil sikkert la seg kunne gjøre.

Men det er heller ikke noe som gjør seg sjøl.

Entusiaster er nødvendig. Og garanti for et beløp i størrelsesorden 60000 for dampdrift.

Noen sarpinger som kan ta tak i saken?

Og det sier seg selv: Gratis og uten innsats oppnår man ingen ting.

Men kanskje fins det togentusiaster i Sarpsborg? Som kan gå i bresjen?

Yngre mennesker med energi og pågangsmot.

Og kanskje personer med bakgrunn i NSB? Som det hette den gangen det var trafikk på Østre linje.

Den gang Sarpsborg var et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Med trafikk vestfra og østfra.

Og man kunne reise til og fra Sarpsborg gjennom Indre Østfold med damplokomotiv og staselige trevogner med avlukkede kupeer med emaljerte "Læn dem ikke ud!"-skilt i vunduskarmen.

Hansken er kastet!

Hvem tar den opp?

Les også: Østre linje: Ta i bruk strekningen Sarpsborg - Mysen, Nytt liv i Østre linje? og SarpsborgNotater: Sarpebrua - byens navlestreng