Snileeldorado på Hafslund

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

To feite eksemplarer av mange hundre iberiaskogsniler som lever "herrens glade dager" og formerer seg uhemmet ved helleristningene på Hafslund.

Mange snakker om iberiaskogsnilene som invaderer den norske naturen.

Men altfor få gjør noe med det.

Det vil si: Noen er flinke og går på snilejakt i egen hage. Og tror kanskje at snileplagen er løst med det.

Da tror de skammelig feil.

Tusenvis ved Hafslundparken

I begynnelsen av august besøkte vi Hafslundparken og så på helleristningene mellom selve parkanlegget og jordene mot Haugeveien, Nordberg, Bede og Navestad.

På den klipte stien som skulle gjøre det mulig å komme fram til ristningene, var det mange hundre sniler.

Legger vi til alle dem som holdt til i åkeren, inne i gresset og andre steder hvor vi ikke kunne se dem, var det - uten å overdrive! - tusener.

Grådige og fertile

Store, feite, grådige, fertile sniler som - om de får leve og spise og formere seg i fred - snart blir mange ganger så mange.

Dette er et problem som snart kan bli uhåndterlig.

Foreløpig er snilene en plage. Får de formere seg fritt, kan de bli som gresshoppesvermer og forårsake ubotelig skade på avlingene.

Spiser nesten alt

"Ekspertene" mener å vite hvilke vekster snilene spiser, og hvilke de lar stå i fred.

I min hage spiser de av planter som etter "ekspertenes" utsagn ikke skulle stå på lista over planter som snilene liker.

Det er bare å konstatere at kostholdet endrer seg. At de brune snilene i praksis er altetende. Og at sniler som holder til i åkre, ikke unnser seg for å gå løs på både strå og korn.

Den som stiller seg tvilende til dette, bør ta en tur til helleristningsfeltene ved Hafslundparken og konstatere ved selvsyn hvor snilene oppholder seg, hva de spiser - og hvilke mengder det er snakk om.

Må bekjempes

Bestanden av iberiasniler i Norge er kommet opp i et nesten ufattelig omfang. Skal den ikke ta helt overhånd, må snilene bekjempes.

Med kjemiske midler. Det finnes dessverre ingen veg utenom.

Her må de som bruker jorda, kjenne sitt ansvar.

Bekjempningsmidlene finnes, men er uanstendig dyre.

Derfor må landbruksmyndighetene og universitetet på Ås komme på banen.

Vi trenger billige, effektive bekjempningsmidler som ikke skader vekster, dyr og mennesker.

Og vi trenger dem nå.

Det er allerede i siste liten.

Tviler du fortsatt?

Som sagt: Ta en tur på Hafslund!