NRK vet ikke hvor Solbergtårnet ligger

Jeg hører på radioprogrammet "Museum". Det sendes på P2. Programlederne er fra Østfold.

Sist lørdag handlet programmet om jakt på helleristninger i området ved Solbergtårnet i Skjeberg i Sarpsborg kommune.

Da programleder Jan Henrik Ihlebæk skulle fortelle lytterne om tårnets beliggenhet, opplyste han at det ligger utenfor Fredrikstad.

Ihlebæk bor på Kråkerøy. Han har tidligere jobbet i NRK Østfold. Er det rimelig å tro at han ikke vet at Solbergtårnet ligger i Skjeberg, og at Skjeberg ligger i Sarpsborg?

Hvorfor opplyste han da ikke at Solbergtårnet og området omkring som er rikt på fortidsminner, ligger i Sarpsborg?

Lytterne som hørte Ihlebæk, måtte sitte igjen med inntrykk av at Solbergtårnet ligger i Fredrikstadområdet. Men er det riktig? Er ikke det en direkte feilinformasjon? Ettersom tårnet ligger i Sarpsborg? En av Norges eldste byer?

Jeg tror at Ihlebæk innerlig godt vet at Solbergtårnet ligger i Sarpsborg. Det samme gjør en stor del av helleristningsfeltene som helleristningsjergerne, som var med i programmet, har avdekket. I Sarpsborg finnes det som man i omtalen av radioprogrammet kaller en "kulturhistorisk sensasjon". Men Ihlebæk valgte å knytte Solbergtårnet og de sensasjonelle funnene i området omkring, til Fredrikstad.

Hvorfor gjorde han det? Har han en privat agenda som han fremmer gjennom sitt virke som programleder for NRK-programmet han leder? Eller er an så geografisk skakkjørt etter sin tid i NRK Østfold at han tror at folk ikke vet hvor Sarpsborg ligger, og at han må presisere stedsangivelsen ved å nevne et sted som er allment kjent?

Helleristningsjegerne som det aktuelle programmet handlet om, utfører en prisverdig jobb. Mange av de funnene de har gjort ligger i Skjeberg, dvs. i Sarpsborg.

Solbergtårnet ble reist av Sarpsborg, Østfold fylkeskommune - og Fredrikstad. Men tårnet ligger i Sarpsborg. Byen som ble grunnlagt av Olav Haraldsson, den "Hellige" i 1016. Men Olav  var ikke førstemann på stedet. Rike funn av fortidsminner, bl.a. helleristninger, viser at det har bodd folk i Sarpsborg i uminnelige tider. Byen har en lang og interessant historie.

Men det vet tydeligvis ikke østfoldingen Jan Henrik Ihlebæk som lager historieprogrammet "Museum". Hva syns NRK om det?

For å holde Ihlebæk og NRK oppdatert, må jeg få preisere: Solbergtårnet og helleristningene omkring, ligger i Sarpsborg! Og ikke noe annet sted.

Kay Olav Winther d.e.

Jeg sendte innlegget ovenfor til NRK. Den 28. mai fikk jeg dette svaret:

"Til Kay Olav Winther d.e.

Drøbak

Viser til deres henvendelse til Publikumsservice anng programmet MUSEUM i NRK P2

Jeg har lest blogginnlegget det henvises til, og etter litt fundering på om dette er ment som humor og ironi, har vi i Museumsredaksjonen  kommet til at vi vil svare som om innlegget er ment seriøst. Vennligst se bort fra dette svaret dersom blogposten var ment som humor.

I programmet sies det at Solbergtårnet ved E6 «ligger rett utenfor Fredrikstad». Det er jo i og for seg helt korrekt, men vi er enige i at Sarpsborg kommune skulle ha blitt nevnt. Gjennomgående i programmets stedsangivelser brukes det gamle hedersnavnet Skjeberg. Vi kjenner til at Skjeberg ble slått inn under Sarpsborg i 1992, og at Sarpsborg da firedoblet sitt areal og innbyggertall.

Først og fremst er vi glade for at De lytter på programmet Museum i NRK P2, og vi takker for innspill. I fremtiden vil vi bestrebe oss enda mer på at alt som gjelder nye og gamle kommunegrenser må være helt korrekt. Dette er noe som etter hvert vil gjelde mange steder i Norge, og en påminnelse om dette er vi bare glade for. I dette konkrete tilfelle burde vi ha brukt Sarpsborg som stedsangivelse.

Det er med litt nøling jeg føyer til at jeg ikke kjenner til noen «agenda» eller dype sammensvergelser i NRK om å utelate navnet på den flotte byen Sarpsborg fra noe som helst. MUSEUM har hatt flere programmer om de historiske røttene til både Sarpsborg og Drøbak, og selv om vi er veldig tilbakeholdne med å lage programmer fra våre «hjemtrakter», så kan det godt hende at Museum også i fremtiden vil ha temaer som berører steder i Østfold. Uten at dette er ment som forkleinelse for noe annet sted i Norge.

Hilsen  Øyvind Arntsen

Øyvind Arntsen, prosjektleder/programleder MUSEUM NRK P2"

Min kommentar til svaret er:

Det er på sin plass at NRK innrømmer at Sarpsborg burde vært brukt som stedsangivelse. Men jeg savner en begrunnelse for hvorfor programlederen som er fra Fredrikstad, gav lytterne inntrykk av at "utenfor Fredrikstad" var den riktige lokaliseringen. Jeg etterlyser derfor fortsatt hans agenda.

Den umodne og flåsete innledningen kunne NRKs prosjektleder Arntsen - som også er fra Fredrikstad - spart seg. Jeg tviler sterkt på at han og hans "redaksjon", har lurt på om innlegget var "humor og ironi".

I mangel av gode argumenter, tyr han til latterliggjøring. Det er en kjent hersketeknikk.

Er det slik NRK skal svare når lytterne påpepeker feil og mangler ved programmene? Og er det slik NRK skal reagere og forsvare seg når det er åpenbart at en programleder urettmessig forsøker å markedsføre sin hjemby på bekostning av nabobyen? Hva syns NRK-ledelsen om tonen i svaret fra prosjektlederen? Det er jeg spent på.

"Sarpsborg er ødelagt"

En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
Der har de ødelagt byen bit for bit.
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
Byens grenser var trange.
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
Men man har fortsatt å rive.
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
Sarpsborg var en vakker hageby.
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
En by uten "personlighet" og sjarm.
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
Aldeles ikke.
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
For bare å nevne noe.
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
Store ord.
Men han har vel rett.
Dessverre.

Tune gamle prestegård en perle

Foto: Kow d.e. 01082013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Tune gamle prestegård har store rom som danner en stilfull og hyggelig ramme om arrangementer av forskjellig art.

Moderne, enkle, stilfulle møbler er en kledelig kontrast til tømmerveggene og bordgulvene i de historiske rommene.

Her er rom for mindre og større forsamlinger og selskaper. Rommene kan brukes hver for seg eller sammen.

 God plass ...

... og smakfull innredning med lette stålrørsmøbler som kler det gamle rommet. Døra til høyre er ikke pusset opp, men bevart i sin "opprinnelige", alderstegne tilstand.

Ikke stort, men stort nok. Den gamle praktboligen rommer etter omgjøringen et effektivt, praktisk moderne kjøkken som ivaretar ethvert krav til hygiene og rasjonell matlaging.

Jeg har skrevet flere innlegg på denne bloggen om gamle Tune prestegård.
Jeg var - kanskje ikke helt uten grunn - redd for at den skulle bli solgt til høystbydende, husene revet og eiendommen bebygd med moderne hus som ville gi utbyggeren solid fortjeneste.
Sarpingene er ikke spesielt kjent for å ivareta sin bygningsmessige historie.

Bedre enn fryktet
Men heldigvis gikk det ikke så galt som man kunne frykte.
Kommunen sikret seg riktignok ikke denne perlen av en historisk bygning på det historiske stedet Valaskjold.
Men heldigvis dukket det opp en kulturinteressert og kulturbevisst person som så den historiske verdien og det aktuelle brukspotensialet i den gamle prestegården.
Kenneth Jensen heter han.
Han var riktignok ikke fra det opprinnelige Sarpsborg, men fra det utvidede Sarpsborg - kalt Fredrikstad - som ble befolket etter at svenskene hadde herjet og brent den gamle byen ved fossen.

Smakfull stilblanding
Uten å gi avkall på bygningens arkitektoniske og historiske kvaliteter, har Kenneth Jensen - for en stor del med egne hender - omskapt den ærverdige prestegården fra et bygg i tiltakende forfall, til et stilfullt og funksjonelt møte- og selskapslokale.
I den grad det har vært praktisk mulig, har han tatt vare på hovedbygningens arkitektoniske og bygningstekniske kvaliteter og kombinert disse på en funksjonell og smakfull måte med møbler og utstyr i moderne design.
En avdempet og smakfull stilblanding som lar begge stilelementer komme til sin rett.
Og som gjør det mulig å drifte lokalene på en rasjonell måte - til glede både for utleier, brukere og gjester.

Trevirke fra Agnalt
Den nye eieren har lagt ned betydelig egeninnsats og investert store midler for å at restaureringen skal bli så tidsriktig som mulig.
- Bøndene i Agnalt hadde plikt på seg til å levere nødvendige materialer til prestegården, forteller Jensen.
For å holde tradisjonen ved like, har vi hentet trevirke til tak, belistning og gulv i Agnaltskogene. Listverket er profilskåret lokalt slik at det er likt det som var brukt opprinnelig.
Vinduene har Jensen egenhendig restaurert.

Nok å gjøre
Etter restaureringen står hovedbygningen ved Tune gamle prestegård fram som et praktbygg hvor fortidens materialvalg og byggeteknikk kommer klart til syne i nakne tømmervegger, samtidig som moderne inventar gjør lokalene optimalt egnet som ramme om selskapelighet og sammenkomster av ulikt slag.
- Har folk i området fått øynene opp for disse fantastiske lokalene? Er virksomheten slik at dere klarer utgiftene?
- Pågangen fra folk som vil leie er upåklagelig, slår Kenneth Jensen fast.
Datamannen fra nedre Glomma som ble vert for de enestående selskapslokalene på gamle Tune prestegård på det historiske stedet Valaskjold i Sarpsborg.
Byen med den lange, rikholdige og ærerike historien.
Som den må ha hjelp utenfra for å ta vare på.
Heldigvis fins det folk som Kenneth Jensen og hans familie.

Sarpsborg-ølet best!

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

Mopeden

Foto: Kow d.e. 16042011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

50 år gammel - ikke helt uten rust, men absolutt ikke utslitt.

Pål Heine Torp (t.v.) og Ragnar Magnussen - to av de sju medlemmene i den eksklusive klubben Søndre Skjeberg Motorklubb - har møtt opp på Hafslund for å hente mopeden.

Her var det mange interessante detaljer for innbarka mopedentusiaster. Var det krav om innregistrering av mopeder på den tida, mon tru?

Mopeden surres forsvarlig fast. Under "Stram Vaier" 2011 skal den loddes ut til inntekt for et godt formål. Mitt barndomshjem i bakgrunnen.

Min far, Rolf Marius Winther, hadde vinnerlykke.
Han vant en sykkel i en utlodning under en fotballkamp på Sarpsborg stadion, og en moped i et annet lotteri.
Mopeden ble ikke mye brukt.
Min far var "gammel" idrettsmann og likte å holde seg i form.
Han foretrakk derfor å gå - eller å sykle - både til og fra jobben og i fritiden.

51 år siden
Mopeden vant han 1. august 1960.
Alt i alt har den gått litt over 40 mil.
Det er jo så godt som ingen ting.
Og det til tross for at min yngste bror, Ulf Winther, fikk mopeden i gave.
Han fikk den - i følge et høytidelig gavebrev fra min far - på 10-årsdagen sin, men fikk selvfølgelig ikke lov til å bruke den før han var gammel nok.
Men han brukte den ikke mye han heller.

Rusten og medtatt
Mopeden er derfor langtfra utslitt.
Den bærer imidlertid tydelig merke av å ha stått i garasjen på Hafslund i mer enn 50 år.
Rusten er den blitt, gassvaieren er røket, og et deksel er falt av, men dette er ikke verre enn at en entusiast med motorkunnskaper og en viss hendighet utvilsomt vil kunne få mopeden på vegen igjen.

Søndre Skjeberg Motorklubb
For familien har den nok en viss affeksjonsverdi, men ingen har den nødvendige, vedvarende interesse for gamle mopeder.
Barndomshjemmet er solgt, og mopeden må bort.
Hvordan ta vare på det gamle klenodiet?
Jeg kjenner til "Stram Vaier" og tenkte at mopeden kunne være av interesse for Søndre Skjeberg Motorklubb, og mopedens rette eier, min bror Ulf, var enig i at motorklubben kunne få den.
Hvis klubben var interessert.
Og det var den.

Loddes ut på Stram Vaier
Under det store mopedløpet "Stram Vaier" 2011 - som finner sted den første lørdagen i september - vil mopeden bli loddet ut.
Og forhåpentlig vunnet av en person som har den kunnskapen - og den tålmodigheten! - som skal til for å sette den i kjørbar stand.

Kultur
Søndre Skjeberg Motorklubb er en eksklusiv forening.
Den har sju medlemmer.
Foreningen står bak det årlige arrangementet "Stram Vaier" som er et kulturarrangement.
I den forstand at det fremmer interessen for gamle tohjulinger.
"Stram Vaier" er i følge arrangørene et turløp for nostalgiske mopeder og mopedister.
Mopedene skal være "av årgang 1980 eller eldre med unntak for modeller som ikke ble produsert før 1980. "Mao er en 1983 Corvette helt OK", som de uttrykker det.
Skal du delta i "Stram Vaier" nytter det altså ikke å møte med nymotens greier.

Eventyrlig vekst
På det første "Stram Vaier"-løpet i 2003 deltok det 38 mopeder.
I 2010 var tallet på deltakere 409.
Å se 400 mopedister kjøre de forskjelligste alderstegne doninger på rekke og rad langs Skjeberg-veiene er et imponerende skue.
Det er som å se maur på vandring.
Det tar aldri slutt.
Jeg løfter tommelen for årets arrangement, og håper at riktig mange har med seg "vekslepengær" og tar lodd på HMW-mopeden til RMW slik at de sju entusiastene i motorklubben får inn riktig mange kroner som de kan skjenke til et godt formål.
Løkke te!

Hafslund kirke pusses opp

Hafslund kirke er sandblåst og trenger en omgang med skrapa før den igjen blir malt.

Ikke bare maling som mangler. Tømrer Elisabeth Hansen konstaterer råte i veggen under vinduet.

Det råtne treverket må erstattes med nye, friske materialer som Elisabeth kapper til og setter på plass.

Hafslund kirke har lenge sett værbitt og medtatt ut.
Behovet for vedlikehold har vært åpenbart.
Nå skjer det endelig noe.
Kirken er sandblåst og vil bli malt med det første.
Forhåpentlig slik at den står ferdig før høstværet for alvor setter inn.

Råte i veggen
Dessuten blir råttent treverk og et råttent vindu skiftet ut.
Snekkerarbeidet er det tømrer Elisabeth Hansen fra Mesterbygg Sarpsborg AS som utfører.
Er det mye som er råttent og må skiftes ut?
- Det har jeg ikke oversikt over ennå, sier Elisabeth Hansen.
- Her har det imidlertid vært et vannbrett som ikke har fungert som det skal, så her er det råte både i veggen og vinduet, legger hun forklarende til.
- Er det sakristiet som ligger innenfor?
- Nei, det er selve kirkerommet.
- Så da må du ta pause når kirkelige handlinger skal finne sted?
- Riktig. Det skal være en begravelse senere i dag, så jeg får stå på, sier Elisabeth og setter i gang saga for å kutte til nye, friske materialer som skal erstatte de ødelagte, og tette hullet i veggen før hun må ta seg en pause i arbeidet mens kirken huser sørgende som skal ta en siste avskjed med en kjær avdød.

120 år
Hafslund kirke er 120 år mot slutten av året.
Bygningen som på slutten av 1800-tallet ble ombygd til kirke, stod opprinnelig et annet sted på Hafslunds eiendom og var oppført som forsamlingshus for arbeiderne ved bedriften.
Huset ble imidlertid - etter det historien forteller - lite brukt, og ble etter hvert omgjort til religiøst forsamlingshus.
Den 18. desember 1891 innviet biskop Carl Peter Parelius Essendrop den relativt beskjedne trekirken som har 250 plasser, og folket på Hafslund trengte ikke lenger å reise til hovedsoknet i Skjeberg for å søke kirke.

Restaurert for 50 år siden
I 1962 ble kirken på Hafslund - eller Hafslund kapell som den da het - restaurert.
Det ytre vedlikeholdet av den godt over 100 år gamle kirken har i den senere tid vært så som så.
Malingen har flasset og løsnet i store flak til stor ergrelse og sorg for dem som har Hafslund kirke som sitt åndelige arnested.
Og for dem som betrakter kirkebygg som viktige deler av den norske kulturarven.
Nå får imidlertid trekirken på Hafslund sin lenge etterlengtede ansiktsløfting.
Forhåpentlig står den ferdig oppusset til åremålsdagen den 18. desember 2011.
Da er det 120 år siden Hafslund kirke ble innviet.

Gamle Alfen av Sarpsborg?

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Alfen, Oslo står det på båten ved Aker brygge.

Nederst: Ingen aktivitet å se.

"Ved brygga i Bergen da ligg da ein båt .." heter det i den nostalgiske visa om "Gamle Dampen".

Selv ble vi litt nostalgiske da vi flanerte på Aker brygge forleden - for der ligger det også en båt.

"Alfen, Oslo" står det på den i dag, men tar vi ikke helt feil har "Alfen" tidligere vært en Sarpsborgbåt.

Selv kjente jeg en sarping som var medeier i en gammel båt ved navnet "Alfen" for mange år siden. Da holdt båten til i Sandesund og drev - eller skulle drive - turistfart på Sverige.

Men det gikk visst ikke så godt, og båten havnet ved Aker brygge - så vidt jeg vet.

Der ligger den åpenbart ennå.

Hvorfor vet vi ikke.

Da vi var der, var det ingen virksomhet om bord, og noen å spørre om båtens skjebne og hensikten ved å ligge ved Oslos sterkt beferdede waterfront, så vi ikke.

Men den gamle båten bidrar jo til å gi stedet et anstrøk av maritim historie og miljø. Så da gjør den kanskje nytte for seg. Som miljøskaper.

Gamle, gode Alfen - en gang "Alfen av Sarpsborg". Nå et stykke Sarpsborg i Oslo.

Hvis vi altså ikke tar helt feil.