Foto: Kow d.e. 04072008 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Østre linje er ikke akkurat blankslitt av hyppig bruk der sporet krysser Holtet på veg nord-østover mot Ise og Indre Østfold.
Foto: Dampflok-Klaus ©Her tøffer et "historisk" damplokomotiv med tidsriktige vogner fram gjennom et vinterlig landskap. Skal vi noen gang få se et slikt tog igjen på Østre linje?
Jeg liker tog. Spesielt tog som er er konstruert slik at man kan sitte godt tilbakelent i kjøreretningen og nyte landskapet som passerer forbi.
Jeg liker tog. Spesielt tog som er er konstruert slik at man kan sitte godt tilbakelent i kjøreretningen og nyte landskapet som passerer forbi.
Mitt forhold til tog, er imidlertid noe mer enn bare begeistring for et effektivt og komfortabelt framkomstmiddel.
Jeg har et nostalgisk - og nok litt romantisk - forhold til gamle tog.
Østre linje
Det skriver seg fra min oppvekst på Hafslund i Skjeberg - som nå er en del av Sarpsborg kommune.
Fra stuevinduene hjemme kunne jeg i min barndom for 60-70 år siden se togene som kom og gikk på Østre linje. Dvs.: Strekningen fra Sarpsborg via Rakkestad, Mysen, Askim og Ski til Oslo.
Først så jeg røyken - eller dampen - som steg tjukk og hvit opp over skogen og bebyggelsen som dekket for jernbanelinjen mot vest og øst.
Ventet jeg inne, kom østgående tog til syne litt vest for husmannsplassen og vokterboligen Holtet, og jeg kunne følge det med øynene til det forsvant inn i skogen igjen i nærheten av Rønningen, mens røyken fortsatt lå over tretoppene.
Den gode lukten av brent kull
Gikk jeg ut, ble opplevelsen enda større.
Da kunne jeg høre den prustende lyden fra damplokomotivet, og etter hvert kom lukta av brent kull sigende som kjølvannsbølgende etter en båt.
Forurensning! Godt vi er kvitt det, vil noen rasjonalister si.
Men jeg elsket den lukta. Og trakk den inn i fulle drag. Enten jeg fikk den servert i rikelige doser når vi sparket fotball på løkka like ved jernbanesporet, eller jeg måtte nøye meg med en mer "utluftet" variant hjemme i hagen.
Spennende for en liten gutt
I min familie reiste vi ikke ofte med toget på Østre linje. Verken da det var damptog eller seinere når det ble modernisert. Det gikk ikke til våre steder.
Men et par turer kan jeg huske. Den ene gikk til Ise eller Rakkestad. Hva vi nå skulle der å gjøre. Kanskje tok vi en tur for hyggens skyld.
Den andre gikk til Mysen.
Det var spennende opplevelser for en liten gutt.
Vi satt i avlukkede kupeer. Jeg ville gjerne åpne vinduet som med en kraftanstrengelse lot seg åpne halvveis så voksne kunne trosse advarselen på emaljeskiltet i vinduskarmen og lene seg ut, men moren min ville nødig slippe ekstra kullstøv inn i kupeen. Der var det skittent nok som det var. Spesielt i vinduskarmen. Derfor så hun helst at jeg satt pent på benken. Og ikke skitnet til de pene, lyse klærne mine.
Men der var det ikke lett for en liten pjokk å se ut på det spennende landskapet som vi kjørte igjennom.
Fristelsen til å ta noen turer bort til vinduet ble derfor for stor, noe hendene og klærne etter hvert bar merke av.
En livsnerve
Det var mange stoppesteder under vegs. Folk kom og gikk i gangen utenfor kupéen, og konduktøren dukket stadig opp i vinduet i kupédøra.
Når han skulle klippe våre billetter, fikk jeg levere dem. Og motta dem når han var ferdig. Det var små rektangulære, brunrosa billetter av kartong. Fine å spare på for en liten gutt med samlemani.
Og synlige bevis på spennende opplevelser. Med dampdrevet tog. På Østre linje.
Fra livsnerve til rusten reminisens
Østre linje var - sammen med vestre linje som gikk i retning Skjeberg stasjon, Døle, Halden og det store utland et stykke sydvest for oss - en livsnerve i lokalsamfunnet. Stoppestedene lå tett.
Nå ligger Østre linje nærmest ubrukt.
Jernbaneskinneneene som tidligere var blankslitte av utallige hjul på persontog og tunge godstog, ligger nå rustne og forteller om en viktiktig ressurs som ikke er i bruk.
Opplevelsestog
Som jeg har skrevet tidligere, bør det bli trafikk på Østre linje igjen.
Både nyttetrafikk - og trafikk til lyst og hygge.
F. eks. bør togintresserte sarpinger med stor entusiasme og rikelig med pågangsmot og krefter, sørge for at det kjøres togturer for opplevelsessøkende på strekningen.
Utflyttet sarping leder Museumstog
Jeg har vært i kontakt med Norsk Museumstog om saken. Der sitter det en utflyttet sarping.
Christian Berg leder organisasjonen som på frivillig basis kjører historiske tog på det nasjonale jernbanenettet.
NMT er en del av Norsk Jernbaneklubb og disponerer det meste av det historiske materiellet som kan benyttes på normal-spor i Norge, opplyser Berg.
Organisasjonen har 2 damplokomotiver og ca 10 driftsklare trevogner. Og flere kan det bli. Ytterligere 5-10 vogner er tatt vare på for å kunne bli satt i drift senere.
Arrangementer på Østre linje
Arrangementer på Østre linje
Enkelte arrangementer på Østre linje bør det absolutt være muligheter for, mener den utflyttede sarpingenn.
Å bygge opp et eget turisttog eller museumstog for drift på Østre linje vil imidlertid koste mye og kreve mange frivillige. Å basere seg på fast ansatte vil neppe svare seg økonomisk. En slik løsning har Berg derfor liten tro på.
Men, som sagt: Å få til et årlig arrangement vil sikkert la seg kunne gjøre.
Men det er heller ikke noe som gjør seg sjøl.
Entusiaster er nødvendig. Og garanti for et beløp i størrelsesorden 60000 for dampdrift.
Noen sarpinger som kan ta tak i saken?
Noen sarpinger som kan ta tak i saken?
Og det sier seg selv: Gratis og uten innsats oppnår man ingen ting.
Men kanskje fins det togentusiaster i Sarpsborg? Som kan gå i bresjen?
Yngre mennesker med energi og pågangsmot.
Og kanskje personer med bakgrunn i NSB? Som det hette den gangen det var trafikk på Østre linje.
Den gang Sarpsborg var et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Med trafikk vestfra og østfra.
Og man kunne reise til og fra Sarpsborg gjennom Indre Østfold med damplokomotiv og staselige trevogner med avlukkede kupeer med emaljerte "Læn dem ikke ud!"-skilt i vunduskarmen.
Hansken er kastet!
Hvem tar den opp?
3 kommentarer:
Vi har jo et ypperlig museumstog ikke langt unna på Aurskog-Høland-banen da! Synes det er utrolig synd at det ikke går moderne tog på østre linje jeg. Telemarks politikere har klart å bevare tog Skien-Notodden, en 6 mils øde strekning som betjener 20.000 innbyggere nord for Skien. På de 8 milene langs østre linje bor det nok over dobbelt så mange, så da blir det veldig rart at det ikke går tog sør for Mysen, utover ett og annet pendlertog til Rakkestad... Tenk bare potensialet for togstopp på den kommunale storsatsingen på næringspark på Kampenes, og ditto på Rudskogen i Rakkestad. Toget trenger jo ikke snu i Sarpsborg heller. Det er sikkert mange i Skjeberg og Indre Østfold som hadde satt pris på å kunne ta toget til Amfi Borg, Østfoldhallen, Fredrikstad eller Moss Lufthavn Rygge. Nei, det er synd Østre linje ligger brakk.
Som du ser av dagens innlegg - og ikke minst av innlegget "Ta i bruk strekningen Sarpsborg-Mysen", mener jeg at østre linje bør opprustes og få vanlig trafikk. Om det skulle skje, hindrer det selvfølgelig ikke at det også drives nostalgisk, turistvennlig trafikk med museumstog som profilerer og markedsfører Sarpsborg som opplevelsessenter. Her er det snakk om begge deler. Har ikke du en fot innenfor både her og der? Markedsfør tanken på disse nettstedene, så dukker det kanskje opp noen som kan bidra til å realisere idéen og øke Sarpsborgs verdi som turist- og opplevelsested.
Sarpsborg kommune har i kjapp rekkefølge ansatt omdømmerådgiver, kommunikasjonssjef og flere ex-journalister så nå er kommunen åpenbart opptatt av hvordan vi oppfattes. Du får forsøke å fore dem med de gode ideene dine så skal jeg også hjelpe til med de kanalene og kontaktene jeg har!
Men jeg må få lov å spørre: Er museumstog, historiske spel, helleristninger og rasteplasser det som gir mest kroner igjen til lokalsamfunnet? Spørsmålet er om ikke badeland, skjærgård, golfbanene våre, gågata og alle aktivitetsanleggene er stedene med potensiale for å trekke flest ungdommer og barnefamilier til dagsopphold og lengre ferier i vår vakre by. Men som du sier: Er jo ikke enten, eller - men både, og.
Legg inn en kommentar