Lag frimarked m.m. i St. Mariegate

Foto: Kow d.e. 29052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

St. Mariegate klokka halv 12 lørdag 29. mai 2010. Fin gate, åpne butikker - og nesten ikke mennesker. Her er det behov for miljøskapende aktivitet.

Mens sentrumsforeningens medlemmer og administrasjon legger sine hoder i bløt for å klekke ut ideer til tiltak som kan trekke folk til byens sentrum, tillater jeg meg å kaste ut en tanke som kanskje kan være til hjelp.
Lag frimarked i St. Mariegate på lørdager.
Og spe på med kultur.

Det uventede pirrer nysgjerrigheten
Sørg for overraskelser.
Med andre ord: Sats ikke på byråkrati, tungvinte søke- og godkjenningsprosedyrer og faste plasser og aktører som går igjen lørdag etter lørdag.
Åpne for variasjon. Og spenning.
Tillat salg av gammel og nytt. Og dertil egnede matvarer. Som spekevarer. Hjemmelagede "gårdsprodukter" og annet som produsentene gjerne vil markedsføre og publikum kan ønske å bli kjent med.
Kortreiste, lokale produkter. Og eksotiske varer fra fjernere deler av landet. Og fra den store verden.
M.a.o.: Mangfold og uforutsigbarhet. Slik at folk må en tur gjennom gata for å se hva man har funnet på i dag.

Ikke konkurranse, men synergieffekt
Men da stjeler vel frimarkedet, spekematbodene og de fremmedkulturelle varene oppmerksomhet og kunder fra de faste forretningene? Som har det vanskelig nok fra før?
Absolutt ikke.
All erfaring bekrefter at aktivitet skaper aktivitet. Og at det drypper på klokkeren når det regner på presen.
I dag er byens hovedgate og tilstøtende sidegater stort sett tomme. Selv på en solvarm lørdag i mai. I beste handletid.
Situasjonen kaller ikke på jomfrunalsk prippenhet, men på handling. I dobbelt forstand.
Aktivitet. Liv og røre.

Kunst og kultur
M.a.o.: At noe skjer.
Byen har et aktiv kulturliv.
Og trolig en rekke hobbyaktivister. Som gjerne vil vise hva de driver med. Hvis bare noen lokker dem fram.
Enkeltkunstnere, grupper og foreninger som dyrker kunst og kultur av alle slag, bør søke ut på gata og presentere seg for byens befolkning.
Kunstmalerne bør stå ute og male. Danserne bør danse. Teaterfolk i alle aldre bør opptre. Sangerne bør synge. Og de som trakterer et instrument bør spille.
Ikke én lørdag i løpet av sesongen. Men den ene lørdagen etter den andre.
Til folks overraskelse. Og glede.
Og til nytte. For folkelivet i byens hovedgata.

Speakers' corner
Særpingæne stikke sæ ente gjerne fram, men har sikkert noe på hjertet.
Hva med en talerstol for frie ytringer midt i gåta? Blant boder og border med nips og mat, strikkede plagg, hjemmesnekret og hjemmelagd?
Noen modige bør innbys til å gå foran og "brøyte veg".
Politiske partier. Og enkeltpersoner! Religiøse foreninger og andre misjonerende som gjerne vil fortelle at de har funnet sannheten. Og folk som vil ta til gjenmæle.
Gi dem en talerstol. I St. Mariegate. Alle lørdager i den varme årstiden.

En salig miks
Som sagt: Overraskelsesmomentet er viktig.
Folk bør derfor vite at noe skjer. Når. Men ikke altfor mye om hva.
Da vil nysgjerrigheten trekke dem til stedet der overraskelsene venter.
Men vil folk være med noe sånt? I Sarpsborg? Blir det ikke flaut om gata er full av boder og telt, mens publikum uteblir?
Interessen må bygges opp. Over tid.
De som inviteres til å starte opp, bør få vite at oppslutning ikke er garantert. Til å begynne med.
Men den som intet våger, intet vinner.
Og: Ingenting skjer av seg sjøl.
Sentrumsforeningen må innby noen "risikovillige" til å starte.
Tanken er hermed overbrakt.

Brodér videre

Sentrumsforeningen kan brodere videre.
Men må ikke tenke seg om for lenge.
Slå til!
Som sagt: Aktivitet avler aktivitet.
Det er bedre med et par bomskudd og feilslåtte satsinger, enn passivitet og redsel for å ta det første skritt.