Robert Normann-museet

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Robert Normann-museet stikker seg ikke ut, men pleier en heller anonym tilværelse blant butikkene i St. Mariegate.

Den utmerkede og entusiastiske guiden, Rolf Werner (i sofaen), har spilt sammen med Robert Normann (på veggen). Legg merke til tapeten på bildet og på veggen i museet. Den har sin egen historie som du får høre hvis du avlegger museet et besøk.

Robert Normann var stor. Både nasjonalt og internasjonalt. Denne "plankegitaren" som er "før sin tid", laget han selv.

Midt i St. Mariegate ligger et museum.

Det er lite, men slett ikke uviktig.

For det er en påminnelse om at sarpingene har hatt en musiker av verdensformat boende midt i blant seg.

Heldigvis tatt vare på

Robert Normanns etterlatenskaper kunne blitt spredd for alle vinder.

Men musikkinteresserte patrioter i Sarpsborg ville det annerledes.

Ved stor innsats og personlig oppofrelse fikk de eiendelene tilbake til Sarpsborg hvor de etablerte et lite, beskjedent, men viktig museum i byens hovedgate.

Slik at folk kan droppe innom og lære å kjenne en viktig del av sin kulturhistorie.

Spilte med Robert Normann

71 år gamle Rolf Werner fra Enggata er en kjent musiker. Som har holdt på en stund.

Han har bl. a. spilt sammen med Robert Normann. Ved mange anledninger. Og de var venner privat.

Han har derfor litt av hvert å fortelle. Både om Robert Normann som musiker og privatperson, og om gjenstandene i museet. Anekdotene sitter løst.

Det har tilsynelatende vært "jammet" i museet.

Når vi kommer, ligger flere av instrumentene framme. Den gule viseboka også.

Werner henger instrumentene på plass mens han forteller deres historie med stor entusiasme.

Og viseboka?

Jo, den ligger i museet fordi Robert Normann er representert der med melodien til "Piketanker på en veranda". Som Alf prøysen har skrevet teksten til. Det er den som handler om en "tyllgardin i vårens vind".

Vil ikke skade med musikk

Robert Normann var mange ting. Hobbyhåndverker, gartner og småbruker i Kvastebyen. Dessuten oppfinner. Han arbeidet bl.a. med en evighetsmaskin.

Men først og fremst var Robert Normann musiker. En betydelig, banebrytende musiker.

Det ville derfor ikke skadet om museet hadde "solgt seg" og lokket folk inn ved hjelp av Robert Normann-musikk som kan høres på gata utenfor.

Det kan umulig noen ha noe i mot. Heller ikke naboforretningene. Hvis det gjøres diskret - men hørbart.

Og hvorfor kan ikke Rolf Werner ta fram trommesettet og underholde gågata når han er på "vakt"?

Jo, mer musikk, desto mer blæst.

Jo mer blæst, desto mer publikum.

Og interesse for Robert Normann.

Det fortjener både Normann selv - og ildsjelene bak museet.