Desentralisert torghandel

Foto: Kow d.e. 05062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mens torget er ute av drift, har de "handlende" funnet seg andre plasser. Grønnsaker m.m. kan du enn så lenge kjøpe av "oppkjøperen" fra Råde i krysset St. Mariegate - Nils Hønsvalds gate.

Noen meter lenger oppe kan du tilfredsstille ditt behov for blomster i potter og ampler.

Det kan du også ved Kirkeparken, øverst i Sandesundsveien.

Sarpsborg torg er fortsatt under utbygging.
Den virksomheten som naturlig hører hjemme der, har måttet finne seg andre plasser.
Noen har slått seg til i St. Mariegate. Og en ved Kirkeparken. Like ved innkjøringen til Storbyen.

Om det er kommunen eller aktørene selv som har spredd virksomheten, vet jeg ikke.
Men ideelt sett burde alt vært plassert i gågata. For å skape mer handel og trafikk der.
Trengsel er ingen ulempe. Det skaper miljø. Og stemning. Kanskje også kjøpelyst.
En synergieffekt som både kjøpmennene som har fast tilhold i byens hovedgate og sidegatene, og de "torghandlende" vil dra nytte av.
Og i sin tur også publikum. Som får en aktiv handle- og opplevelsesgate å flanere i. Og handle i.

Oppfinnsomhet

Hva med litt ekstra oppfinnsomhet?
De som selger spiselige varer, kunne jo by på noen smaksprøver og på opplysninger om hvor varene kommer fra. Historikk og varekunnskap selger.
Og blomsterhandlerne kan orientere om plantenes egenskaper, herdighet og behovet for pleie og lage gratislotteri med planter for noen hundrelapper, eller en spesielt forseggjort ampel som gevinst, og med trekning klokka 1300. I alle fall ikke tidligere.
Kanskje det - i alle fall i beskjeden grad - kunne bidra til å trekke flere kunder, og til å holde folk i gata litt lenger enn de øyeblikkene selve handleprosessen varer.

Hvor er de lokale produsentene?
Mange av de varene man i dag kan kjøpe på torg og i "gårdsutsalg", kommer fra samme kilder som forretningene - ja, til og med forretningskjedene - henter varer fra.
Når jordbærene er modne, kommer de lokale produsenetene ut av hiet. For en kort stund.

Men man skulle tro at lokale bønder og gartnere produserer mer enn bær.
Må eggprodusentene utelukkende selge en gros?
Produseres det ikke andre matvarer i Skjeberg, Varteig og Tune?
Sopp? Spelt aller annet spesialmel? Bakervarer laget av lokalt mel? Sarpsborgpoteter? I rå eller bearbeidet form? Grønnsaker? Fra drivhus og friland?

Er det ingen i Sarpsborgdistriktet som lager mat av "ugress"? Nesle? Løvetann? Meldestokk? Vassarve? Skvallerkål?

Skjeberg-øl i gågata?

Og hvor er ølprodusentene fra Skjeberg?

Kanskje en demonstrasjon med orientering og smaksprøver i St. Mariegate kunne vekke interesse?
"Kortreiste" lokale råvarer og ferdigvarer burde i det hele tatt frambys på byens marked.

For å skape interesse for og utbre kunnskap om lokalt landbruk. Og om diverse "sære" interesser innenfor matlaging.

Og produksjon av godt drikke. Både uten og med alkohol.

For dyrt?

Lønner det seg ikke?
Hvilken målestokk anvender man da?
En bevisstgjøring av publikum ved stadig markedsføring av lokale produsenter, råvarer og forarbeidede produkter, vil selvfølgelig lønne seg. Trolig på kort sikt. Helt sikkert på lengre sikt.
Derfor ut på torget. Eller altså: Ut i St. Mariegate.
Slå to fluer i et smekk: Markedsfør egen virksomhet og egne varer - og revitaliser byens hovedgate. Og handleliv. Handel er næring. Lokalbasert handel er kultur.
Kort sagt: Bruk fantasien.

Vis initiativ. Og at særpingæne kan!