Hvordan går det med den "stærke særpingen"?

Faksimile av SAs omtale av saken 16. februar i år.

Har pølsemaker Leif André Rødins utmerkede foreslag om en egen Sarpsborg-pølse forlatt idéstadiet? Er pølsa å få kjøpt?

Tidligere i år lanserte særping og pølsemaker Leif André Rødin tanken om en egen Sarpsborgpølse. Han ville kalle den "Stærk særping".

Her på bloggen foreslo jeg et alternativt navn. Det skulle jeg ikke gjort! Rødins navn var bra. Faktisk kjempebra! "Stærk særping" må pølsa hete. Selvfølgelig.

Ble det noe av?

Senere har det vært illevarslende stille om saken. Ble det ikke noe av?

Var det ingen av byens - og kommunens - kiosker og serveringssteder som slo til og satte den "stærke særpingen" på menyen?

Eller finnes den der ute? Og hensleper sin tilværelse i særpsk beskjedenhet. Og anonymitet.

Får man kjøpt "særpingen" på fotballbanæne?

Selges den på "Stadio'n" som tilbehør til blå patriotisme?

Og hva med Borgenbanen, Hafslundbanen, Tunebanen, Moa og andre idrettsarenaer i Skjeberg, Tune og Varteig hvor særpingær samles for å heie på - eller i motgang rakke ned på - lokale atleter og idrettshelter? Er den sterke særpingen å få kjøpt der?

Tunejordet, Storbyen og sentrum?

Og vi som besøker byen fra tid til annen, som provianterer på Tunejordet, legger turen innom Storbyen og flanerer i St. Mariegate. Kan vi få kjøpt oss en "stærk særping" uten altfor mye detektivarbeid?

Reklamér!

Hvis pølsa finnes - og det håper jeg virkelig at den gjør! - burde vel det gledelige budskap bekjentgjøres på tydelige reklameplakater både i kjøpesentrene og utendørs der den blir solgt?Ved kiosker og bensinstasjoner f. eks.

Og ved Rich. Bar på Hafslund. "Stærk særping" liggende på en seng av "Verdens beste potetstappe". Det måtte vel være noe?

Men altså: Hvor er den "stærke særpingen" å få kjøpt?

Jeg venter på en patriotisk, salgsfremmende avklaring, Rødin?

Solbergtårnet trenger blikkfang

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solbergtårnet og infoparken kan bli en flopp hvis folk kjører forbi. Hvordan få turistene til å stanse?

Solbergtårnet kneiser i Skjeberglandskapet. Det kan ses fra E6 i god tid før avkjøringen.
Men er det nok til å få turistene til å dempe farten og kjøre innom?

Ingen Begby-kæll
Det skal mer enn et tårn til for å vekke folks oppmerksomhet. Og få dem til å ta av fra den slagne landeveg.
At tårnet ikke preges og prydes av en potent steinalderkæll fra nabokommunen, er bra. Selv om jeg i utgangspunktet gav uttrykk for noe annet.
Tårnet ligger i Skjeberg - altså i Sarpsborg. Og bør bære preg av det.
Selv om det i tillegg til Sarpsborg også skal spre opplysninger om nabokommunen og om Østfold fylke, så er det et Sarpsborgtårn. I Sarpsborg.

Bjørnstadskipet
Men et blikkfang burde tårnet ha.
Noe som pirrer nysgjerrigheten, vekker interesse og forteller at det kan være verdt "forsinkelsen" å stikke innom.
De færreste stanser på grensen i våre dager. Brosjyremateriell kan det derfor bli vanskelig å spre til reisende som kommer fra utlandet og skal passere stedet.
Opplysningstavler ses bare av dem som allerede har stanset.
Og skilt ved eller over vegen har ikke plass til overtalende informasjon.
Derfor er det behov for et blikkfang. En interesse- og appetittvekker.

Spleiselag?
Tårnet er dyrt nok for skattebetalerne som det er, vil mange hevde.
Men hvorfor skal det offentlige betale?
Kunne ikke næringslivet - som til sjuende og sist profiterer på at turistene blir inspirert til å tilbringe mer tid i fylket - spleise på en gave til tårnet?
F. eks. en storslagen replikk i tre eller stål av helleristningen Bjørnstadskipet. Som også er fra Skjeberg.
Det ville gi rene Kinderegg-effekten:
Interessevekkende synlighet som får turistene til å komme innom.
Markedsføring og markering av Sarpsborgs og Østfolds lange og mangfoldige historie.
Og: Plassering av tårnet og Sarpsborg på dagsorden ved at tårnet gjøres til en enestående attraksjon og et samtaleemne. Langt ut over kommmunens grenser.
Så Visit Sarpsborg: Sett i gang og jobb!

Nytt bakeri og konditori

Foto: Kow d.e. 13062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De 100 år gamle lokalene til firmaet "H. Jenseg Bakeri" i Sverres gate ble påtent og brant ned til grunnen. Det skal bygges opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg.

Brannen i Sverres gate - mellom Kirkegata og St. Mariegate - etterlot et nytt, stygt sår i Sarpsborg sentrum. Nok en del av den gamle byen forsvant.

Bygge og restaurere

- Vi skal bygge opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg, til SA.

Og bakerfamiliens hus på hjørnet av Sverre gate og Kirkegata, skal bygges om og tilbakeføres til gammel stil, kan de to unge eierne fortelle.

Det er liflig musikk i mine ører.

Forringet miljø

Kirkegata er i løpet av de siste tiårene berøvet for en stor del av sin småhusbebyggelse. Såvel det visuelle som det sosiale miljøet er forringet etter hvert som de historiske røttene er revet opp av grådige, ubønnhørlige gravemaskiner og historieløse eiere uten sans for bymiljø.

Et levende bymiljø trenger riktignok parkeringsplasser.

Men ikke til fortrengsel for urban, miljøskapende lavhusbebyggelse som gir plass for en velfungerende kombinasjon av boliger og næringsvirksomhet i liten skala.

Godt miljø trekker folk

At eierne av "H. Jenseg Bakeri" makter å tenke på både næring og miljø på én gang, er utmerket.

Forhåpentlig gjelder tanken om en historisk og miljømessig tilpasning, ikke bare hjørnebygget mot Kirkegata, men også det nye bakeriet og konditoriet som skal reises.

Et bakeri bør nok bygges av brannherdige materialer og med sikkerhet mot brann for øye. Men det bør ikke se ut som en betongkasse av den grunn.

Vakker, funksjonell arkitektur skaper miljø. Og godt miljø trekker folk. Og skaper handel.

- Bakeriet - og et nytt konditori - vil være i gang i de nye lokalene før jul, sier eierparet Jenseg.

Jeg er spent på resultatet.

Og håper at det nye bakeriet og konditoriet vil trekke folk til bydelen "øst for EPA-bygget".

Pædde.com

Illustrasjoner fra nettstedet Pædde.com

Nytt nettsted hevder at det er "Blåære enn blåbbær".

T-skjorter med særpemotiv selges på det hyperblå nettstedet Pædde.com. Men hvem står bak? Og hvem går pengene til?

På nettet er det dukket opp et nettsted som kaller seg Pædde.com.
Utgiverne som er anonyme, skriver:

"Er du sarping, sarping i hjertet eller kunne ønske du var sarping? Pæddde.com er da stedet for deg! Vi leverer varene når det gjelder å gjøre livet til en blåere opplevelse. Pædde.com er selvfølgelig stolte av Pæddekommen, Fossen, Borregaardspipa, Borg-øl, Rich Bar, KPS, Sagahuset, Badeland, Tunevannet, Kullåsparken og ikke minst Sarpsborg 08 og Sparta Warriors! Og mye annet som vårt kjære Sarpsborg har å by på. Og for å forsterke følelsen av å være vellyket sarping så vi behovet for t-skjorter med sarpepatriotiske temaer. På pædde.com vil vi gjøre livet til en blåere opplevelse og med våre t-skjorter vil du garantert heve statusen i vennekretsen.
PS. Bor du ved Glommas utløp og føler deg støtt av denne websiden - husk at vi er særpingær alle sammen ..."

Hvem står bak?

Nettsiden er grei den.

Enten det nå er en side for særpepatriotær - eller en ren salgsside.

Men hvem står bak?

Hvem støtter jeg hvis jeg kjøper en t-skjorte med særpemotiv?

Det kunne være greit å vite.

Ubrukelig e-postadresse

Ikke nok med at utgiverne er anonyme, men e-postadressen fungerer ikke.

Ikke beskjedrubrikken på nettsiden heller.

Prøver man å sende e-post eller melding, får man som svar at kontakt ikke kunne opprettes.

Om adressen for kjøp fungerer, har jeg ikke prøvd.

Gratulerer

To ganger har jeg forsøkt å sende mail til post@pædde.com for å gratulere og ønske "løkke te" med nettsiden.
Og for å gjøre oppmerksom på at det finnes flere særpepatriotær på nettet.

Nå gjentar jeg forsøket her.

Lykke til.

Tiltaket er fint, det.

Men kryp fram fra gjemselen.

Det ær'nte så fali som dere trur.

Sarpsborg - et friluftseldorado

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skjebergkilen er et vakkert stykke Norge og et velegnet utgangspunkt for mange friluftsopplevelser. Ikke bare for fastboende og hytteeiere. Men i dag er de organiserte tilbudene få.

Skjebergkilen er ikke bare en sommeridyll, men byr på friluftsopplevelser hele året. Her er potensial for turist- og opplevelsesvirksomhet. Men ingen ting kommer av seg sjøl.

Tunevannet er utenfor Tunefluesesongen en perle. Som stort sett bare "ligger der". Hvordan gi publikum mulighet til å bruke denne naturherligheten? Ser hotellet på Grålum hvilket potensial som ligger her?

Sarpsborg har det meste.
Ikke bare i bykjernen, men rundt omkring i kommunen er det attraksjoner i fleng.
For den som ønsker å reise seg fra TV-stolen og ta seg til noe.
Og ikke på død og liv skal underholdes. Av andre.

Sjøen
Interessene er forskjellige. Smaken like så.
Men la oss begynne med sjøen.
Skjebergkilen er med sitt arkipel av øyer, sine utallige fjordarmer og viker og sjønære idyller et opplevelsested av de helt sjeldne.
Skjebergkilen har alt det Hvaler, Sørlandet og Bohuslän-kysten har. Og dessuten relativt kort veg til disse perlene.
Har man båt er opplevelsesmulighetene legio.
Har man ikke båt, er det noe verre. Sightseeingbåter og rutebåter til øyene med utgangspunkt i f. eks. Høysand, eksisterer merkelig nok ikke. Ikke tilbud om opplevelsesturer på fjorden heller. Badere mangler derimot ingen ting. Sandvika er en utmerket badeplass. Feriehjemmet like så.

Ferskvann
Skulle man foretrekke opplevelser i og ved ferskvann, er det bare å velge.
Glomma, Ågårdselva, Børtevann, Isesjø, Tunevannet - og Visterflo, hvis du bare holder deg på den riktige siden av delet.
Vi vet om folk som reiser fra Buskerud, Follo og andre deler av Østlandet til Sarpsborg for å padle kano og for å fiske i kommunens rike fiskevann. F. eks. laks i Ågårdselva.
Ofte lurer jeg på om sarpingene vet hvilke opplevelsesmuligheter som fins - og hvilket spiskammer de har - innenfor kommunens grenser.
Gjedde, abbor, ørret, røye og laks fra Glomma eller innsjøene og vannene i kommunen, er delikatesser som kommunens innbyggere - og spisestedene! -burde gjør mer ut av, og invitere folk fra andre kanter av landet til å dele med seg.
Mulighetene er mange. Både for privatpersoner og næringsliv. Her er smålåtenhet fullstendig malplassert.

Skog og mark
I Sarpsborg kommune er det dype barskoger, nesten parkmessig løvskog, vindblåst furuskog på lyngheier og bergfylt kystlandskap, kort sagt: mye forskjelligartet utmark hvor turgåere og opplevelsesøkende kan ferdes fritt og uten fare for å ødelegge dyrket mark eller kulturlandskapet - eller komme for nær innpå fastboende eller hytteiere.
Det er bær og sopp og andre naturherligheter i massevis. Og plass nok til alle. I alle fall til langt flere enn dem som til vanlig benytter og nyter disse naturgavene.

Hytter ja, men ...
Når man ser bort fra de mange - sarpinger og andre - som har hytte i Skjebergkilen, er det få som kjenner til og tar for seg av Sarpsborgs naturherligheter.
Dette bør kommunen gjøre noe med.
Men ikke bare kommunen.
Foreninger og sammenslutninger av alle slag - og ikke minst næringslivet, og gryndere med fantasi, tiltakslyst og pågangsmot - bør utnytte disse mulighetene og - sammen med hoteller og reiseliv forøvrig - innby folk fra andre kanter av landet, og utlandet, til å dele opplevelser i Sarpsborgs rikholdige natur.

Ingen som vil komme
Jeg syns jeg hører innvendingene: Det er vel ingen - norske eller utlendinger - som vil komme for å søke opplevelser på flatlandet i Østfold når de kan reise til høye fjell og maleriske fjorder andre steder i landet?
Det kommer an på hva man tilbyr.
Elgsafari, kanoturer, ferskvannfiske og organiserte turer og vandringer i Sarpsborgmarka vil være eksotiske og interessante for mange.
Når tilbudene blir kjent - og innarbeidet! - kommer trolig deltakerne.
Ett er i alle fall sikkert: De færreste kommer av seg sjøl. Når de ikke er klar over potensialet. Og mulighetene.
Har ikke kommunen noen som er ansvarlige for tiltak og næring?
Her har de noen tanker som de bør fange opp og arbeide videre med.
Og alt sammen kan - og bør - finne sted innenfor Sarpsborgs grenser.
I solbyen ved Sarpefossen.
Midt i hjertet av Østfold.

Dårlig varsling gir lange køer

Foto: Kow d.e. 13062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kollisjonen i Eidet-tunnellen førte til lange køer fordi ingen ble varslet i tide.

Timen mellom klokka 1700 og 1800 i går tilbrakte vi på E6 ved Kalnes.

I stillestående kø. Som oppstod som følge av av en kollisjon i Eidet-tunnelen.

Og fordi hovedtrafikkåren mellom Norge og utlandet ikke har et tilfredsstillende varslingsanlegg.

Eller egentlig ikke noe varslingsanlegg i det hele tatt.

Savner varsellys

Vi kom via Tune kirke og ut på E6 ved hotellet på Grålum for å kjøre vestover.

Køen begynte da midt på Kalnessletta, og vi så den for sent til å endre kurs. Det gjaldt flere enn oss.

Senere strakte den seg langt bakover forbi Leikvoll og til Skjeberg.

Hadde det vært et stort lysskilt med opplysninger over E6 og en mast med rødt lys ved rundkjøringen mellom pendlerparkeringen og Rema - og ved andre påkjøringsramper - kunne vi og andre vegfarende valgt en annen veg.

Og ikke blitt heftet. Og heller ikke bidratt til kødannelsen.

Og luftforurensningen som alle bilene på tomgang forårsaker.

Forutseenhet og penger

Teknologien finnes.

Alternative veger like så.

Men kjører man først ut på E6, sitter man der.

Avkjøringsmuligheter fins ikke.

Tre kvarters venting er overkommelig. Men er man riktig uheldig kan ventetiden bli mangedoblet.

Dette problemet bør de ansvarlige for vegtrafikken løse ved varsling som hindrer unødvendig utkjøring på den sperrede vegen.

Ved rimelig forutseenhet og økonomisk satsing kan dette ordnes.

Det er tross alt hovedpulsåren i den transnasjonale vegtrafikken på Østlandet det dreier seg om.

Robert Normann-museet

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Robert Normann-museet stikker seg ikke ut, men pleier en heller anonym tilværelse blant butikkene i St. Mariegate.

Den utmerkede og entusiastiske guiden, Rolf Werner (i sofaen), har spilt sammen med Robert Normann (på veggen). Legg merke til tapeten på bildet og på veggen i museet. Den har sin egen historie som du får høre hvis du avlegger museet et besøk.

Robert Normann var stor. Både nasjonalt og internasjonalt. Denne "plankegitaren" som er "før sin tid", laget han selv.

Midt i St. Mariegate ligger et museum.

Det er lite, men slett ikke uviktig.

For det er en påminnelse om at sarpingene har hatt en musiker av verdensformat boende midt i blant seg.

Heldigvis tatt vare på

Robert Normanns etterlatenskaper kunne blitt spredd for alle vinder.

Men musikkinteresserte patrioter i Sarpsborg ville det annerledes.

Ved stor innsats og personlig oppofrelse fikk de eiendelene tilbake til Sarpsborg hvor de etablerte et lite, beskjedent, men viktig museum i byens hovedgate.

Slik at folk kan droppe innom og lære å kjenne en viktig del av sin kulturhistorie.

Spilte med Robert Normann

71 år gamle Rolf Werner fra Enggata er en kjent musiker. Som har holdt på en stund.

Han har bl. a. spilt sammen med Robert Normann. Ved mange anledninger. Og de var venner privat.

Han har derfor litt av hvert å fortelle. Både om Robert Normann som musiker og privatperson, og om gjenstandene i museet. Anekdotene sitter løst.

Det har tilsynelatende vært "jammet" i museet.

Når vi kommer, ligger flere av instrumentene framme. Den gule viseboka også.

Werner henger instrumentene på plass mens han forteller deres historie med stor entusiasme.

Og viseboka?

Jo, den ligger i museet fordi Robert Normann er representert der med melodien til "Piketanker på en veranda". Som Alf prøysen har skrevet teksten til. Det er den som handler om en "tyllgardin i vårens vind".

Vil ikke skade med musikk

Robert Normann var mange ting. Hobbyhåndverker, gartner og småbruker i Kvastebyen. Dessuten oppfinner. Han arbeidet bl.a. med en evighetsmaskin.

Men først og fremst var Robert Normann musiker. En betydelig, banebrytende musiker.

Det ville derfor ikke skadet om museet hadde "solgt seg" og lokket folk inn ved hjelp av Robert Normann-musikk som kan høres på gata utenfor.

Det kan umulig noen ha noe i mot. Heller ikke naboforretningene. Hvis det gjøres diskret - men hørbart.

Og hvorfor kan ikke Rolf Werner ta fram trommesettet og underholde gågata når han er på "vakt"?

Jo, mer musikk, desto mer blæst.

Jo mer blæst, desto mer publikum.

Og interesse for Robert Normann.

Det fortjener både Normann selv - og ildsjelene bak museet.