Skjeberg bygdebokverk må fullføres

Skjeberg bygdebok del I og II kom ut i henholdsvis 1953 0g 1950. Også den gangen var det vanskeligheter med utgivelsen.

Jeg vet ikke hva som gikk galt med Skjeberg bygdebok del III. Om det var forarbeidet som var for dårlig. Om det ble bevilget for lite penger. Eller om forfatteren disponerte tiden galt.

Det er ikke så viktig heller. Det viktige er at bygdebokverket blir fullført, og får en standard som dokumenterer Skjeberg på en måte som er historisk korrekt, omfattende, informativ - og uten fordommer. Samt at historien blir fortalt i et språk som appellerer til potensielle lesere. Både i dag og i framtiden.

Bygdebokverkets bind II utkom i 1950. Da hadde nummer I ennå ikke kommet ut. Det ble utgitt i 1953. Det skyldtes i følge hovedforfatter Harald Bakke "forskjellige omstendigheter som hverken forfatter eller trykkeri har vært herre over".

Vanskeligheter er altså ikke noe nytt. Men de fleste vansker kan overvinnes. Hvis man vil. Eller rettere sagt: De må overvinnes. Skjeberg må få hele sin historie i bokform, og det store og verdifulle arbeidet som historiker Elin Myhre har nedlagt, må bli tatt vare på og disponert slik at kommunens innbyggere og andre interesserte får glede og nytte av det.

Hvem eier forresten dette materialet og har publiseringsrettighetene til det? Er det Skjeberg Historielag? Eller er det Sarpsborg Kommune? Slik saken har utviklet seg, er det avgjørende at dette bringes på det rene.

Kanskje bør bind III redigeres med tre hoveddeler. Del 1: "Mellomkrigstiden og krigen" som Elin Myhre forteller at hun har så å si ferdig. Del 2: Perioden fra 1945 til 1960-tallet som Myhre i følge "SA" har ferdig i "grovmanus". Del 3: Fra 1970 fram til kommunesammenslåingen. Som en ny forfatter tar seg av.

Dette betyr at kommunen må bevilge mere penger. Historielaget og historielagets bygdebokkomite kan fortsatt fungere som referansegruppe.

Men kommunen må ta seg av økonomistyringen. Og se til at framdriften står i forhold til pengebruken. Det burde den gjort fra første stund. At pengene er brukt uten at et ferdig resultat foreligger, kan man vanskelig kritisere forfatteren eller historielaget for. Pengestyringen er en sak for profesjonelle. M.a.o. for kommunen. Det bør kommunen raskest mulig ta konsekvensen av.

Barberbladbyen Sarpsborg

Kow d.e. ©

Barberbladet Bessegg fra Sarpsborg var nok det mest kjente og brukte barberbladet i Norge fra mellomkrigstiden og fram til begynnelsen av 1960-tallet. Deretter tok importerte blader - og etter hvert barbermaskinen - over.

Sarpsborg inntok en enestående posisjon når det gjaldt produksjon av barberblader i Norge. Klikk på lenkene Sarpsborgsykkelen Record, hvor det også står om barberbladproduksjonen, og Barberbladet Toreador, og se hva SarpsborgNotater tidligere har skrevet om dette.

I boka "Sarpsborg 1945-1991 Vekst Velstand Vansker" forteller Ivar Roset at fem av sju norske barberbladfabrikker lå i Sarpsborg. Toreador, som Torjus Hansen eide, holdt fra 1947 til i Framgata 9. Det var den fabrikken som lengst stod i mot konkurransetrykket fra utenlandske giganter som f.eks. Gilette, og mindre, men sterke konkurrenter som britiske Star og svenskenes Æterna fra Svenska Rakbladsfabriken AB. Toreador ble produsert til et stykke ut på 1960-tallet.

Fullt så lenge var ikke Bessegg-fabrikken i gang. Bessegg var nok Norges mest kjente og brukte barberblad. Fabrikken ble etter det Ivar Roset forteller, startet i Astrids gate av H. Landor i 1927, og holdt det gående til 1961.

Andre kjente barberblader fra Sarpsborg var Høvding som holdt til på Vesteng, og Godwill og Skarpja.

Barberbladfabrikkene sysselsatte for det meste kvinner. På det meste hadde Bessegg 40 ansatte . 32 av dem var kvinner.

Glanstiden for barberbladene var mellomkrigstiden og de to første tiårene etter krigen. Så ble importen frigitt, og deretter kom den elektriske barbermaskinen, og markedet for de norske barberbladene fra Sarpsborg ble borte. Og med det et stykke Sarpsborghistorie.

Sammen er vi BLÅ

Den nye sangen som hyller Sarpsborg Sparta og fotballsamarbeidet, slippes i forkant av kampen mot Start på søndag., forteller Beatrice Hammerstad på klubbens nettside. Hun mener at Åge Sten ”Glam” Nilsen (bildet, fra WigWams nettside) har laget en kjempelåt med en tekst ”som kan få selv den mest tufse supporter på beina igjen”. Sammen er vi BLÅ” vil samle Sarpsborg og bli en sommerhit, mener hun.Cd'en inneholder 4 ulike spor av låta og koster 50,-.kroner. Åge ”Glam” framfører den sammen med andre syngende sarpinger som Jonas og Jan Groth, Vigdis Lunde Wisur, Stian Joneid og Bernt "Flash" Jansen.

I pausen kan du få den nyinnkjøpte CD’en signert av artistene. CD'en vil også bli solgt utenfor stadion, og fra mandag blir den lagt ut for salg hos Musikkverket i Storbyen, Kurland Kiosk og Bennis hos Amfi Borg, samt at den vil være å få kjøpt på Brakka/Stadion, forteller nettsiden.

Klubben håper på godt salg av gladlåta. Det gjør SarpsborgNotater også.

Men mest av alt håper vi på sportslig suksess. Start er ikke hvem som helst. Men med kløktig taktikk, respektløshet, stor energi, og fullt trøkk fra første øyeblikk, kan det gå vegen. Et par sjokkscoringer tidlig i kampen, kan psyke ut noen og en hver. Og en fotballkamp er aldri over før dommeren har blåst av!

Selvfølgeligheter? Det virker ikke alltid sånn. Men ingen ting vil glede meg mer enn at maset viser seg å være overflødig.

Sagatun - Aladdins lampe

Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke brukes eller kopieres uten rettighetshaverens tillatelse.

Sagatun kino: Tatt i bruk 1937. Nedlagt 1968. Deretter møbelforretning. Brant 1987. I dag er det bolig på området.

I likhet med Centralteateatret viste Sagatun gjerne spenningsfilmer, og andre filmer av det lettere slaget.

For oss guttunger var Sagatun en Aladdins lampe. Her kunne ånden kalles fram.

For andre var den en syndens bule. I boka "Tune 1930-1992" forteller Sven G. Eliassen hvordan lærer Hans Otterstad kjempet i mot og bl.a. kalte kinoen en vederstyggelighet.

Vi guttunger møtte optimistisk opp, så fryktelig voksne ut, og passerte billettkontrolløren med den mest selvfølgelige mine. Og kom inn. Enda vi var altfor unge.

Og små. Sagatun hadde flatt gulv, og jeg som ikke var av de storvokste, så ofte bare ryggen på personen i stolen foran, og øverste del av filmen. Da var det nesten bedre å stå. Bak bakerste benk. Var folk greie, så slapp de deg foran fordi du var liten. Og greie var de ofte.

Når vi skulle på Sagatun, så gikk vi. Oftest fra Torvet, inn på St. Olavs gravlund nær huset til dr. Kolstad, gjennom kirkegården til Hans Nilsens Haugesgate, og derfra over Enenda, fram til "Grindæne", over jernbanen og rake vegen til Sagatun. Hva gjorde man ikke for filmkunstens skyld.

Hjem igjen var det verre. Oftest hadde vi jo følge, men var jeg alene, og hadde sett en skummel film, sløyfet jeg snarvegen over kirkegården og gikk en lengre, men tryggere omveg i stedet.

Ofte var det kø når vi skulle inn. Noen ganger helt ut i gata foran inngangen. Bilistene var ofte irriterte. En gang stanset en kjent industriherre fra Sarpsborg bilen og fjernet et par ungdommer korporlig. Hele køen jublet. Jeg husker det som om det skulle vært i går. Men det var bortimot 60 år siden.

Sagatun hette opprinnelig Tune kino, forteller Sven G. Eliassen i Tuneboka. Det karakteristiske funkishuset den holdt til i, var egentlig Folkets Hus. Navnet Sagatun fikk den etter en konkurranse som ble vunnet av Gerd Anvik fra Hafslund. Sagatun var et navn i tiden, og navnet på Norges første folkehøgskole. Navnet kunne altså forbindes med kultur, frilyndthet og norskdom.

Første forestilling på Tune kino ble vist 29. oktober 1937. Det var Norgespremieren på filmen "La Boheme". Hva som ble vist på den siste forestillingen, vet jeg ikke. Hvis noen vet det, hører jeg gjerne om det.

Brutal haldenser med ukjent redskap

En Haldenser gikk på byen med en slosshanske i trusa, kan NRK Østfolds nettside fortelle. Den brukte han for å hjelpe en kvinne i nød. Resultatet var at han slo ut to tenner på et bysbarn. For denne bravaden måtte han sone 30 dager i fengsel og betale to tusen kroner i saksomkostninger samt erstatning til den tannløse.

Ja, det er fæle forhold i Halden. Det har vi særpingær alltid visst. Men hva slo mannen med? Hva er en slosshanske?

Er det det samme som det vi her ved Fossen kaller slåsshanske? Altså en hanske til å slåss med? Sloss gjorde vi i går.

Særpingen: Jæ ær stolt over å væræ fra Sjarsbår

Heisan.
Dø, nå har'e skjedd igjen, sø.
Jæ traff på en kæll på et sånt frimarked døm kællar, og jæ hørte jo me' en gang at han var østfolding. Men da jæ spørte å han var fra, vrei'en sæ som en mærk.
Te slutt så fikk jæ det ut a'n, da. Han var fra mellom Sjarsbår og Fredriksta', sa'n.
Å er det hen æ, sa jæ. Døm ligger jo innte hverandre. Det er'nte plass te noe mellom der.
Jo, så viste det sæ at han var fra Greåkerkanten, da.
Jamen, da er'u jo særping da, sa jæ.
Njaa. Han dro fært på det. For døm følkæ neri der dro for det meste te Fredriksta', sa'n. Det var det som var by'n dømmes. Og så bynt'n å snakke om at han egentlig var fra Tune og ente fra Sjarsbår, da.
Nei, da er'u særping, svarte jæ. Du har vel hørt om kommuneslåingæ? Og det hadde'n. men han likæ't ente. Så mye skjønte jæ, uten at han sa det.
Men så kom det fram, da, at han hadde dreve buttikk neri Fredriksta', og at han derfor følte sæ som Fredriksta'kæll.
Nå ere jo ente rekti det der at følk fra Greåker drar te Fredriksta' når døm skæ te by'n, da. Jæ, har kjent flere, jæ, som budde på Greåker, men vankæ i Sjarsbår. Ja, jæ har teogme' kjent jenter fra Rollsøy, jæ, som kom te Særp flere ganger i ukæ da jæ var ung. Den ene ble til og med gift med en kammerat ta mæ. Men han var fra Råde, da.
Men ære ente fortærændes , æ, at følk som er fra Sjarsbår, later som døm er fra Fredriksta'?
Hva er'e som har skjedd 'æ?
Da jæ var ung, hendte det ældri at at noen som var fra Særp, sa at døm var fra Fredriksta'. Vi var stolte a' å væræ fra Sjarsbår vi. Og det er vi ennå!
Med en gang jæ får en sjanse te't, sier jæ at ja jæ bor et aent sted nå, og der ere bra, men egentlig er jæ fra Sjarsbår.
Skulle jæ lissom legge sjul på det, da?
Og når noen sier at døm ente kan høre på måten jæ snakkær på, at jæ er fra Sjarsbår, så blir ente jæ gla' for det. Jæ vil gjerne høræs ut som en særping, jæ. For særpedialektæ er fin den.
Det er baræ døm som er fisefine som skammær sæ over den.
Og sånne følk fins. Både i Særp å ellers. Noen utfløttæ særpingær er så jålete og "fine" at døm nesten ente får vridd ordæ ut a' sæ. Det er følk som lider ta mindreværskomplekser, trur nå jæ da.
Ja, ja. Det var baræ dettæ.
Forresten en ting tel. I går ble Haiæne fra Sjarsbår norgesmestrær i innebendi. Men før døm kom te finalen, slo døm ut Slevik fra Fredriksta'. Når døm hører det, er vel følk fra Sjarsbår, vel? Eller later døm som om døm er fra Fredriksta' da å?
Ja, ha det, æ.

Særpingen

The double til Sarpsborg Sharks

Sharks tok the double. Først serien, og deretter sluttspillet. I finalen måtte motstanderen, Fjerdingby, gå av banen med 5-9 i målprotokollen. Fire måls overvekt i en NM-finale viser klasse.

Haiæne fra Sarpsborg er sesongens store lag. Seriemesterskapet forteller at de er årets beste lag over tid, og seieren i dag viser at de også kan holde nervene under kontroll og levere topp ytelse i en stressende finalekamp hvor forventningene er skyhøye. Det viser mental styrke.

Jeg var ikke så heldig som de 1379 tilskuerne som så kampen. Jeg satt hjemme i Drøbak og spiste negler mens jeg fulgte dramaet ved hjelp av Svein Inge Hansens fra-minutt-til-minutt-oppdateringer på sa.no. Utmerket online-journalistikk!

Av referatet framgår det med all ønskelig tydelighet at Sharks spilte pågående fra første øyeblikk.

1:55 = 1-0; 4:57 = 2-0; 7:53 = 3-0.

Skuddstatistikken viser 30-29 i Sarpsborgs favør. Det er jevnt. Men Sharks scorer. Det er slik man vinner kamper. Ikke på sjanser, men på scoringer. Og på å være tent fra første øyeblikk, holde trykket oppe under hele kampen, og aldri la seg psyke ut.

Jeg takker for en fantastisk sesong og mange gode opplevelser. Riktignok opplevd på avstand og med hjelp av media og innebandyklubbens egen nettside. Det gir ingen dårlig opplevelse det heller.

Gratulerer med bøtta. Hvor mange laget har fra før får Torskenes regne ut. Da blir det mange.

Ha det godt så lenge. Jeg gleder meg allerede til neste sesong.