"Innimellom" ved Borgarsyssel

Foto: Kow d.e. 2008 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Sarpsborgkunstneren Marit Lyckanders skulptur ”Innimellom I” pryder plassen foran inngangen til Borgarsyssel Museum og Ruinparken.

På plassen foran inngangen til Borgarsyssel Museum står det en interessant skulptur i moderne form. Den danner en effektfull kontrast til historien som er samlet i museet.
Skulpturen, som heter "Innimellom I" og er laget av kunstneren Marit Lyckander, ble satt opp på 1990-tallet. Den er en gave til Museet fra en anonym privatperson.

Bildehoggeren og skulptøren Marit Lyckander, er født i 1954 i Oslo, men hun bor både i Skjeberg og Oslo, og er derfor for Sarpsborgkunstner å regne.
Lyckander arbeider helst i stein og har laget flere monumentale kunstverk i granitt som er hennes favorittmateriale. Det er vel ikke for dristig å anta at kjærligheten til stein og muligheten til å arbeide med favorittmaterialet på Johansens stenhoggeri i Skjeberg, er årsakene til at hun delvis har gjort sarping av seg.
Lyckander er utdannet fra Statens Kunstakademi (1977-82) og Statens Håndverks- og Kunstindustri skole (1973-77) Oslo, og har hatt flere separatutstillinger fra begynnelsen av 1980-tallet, bl.a. i Galleri Tanum (1984), Stavanger Kunstforening (1985), Tegnerforbundet (1992), Kunstnerforbundet (1996), Schäffergården i København (2000) og Vigelandmuseet (2000). Hun har også blitt antatt til høstutstillingen flere ganger og har deltatt i en rekke kollektivutstillinger hjemme og i utlandet.
Akkurat nå deltar hun i en utstilling ved det historiske gravfeltet ”Pilane” på Tjörn i Bohuslän i Sverige.

Tune prestegård forfaller

Alle foto: Kow d.e. 210608 ©

Klikk på bildene for å se større versjoner

Slik står Tune prestegård. Nedgrodd og i stadig verre forfall. Både huset, vegetasjonen og gårdsplassen kunne trenge en oppussing.















Når gikk noen sist opp denne trappa og inn denne døra?


Uthuset forfaller. Bare et skur? Nei, del av en kulturell enhet. Et tun som både rommer historie, sosial kultur og bygningskultur. Og som ikke bør bli utslettet til fordel for nye bebyggelse og god fortjeneste til foretaksomme byggherrer på jakt etter attraktiv tomtegrunn.

SarpsborgNotater har tidligere skrevet om Tune prestegård, og om hva som ikke bør skje med den. Se innlegget Ta vare på Tune prestegård.
Nå har vi vært og sett selv. Og har blitt forferdet.
Det som foregår, er miljøkriminalitet. Av verste slag. Og kulturvandalisme.
Satses det på planlagt forfall som vil gjøre det lettere og mer "forsvarlig" å rive?
Det er all grunn til å spørre.
Dette går ikke an.
Lokalpressen har skrevet om saken, men har vært altfor unnfallende. Det har ikke vært nok tak i oppslagene til at rette vedkommende har latt seg vekke til å ta ansvar.
Saken har trolig flere parter som alle har delansvar for å ta vare på kulturverdiene. Jeg nevner noen av dem i tilfeldig rekkefølge: Sarpsborg kommune, Kirkedepartementet og vernemyndighetene i Østfold fylke samt Riksantikvarens etat.
Hvor er de?
På banen er de ikke. Beklageligvis.
Det finnes politikere i Sarpsborg med markeringsbehov. Personer som ved flere anledninger har påberopt seg kulturinteresse. Både lokalpolitikere og stortingsrepresentanter.
Hvor er de?
På banen har de ikke vist seg. Beklageligvis.
Og media?
Hvor er NRK Østfold? Både radio og TV?
Hvor er de private radiostasjonene?
Hvor er Sarpsborg Arbeiderblad og SarpsborgAvisa?
På banen er heller ikke de. Beklageligvis.
Se på bildene i dette innlegget. Og rykk ut. Til forsvar for bygninger med dype røtter i Tunes og Sarpsborgs fjernere - og ikke altfor fjerne - historie.
Et kulturfolk tar vare på sin arv og sine tradisjoner.
Redningsaksjonen må settes inn nå.
Bildene taler sitt altfor tydelige språk.

Særpingen: Ente no’ problem

Hei.
Nei, nå har jeg hørt det au.
Det er en særping som har bodd borte e stønn, og nå vil’n tebake te hjemtraktene. Men kjærringæ hannes, eller samboær’n eller å ho er, ho vil ente bo i Sjarsbår. Ho vil heller bo i Fredrikstad. Ho syns at det er stusselig i Sjarsbår, sier ho.
Og det sier ho enda ho har bodd på Ælverum og Hamar. Og da kan ho ente væræ for godt vant. For å si det sånn. Hamar og Ælverum er stedene Gud glømte. Baræ spør han Ole Paus.
Men enda ho kommer fra så begredelige plassær, vil ho altså ente bo her i by’n. Ho syns Frediksta virkær penære og mer spennændes, sier ho.
Det vitnær ente akkurat om velutviklæ vurderingsevne.
For hva ere som er så fint i Frediksta, æ, når ’u tar i betraktning at du skæ bo der hele året?
Ente noe i det hele tatt, spør du mæ.
Jæ, vet det, jæ, for jæ har kjørt igjennom der både om sommær’n og vinter’n.
Sur og kald ælvetrekk over ælt. Entno snø, men e masse hølke. Følk som trur ’øm ær verdensmestrær. Enda det enæste døm får te, er å lure te sæ det som andre har bygd opp og fått te og fungere. Sånn som Ingsjnørskolen og døm butikkæne og bedriftæne som døm lokkær fra Sjarsbår te Dikeveien – eller hva døm kællær ’e.
Å så ere ente no’ penære enn andre ste’er i Fredrikstad. Det er kanskje ente så verst nere i sjølve sentrum. Men der kan jo ente ælle bu.
Jæ minnær om at Sjarsbår er det ste’ i Norge som har flest solda’er.
Fløttær du te Frediksta, må du regne med å bo på et forblåst jorde eller i e’ boligblokk der du kan høre kroppslydæne – for å si det sånn – te nabo’n tvers gjennom veggæne.
Og Frediksta – å er det egentlig hen, når det kommer te stykke? Er’e Kråkrøy, eller Onnsø – eller kanskje Rollsøy?
Å sammæ å du skæ hen, må du stå i bilkø. For veiær klarer ’øm ente å bygge neri der. Det enæste døm får gjort, er å slåss om det skæ væræ bommær og bomavgift eller ente. Skæ du inn te by’n må du ha med dæ matpakke og termos i bil’n så du har noe å gnøvle på når du sitter og pustær inn eksos i kø på Seut eller andre underdimmensjonerte veiær inn te by’n. Og jobbær du inne i by’n og skæ hjem igjen, kan du ha blitt bestefar eller bestemor før ’u er framme. Så lang tid tar ’e.
Og dit vil ho derre samboær’n fløttæ!
Nei, takke mæ te Sjarsbår. Sentrum, som ente baræ ær en bryggekant, Haflundsøyæ og Varte, boligfeltene ved Tunevannet, skjærgår’n i Skjeberg, Ullerø og Karlsøyæ, Grimsen og Løkkevikæ, badeplassen i Sandvikæ, Børtevannet, laksefiske i Ågårsælvæ, bær- og soppskauæne i Skjeberg, Varte og Tune, hovedgår’n på Haflund, galleri på Solli Bruk, Borgarsyssel Museum, kultur’n i sentrum, alle idrettslagæ, resturangæne, Glenghuset, Kølås …
Sånn kunne jæ holde på.
Og så en ting te. Jæ vet ente om døm har hørt om e’ oppfinning som heter bilen, oppe på Hedemarken, men her nere ved ælvæ har vi bilær. Så vil vi ut a’ by’n for å opplevæ noe som andre har, så setter vi oss i bilen og kjører dit. Te Halden. Te Moss. Te Indre Østfold. Eller tilogmed te Frediksta.
Sånn sett, er Sjarsbår det sentralæste ste’ i Østfold. Ente en håpløs utkant som enkelte andre ste’er.
Men klarer ente han særpingen å få med sæ maddammen te Sjarsbår, så gjerne for mæ. Fløtt te Frediksta. Det er ente no’ problem. Vi her oppe ved fossen, behøver ente følk som ente vil bo her.
Men kom ente og klag etterpå når det går opp før år at det er billigære å bo her hos oss, og at følk her oppe driver med litt a’ hvert aent enn å barbere hverandre.
Det er her framtidæ ær!
Baræ noen ord direkte te han stakkars, utfløttæ særpingen te slutt. Egentlig kan du takk dæ sjøl. Du sier at damæ di ente er så begeistræ for Sjarsbår ”etter de få gangene” dere har vært der.
Nei, der har vi’t. Du har jo ente oppdratt ho te å like døm ekte og viktige tingæ. Ho ser tydeligvis mest på utvendig fjas og stas.
Sjøl har du skjønt det. Du skriver så fint at ”særp er en bedre by, ikke på fasaden, men bak fasaden så skjuler det seg muligheter i særp. Der kan du få gode venner og komme inn i et godt arbeidsmiljø, idrettsmiljø, skole og barnehager er bra osv osv.”
Nettopp. Sånn er’e. Du spørrer hva som er bra med Sjarsbår. Det har jæ svart på.
Og så spørrer ’u hva som er bra med Frediksta.
Jo, det skæ jæ si dæ. Frediksta har en ting som Sjarsbår ældri kommer te å få: Verdens beste naboær!
Så fløtt dit du, hvis det kan bærje husfreden.
Ente no’ problem.
Men du kommer te å angre. Det kan jæ garrantere dæ.
Ha det, æ.

Særpingen

Flott velkomst. Men blir den sett?

Foto: Kow d.e. 210608 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Besøkende østfra ønskes velkommen til Sarpsborg sentrum. Men ser de vegfarende den vakre beplantingen?

Når man kommer over Sarpebrua østfra og kjører inn i Borregaardsbakken, blir man møtt av et "Velkommen" formet med blomster og planter.
Det er vakkert utført og godt tenkt.
Men ser de som ferdes på vegen denne hilsenen?
Vender den i tilstrekkelig grad mot de reisende?
Og er annen vegetasjon i området frisert slik at dem som velkomsthilsenen er myntet på, ser budskapet og føler seg velkomne?
For ikke å snakke om buss-skuret som står slik plassert at det delvis dekker velkomsthilsenen for de som kommer kjørende østfra.
I år må det være som det er. Men kanskje burde byens grønne etat sette seg i en bil og se saken fra de kjørendes side med sikte på å finne en enda bedre løsning neste år.
SarpsborgNotater ser forøvrig gjerne at Tømmerfløteren blir plassert ved Borregaardsbakken omtrent der hvor velkomsthilsenen er.
Da kan man passe på å arrondere slik at en passe lang jordvoll vender mot trafikken. Der kan man så hvert år ha en blomsterhilsen.
Dette er ikke kritikk, men et godt råd.
Og: Vi ser gjerne tilsvarende velkomstbeplantinger ved andre innkjøringer både til storkommunen og til Gamle Sarpsborg.
Blomster, beplantinger og hyggelige velkomsthilsener er ikke det verste man kan forbinde byen i våre hjerter med.

Nye motorvegstrekninger åpner etter St. Hans

Foto: Kow d.e. 080308

Klikk på bildet for å se større versjon

Nå er det like før. Etter St. Hans tas flere deler av den nye motorvegen gjennom Sarpsborg i bruk. Men trolig gjør det ikke slutt på alle problemer.

Illustrasjonsfoto: Statens vegvesen.

Klikk på bildet for å se større versjon

Motorvegtraseen over Sandesund og østover. Etter St. Hans blir det mer firefelts og mindre stopp. Men ennå vil det være flaskehalser mellom Sarpsborg og Svinesund.

Endelig begynner Statens vegvesen å åpne nye, ferdige deler av E6 gjennom Sarpsborg.

Natt til onsdag 25. juni åpner strekningen Alvim – Galteryggen, kan ”SA” fortelle. Det betyr 5 kilometer ny, firefelts motorvei.

Til å begynne med ledes trafikken inn i den nye Eidet-tunnelen som bare har to felt, og fra utløpet av tunnelen og fram til Solli fortsetter bilistene på den gamle vegen. Deretter går det en uke, og så er to nye felt ferdig mellom Eidet og Solli.

På østsiden av byen blir det også åpnet nye parseller. Natt til 1. juli ledes trafikken Ingedal - Solberg over på to nye felt over en strekning på 4 kilometer. Så åpner den 3,5 kilometer lange strekningen Slang – Ingedal natt til 3. juli. Og endelig blir 6,5 kilometer ny veg mellom Solberg – Årum tatt i bruk som firefelts motorvei natt til 3. juli.

Hvis alt går som Statens vegvesen har planlagt. Og det får vi tro at det gjør.

De nye motorvegstrekningene vil utvilsomt gjøre trafikksituasjonen på E6 gjennom kommunen bedre. Men det betyr nok ikke at alle problemer er over. Trafikkantene må fortsatt belage seg på saktegående trafikk og køer på motorvegen gjennom Sarpsborg.

Men hvert stykke firefelts motorveg som åpnes, betyr noen kilometer nærmere den endelige løsningen: Fire felts motorveg av høg standard mellom Oslo og Sverige.

Sarpsborg Sparta mot Vålerenga

Sarpsborg Sparta skal møte Vålerenga i cupens 3. runde. I Sarpsborg 3. juli. Det bør bli morsomt.

Vålerenga er ingen umulig motstander. Laget har ikke imponert hittil i år. Selv om planene var store og satsingen har vært formidabel.

Cup er cup. Det lyder som en platthet, men er en realitet. Noe Lillestrøm og Rosenborg allerede har fått erfare. Vålerenga bør være neste.

Seier til særpingæne er ingen umulighet. Det dreier seg om strategi. Og taktikk. Og om å legge igjen respekten i garderoben.

Jeg foreslår en forrykende åpning, nøytralisering av VIFs mest målfarlige, et tidlig mål og et bortelag som blir rystet i grunnvollene, går høyt opp på banen for å utlikne, åpner bakover og setter Sarpsborg Sparta i stand til å lage mål nummer to. Før gjestene skjønner hva som foregår. Deretter gjelder det å holde på overtaket og sikre seieren.

Kampen i kampen vil finne sted på tribunen. Og vegen hjem. Klanen kan være morsomme å ha på besøk hvis VIF vinner. Nederlag kan være mer enn de mest krakilske elementene blant dem, tåler. Da kan noen føle seg fristet til å ”ta bønda”.

Så skulle Sarpsborg Sparta vinne, innbyr ikke situasjonen til naivitet! Håndfaste vaktmannskaper må være på plass. Og tribunen bør tømmes puljevis. De mest aggressive først. Og så raskt av gårde med buss.

Dette er ikke et skrekkscenarium. Det er en realistisk vurdering i dagens fotball-Norge. Faren blir ikke mindre av at noen blir stående utenfor fordi tribunen er full. Vi får håpe rette vedkommende slipper alle inn. Av sikkerhetsgrunner. Aggressive elementer utenfor porten, er verre enn tettpakkede masser innenfor.

Husk, samme lover gjelder på tribunen og på banen – og utafor gjerdet: Den som har strategien klar og tar initiativet før motstanderen får sukk for seg, vinner. Får vi håpe!

Østfoldbyene bør ha éns skjenketider

Jeg har ikke noe i mot at skikkelige folk - som vet å oppføre seg både innendørs og utendørs - får anledning til å nyte alkohol til ut i de lyse morgentimer. Bare de ikke drikker seg sanseløst beruset. Og lager kvalm.

For det er alltid noen som ikke vet å holde mål. Og som oppfører seg slik at de blir til plage for andre. Derfor må fellesskapet i noen grad begrense utskjenkingen av berusende drikker.

Men enda viktigere enn restriksjoner, er kontroll. Både med utskjenkingen og med folks oppførsel etter at de har forlatt skjenkestedet. Å hindre folk i å forstyrre ro og orden - og folks nattesøvn - er en ordenssak. Og overtredelser, må det slås hardt ned på.

I stedet for å ha begrensninger som rammer alle, må man ta synderne. Og belønne bølleopptreden med klekkelige bøter. Og eventuelt en tur i arresten for å tørke opp.

Utskjenking av sprit og andre alkoholholdige drikker, er næringsvirksomhet. Som er avhengig av konkurranseforholdene.

To byer som ligger så kloss oppe i hverandre som Sarpsborg og Fredrikstad - eller Sarpsborg og Halden - kan ikke ha ulike åpnings- og skjenketider. Få med Moss og avtal en felles ordning for alle fire byer. Hvis Askim og Mysen har de samme problemene, så ta med dem også.

Slik det er nå, blir byene spilt ut mot hverandre. Derfor bør politikerne ta tilbake styringen.

Ordfører Jan O. Engsmyr: Det er opp til deg å ta initiativet!