Planbo burde sponset Sarpsborg Sparta

Hva i all verden har Planbo på en FFK-drakt å gjøre?

Draktreklame er ren sponsing.
Ingen skal komme her og fortelle meg at flere gjør business med Carnegie fordi firmaet pryder brystkassa på spillerne fra plankebyen.
Selv vet jeg ikke hva det er en gang.
Men Planbo vet jeg hva er. Tror jeg.
Det er et Sarpsborg-firma med adresse Rådhusveien 7 og med postadresse Klavestadhaugen.
Planbo er - så vidt jeg vet - eid av Faktor Eiendom som også er et Sarpsborg-firma. Og som også holder til i Rådhusveien.
Så hva har Planbo-reklamen på FFK-draktene å gjøre?
Hvis firmaet har penger til overs - selv om aksjekursene p. t. kan tyde på det motsatte - burde vel Planbo og Faktor Eiendom gi alt hva de makter til sarpefotballen?
FFK har kjøpt seg oppover i gradene takket være rike "onkler". Slike "onkler" har ikke vi, sies det.
Kanskje ikke. Men de rikingene vi har, kunne jo kanskje gitt pengene til byklubben Sarpsborg Sparta - i stedet for til erkekonkurrenten nede ved elveutløpet.
Kanskje støtter Planbo og Faktor Sarpsborg Sparta også. For det jeg vet.
Det er ikke poenget.
Poenget er at hvert øre de kan avse, burde vært brukt på Sarpsborg Sparta slik at laget kan skaffe seg bedre spillere, sikre plassen i 1. divisjon og klatre mot eliteserien.
Så hvorfor i all verdens rike bruker Planbo pengene sine i Fredrikstad?

Mr Shoppy: Driver tollvesenet politikk?

Foto: Kow d.e.

Klikk på bildet for å se større versjon

Salget av "tollfrie" varer ombord i Mr Shoppy er en torn i øyet på Tollvesenet - spesielt på avdelingssjefen i Fredrikstad. Men varene er fortollet. I Danmark.

Tollvesenet mener at de som driver Mr Shoppy har misforstått tollreglene.
Selv har det misforstått sin oppgave.
SA opplyser at tollerne jobber med å presisere regelverket for å stoppe salget. Hvis regelverket må presiseres – dvs. endres og strammes inn – for at salget på Mr Shoppy skal kunne stanses, betyr det at bestemmelsene ikke gir grunnlag for å stanse salget slik situasjonen er i dag.
”Forskrift om toll- og avgiftsfri bruk/oppbevaring av proviant som er medbrakt om bord i fartøy”, er med andre ord under revisjon skriver SA.
Hvis tollvesenet initierer skjerpede regler for å stanse Mr Shoppy, håndhever det ikke gjeldende bestemmelser, men arbeider for strengere bestemmelser.
Da driver det politikk!
Toll- og avgiftsdirektoratet hevder at det er blitt gjort oppmerksom på ”behovet for begrensning av adgangen til salg av ufortollet proviant i norsk farvann", og at ”salg av ufortollet alkohol og andre varer for ilandbringelse ikke er ønskelig på såkalt korte ruter”.
Ønskelig?
Hva som er ønskelig er en politisk sak. Ikke en sak for tollerne. Heller ikke for avdelingssjefen i Fredrikstad.
Det er derfor ikke eierne av Mr Shoppy som har misforstått, men tollvesenet og avdelingssjef Glenn Bjare Andersen.
Og underdirektør Per Kirknes i Tolldirektoratet. I en samtale med SA, foretar han en logisk salto mortale.:
Fergene får ikke kjøpe ufortollet proviant i verken Norge eller Sverige, men Shoppy kjøper sine varer i Danmark. Det er en praktisk problemstilling som ingen hadde tenkt på, sier underdirektøren. Dette er derfor ikke regulert ”godt nok” i regelverket.
Godt nok? Hvis ingen har tenkt på det, så er det vel ikke regulert i det hele tatt?
Det er m.a.o. tillatt. Men Tollvesenet ønsker at det skal være forbudt.
Dessuten kjøper vel Mr Shoppy fortollede varer?
Tollvesenet har derfor ikke noe å henge uniformslua på.
Likevel truer avdelingssjefen i Fredrikstad med store bøter hvis ikke Mr Shoppy slutter med salget straks.
Altså: Salget er ikke ulovlig, men tollvesenet liker det ikke, så hvis eierne av Mr Shoppy ikke straks slutter med det lovlige salget, skal de få klekkelige bøter når tollvesenet bare har fått endret reglene slik at det lovlige blir ulovlig.
For den slags trusler bør tjenestemannen i Fredrikstad få påtale av sine overordnede. Han bør også få beskjed om at han ikke skal prosedere saken i pressen, men ta den opp med rette vedkommende, altså rederiet. Og etter som han åpenbart ikke vet det selv, bør han bli fortalt at han som underordnet tjenestemann bør tie om saken så lenge eierne av båten er i dialog med den overordne myndigheten, Tolldirektoratet, om saken.
Høringsfristen for eventuelle innstramminger er 15. august.
Skulle Tolletaten få trumfet igjennom strammere regler, bør båteierne prøve saken for EFTA/EUs organer.

Arne Otto Lorang Andersen

Over: Omslaget på Bjørn Bjørnsens bok "Arnardo Sirkusliv" fra 1962. Arnardo i sitt rette element. I midten: Portrett av Arne Arnardo fra Cirkus Arnardos nettside. Underst: Arnardo balanserer og kryper gjennom en ring på toppen av Odd Fellow-bygningen i Oslo. Det stuntet ble han, som rimelig er, berømt på.

Arne Otto Lorang Andersen er en av de mest berømte sarpinger som har levd. Han var kjent av hele Norge i sin samtid, og er nesten like godt kjent i dag - 13 år etter sin død.
Har du ikke hørt om Arne Otto Lorang Andersen, sier du?
Å jo, det har du nok. Men trolig kjenner du ham under kunstnernavnet hans: Arnardo.

Vokste opp hos besteforeldrene
Arne Otto Lorang ble født på Alvim 19. oktober 1912. Moren døde tidlig, og sammen med søsknene vokste han opp hos besteforeldre som i likhet med faren, var alminnelige arbeidsfolk, uten spesielle anlegg eller interesse for gjøgling eller trylleri.
En skikkelig arbeidskar ville de også at Arne skulle bli, men hans livsbane tok en annen og ganske uvanlig retning. Han ble en av Norges fremste underholdere: Slangemenneske, tryllekunstner, illusjonist, balansekunstner, luftakrobat, heste- og elefantdomptør – og mye mer.

Rømte med tivoli
Han begynte å underholde for nabolaget før han hadde begynt på skolen, fortsatte på tivoli - som han forøvrig rømte med - opptrådte på basarer og tilstelninger, og på restauranter og underholdningsetablissementer – før han ble cirkusartist og til slutt direktør for sitt eget cirkus.
Arnardo insisterte på at cirkus skal skrives med c. Og det gjør vi her. Av ren pietet og beundring for den meget spesielle sarpingen.

Politisk rød
Før han tok navnet Arnardo, brukte Arne flere andre artistnavn. Blant andre ”Rote Teufel”, og det var kanskje ikke så galt, for store deler av livet var han politisk rød og sympatiserte med de svake i samfunnet. En av hans venner i Sarpsborg var den kjente kommunisten William Mikaelsen.
Ellers kunne plakatene Arne brukte for å reklamere for forestillingene sine, inneholde flere fremmedartede navn på fremragende artister fra de mest eksotiske land. Men det var Arne som gjemte seg bak alle sammen.

Kommer aldri til å gå
Jeg husker godt at Arnardo begynte å reise omkring med sitt eget cirkus. Folkemeningen i Sarpsborg var at han hadde tatt seg vann over hodet. At han aldri ville få det til. Og at hele det gale påfunnet var dømt til å gå nedenom og hjem. Noen lo og ristet på hodet.
Men Arnardo kunne le sist og best. Vanskene var store, men han klarte seg. Kanskje fordi han ikke bare var en fremragende artist, men også en ustoppelig PR-begavelse som ikke forstod betydningen av ordet ”nei”.
Og det den gang nederlagsdømte Cirkus Arnardo, er i dag inne i sin 59 sesong.
Eller 60. som Arild Arnardo hardnakket hevder. I cirkusverdenen ser man stort på det og fyller 60 både to og tre år i rad.

Bøker om Arnardo:
Bjørn Bjørnsen: ”Arnardo – Sirkusliv”, Cappelen 1962
Finn Jor og Jørn-Kr. Jørgensen: ”I livets manesje, Grøndahl Dreyer 1998

1 poeng er 2 for lite

Øverst: Målscorer Matin Wiig. Midten: Burvokter Joachim Heier. Nederst: Forsvarskjempen Alexander Forsberg.

Sarpsborg Sparta – Notodden 1 - 1 (1 - 0)
Sarpsborg Sparta klarte å hanke i land ett poeng mot Notodden på Sarpsborg stadion.
- Det må vi si oss fornøyd med, sier Conny Karlsson til SA.
Ja og nei.
Notodden er et av de bedre lagene i 1. divisjon. Å score mot dem og å lede ved pause, er bra, men at sarpelaget gir fra seg ledelsen og seieren, er det ingen grunn til å være fornøyd med.

Sarpsborg Sparta-forsvaret sov ved Notoddens utlikning, hevder SA-nett. Det straffer seg. Det er ikke plass til mentale pauser under toppkamper i denne divisjonen.
Conny Karlsson sier til SA at Sarpsborg Sparta gjorde en veldig bra førsteomgang, men ble for baktunge etter pause fordi spillerne ville holde på 1-0-ledelsen, men at laget hadde flere sjanser til å score ut over i omgangen.
Trolig er forklaringen en annen: Etter kritikk og pep-talk i pausen gikk Notodden hardere ut og nettet i 64 minutt. For så å miste tempo og slippe Sarpsborg Sparta mer inn i kampen igjen.
Dette burde Conny regnet med og forberedt laget på.
Problemet var altså ikke at hjemmelaget var ”baktunge”, men at de ikke forsvarte seg effektivt nok.
Mounir El-Masrouri og Martin Wiig fortjener plusspoeng for tilrettelegging og scoring.
SA roser keeper Joachim Heier for en strålende dag i Sarpsborg Sparta-buret. Avisa utroper ham til banens beste, og tillegger ham stor del av æren for det ene poenget.

En god keeper er gull verdt, men det er også et godt forsvar.
Hvorfor gir Conny forsvarskjempen Alexander Forsberg så lite tid på banen? VG nett mener at han var banens beste spiller og gir ham karakteren 8. Ett poeng mer enn de gir Joachim Lund Heier.
Slik er det i fotball. Mye kommer an på øynene som ser. Men trenerens øyne må se riktig. Han må bruke de ressursene han har. Optimalt.
Selv gratulerer vi laget. Fotball er en lagsport, og altfor mye fokus på ”enerne” kan svekke teamet.
Bra Sarpsborg Sparta, men 1 poeng er og blir smuler fra de rikes bord.
Først når utbyttet er 3 poeng, kan man si seg riktig fornøyd.

Uansett hvem motstanderen er.

Ambisjonen må være å slå alle. Intet mindre.

Nok et stykke Sarpsborg revet

Bildet av Fritznerbakken i dag er tatt av Kay Olav Winther d.e. De øvrige bildene tilhører Sarpsborg kommunes fotoarkiv. Ingen av bildene må benyttes uten tillatelse fra rettighetshaveren.

Dette luftfotoet som Widerøe tok i 1962, viser hva Fritznerbakken var og fortsatt kunne vært med en pietetsfull bevarings- og restaureringspolitikk.

Slik så det ut på Fritzner-bakken ca 1960. Urban småhusbe-byggelse med sjarm og nærhet.

Klikk på bildet for å se større versjon

Og slik ser det ut i dag, etter at gravemaskinene har fått lov å ødelegge de små trehusene og grave opp hagene og bakgatene. Nå kommer det boligblokker her. Framskritt?

Det gamle Sarpsborg forsvinner. Bit for bit. Nå er bebyggelsen på Fritznerbakken borte.

Småhusbebyggelsen på Fritznerbakken rommet mye Sarpsborghistorie. Men så kom gravemaskinene.

De ansvarlige har nemlig ingen ting lært av fortidens fadeser.

Utbyggerne gnir seg i hendene, og politikerne øyner trolig ikke konsekvensene av det som skjer.

Derfor tillater de at de små husene, og boligmiljøene med intimitet og nærhet, blir utslettet til fordel for massiv bloggbebyggelse.

Og Sarpsborg mister miljø, historie - og sjel.

Sarpingene er så heldige å bo i en av de absolutt eldste byene i Norge. Historien har aldri sarpingene vist særlig pietet for. Eller interesse for å ivareta. I stedet for å gjøre den til sitt varemerke, legger Sarpsborg det "historiske" småbymiljøet i grus og bygger "moderne", sjelløse blokker. Eller "menneske-siloer" som onde tunger kaller dem.

Det er synd å se at byen på denne måten ødelegger "arvesølvet".

Bebyggelsen på Fritznerbakken på begge sider av Olav Haraldsons gate utgjorde sammen med Gleng det Sarpsborg som gjenstridig fortsatte sitt liv etter at Fredrik II bestemte at byen skulle flyttes. Etter at Sarpsborg oppstod som Fugl Fønix av asken i 1839, var denne tettbebyggelsen kjernen i bysamfunnet. Gleng med det vi i dag kjenner som Fritznerbakken, ble på mange måter hjertet i den nyoppvekte byen.

Navnet Fritznerbakken skriver seg fra familien Fritzner som spilte en betydelig rolle i byen på 1800-tallet. En av dem skjenket brennevin med utgangspunkt i Borregaards rettigheter, og brødrene Carl og Marius tok handelsborgerskap i 1851. De overtok Edmund Pellys kjøpmannsforretning og var store kjøpmenn i sin tid.

Fritznerbakken har også tidligere vært truet av - og utsatt for - rivekåte politikere og forretningsdrivende. I 1950 satte befolkningen seg massivt til motverge og demonstrerte mot sanering og blokkbebyggelse.


Slik reagerte byens borgere og beboerne på Fritznerbakken da stedet ble truet av "sanering" i 1950. "Sanere" betyr å gjøre sunn. Men hvem blir sunnere av at historien blir slettet?

Det holdt ikke helt inn

Bildetekst: Martin Wiig (øverst) scoret mål nummer ett og la opp til det andre.
El-Masrouri (nederst) scoret det andre etter forarbeid av Wiig.

Sarpsborg Sparta-Vålerenga 2-3
Nei-nei.
Så holdt det ikke helt inn, men moro var det lell.
Ikke minst at Sarpsborg Sparta scoret to ganger og holdt uavgjort mot toppserielaget Vålerenga helt til 83. minutt.
Hadde det bare ikke vært for Freddy dos Santos. Var det ingen som spurte seg hvorfor han kom innpå?
Han skulle avgjøre, ikke sant? Og det gjorde han.
Dette var Solskjær-effekten. Det burde ”benken” forstått og satt frimerke på ham. Umiddelbart. Ja, så å si før han trådte over sidelinjen.
Da kunne det blitt ekstraomganger og mer moro.
De to Sarpsborg Sparta-scoringene gleder. At to forskjellige spillere tar ansvar og scorer spillemål, lover godt. Og Martin Wiig la opp til begge.
Nå gjelder det å huske hvor motstanderens mål står, og hvordan man setter ballen i mål i de kommende kampene i serien.
For det er der det viktige slaget står. Det er der framtida skal sikres.
Cupen var ”grädden på moset” som våre svenske venner vel ville si det, men også serien er vinn eller forsvinn.
Man kan håpe på at bunnlagene fortsetter å tape og tar seg av nedrykket, men i fotball må man stole på seg selv. Det gjelder derfor å vinne.
Kampen mot Vålerenga bør virke som en oppkvikker og inspirasjon.
Den som spiller jevnt med et ambisiøst og resultatsultent Vålerenga, bør kunne ta noen seire mot langt mindre hurtige og teknisk langt mindre gode motstandere i 1. divisjon.
Vi krysser fingrene.

100-årsrussen med 50-årsjubileum

Foto: Jarl-Morten Andersen, Sarpsborg Arbeiderblad ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Den 15. mai i år feiret 100-årsrussen 50-årsjubileum i Sarpsborg Roklubbs lokaler ved Tunevannet. Bloggeren står lengst framme til venstre. Mine medruss navngir jeg ikke, men den oppmerksomme leser vil kjenne igjen mange kjente sarpefjes. Bildet er utlånt av Jarl-Morten Andersen, fotograf i SA.








Foto: Kow d.e. 290508 ©

Her er skolen hvor vi gikk. Bygningen er som den var, men omgivelsene er endret. Det skal jeg komme tilbake til i nye blogginnlegg.

I 1958 fylte Sarpsborg Høiere Almenskole 100 år. Da var jeg russ.

Å være russ i skolens jubileumsår, var noe spesielt. Skolen ble viet stor oppmerksomhet. Lektor Trygve Vik hadde skrevet skolens historie, og Sarpsborg Arbeiderblad og Sarpen omtalte jubilanten og dens plass i byens historie.

Som russ i jubileumsåret var vi også historiske. I alle fall gav russeformannen, Carl Henrik Harlem, uttrykk for det i sine taler. Og det har han fortsatt med. Både ved jubileumsrussens - for ikke å si jubelrussens - 40-årsfeiring for 10 år siden, og nå - sist mai - da 40 tidligere russ av et kull på ca 6o - kom sammen i Roklubbens lokaler ved Tunevannet for å markere at det er gått 50 år siden vi tok russeluene på.

Selv var jeg redaktør for Tidens Tull, russens egen avis, selv om jeg egentlig ikke skulle vært russ det året i det hele tatt. Jeg skulle egentlig gått ut av skolen to år tidligere, men sluttet midt i skoleåret og "proletariserte" meg slik AKP m-l'erne gjorde 10-15 år senere. Epigoner. Jeg dro først til sjøs og jobbet senere på Karbiden, før jeg begynte på skolen igjen. Slik ble jeg en av hundreårsrussen.

Og derfor er jeg å finne på bildet ovenfor. Sammen med masse hyggelige mennesker som jeg kjente en gang i min ungdom, og som det var særdeles hyggelig å treffe igjen.