"Ellers får dere bare reise hjem."

Dag Solstad. Foto fra Oktober forlags nettside.

I 1977 utgav Dag Solstad romanen ”Svik. Førkrigsår”. I årene der etter fulgte han opp med ”Krig. 1940” og ”Brød og våpen”.
”Svik. Førkrigsår” handler om noen arbeiderfamilier i Oslo. Om arbeid og arbeidsledighet, om ungdomsliv, kjærlighet, fyll, intriger og maktkamp mellom sosialdemokrater og kommunister – og om krigsutbruddet.
Samfunnet går i oppløsning. De alminnelig aksepterte normene og ”sannhetene” gjelder ikke lenger.
Skal arbeiderungdommen slåss mot inntrengerne? Eller er dette borgerskapets kamp? Som arbeiderne bør holde seg langt unna?
Alf Lindgren vil slåss, men blir avvist. Krigen er avblåst.
Men Alf gir seg ikke. Et eller annet sted må det vel være noen som har bruk for ham.
Etter mange viderverdigheter havner han på Hafslund Hovedgård.
Men Hafslund er møtested for infanterister. Alf er kystartillerist.
Ledd ut og avvist igjen.
” … i en hær og særlig en hær i krig, må det råde orden,” sier oberstløytnanten. ”Bataljonen og de enkelte kompaniene må derfor settes opp i henhold til den plan det er meningen at de skal settes opp etter, så langt det lar seg gjøre. Dere er stridende i andre våpengrener … Dere bør gjøre et forsøk på å nå fram til disse våpnene. Jeg vet det er vanskelig på det nuværende tidspunkt, men dere får forsøke. Ellers får dere bare reise hjem. Dere har i alle fall vist deres rette sinnelag.”
Hvordan det videre går med Alf Lindgren og de andre som ble avvist, bl.a. på Hafslund, da de ville forsvare landet, får man lese Dag Solstads bøker for å få greie på.
Og skulle du tro at dette bare er fantasifull litteratur, må du dessverre revidere din oppfatning.
Akkurat slik opplevde urovekkende mange unge menn som møtte opp for å kjempe for Norge, det norske forsvaret.
Defaitisme og rot.