Tune gamle prestegård en perle

Foto: Kow d.e. 01082013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Tune gamle prestegård har store rom som danner en stilfull og hyggelig ramme om arrangementer av forskjellig art.

Moderne, enkle, stilfulle møbler er en kledelig kontrast til tømmerveggene og bordgulvene i de historiske rommene.

Her er rom for mindre og større forsamlinger og selskaper. Rommene kan brukes hver for seg eller sammen.

 God plass ...

... og smakfull innredning med lette stålrørsmøbler som kler det gamle rommet. Døra til høyre er ikke pusset opp, men bevart i sin "opprinnelige", alderstegne tilstand.

Ikke stort, men stort nok. Den gamle praktboligen rommer etter omgjøringen et effektivt, praktisk moderne kjøkken som ivaretar ethvert krav til hygiene og rasjonell matlaging.

Jeg har skrevet flere innlegg på denne bloggen om gamle Tune prestegård.
Jeg var - kanskje ikke helt uten grunn - redd for at den skulle bli solgt til høystbydende, husene revet og eiendommen bebygd med moderne hus som ville gi utbyggeren solid fortjeneste.
Sarpingene er ikke spesielt kjent for å ivareta sin bygningsmessige historie.

Bedre enn fryktet
Men heldigvis gikk det ikke så galt som man kunne frykte.
Kommunen sikret seg riktignok ikke denne perlen av en historisk bygning på det historiske stedet Valaskjold.
Men heldigvis dukket det opp en kulturinteressert og kulturbevisst person som så den historiske verdien og det aktuelle brukspotensialet i den gamle prestegården.
Kenneth Jensen heter han.
Han var riktignok ikke fra det opprinnelige Sarpsborg, men fra det utvidede Sarpsborg - kalt Fredrikstad - som ble befolket etter at svenskene hadde herjet og brent den gamle byen ved fossen.

Smakfull stilblanding
Uten å gi avkall på bygningens arkitektoniske og historiske kvaliteter, har Kenneth Jensen - for en stor del med egne hender - omskapt den ærverdige prestegården fra et bygg i tiltakende forfall, til et stilfullt og funksjonelt møte- og selskapslokale.
I den grad det har vært praktisk mulig, har han tatt vare på hovedbygningens arkitektoniske og bygningstekniske kvaliteter og kombinert disse på en funksjonell og smakfull måte med møbler og utstyr i moderne design.
En avdempet og smakfull stilblanding som lar begge stilelementer komme til sin rett.
Og som gjør det mulig å drifte lokalene på en rasjonell måte - til glede både for utleier, brukere og gjester.

Trevirke fra Agnalt
Den nye eieren har lagt ned betydelig egeninnsats og investert store midler for å at restaureringen skal bli så tidsriktig som mulig.
- Bøndene i Agnalt hadde plikt på seg til å levere nødvendige materialer til prestegården, forteller Jensen.
For å holde tradisjonen ved like, har vi hentet trevirke til tak, belistning og gulv i Agnaltskogene. Listverket er profilskåret lokalt slik at det er likt det som var brukt opprinnelig.
Vinduene har Jensen egenhendig restaurert.

Nok å gjøre
Etter restaureringen står hovedbygningen ved Tune gamle prestegård fram som et praktbygg hvor fortidens materialvalg og byggeteknikk kommer klart til syne i nakne tømmervegger, samtidig som moderne inventar gjør lokalene optimalt egnet som ramme om selskapelighet og sammenkomster av ulikt slag.
- Har folk i området fått øynene opp for disse fantastiske lokalene? Er virksomheten slik at dere klarer utgiftene?
- Pågangen fra folk som vil leie er upåklagelig, slår Kenneth Jensen fast.
Datamannen fra nedre Glomma som ble vert for de enestående selskapslokalene på gamle Tune prestegård på det historiske stedet Valaskjold i Sarpsborg.
Byen med den lange, rikholdige og ærerike historien.
Som den må ha hjelp utenfra for å ta vare på.
Heldigvis fins det folk som Kenneth Jensen og hans familie.

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

Røkkær 08 ner?

Dø, skæ jæ si dæ én ting?
Jæ trur at Sjarsbår 08 kommer te å røkke ner.
Jæ menær at når middelmådie lag som Odderæne og Lillestrømlingæne kan rese hjem fra Stadion med seier og tre poeng i sportsbæggæne, da varær det ente lenge før særpingæne befinner sæ på bånn ta tabellen.
Og skulle døm attpåtil miste et par ta døm beste spelleræne, blir veien ner te bånn kort og brutal.
Er'u ente enig i dettæ ressonnemanget, så vil jæ at du skæ fortelle mæ å særpingæne skæ få døm nødvendige poengæ fra?
Når guttæne tapær for døm dårliæste lagæ, blir det ente lett å slå døm som er bere. 
En og annen seier kanskje - eller en enslig pinne fra uajorte kampær - men det er ente nok.
Laget trenger mange poeng.
Som sagt: Hvor skæ 08 få døm fra?
Nei, laget fra Olavs by er nok fortapt.
Enda en gang.
Det er leit, men ælt tydær på at det at det er sånn det kommer te å gå.
Rett ner!
Særpelaget har to ælvårlige manglær: 
Døm skårær ente mange nok mål.
Og døm slepper inn for mange.
La oss ta det første først.
Jæ har sagt det før og jæ sier'e igjen: Spelleræne er for bleke og slumsete forran mål.
Døm førær spellet og skapær sjansær - men skårær ente.
Laget trenger en gålgettær siæs det.
Men det er gæernt.
Ælle døm som spellær framme, skæ væra gålgettærer.
Det skæ ente væra sånn at ballen bestandig må innom en eller to bestemte kællær før det skytæs.
Ælle - absolutt ælle - må få gå på mål og prøve å skåre uten å få kritikk for at døm ente brukte døm vanlige kanalæne.
Mangfold og et bredt angrep er svaret på måltørkæ.
Når særpingæne ledær eller ligger me uagjort ressultat, skæ døm ente tapæ.
Men det gjør døm.
Fordi forsvaret er for åpent.
Konnsentrasjon sviktær, og det gjøræs ælt for mange personlie feil.
Sånt går ente an i den høyæste divvisjon.
Der må det væræ høy fart og full konnsentrasjon hele veien.
Helt te dommærn blåser ta.
Slik det er nå, er spenningæ borte.
Det er baræ å se nedrøkket i øyæ.
Skulle døm - æltså laget i hjærte mitt - mot ælle formodningær - klare sæ likævæl, vil ingen bli gladære enn mæ.
Men den gledæ går jæ nok glipp'a.
Med sørgmodig hilsen
Særpingen

Mer Østfold i NRK Østfold?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad
18. mai i år

Grete Ruud er ny redaktør i NRK Østfold. Vil det bety mer Østfold-stoff i kanalen som er ment å skulle dekke hele fylket? Hittil har NRK Østfold nærmest fungert som en lokalradio for Fredrikstad.

Fra slutten av august får NRK Østfold ny redaktør.
Forhåpentlig vil den nye redaktøren sørge for at sendingene får en klarere Østfoldprofil.
Under Ulf Morten Gustavsens ledelse har NRK Østfold - på tross av navnet og på tross av arbeidsoppdraget - fungert som en nærmest renheklet lokalradio for Fredrikstad.

Nærsynt journalistikk
NRK Østfold har gjennom flere år vært påfallende nærsynt.
Det aller meste dreier seg om Fredrikstad.
Flere av medarbeiderne ser åpenbart på folk i Fredrikstad som "vi" og "oss", mens folk i andre deler av fylket er "de andre".
I Østfold-panelet sitter det rett som det er, personer som åpenbart mener at NRK Østfold er deres lokalradio.
De omtaler folk fra Indre Østfold, Halden, Sarpsborg og Moss som om de skulle være utenforstående - noen som ikke hører til.
Paneldeltakerne har ikke de nødvendige motforestillingene selv.
Og det kan man kanskje heller ikke vente.
De fleste er Fredrikstad-folk fra Fredrikstad - med velutviklet selvbilde.
Verre er det at de ikke blir vegledet eller korrigert av programlederne.
At NRK Østfold er og skal være, en Fredrikstad-radio ser det ut til å være samstemmighet om - både bak og foran mikrofonen.

Ingen statistikk
Jeg har tidligere bedt om å få se statistikken over distriktsdekningen i fylket.
Hvor mye av nyhets- og reportasjestoffet er fra Indre Østfold?
Fra Moss? Halden? Sarpsborg?
Slik statistikk føres ikke.
Ingen vet derfor i hvilken grad Fredrikstad er overrepresentert, og resten av fylket er forsømt.
Distriktsredaktøren i Østfold og distriktsdirektøren i NRK viser ingen interesse for å vite om distriktssendingen gjør jobben sin.
Derfor hangler det hele videre - med uomtvistelig slagside.

Ny kost
Men nå er ny distriktsredaktør ansatt.
Den nye kosten heter Grete Ruud, har bred journalistisk erfaring og jobbet for 30 år siden i Indre Østfold.
Hun vet derfor at stedet fins.
Eller hun visste det en gang.
La oss håpe at hun husker det, når hun setter seg i redaktørstolen.

Flytte til Fredrikstad
Grete Ruud bor i Råde.
Mer der vil hun flytte fra.
Til Fredrikstad!
Slik at hun kan spasere til jobben.
Mitt råd er at hun blir boende i Råde.
Slike at hun bevarer evnen til å se NRK Østfold og dens prioriteringer og prestasjoner på avstand.
Flytter hun til Fredrikstad, blir hun raskt like nærsynt som sin forgjenger, og som dem hun skal være arbeidsleder for.
Da varer det neppe lenge før også hun tror at det som foregår rett utenfor kontordøra er allmengyldig stoff med interesse for hele fylket.
Da er vi like langt.

Mot, handlekraft og integritet
Skal NRK Østfold bli en mediekanal for hele Østfold fylke, må det gjøres stor endringer - i tilnærming til oppgaven, og i daglig praktisk arbeid.
Presset fra lokale krefter for å beholde hegemoniet vil være stort.
Folk flest i Fredrikstad tror at en stengt Kråkerøy-bru er en nyhet av betydning for hele fylket, mens en stengt E 18 er en lokalsak for folk i Indre og folk som skal kjøre til Sverige den vegen.
Det vil ikke forundre meg om forholdsvis flere i Fredrikstad hører på distriktssendingen enn det folk i Indre Østfold gjør.
Det skyldes selvfølgelig at nesten alt NRK Østfold sender, er Fredrikstad-stoff.
Skal denne trenden snus, må den nye redaktøren vise mot - og handlekraft.
Hun må vise at hun har integritet og kan rette opp årelange forsømmelser.
Lykke til med jobben Grete Ruud.
Men flytt ikke.
I alle fall ikke til Fredrikstad.
Du har en jobb å gjøre.
Den gjør du best ved å holde avstand - og ved å bevare perspektivet.
Å kunne spasere til jobben bør forbli en romatisk drøm.

Glommabanen

Biltrafikken forurenser.
Verst er tungtrafikken, men også privatbilene bidrar til dårligere klima og miljø.
Behovet for større og bedre veger legger stadig større deler av dyrka eller dyrkbar mark under asfalt.

Kork og forurensning
Den uopphørlig økende trafikken skaper også andre problemer.
Trafikken inn til og ut fra byene korker seg.
I rushtidene - som forøvrig blir lengre og lengre - står bilene i kø og oser kulldioksyd og nox.
Og bilistene - som skulle vært på jobb eller hjemme ved middagsbordet - fortviler.
De har ikke noe valg.
De må til og fra jobb, og kollektivtrafikken er ikke noe alternativ.
Enten fins den ikke.
Eller den bringer dem ikke dit de skal, når de skal.
Derfor står de reisende i kø og kaster bort tid mens bilene de sitter i, produserer giftige gasser.

På skinner
La oss lage en bane som alternativ for dem som er avhengige av å reise i nedre Glomma-regionen, sier noen.
Utvklingen - og ikke minst det nye sykehuset i Sarpsborg - vil øke transportbehovet.
Økt trafikk betyr økte avviklingsproblemer og økt forurensning.
Under ledelse av den utrettelige entusiasten Osmund Ueland, har de satt seg ned, tenkt grundig og utviklet planer for det de har kalt Glommabanen.
En transportordning som går på skinner - i så vel konkret som overført betydning.
Banen bør gå til og fra det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg, innom bykjernen og ned til byen ved Glommas utløp, mener initiativtakerne.

Vent med å legge i skuffen
Det er en utmerket idé.
Som selvfølgelig raskt ble skrinlagt av de som helst holder seg til det "trygge" og tradisjonelle.
Interessant, men ikke realistisk, mener de.
Men så lett og så raskt bør ikke tanken om Glommabanen legges i skuffen.
NSB og ansvarlige planleggere og politikere - eller kanskje var det riktigere å skrive uansvarlige - er i ferd med å gjøre jernbanen til en hurtiggående "gjennomfartsbane".
Altså en bane med få stoppesteder som farer forbi der du bor, men ikke stanser, og som derfor ikke er noe alternativ for dem som bor utenfor de mest folkerike sentraene.
De øvrige må enten sette seg i bilen og kjøre til jernbanen eller finne alternative transportmåter.
Og sitter du først i bilen, kjører du like gjerne dit du skal, som å kjøre til jernbaneholdeplassen.

Vinn-vinn
Flere steder - som f.eks. i Bergen og Trondheim - har man lagt ned "trikken".
Det er uklokt og utidsmessig.
Det skjedde imidlertid i en tid hvor trafikken ikke var så stor, og forurensningen ikke var så påtrengende som den er i dag.
Og som den vil bli i morgen.
En nedre-Glommabane vil bidra til å snu trenden.
Den vil løse transportproblemene i regionen og spare miljøet - og den vil kunne virke som eksempel og inspirasjon for andre tettbefolkede regioner med behov for bedre trafikkavvikling og redusert forurensning og ødeleggelse av klimaet.
Altså en vinn-vinn-situasjon - med fordeler på kort og på lang sikt.

Sidrumpa og treige
Østfoldingene er kjent for å være litt sidrumpa og treige i avtrekket.
De rir ikke den dagen de saler, som det heter.
Når en turboperson som Osmund Ueland kommer utenfra og overrisler dem med spenstige ideer, går de derfor lett i forsvarsposisjon.
Det bør de ikke gjøre.
Uten Ueland hadde vi ikke hatt Inspiria i Sarpsborg.
Det var i manges øyne et uoppnålig luftslott, men nå står det der.
Og høster ære og berømmelse.

På alvor
Ueland er "gammel" jernbanemann.
Han vet hva han snakker om.
Forutseende, framtidsorienterte politikere bør lytte til ham.
Ta planene om Glommabanen på alvor.
Og sett alt inn på å få tanken realisert.
Gå foran med et godt eksempel og vis at Østfold ikke er akturutseilt, men kan tenke og handle både framtidsrettet og miljøvennlig.
Vis at fylket er i stand til å tenke utradisjonelt og løse sine stadig større utfordringer i transportsektoren på en forbilledlig måte.
Gå videre med de tankene Ueland og utvalget hans gjort seg til talsmenn for.
Og hvem bør fronte og lede prosjektet?
Svaret gir seg selv.

Vond lukt i Solberg-tårnet

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Når man går inn i Solberg-tårnet blir man møtt av uutholdelig stank. Den vonde lukta er overveldende i de fire nederste etasjene og innbyr ikke de besøkende til å nyte et måltid i anlegget utenfor etter å ha vært oppe i tårnet.

På veg til Sverige kjører vi gjerne innom Solberg-tårnet.
Spesielt hvis vi har barnebarn med, må vi avlegge tårnet et besøk.
Lørdag 16. juni var vi der med vårt barnebarn Mina Amanda.
Det var ikke en udelt behagelig opplevelse.

Lukt av do
Etter å ha gått langs historieveggen, og snakket om den historiske utviklingen den forteller om, gikk vi inn i tårnets 2. etasje.
Der ble vi møtt av lukt som vi ikke ville vente å oppleve på et slikt sted.
Det luktet rett og slett møkk - eller nærmere bestemt, utedo.
Ikke en svak odør, men ram, sterk lukt som fulgte oss oppover i etasjene, og avtok jo høyere vi kom i trappehuset
Kilden var avgjort et sted i de lavere etasjene.

Ikke fra WC-ene
Det slo oss at lukta kunne komme fra overfylte eller nedgrisete WC-er.
Det viste seg ikke å stemme.
Ikke i noen av de tre WC-rommene luktet det vondt.
Så hva var dette?
Hadde noen "gjort fra seg" inne i tårnet?
I utsiktsrommene, heisen eller trappehuset?
Vi så ikke noe uvanlig, men lukta var intens - og motbydelig.
Lå forklaringen i overfylt kloak-/septik-tank?
Eller i brudd på avløpsrør?

Krever raskt inngrep
Dette må de ansvarlige gjøre noe med - umiddelbart.
Om det er kommunen(e) eller fylkeskommunen som sitter med det formelle ansvaret er likegyldig.
Solberg-tårnet kan ikke få sitt rykte og ry ødelagt av at besøkende blir møtt av kvalmende møkkalukt.
Feilen må rettes, årsaken fjernes, og det må luftes ut - grundig over tid.
Neste gang vi kommer på besøk med et entusiastisk barnebarn, regner vi med å bli møtt av frisk, ren luft, ikke vond lukt som gjør både voksne og barn kvalme, og gjør besøket i Solberg-tårnet til en dårlig opplevelse og et dårlig minne.
Opplevelsen av den kvalmende møkkalukta sitter i.
Vi regner med at de ansvarlige gjør noe med saken - raskt!
Og vi er - når sant skal sies - overrasket over at årsaken og lukta ikke ble fjernet straks problemet oppstod.

Rådyr på kirkegården

Vi har plantet stemorsblomster på grava til mine svigerforeldre på Skjeberg kirkegård.
Det kunne vi antakelig spart oss.
Stemorplanter er det eneste som med sikkerhet tåler temperaturer under null.
Det er noe de fleste vet.
Flere har derfor plantet stemor på graver på Skjeberg kirkegård.
Til liten glede for dem som vil ha det pent på gravene, men til stor glede for rådyrene.

Rådyrene spiser blomstene
På grav etter grav har rådyrene spist blomster og blomsterknopper slik at bare bladrosettene og stilkene står igjen.
At det er rådyrene som er synderen, er det ingen tvil om.
Vi kjenner igjen adferdsmønteret og de avgnagde blomsterstilkene fra vår hage i Drøbak.
Der kan vi bare ha stemorsblomster i en urne på verandaen hvor rådyrene kan stenges ute.
I hagen kan vi verken ha stemorsblomster eller tulipaner - eller andre sommerblomster og stauder som rådyrene setter spesiell pris på.

Åpen kirkegård
Kirkegården ved Skjeberg kirke er åpen uten gjerde eller stengsel av noe slag.
Folk og dyr kan komme og gå til alle døgnets tider.
Det benytter rådyrene seg av.
For dem er kirkegården et matfat som stadig blir fylt på og fornyet av velmenende etterlatte som ønsker å minnes de døde med et gravsted som ser ordentlig ut.
Men jo flere friske planter, desto hyppigere besøk av rådyr som lærer stadig nye generasjoner hvor godbitene er å finne.

Jakt?
De som har ansvaret for kirkegården, må kjenne til problemet.
Hva gjør de for å - hindre - eller i alle fall begrense - rådyrenes adgang til kirkegården og gravene?
Nøyer de seg med å konstatere at dette er et problem som finnes på de fleste åpne kirkegårder, og som derfor ikke lar seg løse?
Ser de på kirkegården som et fredlyst sted hvor også rådyrene og andre skadegjørere skal få vandre fritt?
Eller har de søkt råd hos "ekspertisen"  for å få råd om hvordan rådyrene skal kunne holdes unna?
Og hvis "ekspertisen" kommer til at jakt - altså avliving- er eneste boteråd, er da de ansvarlige villige til å gå til et slikt skritt?
Eller må de som steller gravene rett og slett finne seg i blomstene blir spist og planter røsket opp av grådige rådyr?