Sarpsborg-ølet best!

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.

Hva går det av Sparta?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Til og med hjemme i Hockeytown - i lekgrinda Sparta Amfi - har Sarpsborg-laget tapt for lag som det normalt burde slå med god margin. Noe er galt!

Forrige sesong vant Sparta det som var å vinne.
Denne sesongen går det betydelig dårligere.
Sesongen åpnet med et sjokktap i møtet med Frisk fra Asker som har vist seg å være avdelingens desiderte bunnlag
Siden er det gått opp og ned.
Altfor mye ned.
Det er blitt 9 tap på 26 kamper.

Taper for de dårligste
Fjorårets suverene dobbeltmester har - i tillegg til å tape for Frisk - tapt to ganger for Rosenborg, som etter halvspilt grunnserie ligger på plassen bak Sparta på tabellen, to ganger for Lillehammer, to ganger for Lørenskog - den ene gangen med katastrofesifrene 0-5 - samt for Storhamar og Stavanger Oilers.
Oilers er det laget som riktignok leder ligaen suverent, men som i går måtte bite i isen i en en by nedafor her.
Naboene ved elveosen holdt Sparta på pinebenken til siste slutt for en ukes tid siden, selv om laget ligger så beskjedent an som nummer tre bakfra.
Etter 26 kamper tar nå Sparta juleferie på sjette plass.
M.a.o.: En plassering under midten.
Eller for å si det på en enda tydeligere måte: På den dårligste halvdelen av tabellen!
Det er en gedigen skuffelse.

For dårlig forberedt?
Det er all grunn til å spørre: Hva har skjedd?
Er Sparta alvorlig svekket etter fjoråret?
Og i så tilfelle: Hvorfor?
Har de hvilt - for ikke å si sovet - på laurbærene?
Noen vil sikkert hevde at det er de andre lagene som er blitt bedre.
Men det kan ikke stemme, for Sparta har tapt for Frisk som ligger sist, og to ganger for Rosenborg som ligger på 7. plass.
Sparta er altså blitt absolutt og forholdsvis dårligere.
Er det sesongforberedelsen det er noe galt med?
Eller er det forberedelsene til kampene?
Tas ikke de antatt dårligere lagene på alvor?
I lørdagens kamp mot Manglerud Star fikk Oslo-laget det første målet, og etter at Sparta hadde tatt over ledelsen, slapp de Star inn i kampen igjen.
Et klassisk svakhetstegn.
Har byttet av trener gitt et svakere lag?
Taktisk? Teknisk?
Hvorfor tar det så lang tid før Sparta kommer i gang i de fleste kampene?
Alle de tre periodene er viktige i ishockey.
Opphenting er en krampaktig nødløsning.

Snuoperasjon
Jeg er bekymret for situasjonen.
Prestasjonene hittil i år er ikke noe iskrigerne fra Brevik har grunn til å være fornøyd med.
Nivået er ikke Hockeytown verdig.
Fortsetter det slik det har begynt, kommer snart den delen av publikum som er patriotiske, men ikke helfrelste, til å gå lei.
Entusiasmen forsvinner.
Da er det ikke lenge til publikum svikter.
Med de økonomiske og sportslige konsekvensene det vil ha.
Når serien fortsetter og Storhamar kommer på besøk 26. desember, venter jeg en helt annen innsats og andre resultater.
Juleferien bør brukes til å legge grunnlag for en snuoperasjon.
I motsatt fall kan vi snarere enn vi setter pris på, oppleve at laget fra tettstedet ved utløpet av Glomma, kan overta hegemoniet i fylket.
En formastelig tanke.

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

La en konkurrent overta meieriet!

Foto: Kow d.e. 15112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Meierigiganten TINE vil ikke mer og legger ned på Hafslund. Hva kan lokalene brukes til?

Store produksjons- og distribusjonslokaler og stor oppkjøringsplass som bør interessere konkurrenter.

Lokalene på Hafslund egner seg trolig til litt av hvert, men en konkurrent til TINE ville vært bra.

Stadig flere får opp øynene for betydningen av kortreist mat, dvs. nærhet mellom produsent og forbruker.
Kortreist mat sparer miljøet og er en fordel for både produsenter og forbrukere.
Og for samfunnet.
TINE meierier går den motsatte vegen.
De legger ned sine produksjons- og distribusjonssteder i distriktene for å samle mest mulig i gigantiske sentralanlegg.
Resultatet er lange transportstrekninger, nedlagte arbeidsplasser, utarmede lokalsamfunn - og forbrukere som tilbys mat som er behandlet for å tåle transport og lagring.

Eierstyrt samvirkeorganisasjon
TINE SA er en samvirkebedrift som eies av produsentene - altså bøndene.
Det burde derfor være et foretak som tar distriktspolitiske hensyn.
For produsentenes - dvs. eiernes - skyld.
Og av hensyn til forbrukerne.
Men de siste to-tre 10-årene har meierigiganten med mer enn 5000 ansatte og en årlig omsetning på nærmere 20 milliarder kroner, utviklet seg fra å være en medlemsstyrt samvirkeorganisasjon til å bli en fjern, kapitalistisk maktfaktor i det norske markedet.
Avstanden til produsenter og kunder er økt i takt med sentraliseringen.

Fremmedgjøring
Man skulle kanskje tro at lokal tilhørighet ville skape og opprettholde lojalitet mellom melkeleverandørene, konsumentene og selskapet, og at distriktsforankring og utnyttelse av lokal kompetanse ville være et konkurransefortrinn, men TINE ser tydeligvis annerledes på det.
Der i gården tror man åpenbart mer på sentralisering, stordrift - og lange transportveger.
Kortreist mat er ikke noe TINE bryr seg om.
At mentale og transportmessige avstander virker fremmedgjørende, bekymrer tydeligvis ikke TINE.
Det er en mangel på forutseenhet og markedstilpasning som bedriften - og dermed melkebøndene - kan komme til å betale dyrt for.

Sentralisering
På Dondern på Hafslund har TINE et produksjons- og distribusjonsanlegg som selskapet har vedtatt å legge ned.
Innen september 2013 skal produksjonen være flyttet til hovedstaden, og anlegget på Hafslund stengt, opplyser Sarpsborg Arbeiderblad 28. oktober.
De 200 000 personene som hittil er forsynt med melk fra meieriet på Hafslund, skal i framtiden få melka tilkjørt fra Oslo.
Så lenge det varer.
For i jakten på større "effektivitet", "lønnsomhet" og fortjeneste kan TINE snart komme til den konklusjon at produksjon og distribusjon bør sentraliseres ytterligere, og at anlegget i Oslo er for lite.
Eller gir for lite overskudd.

"Rydding"
Når anlegget på Hafslund legges ned, mister mer enn 60 kompetente fagpersoner jobben.
Da er ringvirkningene for lokalsamfunnet ikke regnet med.
Nedleggelsen har altså alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser - for dem som blir ledige, for lokalsamfunnet og for samfunnet som helhet.
De ansatte og Sarpsborg kommune bør derfor snarest sammen sette i gang arbeidet med å finne alternativ virksomhet som kan flytte inn i de etter hvert ledige lokalene.
Lokaler og inventar som eies av TINE, men som av hensyn til involverte og kommunen bør selges på en slik måte og i en slik tilstand, at ny virksomhet uten unødvendige hindringer, kan komme i gang der.
Når TINE snakker om "rydding", betyr det formodentlig fjerning av produksjonsutstyr.
Slik "rydding" vil gjøre det vanskelig for andre bedrifter i samme bransje i å ta opp produksjon på stedet.

Sarpsborg kommune bør ta initiativ
Sarpsborg kommune bør umiddelbart ta kontakt med TINE for å sondere terrenget og for - om mulig - å sikre at det kan komme ny virksomhet i lokalene på Dondern når TINE flytter ut.
Vil Q-Meieriene være interessert? Eller Synnøve Finden? Andre norske interesser?
Eller kanskje til og med ARLA eller et annet utenlandsk meieri som kunne ønske en fot i dørsprekken til det norske melkemarkedet?
Så blir det de sentrale politiske myndighetenes sak å åpne døra slik at de som er interessert i å drive sin virksomhet i lokalsamfunnet, kan slippe til.

Aktiv leting nødvendig
Lokalene på Dondern kan trolig brukes til mange slags virksomhet.
Ønsker ingen å drive meieridrift der, må kommunen gjøre utholdende rekrutteringsarbeid for å få annen arbeidsintensiv virksomhet til å etablere seg der.
Nye virksomheter kommer ikke flytende på ei fjøl.
Kommunens nye ordfører og den aktuelle kommunale etaten, må derfor straks engasjere seg.
Selv om meirivirksomheten ennå ikke er lagt ned.
Og lokalene ikke er forlatt.
Men eies av TINE som må antas å ville disponere lokalene slik at de ikke får uønsket konkurranse i markedet.
Men her må samfunnets interesser veie tyngre enn interessene til TINE.
I september 2013 bør de som skal bruke lokalene på Dondern, stå klare.
Det bør politikerne - og først og fremst ordføreren - bidra til.
Og TINE avfinne seg med.

"Laffen"s opphavsmann er død

VGs "Laffen" - eller rettere sagt sarpingen Thor Hedberg - er død.

Alle kjenner landsstyrkeren "Laffen" i Verdens Gang.
I nærmere 60 år har denne godslige, men rappkjeftede og treffsikre lassisen gledet avisens lesere.
Det skal godt gjøres å treffe en oppegående, voksen nordmann som aldri har kikket på VGs sisteside for å se hvilket gullkorn "Laffen" hadde på lager.
Tegningen er det Salo Grenning - bedre kjent som VGs eminente, mangeårige tegnende medarbeider "Pedro" - som har laget.
Men hvordan "Laffen" skulle se ut, var det sarpingen Thor Hedberg som bestemte, kunne Nina Gram fortelle i en omtale i VG da Thor Hedberg gikk bort i juni i år.
"Laffen" var Thor Hedbergs varemerke.
Men han skrev så mye mer. Bl.a. prologer til større anledninger, revytekster til Oslo-scenene - og tekster til "Pedros ukerevy", en avisside som alene var påskudd godt nok til å kjøpe VGs lørdagsutgave.
Men det var da det, og itte nå.
Som så mange andre vittige hoder, var Thor Hedberg jurist.
Hele sitt yrkesaktive liv jobbet han i en høyst borgerlig A4-jobb i Teknologibedriftenes Landsforening.
Men ved siden av var han altså den munnrappe lassisen "Laffen" som hadde et våkent øye for det som skjedde i tiden, og en sjeldent evne til å finne treffsikre, kortfattede uttrykk for sine observasjoner.
Thor Hedberg var sønn av Karl Hedberg som var faktor i "Sarpen". Onkelen drev trykkeri.
Han hadde altså "bly og trykksverte" i årene.
Ovenfor kjente i VG pleide han å forklare sin formuleringsevne og glede over å leke med ord, med at "faren trente ham opp med ordleker fra han var liten", forteller Nina Gram.
Kanskje er det en del av forklaringen.
Personlig heller jeg mer til at han var født med et skarpt hode, et våkent blikk, et lekent sinn og et usedvanlig talent for å uttrykke seg ved hjelp av korte, treffende - nærmest aforistiske - formuleringer.
Thor Hedberg fikk flere utmerkelser. Bl.a. "Gullpennen".
Nå har den meritterte sarpingen lagt ned gullpennen for godt.
Men han vil bli husket lenge av de mange som han har gledet med sine treffsikre replikker under tegningen av en lurt smilende "Laffen" på siste side i Verdens Gang.

Røykebenk ved inngangen?

Foto: Kow d.e. 20082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På disse benkene riskerer du å måtte "nyte" andres røyk. Helt i orden, mener senterledelsen.

En gang i august satt min kone og jeg på den ene av benkene utenfor inngangen til kjøpesenteret Stopp.
Det var en av de få dagene med oppholdsvær, sol og høy temperatur, og vi hadde kjøpt oss iskrem som vi nøt i det friske luftdraget.
Da kom det en eldre dame i drosje. Hun stavret seg ut av drosja, satte seg på benken bak oss og tente røyken.

"Kan ikke jeg gjøre noe med"
Krakkene står helt inntil hverandre, og røyken havnet hos oss.
Jeg sa i fra at den virket generende, men den eldre, røykende dama svarte kort at det kunne ikke hun gjøre noe med
Jeg spurte om hun ikke hadde hørt om røykeloven, og om hun ikke syntes at hun burde vise hensyn, men fikk da vite at benken vi satt på, egentlig var en røykebenk.
- Det er lov å røyke her, sa dama og dampet videre.

Ja og nei og tja
Hva sier så senterledelsen til saken?
Senterleder Atle Norum Larsen beklager at vi har hatt en generende opplevelse på Stopp.
Senteret følger de retningslinjene som gjelder til enhver tid, sier han og understreker at senteret "opplever heldigvis tilnærmet ingen klager på at dette oppleves som ubehagelig for våre kunder".
Han mener at "normalt sett ordner ting seg i minnelighet, og gjerne da ved at de som blir forespurt løser utfordringene sammen med de “forulempede”.
- Følgelig er det sjelden at vi som arbeider på senterkontoret hører om tilsvarende episoder, og det er faktisk første gang at jeg eller driftsleder hører om denne type utfordringer, uttaler Larsen.

For alle
- Benkene er for alle våre kunder, herunder også de som røyker, poengterer Larsen som håper at man klarer å løse slike saker ved å ta hensyn til hverandre, og da gjennom at røykerne tar hensyn til ikke-røykere ved anmodning.
- Senteret har to inngangsdører på hver side, sier han, og gjentar at senterledelsen ikke har fått noen tilbakemeldinger på at dette er opplevd som sjenerende før han fikk min mail. Men, sier han, vi skal selvsagt følge ekstra nøye med på dette i tiden som kommer, all den tid du gav oss den tilbakemeldingen du gjorde.

Ikke godt nok
Røykeloven er ikke vedtatt for å plage folk.
Begrensningen på adgangen til å røye i fellesrom og fellesarealer, er til for å spare folk fra å bli plaget av generende og skadelig tobakksrøyk.
Ingen med ansvar for fellesarealer som f. eks. forretninger, kan unndra seg ansvar ved å håpe på at folk "blir enige" og ordner opp selv.
Røykeloven skal praktiseres i samsvar med lovens "bokstav og ånd".
Inngangspartiet er en naturlig del av senteret.
Her burde røyking være forbudt.

Senterledelsens ansvar
At Stopp med senterlederen i spissen ser seg tjent med dagens uklare og utilfredsstillende forhold, er overraskende.
Man skulle tro at de ønsket kunder.
At de ikke har mottatt klager, er ikke overraskende.
Mange er nok ikke klar over at de har rett på frisk, uforurenset luft, hvor grensen går og hva de kan kreve.
Eller de antar - tydeligvis med en viss rett - at klager ikke fører til endringer.
Det er da heller ikke klager som skal avgjøre hva senterledelsen skal gjøre for å legge forholdene til rette slik at ikke-røykere blir spart for ulempene ved andres røyking.
Det er senterledelsens ansvar å legge til rette for at de som ikke røyker, og heller ikke ønsker å puste inn andre menneskers røyk, kan frekventere senteret og nyte godt av dets tilbud - ute som inne.
Og det er ikke noe som hindrer den i også å legge forholdene til rette for røykerne.
F. eks. ved å anrette et egnet røykeareal på tilbørlig avstand fra inngangen.
Å blande røykende og ikke-røykende og håpe på at de skal gjøre opp seg i mellom, er et for lengst passert stadium i vårt samfunn.
Det burde det også være i Sarpsborg.
Og på Stopp.

E flaske vin på at døm røkkær ner

Nei, dægern der gikk jæ i baret, gett.
Jæ kjenner en dommær, og han sier at det er slutt på at det tredjer dårligæste laget i eliteserien må spellæ kvallikkampær.
Nå er'e to direkte nerrøkk og ferdig med det.
Da bærjær vel døm rø' og hvite plassen i den øværste divvisjon da.
Sjøl om døm tapær mot særpingæne te mandæn.
Det er teoretisk mulig, men veldig lite sannsynlig at Start eller Sjarsbårr klarer å ta døm igjen.
Enda så bittert det er å innrømme det.
Ja, jæ er så sikker på at særpingæne røkkær ner at jæ har vedda e flaske vin på at 08 ente klarer sæ.
Men jæ vil bli veldig glad dersom jæ tapær dettæ veddemålet.
Skulle særpingæne mot ælle odds og mot æll rimelig sunn fornuft klare å bærje plassen, er det jaggu verdt å betale e flaske vin for.
En god vin, au.
Men jæ er rædd for at jæ vinner.
Da er'e tross ælt et lite lyspunkt i mørke at jæ i så fæll har e flaske vin å lindre sorgen med.
Men skulle jæ sløkkæ sorgen, måtte jæ nok hatt flere.
Å når jæ først er i gang, så la mæ tømme litt sælt i såret:
Mange ta 08-spelleræne er så gode at døm ville gått rett inn på døm andre lagæ i toppserien.
Røkkær særpelaget ner, skulle det ente forundre mæ om flere ta døm røskær opp teltpluggæne i Særp og finner sæ andre toppserielag å spellæ i.
Og gjør døm det, kan det bli veldig vanskelig for døm blåhvite å røkke dirrekte opp igjen.
Da spørs det hvor stærk pattriotismen og utholdenhetæ er hos det som kællæs for støtteapparatet.
Hvor mye motgang tåler døm før døm går lei?
Og sponsoræne?
Tåler døm å vente på at særpelaget skal befeste stillingæ i den oværste divvisjon?
Nei, akkurat nå ser det ente lyst ut, gett.
Det gjør ente det.
Jæ er redd for at det går den veien som hønæ spærkær.
Og at jæ vinner vinflaskæ.
Gjør jæ det, blir det en vin med bitter smak.
Derfor håpær jæ at jæ tapær!
Men: Vinner guttæne våre te mandæn, kan væræ det avgjørændes skrittet i rektig retning.
La oss krysse fingræne og håpe at jæ tapær vinflaskæ!
Ha det så lenge, æ.
Beste hilsen
Særpingen