Kluss ikke med Olavsdagene!

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lederen for Olavsdagene vil detronisere Olav Haraldsson og døpe om Olavsdagene. Det er en ekstremt dårlig ide.

Olavsdagenes leder, Caroline Rolstad, har ikke gitt opp å få fjernet navnet "Olavsdagene" på det årlige arrangementet i Sarpsborg. «Gjestebud i Borg» er et bra alternativ, mener hun.

"Olavsdagene" fungerer
Det er ingen grunn til å lete etter alternativer.

Olavsdagene er et utmerket navn. Det har historisk dekning. Det er innarbeidet. Og: Det fungerer!
At Olav - som fortalt av Snorre Sturlason i Heimskringla - holdt gjestebud på borgen sin, er ingen historisk begivenhet.
"Gjestebud i Borg" kan passe som tittel på en roman, et skuespill eller en opera om byen ved fossen.
Som navn på det årlige arrangementet i byen Sarpsborg sier det ingen ting.
Det er til og med villedende fordi myndighetene i sin vankunne i sin tid la bispesetet Borg til en annen by.
En by som av mangel på magemål og egne historiske røtter, dessuten har oppkalt havna si etter byen ved fossen.

Olav er byens far
Min faste overbevisning er at det har vært bebyggelse og drevet handel rundt fossen lenge før Olav Haraldsson kom hit.
Det er så.
Men det var Olav som grunnla en borg og en by her.
En by han gjorde til sin og Norges hovedstad.
Olav bygde kongeborgen. Og anla byen Borg. Ved Sarpen.
Olav er således den som grunnla Sarpsborg.
Det er ham vi har å takke.
Og det gjør vi ikke ved å fjerne navnet hans fra det arrangementet som Sarpsborg benytter for å markere seg selv, sin fortid og nåtid. Kort sagt: Sin historiske og aktuelle forankring og egenart.
La gå at Sarpsborg ikke har enerett på å bruke Olav-navnet.

Men ingen bruker det med større rett.

Stans sløsingen med knappe ressurser

"Caroline Rolstad ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken før hun har diskutert den med blant andre påtroppende tusenårssjef Therese Evensen," skriver SA.

Det er ingen ting å diskutere - og sløse bort tid og oppmerksomhet på.

Olavsdagene er et utmerket og vel innarbeidet navn, som bør beholdes.

Å "begynne på ny" med nytt og ukjent navn, er ikke bare feil disponering av knappe ressurser.

Det er å ta et langt steg bakover mot nullpunktet.

Å tro at riksmediene vil være mer interesserte i arrangementet i Sarpsborg dersom det skifter navn, er å tro på julenissen.

Det er ikke navnet som avgjør hva mediene er interessert i og gir oppmerksomhet.

Rolstad og Evensen bør derfor konsentrere seg om det som er viktig: Å lage Olavsdager og en tusenårsfeiring som er Olavs by verdig.

Arrangement som publikum - og mediene! - finner interessante.

Synes de ansvarlige at arrangementene de har ansvaret for, kommer i skyggen av "Olavsfestdagene i Trondheim", er det bare èn ting å gjøre:

Intensivere innsatsen!

Se forøvrig innlegget "Olavsdagene bør det hete".

Råbukken til rette

Foto: Kow d.e. 17112010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Arne Durbans vakre "Råbukk" er tilbake i skråningen ved Festiviteten der den hører hjemme.

Skulpturen "Råbukk" er kommet til rette.
Politiet fant den i Glengsgata hvor den stod lent mot en husvegg.

Publikumsinteressen tente politiet?
Skulpturen ble funnet etter tips fra publikum kan sa.no fortelle.
Men det stemmer kanskje ikke helt?
Bilen det ble tipset om, og som i følge sa.no utløste politiets aktivitet, er nemlig sjekket ut av saken, forteller politiførstebetjent Hans Kristian Ek ved Sarpsborg politistasjon til avisa.
Er det heller slik at politiet ikke fikk opp farten i ettersøkningen før publikum begynte å la høre fra seg?
Det bekrefter eventuelt hvor viktig det er å ha en våken allmennhet.

Oppmerksomheten skremte tyvene?
Publikums aktivitet kan ha gjort det "for hett for tyven eller tyvene", sier politiførstebetjenten.
Det kan han ha rett i.
For bukken ble funnet lørdag kveld, lent opp mot en husvegg i Sarpsborg sentrum.
Da hadde nok tyvene innsett at det ikke ville være mulig å beholde, selge eller smelte om bukken uten å bli avslørt.
Slik sett har publikum - sammen med media - levert et viktig bidrag til oppklaringen av saken.
Se blogginnlegget foran.

Sarpsborgs "Den lille havfrue"
Folk med lite vett og forstand har herpet Københavns maskot og stolhet "Den lille havfrue" på Langelinje.
I Sarpsborg har tilsvarende personer spesialisert seg på råbukken i Kulås.
Slike folk fins - enten vi liker det eller ei.
Men vi kan ikke slutte å ha kunst i det offentlige rom av den grunn.
Det er forøvrig grenser for hvor godt skulpturer som er plassert tilgjengelige for folk flest, kan sikres.
Det eneste virkemidlet den oppegående delen av befolkningen har, er å solidarisere seg med fellesskapet, å være årvåkne - og å si ifra.

Vi-følelse og solidaritet
En gang jeg var i det fordums Øst Berlin lå det en bunke aviser på et bord på jernbanestasjonen. Ved siden av stod en "boks" for bladpenger.
Folk tok en avis og puttet penger på boksen.
Da jeg spurte mine følgesvenner om folk ikke tok aviser uten å betale, svarte de overrasket: Nei, det ville jo være tyveri fra oss alle. Slikt gjør man ikke.
Det er mye stygt å si om det gamle DDR. Og jeg har sagt en del.
Men kanskje kunne DDR-borgerne lært oss noe om vi-følelse og solidaritet.

Rådyrbukken i Kulås herpet og stjålet

Foto fra Sarpsborg kommunes nettside.

På nettsiden http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3241&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=21974&artSectionId=1255 kan Sarpsborg kommune fortelle at skulpturen "Råbukk" er stjålet.
Den er brukket løs fra festene.
Altså både hærverk og tjueri.

Søkk borte

Etter som bukken har vært stjålet en gang tidligere, var den forankret spesielt godt.

Men altså ikke godt nok til å hindre dumme personer i å øve hærverk på kunstverket og fjerne det fra stedet.
Bukken har vært borte en stund.
Politiet ble varslet om tjueriet i slutten av forrige måned, men har ikke klart å finne bukken eller dem som har utført denne gemene pøbelstreken.

Gave til byen

Det er kunstneren Arne Durban som har laget den vakre skulpturen som tidligere stod inne i Kulåsparken, men nå stod i utkanten mot kirken; altså mellom rådhuset og Festiviteten.
Skulpturen ble gitt som gave til Sarpsborg by i 1965. Givere var Ivar og Henrik B. Andersen som skjenket byen denne kulturskatten til minne om foreldrene Haken Mume og Amalie Andresen, kan kommunens nettside fortelle.

Publikum må hjelpe til

Kommunen håper nå på tips fra publikum.
Den omfangsrike skulpturen kan ikke være lett å skjule.
Skam over den eller de som har gjort seg skyldige i denne dumheten.

La oss håpe at de blir tatt, og at de får en følbar smekk.

Oppklaring er avhengig av at folk flest følger med og sier i fra.

Det er ikke å "sladre".

Skal kommunen - dvs. fellesskapet, m.a.o. vi som er glade i byen ved fossen - få igjen skulturen, må folk engasjere seg og gi kommunen eller politiet opplysninger og tips som kan føre til at ugjerningen oppklares.

Bidra til at vandalene blir tatt og bukken kommer tilbake på plassen hvor den hører hjemme.

Annsofi videre

Foto fra TV: Kow d.e. 29102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Annsofi gav jernet i sin framførelse av Metallica-låten "Nothing else mathers", men dommerne mente at hun burde trykt på enda mer.

16-årige Annsofi føler seg tydeligvis ikke bortkommen i studio, men opptrer profesjonelt foran musikere, publikum og ikke alltid like "sakkyndige" dommere.

Åge Sten Nilsen har lenge vært Sarpsborgs eneste popartist med grunnfestet nasjonalt ry.

Nå har han fått selskap på parnasset.

Den 16-årige sarpejenta Annsofi Pettersen har imponert både dommere og publikum i TV2s talentsatsning X-factor.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Annsofi er i rampelyset. Hun var med i Åges kor som vant Det store korslaget.

Men nå står hun helt og holdent på egne bein. Og imponerer både andre artister, "forståsegpåere" innen musikkbransjen - og det vanlige musikkinteresserte publikum.

Selv de av oss som har popmusikken et stykke nede på lista over interesser, hører at den pur unge sarpejenta ikke bare har stemme så det forslår, men også er musikalsk - og har såvel "feeling" som "fot".

Hvis hun har det rette fundamentet - og får hjelp til å utvikle og bevare "en mentaliteten og psyken som trengs for å leve og prestere i rampelyset og i presset fra andres forventninger - kan hun bli en artist som vil sette sitt preg på norsk populærmusikk i 50 år framover.

Så ta vare på denne sangfuglen.

Duell

Sist fredag måtte Annsofi ut i sangduell.

Hun taklet imidlertid den situasjonen også - både mentalt og musikalsk.

Og gikk videre.

Nå gjelder det at dommerne i fortsettelsen konsentrerer seg om musikken. Og bare musikken!

At Annsofi er "ung", kanskje burde ventet med å delta til hun var blitt "gammel nok", er så talentfull at hun opplagt vil få "flere sjanser til å vise hva hun duger til" osv. er irrelevante momenter.

At hun ikke viste sitt beste og "leverte bedre på audition", er også en usaklig innvending.

Hennes opptreden var god nok, og at hun var bedre på prøvene tydeliggjør for den som ønsker å se, at hun ennå ikke har hentet ut hele sitt potensial.

Det er et spørsmål om erfaring og utvikling.

Og om at hennes "mentor" hjelper henne til å velge låter hvor hun kan ta fram hele sitt register og prestere optimalt.

Det er fortsatt deltakere i X-factor som bør stemmes ut lenge før sarpejenta Annsofi.

Vi ser derfor med fortrøstning fram til neste program.

Dinosaurenes bedrøvelige hevn

Det finnes et par generasjoner fotballinteresserte i Sarpsborg som ikke fikk til noe.
Da de selv la fotballstøvlene på hylla, stilte de seg i døråpningen for å hindre at andre skulle slippe til.
For fotballen var deres område. Det var de som kunne det!
Det sportslige nivået sank, og Sarpsborg – som hadde en mer enn alminnelig ærerik fortid i norsk fotball – forfalt til å bli noe som ”hadde vært”. Men ikke lenger var.
Og som aldri kunne komme igjen, mente noen. Den tida var forbi. Man fikk trøste seg med fortidas bragder.
Og dinosaurene nikket megetsigende på hodet. Mens de voktet sine revirer. Og snerret advarende når noen nærmet seg.
For dinosaurer er dinosaurer. De har begrenset evne til å innrette seg på endrede eksistensvilkår. Og til å tenke nytt.
Tingene skulle være som de var. Dvs. som de hadde vært.
For når dinosaurene selv ikke maktet å finne en veg ut av uføret, skulle ingen andre få lov heller. Så - mens de satt surmulende, misfornøyde og prustende i sine revirer og passet på at alt skulle fortsette å være som det en gang hadde vært - dukket det opp nye arter med større tilpasningsdyktighet.
De lot dinosaurene vokte sine stadig mer sørgelige enemerker, og sa:
- Kanskje burde vi samarbeide? Om nye løsninger. Slik at fotballen i vår by får større bredde og høyere kvalitet? Kanskje kan vi da arbeide oss ut av den bedrøvelige tilstanden som dinosaurene har skapt, og konkurrere med de beste? Slik vi gjorde før i tiden?
Men den slags snakk likte ikke dinosaurene.
De prustet og peste og prøvde å skremme de frekke nykommerne ved å lage et svare leven.
Og mange lettskremte erklærte seg enige med dinosaurene og sa:
- Det nøttær ente. Det er ente vi som kan spærke fottball. Nei, la oss holde oss te hokkeyen, og overlate fottballen te døm neri her.
Men denne gangen nyttet det ikke. De samarbeidsinnstilte entusiastene lot seg ikke skremme. De hadde innsett at dinosaurene ikke var så farlige. Og ikke hadde makt over dem. Og helt sikkert ikke kunne og visste så mye om fotball som de sjøl trodde.
Derfor gjorde de som de hadde tenkt. De skapte et stort samarbeidsprosjekt - og etablerte et nytt, felles lag som skulle bringe toppfotballen tilbake til Sarpsborg.
- Tull! Det er umulig. Vi har prøvd. Dere tror vel ikke at dere kan klare det vi ikke klarte? spurte dinosaurene og laget så mye rabalder og vanskeligheter de bare kunne. Men denne gangen var det ingen som hørte på dem. Eller brydde seg om dem.
Det nye laget ble en suksess. Det slo naboene som liksom skulle være så gode, og det blå sarpelaget lå an til å ta steget helt opp i elitedivisjonen.
Og alle gode sarpinger var glade.
Men ikke dinosaurene. De så rødt!
- Dette må vi hindre, tenkte de. Hvis samarbeidslaget rykker opp, vil det bevise at vi har tatt feil. Det kan vi ikke leve med.
Derfor tenkte dinosaurene ut en sleip plan med de små hjernene sine.
De slo seg sammen med dinosaurene fra nabobyen – der det røde laget holder til – og uttalte selvtilfredse til mediene at de håpet at det røde laget skulle rykke opp, og at det skulle gå dårlig med laget fra deres egen by.
- Det nye laget er egentlig ente et Sarpsborglag, sa de og prøvde å få det til å se ut som om de synes at det var trist, og så lot de som om samarbeidslaget – som nå gjorde det så godt - hadde ødelagt for de ordentlige sarpelaga som nå befant seg i 5. divisjon og der omkring.
- Vi holder med det røde laget, vi, sa noen av de mest breiæle av dinosaurene og prøvde å se kloke ut.
Mens de inne i seg tenkte: - Ah, endelig. Det var deilig å få sagt det. Deilig å få revansj – og hevn ved å stikke en kjepp i hjulet for det derre 08-laget som har breie blå striper - ente smale sånn som vi hadde.
Så omfavnet de blå og de røde dinosaurene hverandre før de dro hver til sitt.
Nå sitter dinosaurene igjen i hvert sitt revir.
Og håper på at de har bidratt til å gi det nye samarbeidslaget et skudd for baugen. At det skal tape sine to siste kamper og overlate opprykksplassen til de røde. Som riktignok er fra en annen by, men likevel er bedre enn det nye særpelaget. I dinosaurenes øyne.
Da må 08-laget med de brede blå stripene spille kvalifiseringskamper.
Og de kampene vil det forhåpentlig tape, tenker dinosaurene. For det gjorde det i fjor. Og da gjør det nok det i år også.
Slik at dinosaurene kan gå ut på by’n, breie seg og si:
- Det var jo det vi sa. Det nøttær ente. Når vi ente klarte det, er det ingen andre som klarer det heller.
Men der kan det hende at de tar feil.
For eventyret er ikke slutt ennå.
Og dinosaurer er dinosaurer. De er ikke kjent for tankekapasiteten sin. Og har meget begrenset evne til å innrette seg på nye forhold. De makter ikke å tenke nytt og handle der etter.
Derfor tar de ofte skjebnesvangert feil. Og er og blir en forhistorisk rase.
Så kanskje tar de feil og blir skuffet nok en gang.
For hittil har de tatt feil i alt!

Blaff eller trend?

Foto: Kow d.e. 24102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et vakkert bilde som forteller hele det norske folk hvem som er konge på haugen sammen med Sogndal. I alle fall for øyeblikket. Nyt synet, fold hendene og be om at rekkefølgen er den samme når sesongens to siste kamper er spilt.

Sarpsborg 08 klarte brasene og sikret seg tre poeng på Stadion, mens naboen nede ved elveosen kun klarte uavgjort mot Ranheim.

Dermed gikk Sarpsborg forbi Fredrikstad på tabellen, og inntar nå den ene av de to sikre opprykksplassene.

Det er imidlertid bare to poeng som skiller, og det gjenstår to kamper. Altså to muligheter til å rote bort tabellplasseringen. Og det direkte opprykket.

Kjepper i hjulene fra Sandnes og Alta?

Den første ildprøven kommer på Jæren mot Sandnes-Ulf som ligger på 12. plass og kjemper for å unngå nedrykk. Her skal sarpingene få noe å henge fingrene i, er jeg redd.

Bedre blir det ikke i sesongens siste kamp - mot Alta. Som sarpingene av en eller annen uforståelig grunn, ser ut til å ha spesielle vanskeligheter med.

Sandnes-Ulf og Alta - som for uinnvidde kan se harmløse ut - kan lett komme til å lukke døra for Sarpsborg 08.

Det gjelder å forberede seg godt. Både på offensiv og defensiv innsats.

Og ikke undervurdere motstanderne!

Litt lettere for FFK

Opprykkskonkurrenten FFK har et kanskje noe lettere gjenstående program. Men ikke mye.

Tromsdalen hjemme på "Værste" burde være overkommelig, men også Tromsdalen spiller med "en pistol mot panna"; dvs. for å unngå å rykke ned. De ligger på 13. plassen 3 poeng bak Sandnes Ulf - og har spilt en kamp mindre. Med maksimal innsatts og optimal flaks, kan laget slå FFK og begynne marsjen vekk fra faresonen.

Enda verre får nok FFK det i årets siste ordinære kamp på Bryne 7. november.

Bryne ligger på 11. plass med samme poengsum - dvs. 31 poeng - som naboen Sandnes Ulf, men med en kamp mindre spilt.

Med maks flaks kan Follo som nå vinner og vinner, sanke 32 poeng og gå forbi.

Skulle Sandnes Ulf og Tromsdalen - mot formodning, men fotballen er rund - vinne sine kamper, bør Bryne slå FFK for å karre seg bort fra faresonen.

Ikke noe å gi bort

Ingen av de involverte lagene har altså noe å gi bort i innspurten. Det er kun blod, svette, tårer - og 3 poeng i hver kamp som gjelder.

Jeg krysser fingre og alt jeg har for Sarpsborg. Tvi. Tvi.

Henter Sarpsborg 6 poeng i de to siste kampene, kan de andre gjøre hva de vil.

Skulle sarpingene derimot avgi poeng, kan serieinnspurten bli neglebitende spennende.

Jeg gruer meg!

To velsmakende "særpingær"

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Kjøttbazaren i Borg Amfi er en innbydende butikk med rommelige lokaler og en velfylt disk med de lekreste ferdigprodukter og råvarer. Nå skal den også selge "stærke særpingær".

T.h.: Unni Sannerud eier og er daglig leder av Kjøttbazaren som ikke bare tilbyr lekre kjøttvarer, men også påtok seg å sørge for at sarpingene fikk stemt på hvilken variant av "Stærk særping" de foretrekker.

Etter at pølsemaker Leif André Rødin lanserte tanken om ei sterk pølse med det det slående navnet "Stærk særping", foreslo jeg en konkurranse.
Nå er en konkurranse holdt - om ikke akkurat slik som jeg foreslo - og sarpingene har sagt sitt.

Hvitløkspølsa sintest

Over tre dager har folk i Sarpsborg gått mann av huse, smakt på Rødins pølser - den ene litt "sintere" enn den andre - og fortalt hvilken av pølsene de liker best.

- Rart det der, sier Rødin. Det er faktisk mer chilli i ostepølsa enn i hvitløkspølsa, men folk sier at ostepølsa er rundt og god mens hvitløkspølsa er sterk.

Og det kan min kone og jeg bekrefte. Begge pølsene var meget gode, men hvitløkspølsa var avgjort sintest. Spesielt etter at den var varmet i panna.

Avkortet avstemning

- Hvor mange var innom Amfi Borg i løpet av de tre dagene og smakte og stemte, da Rødin?

- Det gikk med 90 kilo pølse, sier Rødin og høres fornøyd ut.

Men ikke alle som smakte gav uttrykk for sin mening, kan han fortelle. I alt kom det inn vel 600 stemmesedler med kommentarer, men på lørdag ble stemmingen og notering av kommentarer noe avkortet da den som stod for demonstreringen og noteringen, fikk senebetennelse p.g.a. hardkjøret.

- Men 600 meningsytringer er vel flott?

- Ja, bevares. Kjempeflott! Og jeg fikk mange nyttige kommentarer.

To pølser

- Og resultatet?

- Nei, det er en fabrikkhemmelighet, svarer Rødin.

- Men du vil vel ha omtale?

- Jada, svarer Rødin lattermild. Jeg bare tøyser. Det blir to pølser.

- Du fortsetter å lage begge to og markedsfører dem begge som "stærke særpingær"?

- Ja, stemmene på de to smakene fordelte seg sånn.

Og det er trolig en klok beslutning. Noen liker mora og noen dattera som det heter. I dette tilfellet var de forøvrig særdeles attraktive begge to.

Sponsoravtaler sperrer

- Så nå blir de "stærke særpingæne" å få kjøpt over alt hvor pølser selges?

- Så enkelt er det nok ikke, dessverre, sier Rødin, som kan fortelle at pølsene i første omgang blir å få kjøpt hos Unni Sannerud i Kjøttbazaren på Borg Amfi. Og fra pølsemakeriet i Råde. Og kanskje i "Kjøl og frys" i Drøbak.

- Men ikke på Spartas og Sarpsborg 08s hjemmekamper?

- De har sponsoravtaler som gjør det vanskelig, sier Rødin. Litt molefonken. Han driver i det små og har ikke mulighet til å sponse lagene. Han skal leve av det han tjener.

Nå må klubber og forretninger stille opp

"Stærk særping" var opprinnelig tenkt som en spesiell pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Som et slags varemerke for klubben. Og byen.

Noe a la "Haldenpurke" og mossingenes "pølse i vaffel".
Sarpsborg har "gøttekællæne", selvsagt, men her har de fått et kulinarisk kjennemerke som er like aktuelt året rundt og som setter Sarpsborg på kartet. Ettertrykkelig.

Nå må sarpingene være våkne. Her har de fått en sjanse som de bør gripe med begge hender.

Hvis de to store klubbene svikter, må alle de mindre klubbene av alle slag slippe "de stærke særpingæne" til.

Og butikker som selger fersk- og frossenvarer må kjenne sin besøkelsestid. Både kjøpesentre og andre.

Spør etter "Stærk særping"

Blir etterspørselen stor nok, kommer nok de stærke særpingæne på plass i butikker, kiosker og på diverse arrangementer.

Det gjelder derfor å etterspørre de velsmakende, "stærke særpingæne".

Ikke én gang, men stadig vekk.

For Rødins "stærke særpingær" er gode. Begge to.

De fortjener å bli kjøpt.

Dette er to pølser både pølsemaker Leif André Rødin og Sarpsborg by har all ære av.

Rot nå ikke bort denne muligheten til skape en patriotisk, kulinarisk lekkerbisken som både sarpinger, tilreisende og mange ellers, vil ha glede av.

Og - jeg gjentar det: Som vil sette Sarpsborg på det kulinariske kartet.