God vikar

Foto: Nettsiden til Sarpsborg 08.

Tom Erik Breive i aksjon på "Stadio'n".

Tom Erik Breive har ”levert sakene” etter at han kom til Sarpsborg 08.
På Skeid var han god, uten å skaffe laget nødvendige mål og poeng. I Sarpsborg har den 29 år gamle læreren fra Steigen i Nordland, med mellomlanding i Skeid og Oslo, blomstret.
Spillestilen i Sarpsborg 08 passer meg bra, forteller han til sarpeklubbens nettside, hvor han også roser klubbmiljøet og spillegruppa.
At Borgengutten Ole Jørgen Halvorsen fikk anledning til å flytte på seg for å utvikle seg videre, var et smertelig tap for 08, men ikke mer enn rett og riktig.
Derfor hyggelig at Ole Jørgens vikar viser seg så vellykket at Sarpsborg 08 kan fortsette å imponere og klatre på tabellen.

Hadde ikke NFF rappet tre poeng, hadde sarpelaget nå ligget på 4. plass - foran Haugesund og ett poeng bak Sogndal.
Breive har ett år igjen av kontrakten med Skeid, men er lite lysten på å spille i 2. divisjon, forteller han til nettsiden, og legger til at han og samboeren godt kan flytte til Sarpsborg.
Det er, som alle vet et spørsmål om økonomi.

Men Breive hadde vært god å ha – enten Sarpsborg 08 – skal tilbringe neste sesong i 1. divisjon – eller tippeligaen.

Så finnes det noen snille onkler – eller tanter! - der ute, med mer penger enn de strengt tatt trenger, vil Sarpsborg 08 neppe bli lei seg om de lar høre fra seg.

Ikke toppfotball for damer i Sarpsborg?

Enkelte ganger er det vanskelig å tro det man leser - eller hører.
Sarpingene gir bort plassen i 2. divisjon for damer til Frerikstad Fotballklubb, fortalte SA for en drøy måned siden.
Jeg har ikke sett at opplysningen er blitt dementert i løpet av den tiden som er gått.
Formelt sett er det Hafslund IF som viker plassen og forærer den til FFK.
Det skyldes visstnok at det ikke har vært mulig å vekke interesse og samle kreftene for et felles tiltak for damefotball på høyt nivå i Sarpsborg. Hafslund måtte slite alene med saken, og maktet ikke mer.
På Hafslundbanen vil de heller stille lag i 4. divisjon. Og kanskje avansere til 3. Det er det beste de kan makte.
Jeg kan forstå Hafslund, men undrer meg over fotballmiljøet i Sarpsborg. Som slepphendt lar plassen i 2. divisjon - og mulighet til avansement til toppserien - gå fra seg.
Kan virkelig alle muligheter være prøvd?
Er det ingen vilje?
Eller ingen evne?
Var det umulig å etablere en 09-utgave av det herrefotballen fikk til i 08?
Eller ble det ikke prøvd? Helhjertet nok?
Valgte man minste motstands veg?
Dersom noen i Sarpsborg hadde vært interessert i å "satse på damefotball i byen, regner vi med at de hadde tatt kontakt," sier lederen i Hafslund IF, Kjell Kristiansen.
Det er jo ikke slik det foregår.
Ingen kommer på døra og ber om å få overta.
Man må jobbe for å etablere et fellesskap som kan overta ansvaret og det praktiske arbeidet.
Å overlate det hele til FFK er en falitterklæring.
Jeg gremmes!

Fra den gale enden

Arbeidet med å styrke kollektivtrafikken og redusere biltrafikken i Nedre Glomma-regionen har hatt en tung start, uttaler lederen i fylkets samferdselskomité, Per Inge Bjerknes, i følge sa.no
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!

Sandesund - en uslipt diamant

Foto: Kow d.e. 190909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Husene og skurene ved elvebredden er borte. Sandesund venter på nye initiativ.

Nederst: Utsikten er idyllisk. Men forbeholdt de få. Nesten ingen har lenger noe i Sandesund å gjøre.

Sarpingene er ikke alltid like flinke til å ta vare på mulighetene sine.
Lokaliseringen ved Glomma gir f.eks. muligheter som langt fra er utnyttet.
Ved Sarpefossen vokste det fram industri og folkeliv da industrialismen hadde sin glanstid.
Men hva skjer i dag?
Ved Sarpefossen burde det vært tilgjengelige parkeringsplasser og uteservering på Hafslundsiden.
Det har jeg hevdet siden 1950-tallet.
Og lenger nede ved elva; i Sandesund - der lagerskur og boder er fjernet - bør det etableres uteservering med nærhet til elva og utsikt over vannet.
Ja, gjerne spisesteder innendørs også. Begge steder.
Bare beliggenheten bør være nok til at tiltøke og framsynte forretningsfolk bretter opp skjorteærmene.
Blir stedene i tillegg drevet med kunnskap og fantasi, bør slike tiltak stå støtt. Og trekke folk. Ikke bare sarpinger, men folk fra Østfold forøvrig og utenfor fylkets grenser.
Sandesund var en gang byens hjerte.
Nå ligger stedet øde.
Finnes det ikke sarpinger som har tiltakslyst, som kan reise kapital, realisere gode ideer og drive et spise- og underholdningssted på et slikt sted slik at det blir noe mer enn et blaff?
Jeg vet at det har vært lansert utbyggingsplaner for Sandesund tidligere, og et sosialt treffsted kunne sikkert inngå som ledd i en mer omfattende utbygging.
Men disse planene hører man ikke noe mere om.
Kanskje fordi noen alltid har en tendens til å forløfte seg ved å tenke "alt eller ingen ting".
Men hvorfor la det beste være det godes fiende?
Tanken om et spisested - med inne- og utservering, og musikkarrangementer og underholdning i elvekanten er hermed lansert.
Er det noen sarpinger med forretningssans der ute som kan gripe ideen og omsette den i handling?

Knut Hamsun i Sarpsborg

Foto: Fra Ingard Sletten Kolloens "Hamsun Svermeren" (2003) som omtaler oppholdet i Sarpsborg på s. 161. Kolloens bøker gir en enestående innføring i Hamsuns liv og forfatterskap.

Hamsun som 32 åring, sammen med Aslaug Jullum. Datter av Hamsuns venn Ole Jullum.

Knut Hamsun var en farende fant.

I flere av romanene sine priser han den bofaste som har tyngdepunkt i seg selv og røttene godt plantet i nærsamfunnet, og han har flere steder omstreiferen, den rotløse, landsstrykeren til beste.

Men selv reiste han ustanselig omkring. I utland og innland.

Fra mai-juni 1891 bodde han en stund i Sarpsborg.

Kanskje var det Borregaard som fasinerte ham. Eller skremte og irriterte ham. Cellulloseproduksjonen. Drevet fram av grådig engelsk kapital som hadde kjøpt opp norske naturherligheter.

Da han slo seg ned i Sarpsborg, hadde han året før debutert "på ordentlig" med romanen "Sult" og gjort seg bemerket ved sine innsiktsfulle, men kritiske og ofte harselerende og sterkt ironiske foredrag "Fra det moderne Amerikas Aandsliv".

Da han bodde i Sarpsborg, var Hamsun 32 år gammel. Han hadde så vidt fått en fot inn på den litterære løpebanen og sloss for å bli lagt merke til.

Han var altså på den tiden en langt annen enn den senere feterte forfatteren og Nobelpristakeren som la hele den litteraturinteresserte verden for sine føtter.

Og som fortsatt av de fleste av oss den dag i dag, regnes som historiens mest betydelige romanforfatter.

Under krigen tråkket Hamsun alvorlig feil. Ikke først og fremst fordi han var sterkt engelskfiendtlig og dermed pro-tysk, men fordi han gikk til overdrivelser. Og så gjennom fingrene med mange av de tyske nazistenes grusomheter.

Han hyllet Hitler. Gav Nobelmedaljen sin til Goebbels og skrev ironiske og smått ondskapsfulle innlegg mot illegalt motstandsarbeid.

Det var uklokt gjort, men det gjorde ham ikke mindre som forfatter.

At han også gjorde seg upopulær hos tyskerne fordi han ville ha fjernet Terboven, og fordi han kjempet for å få frigitt nordmenn som hadde satt seg opp mot tyskerne, blir som regel glemt.

Å sette opp en byste av Hamsun i Sarpsborg, for å markere hans tilhørighet til byen - slik noen har foreslått - er kanskje å ta litt vel kraftig i.

Det var ikke lenge han holdt til her.

Men en plakett der han bodde, vil være på sin plass.

Et gatenavn også.

Hvis en Knut Hamsuns gate ikke allerede finnes.

Torve' settes i stand

Foto: Kow d.e. 190909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Torget ferdigstilles røftevis slik at trafikken - f.eks. til Storbyen - ikke hindres unødig.

Nederst: Det er ikke bare å legge på stein. Uten skikkelig grunnarbeid, kan resultatet bli så som så.

Endelig skjer det noe på torget. Eller torve' som skikkelige sarpinger sier. Hvis de ikke sier tørje'

I mange måneder har vi ventet på at arbeidene skal komme i gang. Et torg som ikke fugerer som trafikkareal, handelsplass og møtested bidrar til å legge sentrum øde.

Men endelig skjer det altså noe.

Skjønt, først om et år, er arbeidene beregnet å være ferdige. Hvis da ikke en ekstra vrangvillig vinter forårsaker forskyvninger i framdriftsplanen.

Så sarpinger og besøkende må smøre seg med tålmodighet. Av en eller annen uforståelig grunn. Torget burde ideelt sett vært ferdig ved disse tider.

Men la nå fortid være fortid, og la oss se framover. Til et torg som er innbydende og funksjonelt. Et sted hvor folk liker å være. Hvor det er er livlig handel og hvor folk kan regne med å treffe kjenninger og kunne preke med likesinnede.

En levende og aktiv bykjerne, og et bankende hjerte som får livet til å strømme friskere i St. Marie gate og i sidegatene i byens sentrum.

Storbyen er kommet for å bli. Tunejordet også.

Men torget er torget, og sentrum er sentrum.

Det er der byen er. Og der byens puls skal tas.

Men da må byens hjerte, torget, fungere.

Det skal firmaet Stensetting AS sørge for.

La oss håpe at det har forberedt seg godt. Slik at vi neste høst kan nyte et funksjonelt og fungerende torv.

Endelig.

COOP-administrasjonen flytter

Bildene viser utviklingen fra medlemsbedrifter til varehus. Nå fjerner COOP seg enda lenger fra medlemmene. Vi får fortsatt handle, men ledelsen betrakter oss og våre forhold på avstand. For det er mere penger å tjene et annet sted. Kooperasjon?

(Bildet øverst viser OBS på Tunejordet og er tatt av Kow d.e. Bildet nederst er fra gamle Halden Samvirkelag og er hentet fra COOP Østs nettside. Klikk på bildene for å se større versjon.)

Sarpsborg mister omlag 30 arbeidsplasser fordi COOP vil rasjonalisere ved å flytte administrasjonen i Sarpsborg til hovedkontoret for COOP Øst på Kolbotn.

Det er synd for Sarpsborg - og synd for COOP, som en gang var en reell medlemsorganisasjon med et vidt forgrenet kontaktnett ute i distriktene.

Jeg har vært kooperatør i nærmere 50 år, hatt tillitsverv i samvirkebevegelsen, sett sentraliseringen på nært hold - og vet hva jeg snakker om.

Noen gjør så godt de kan for å omdanne kooperasjonen til en ordinær kapitalistisk pengemaskin som binder "medlemmene" til seg ved medlemskortlojalitet fordi den utbetaler "kjøpeutbytte".

Som i realiteten er en ørliten prisreduksjon.

Og som tar sjanser med "medlemmenes penger" ved å overta pengesluket "Smart Club" og lage stormarked på "bondelandet" i Råde.
Ingen mister jobben, bedyrer administrerende direktør Tom Andersen i COOP Øst.

Om det medfører riktighet, er et semantisk spørsmål.

Realiteten er at de som er i jobb får problemer, og at få - om i det hele tatt noen - sarpinger eller andre Østfoldinger vil søke jobb på Kolbotn.

Hvor mye er det å tjene på å øke avstanden til lokalsamfunnene og medlemmene, mon tro?

"Vi blir mer effektive når vi er på ett sted, dessuten er vårt vekstpotensial større nord for Kolbotn," påpeker Andersen.

Det med effektiviteten er jeg usikker på, og satsing på områdene "nord for Kolbotn" viser at flyttingen vil flytte oppmerksomheten fra Østfold til Romerike.

Så nedbemanning er det. I Østfold. Nedprioritering også. Tydeligvis.

Som mangeårig kooperatør - med en idealistisk bestefar i Østfoldkooperasjonen - har jeg vanskelig for å skjule skuffelsen.

Er det helt sikkert at de som leder COOP Øst er kooperatører?

At de ikke bare er vanlige forretningsfolk?