La "Stærk særping" være i fred!

Foto: Kow d. e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon.

Mattilsynet ber pølsemaker Leif Rødin (bildet) sørge for at de som kjøper "Stærk særping" vet at det er pølse de kjøper. Makan!

Går det rundt for Mattilsynet?
Eller har det for lite å gjøre?
Hvordan skal vi ellers forklare at Tilsynet mener at betegnelsen "Stærk særping" er misvisende eller villedende?

At «Stærk særping» er en pølse, vet alle.
Man skal være temmelig utafor for ikke å ha fått med deg det.
Pølsa er da også blitt en bestselger.
Salget skyldes selvfølgelig at den er etterspurt av kunder som vet at det er pølse det dreier seg om, og etterspurt er den fordi den er en pølse med sterk, egenartet smak.
Av alle de utmerkede kjøttvarene Rødin produserer, er det "Stærk særping" som topper salgsstatistikken, kan Sarpsborg Arbeiderblad fortelle.
- Det er den pølsa vi selger desidert mest av, spesielt i Sarpsborg. I Fredrikstad påstår de at de ikke liker den. Og til og med i Oslo blir den oppfattet som en litt eksotisk pølse, sier Leif Andre Rødin til avisa.

Dette suksessproduktet med det vel innarbeidde navnet, vil altså Mattilsynet at  Rødin skal skifte - eller utvanne - navnet på.
Fredag mottok Rødin nemlig - fortsatt i følge Sarpsborg Arbeiderblad - et brev fra Mattilsynet som ber Rødin endre navn på pølsa.
- Det stod noe om at «Stærk særping» er et fantasinavn og en feil betegnelse på en pølse. Mattilsynet ba om at jeg fant et merkenavn i stedet, forteller Rødin.
Makan!
Dette er noe av det mest meningsløse jeg har hørt fra et organ som vil bli regnet som seriøst.

Sarpinger med forkjærlighet for krydderpølsa kan likevel ta det med ro, trøster Sarpsborg Arbeiderblad..
Det er tilstrekkelig å opplyse på pølsepakka at det dreier seg om pølser.
Jo, jo.
Selvfølgelig fins det tungnemme kunder - akkurat som det er tungnemme personer i Mattilsynet.
Men hvor mange er det som ikke forstår at ei pakke med pølser inneholder pølser.
Til og med svaksynte skjønner det ved å føle på varen.
Og svaksynte har ikke nytte av supplerende tekst.
Så hvem er det som trenger å få budskapet inn med teskjeer?
Folk fra Fredrikstad?
Men de liker jo ikke "Stærk særping" okke som.

Men hva om en slik presisering ikke blir godkjent? undrer avisa.
Da har det ingen hensikt å lage pølsa lenger, fastslår Rødin.
Vi risikerer altså å miste smaksbomben og salgssuksessen "Stærk særping" fordi Mattilsynet rir paragrafer eller gjør seg mer tungnemme enn de faktisk er.

Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å komme i kontakt med Mattilsynet for å få dets syn på saken.
Nei, det har vel ikke tid.
Tilsynet er sannsynligvis fullt opptatt med å pønske ut meningsløse pålegg og med å stikke kjepper i hjulene for initiativrike produsenter av varer som kundene ønsker.
Det kan jo ikke rekke alt heller.
Så derfor prioriterer det de viktige tingene.
Som å kritisere det fineste navnet på en pølsevare som noen har funnet på.
Jeg sier det igjen: Makan!

   

Det var da det. Og ikke nå! Eller?

Da FFK for noen år siden rykka opp i eliteserien, mente fotballfolket i plankebyen at det var en sak til glede for hele Østfold.
Nå må vi stå sammen og støtte laget vårt, sa de, og mente at penger fra bl.a. næringslivet i hele fylket burde sluses til fotballklubben ved Glommas utløp.
FFK rettet bl.a. en henvendelse til Borregaard for å få den økonomiske støtten som ellers tradisjonelt har gått til fotballen i Sarpsborg.
Borregaard holdt hodet kaldt og sa nei.
Bedriften ved fossen støtter idretten i Sarpsborg.

Da Moss FK spilte i toppserien, tok ikke FFK og fotballentusiastene i Plankebyen noe initiativ for å styrke økonomien i Mosse-klubben.
Ei heller har de gjort noe for å gi Sarpsborg 08 større økonomiske muskler.
Tvert i mot bruker de både penger de har, og penger de ikke har, for å komme seg opp i toppserien igjen - om nødvendig på bekostning av den Østfold-klubben som er der allerede.
Nå ser det ut til at tanken om solidaritet med fylkets toppserieklubb glemt - eller i alle fall effektivt fortrengt.

Det er i grunnen merkelig, for hvis folket der ned ved elveutløpet mente noe med å gå sammen om å styrke Østfolds representant i toppserien, burde de jo åpnet lommeboka og trått støttende til da Moss  spilte på toppnivå.
Eller nå når Sarpsborg er et eliteserielag mens FFK sliter med å komme seg over nedrykksstreken i 1. divisjon.

Skal vi ta FFK's Østfold- og "la-oss-støtte-oppunder-laget- vårt-tanke" på alvor, må det jo gjelde uansett hvilket lag fra fylket som spiller i toppserien.
Folk i byen ved Glommas utløp pleier å hevde at det som er godt for Plankebyen, er godt for oss alle sammen - altså det som er godt for Fredrikstad, er godt for Østfold.
Vi må være generøse og unne hverandre medgang, heter det - når de vil ha noe til Fredrikstad.
Eller ønsker økonomisk støtte fra andre til det de driver med der nede.
F. eks. til FFK.

Men solidaritet og gjensidig oppbakking må vel gjelde alle veger og i alle retninger?
Riktignok renner elva nedover, men pengestrømmen bør vel ikke følge samme naturlov?
Hvis den tidligere appellen fra fotballklubben i Plankebyen om solidaritet og økonomisk hjelp for ytterligere å styrke det beste fotballaget i fylket, var noe mer enn en bløff og en sleip måte å lure næringslivet i fylket på, så bør nå de bedriftene og rike personene som tradisjonelt har støttet FFK, gi så det monner til Sarpsborg 08.

Særpingene ligger nå farlig nær nedrykksskiktet i eliteserien.
En umiddelbar styrking av laget vil være på sin plass for å redde Østfolds toppserielag fra å rykke ned.
Her har vi bruk for den generøsiteten og solidariteten som FFK og dens støttespillere tidligere har tatt til orde for.
Nå venter vi at ord blir til handling.
For det var vel alvorlig ment da fotballfolket i Plankebyen mente at alle burde gå sammen om å hjelpe Østfolds representant i eliteserien?
Det gjaldt vel ikke bare så lenge FFK var det laget som var der?
Eller?
Jeg regner med at Plankeby-folket nå vil sette seg i sving, og at pengene vil strømme inn til Sarpsborg 08.
På forhånd takk!

Kay Olav Winther d.e.

Sarpsborg 08: Nå ser det svart ut!

Sarpsborg 08 lå lenge på øverste del av tabellen.
Så begynte nedturen.
Fortsatt holder laget 9. plassen, men neppe etter at denne runden er over.

Sarpsborg 08 har sluttet å ta poeng.
I går tapte laget 4-1 mot Molde.
På Stadion.
Før det ble det bortetap 3-1 for Viking.
Og før det igjen hjemmetap med 0-1 mot Stabekk.

Sarpingene gir altså bort poeng i øst og vest.
De slipper inn lettkjøpte mål, men scorer ikke.
De har en spillestil som ikke bare er ineffektiv, men direkte destruktiv.

Eksempel:
På situasjonen 0-3 driver sarpingene småpent tversover- og bakover-spill.
Gang på gang.
Det er ingen framdrift.
Lag som ligger under med tre mål, må fram, skape sjanser og score.
Men ikke sarpingene.
De triller ball.
På begge sider av midtstreken.
Men sjelden inn i motstanderens forsvarsfelt.
Gjennombrudd med innspill fra sidene kunne i gårsdagens kamp telles på èn hand.
Og når innspillene en sjelden gang kom, var det ingen framme til å følge opp.

Sarpsborg 08 mangler en goalgetter.
Molde har Kamara.
Stabæk har Diomande.
Og Rosenborg har Helland - med flere.
En offensiv spiss drar andre med seg.
Plutselig scorer flere.
Hos Sarpsborg 08 scorer ingen lenger.
De pusler og spiller tilbake til egen forsvarssone, småspiller på tvers og sender til slutt ballen inn i det tettest befolkede stedet på banen, hvor angrepet selvfølgelig blir brutt, og hvor motstanderen kan komme i løp og rulle ut et gjennombrudd som ender i skudd på mål.
Det er et under at baklengsmålene ikke er flere.

Var det klokt å skifte ut Brian Deane?
Den nåværende trenerduoen virker fantasiløse - og tiltaksløse.
De snakker om liten stall og skadde spillere.
De burde i stedet drøfte hvordan de best skal disponere den spillerstallen de har.

1. Er det de beste 11 spillerne som er på banen til enhver tid?
2. Er spillestilen for defensiv og passiv?

Kanskje burde noen benkeslitere få slippe til?
Ikke i stedet for personer med målteft, men sammen med?
Hvorfor har ikke Sarpsborg 08 noen i midten framme?
Noen som kan plukke opp innspill, og putte ballen i mål?

Vegen er kort ned til kvalifikasjons- og nedrykksplass.
Man kan håpe på at bunnlagene fortsetter å tape, men det er et usikkert kort å spille.
Jeg frykter en høstsesong som er mer spennende enn jeg setter pris på.
Trenerduoen ser ikke ut til å ha noen relevante svar på de utfordringene Sarpsborg 08 står over for.
Dette ser ikke bra ut!

Sarpingen: Det dårlige være' er Fre'iksta's skyld!

Metrologi er ente mi sterke si'e, men her må det væræ en sammenheng. Jæ kan ente skjønne a'ent.

For det er et faktum at etter at byen neri der vant kongkurransen om å kommæ på værkartet te TV2, så har været blitt mye dårligære. Spør ente mæ åssen det har gått te, men faktum lar sæ ente benekte.

Først fikk vi noen fine vårda'er. Solæ skinte og tempratur'n var høy. En skulle nesten tru at sommer'n var komme allerede.

Men så satte TV2 F-ordet på kartet sitt, og si'a har'e rægnæ så å si konntinuerlig', og søylæ på gradestokken har skrumpæ sammen te nesten ente no'. Personli' har jæ fonne fram vottæne og døm lange underbuksene igjen.

Heldigvis har jæ tak over hue sånn at jæ kan sovæ inne. Og gøtt er det. For om nattæ er'e faretruandes nær minusgrader enda vi snart bikkær 1. juni. Dom sier at jordæ er trua ta global oppvarming.  Men det har jæ sett lite te hær jæ bur. Her er'e mer polarluft enn drivhusluft.

Og ælt dettæ har alså skjedd fordi TV2 slapp te husklyngæ nerafor her på værkarte'. For en sammenheng må det væræ. Jæ er realist og trur ente på tillfeldigheter. Være' var bra det, før TV2 gjorde det ulykksalige valget å settæ døm der nere på værkartet.

Nå er'e baræ en ting å gjøræ: Å fjerne det som står der, og settæ inn Sjarsbår i stedet. For kommer solbyen Sjarsbår på plass der den egentlig hører hjemme, så blir nok være' mer sånn som det ska' væræ, tenker jæ.

Så derfor TV2 er'e egentlig opp te dere. Vil dere at vi fortsatt skæ ha regn og kulde framover, så beholler dere F-ordet på værkartet. Men hvis dere unner oss opphåll og sol og varme, byttær dere ut
F-byen med solbyen Sjarsbår.

Dere bør ente lure på om det er noe i det jæ sier. Baræ bytt, så får dere se. Kommer Sjarsbår på kartet, så kommer sola, varmen og sommær'n. Det er'e ente tvil om. Så sitt ente og vent. Bytt med det sammæ.

En regnvåt og frøsen hilsen fra

Særpingen

Sarpsborg-elevene gjør det dårlig

Flertallet av Sarpsborg-barna er tilsynelatende ingen skolelys.
På de nasjonale prøvene for 5.-klassinger har de et alarmerende lavt gjennomsnitt.
Av de 14 største kommunene i Norge, er Sarpsborg-elevene dårligst både i lesing, regning og engelsk.
I lesing har Sarpsborg en score på 46,9 - godt under landsgjennomsnittet som er 49,6.
Når det gjelder regning, er resultatet enda mer nedslående.
Sarpsborg-elevene har en score på 46,3, mens landsgjennomsnittet er 49,7.
Også i engelsk henger Sarpsborg-elevene etter.
Landsgjennomsnittet er 49,7.
Gjennomsnittet for femteklassingene i Sarpsborg 47,8.
Det er hardt å si det, men gjennomsnittet for Fredrikstad-elevene ligger over gjennomsnittet i alle fag.
Mens altså gjennomsnittet for Sarpsborg-elevene for samtlige fag ligger under.
Kristia Svendsen, som er konstituert driftssjef for grunnskole i Sarpsborg kommune,  sier til Sarpsborg Arbeiderblad, at hun "isolert sett ikke er bekymret for resultatene".
Det burde hun være.
Både isolert sett og i en enhver tenkelig sammenheng er disse resultatene tydelige tegn på at noe ikke er som det skal være.
Driftssjefen forklarer at gjennomsnittstallene kan ha flere forklaringer.
F. eks. kan halvparten av elevene ligge i toppskiktet, mens den andre halvparten ligger på bunnen.  Eller alle kan ligge på midten, sier hun.
Det er ikke riktig.
Da ville prestasjonene ligget på gjennomsnittsnivå.
Andelen dårlige prestasjoner er større enn andelen gode.
Det viser resultatene.
Og det er det som gir grunn til bekymring.
Lavt gjennomsnitt, forteller ikke at Sarpsborg ikke har flinke elever.
Men det forteller med all tydelighet at altfor mange elever gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, og altså ikke har de kunnskapene man skal kunne forvente av barn på 5. klassetrinn!
Det er det som er problemet.
Elevene skal ut i et samfunn som krever kunnskap og kompetanse.
Før kunne elever uten særlige skolekunnskaper få seg ufaglært jobb på Borregaard eller andre industriarbeidsplasser i området.
Og dem var det mange av.
Nå er slike arbeidsplasser nesten ikke å oppdrive.
Og enda færre vil det bli.
Personer uten skolekunnskaper og formell kompetanse vil få det stadig vanskeligere på arbeidsmarkedet.
Skolesjefen i Sarpsborg er, etter det hun selv sier, ikke bekymret for dårlige prestasjoner på nasjonale prøver.
Men jeg er bekymret for at elevene ikke skal klare hele skoleløpet, sier hun.
Det er samme sak.
Dårlige prestasjoner, gir liten motivasjon for å gå på skole og lære.
Den som ikke lykkes, kan lett bli fristet til å slå brettet over ende, i stedet for å fortsette spillet.
Det er ikke de vellykkede elevene som dropper ut.
At nasjonale prøver måler gjennomsnitt og ikke individuelle prestasjoner, er dårlig trøst.
Lavt gjennomsnitt forteller at det er mange dårlige enkeltresultater.
Noen topprestasjoner veier ikke opp for dette bedrøvelige faktum.
Alle elevene skal som voksne, leve og fungere i et samfunn som blir stadig mer teknologisk.
Å oppnå høyt gjennomsnitt på nasjonale prøver, handler ikke om kommunal prestisje.
Selv om det ryktes at enkelte i overkant ambisiøse skoler, oppfordrer de dårligste elevene til å utebli fra prøvene for å få et bedre gjennomsnitt.
Det er ingen motsetning mellom høyt gjennomsnitt, og det å være opptatt av individuelle resultater, m.a.o. av hvordan den enkelte elev presterer.
At skolen i Sarpsborg bruker nasjonale prøver som diagnostiseringsverktøy for å avdekke hva den enkelte elev sliter med, er utmerket.
Men faktum står fast:
Femteklassingene i Sarpsborg presterer i gjennomsnitt dårligere enn flertallet av andre femteklassinger her i landet.
Det kan en industriby på veg inn i kunnskapsalderen ikke være fornøyd med.
Sarpingene skal som voksne leve i det samme samfunnet som femteklassingene i andre norske kommuner skal vokse inn i.
De skal alle konkurrere om de samme jobbene, og bidra til at samfunnet utvikler ny kunnskap og nye ferdigheter - både på vitenskapens og kulturens område.
Det er utmerket at Sarpsborg-skolen ikke har et overdrevet testregime, men konsentrer seg om å formidle kunnskap framfor å måle kunnskap som skulle vært formidlet.
Og jeg er enig med skolesjefen og Svein Larsen i at det kun er "en liten del av det som er skolens mandat, som kan testes".
Men det er ikke dette det dreier seg om denne gangen.
Her dreier det seg om dårlige prestasjoner på områder hvor kunnskapene kan måles.
Ingen er tjent med at realitetene defineres bort, eller at det snakkes om "noe annet".
Sarpsborg kommune har bare en ting å gjøre: Å forsterke innsatsen for å høyne nivået.
Mange foresatte som selv ikke har lang skolegang og formell kompetanse, står fremmede over for dagens skole.
Ja, personer med høyere utdanning også.
Mange er ikke "smartere enn en 5.klassing", og kan vanskelig hjelpe til på områder hvor de selv ikke har innsikt eller erfaring.
Nødvendig hjelp og veiledning må derfor elevene få på skolen.
I skoletimene bør elevene få undervisning som er tilpasset deres læreevne og faglige nivå.
Og etter skoletid bør de få leksehjelp av kyndige lærere og hjelpelærere.
Altfor mye såkalt leksehjelp gis landet over av ukvalifiserte som mer er ordensvakter enn leksehjelpere.
Hvis Sarpsborg kommune virkelig vil endre den bedrøvelige tilstanden som de nasjonale prøvene forteller om, så satser den på skolen.
Ikke en gang i framtiden.
Men nå!
Alternativet er en skole som ikke gir elevene den kunnskapen som de trenger for å leve og fungere i dagens og i framtidens samfunn.
Hvem er tjent med det?
I alle fall ikke Sarpsborg-elevene.
Og ikke Sarpsborg kommune som forsømmer å legge grunnlag for framtidig utvikling og velferd.
Kommunen må derfor styrke skolen og bedre undervisningen.
Hvis noen skulle komme på å svare at det skulle kommunen gjerne gjøre, men dessverre har den ikke råd, er mitt gjensvar:
Kommunen har ikke råd til å la være!

"Sarpsborg er ødelagt"

En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
Der har de ødelagt byen bit for bit.
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
Byens grenser var trange.
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
Men man har fortsatt å rive.
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
Sarpsborg var en vakker hageby.
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
En by uten "personlighet" og sjarm.
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
Aldeles ikke.
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
For bare å nevne noe.
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
Store ord.
Men han har vel rett.
Dessverre.

Skæ Sjarsbår forsvinne?

Jæ bor ente i Sjarsbår lenger.
Jæ er en utfløttær, men jæ føller me' så gøtt jæ kan. 
For jæ er særping i hjerte'

Og jæ høller kontakten me' slekt og familie.
Dessuten så leser jæ Sjarsbår Arbeiderbla'.
Ente regelmessi' hver da', men jæ leser ælle utgavene ta avisæ.
Det har sæ nemlig sånn at jæ er så heldi' at jæ har e' svigerinne og en svoger som samlær aviser te mæ.
En gang i mellom får jeg en bæræpåsæ eller to med gamle aviser.
Da kosær jæ mæ fælt.

For å settæ sæ te å bla igjennom å lesæ i dennæ bunken, gir mæ mange lesæropplevelsær - både glae og vemodige.
Og opprørændes.
Vemodig blir jæ for eksempel når gamle kjenningær er dø'e, eller når politikeræne sier ja te utbyggerær som vil rive gamle Sjarsbår for å gjøræ sæ rike på nye betongklossær som ødelegger miljø' og særprege' te by'n.   

Men det er irriterændes lesæropplevelsær å.
Akkurat nå føller jæ med på disskusjon om Sjarsbår og Freiksta' bør slåæs sammen te en kommune. 
At det går an å mene og skrive så mye dumt.

"Sjarsbår bør slåæs sammen med Freiksta' " skriver døm.
Se nøye på den setningæ.
Den betyr at Sjarsbår skæ leggæs inn under Freiksta', akkurat på sammæ måten som Norge var et underordnæ underbruk under Dannmark den gangen da danskekongen Fredrik 2. pressæ navnet sitt på det utvidæ Sjarsbår etter at svenskæne hadde hærjæ oppe ved Fossen.

Oslo hette Kristiania etter en a'en danskekonge.
Men Norge hadde vett nok te å kvitte sæ me' det vassallnavnet.
Halden hette Fredrikshald.
Også det skamlige okkupasjonsnavnet kvittæ vi oss med.

Men byen ne'æfor her har beholdt det danske okkupasjonsnavne' sitt.
Og nå er'e følk som på ramme alvor menær at Sjarsbår ikke baræ skal slåæs sammen med byen med det danske trællemærke', men at byen ved fossen skal byttæ navn!
Fredriksborg foreslår døm.
Fredriksborg!
Har du hørt no' verre?

Ente baræ skæ byen med trællenavnet erstatte den 1000-åri'e historiæ te Sjarsbår, ved å legge en ta Norges eldste og finæste byær under sæ, men døm vil bytte ut den norske kongen Olav Haraldsson, den digre og hellige, med en dansk okkupantkonge som brukte tida til å føre krig og føre ulykke over lann og følk.

Det er ente baræ utruli'.
Det er uhyrli'.
Døm kan ente væræ riktig' nævlæ!

Slår døm sammen Sjarsbår og Freiksta', så fløttær vi te Sverige, sa et Sjarsbår-ektepar te Sjarsbår' Arbeiderblad.

Det skjønner jæ gøtt.
Det er gøtt jæ allerede har fløttæ.
Fy flate for no'n framtidsutsikter!

Særpingen