Jarlen av Sarpsborg

 

Foto: Kay Olav Winther d.e.

 

På slutten av 1200-tallet er Erling Alvsson og Alv Erlingsson sysselmenn i Borgarsyssel. De har sete på kongsgården i Sarpsborg som er eneste by i sysselet. I 1286 blir Alv Erlingsson utnevnt til jarl av Sarpsborg.

At Sarpsborg  har røtter tilbake til byen, kongsgården og festningen Borg som kong Olav Haraldsson lot bygge i 1016 er kjent av de fleste. At Borg/Sarpsborg også har spilt en sentral rolle i Norgeshistorien etter  Olavs tid, er ikke like godt kjent.

På 1200-tallet ble Borgarsyssel - som har navn etter byen - styrt av Erling Alvsson og hans sønn, Alv Erlingsson.

Borgarsyssel -  Norgesrikets grensevakt
Borgarsyssel dannet grensen mot Sverige og var viktig for den norske kongemakten, som derfor plasserte sine meste betrodde menn i byen ved fossen.
Sarpsborg var på 1200-tallet den eneste byen og således maktsenteret i det området som senere skulle bli Smaalenene og deretter Østfold.
I praksis var byen og byens omland og sysselet ett og det samme.
Oppe i Glomma lå borgen Valdisholm og ved elvas utløp flåtehavna Isegran, to viktige elementer i maktapparatet til lendmannen i Borg.

Radbrukket og drept
Jarl Alv Erlingsson avsluttet ikke sitt liv på kongsgården i Sarpsborg.
I året 1290 ble han lagt på steile, radbrukket  og drept i Helsingborg.
To år seinere blir liket fraktet til Norge.
Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg, gravlegges i Tønsberg i 1292.

Bror mot bror
Før det kom så langt hadde jarlen av Sarpsborg drevet både kaperfart, altså sjørøveri, og krig, plyndring og herjing i  fremmede land.
1200-tallet var en urolig tid.
Både i Norge, Sverige og Danmark var det flere som kjempet om kongemakten.
Bror stod mot bror - og mot slektninger av begge kjønn som mente at de hadde rett på kongetronen eller på gods og eiendommer i Norge og i nabolandene.
Intrigene florerte.
Allierte man seg med den tapende part, var man ille ute.
Var man heldig og holdt med den som gikk seirende ut av stridighetene, hadde man alt å vinne.

Eneveldig i Borgarsyssel
Alv hadde lenge lykken med seg.
Som jarl var han kongens mest betrodde mann, og på sett og vis den mektigste i Norgesriket etter kongen.
Noen historikere mener at han, før lykken vendte, var mektigere enn kongen - i alle fall i Sarpsborg-området.
Da Alv ble jarl, ble Borgarsyssel med byen Sarpsborg som midtpunkt, løsrevet fra det kongelige riksstyret.
Innenfor de rammene som lovene satte, ble Alv eneveldig herre i eget syssel.
Han hadde egen hird, og alle inntekter fra skatt og bøter tilfalt ham.
Han hadde også stor innflytelse i riket for øvrig.

Sjørøveren Alv
Kongen likte ikke at tyske kjøpmenn overtok stadig større deler av handelen i Bergen.
Tyske kjøpmenn som brøt de restriksjonene som gjaldt, ble puttet i fengsel og eiendommen deres ble konfiskert.
Resultatet var at tyskerne gikk til mottiltak og forbød handel med Norge.
Nordmennene var avhengig av eksport og ikke minst import, og måtte etter hvert søke en forhandlingsløsning.
Alv stilte seg fremst i kampen mot tyskerne.
Han kapret fremmede handelsskip, og herjet i andre land.

Radbrukket og drept
Lenge gikk det bra.
Men så snudde lykken.
Alv ble nedkjempet og tatt til fange.
I år 1290 blir han henrettet i Helsingborg.
Jarlen av Sarpsborg endte sitt liv radbrukket på en steile i det da danske Skåne.

Sarpsborg-historie
Den som vil vite mer om jarl Alv Erlingsson av Sarpsborg bør lese boka "Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang".
Boka - som er skrevet av historikeren Tore Skeie, og gir et interessant bilde av Sarpsborgs politiske betydning på 1200-tallet - gikk til topps i Spartacus forlags historiekonkurranse i 2008.
Forfatteren Dag Solstad har kalt boka en "fortellermessig prestasjon".
Det er det ikke vanskelig å være enig i.
Den bør interessere enhver sarping som vil bli kjent med byens historie.



Sykehuset i SARPSBORG!

Østfold får nytt sykehus.
I Sarpsborg!
Men det er det ingen som sier eller skriver.
Ikke lokalpressen, ikke lokalpolitikerne og slett ikke politikere og journalister som holder til i andre deler av Østfold.
De sier og skriver "Sykehuset på Kalnes".

Jeg er sikker på at de fleste Østfoldingene etter hvert vet sånn omtrent hvor Kalnes er.
Men jeg er også ganske sikker på at de færreste som ikke selv bor i Sarpsborgdistriktet, vet hvilken kommune Kalnes ligger i og er en del av.
Tja. Råde kanskje? Eller Fred...

Sarpsborg og sarpingene har aldri vært flinke til å markere seg.
I denne saken har de forsømt seg grovt.

Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborg-politikerne og sarpinger flest skulle selvfølgelig fra første stund benyttet anledningen til å knytte Sarpsborg-navnet til det nye sykehuset.

Sykehuset burde vært omtalt som det nye sykehuset - eller fylkessykehuset - i Sarpsborg.
I tilfeller hvor det er nødvendig med nærmere forklaring burde det hett "det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg".

Det gjelder å synes.
Byer som vil tiltrekke seg virksomhet og kompetanse, m.a.o. byer som vil utvikle seg og få et bredere nærings- og eksistensgrunnlag, må gjøre seg selv synlig for å bli regnet med.
Utvikling kommer ikke av seg selv som manna fra himmelen.

Har de som styrer Sarpsborg skjønt dette?
Det ser ikke sånn ut.
Da hadde de ikke latt denne sjansen glippe ut av hendene.
Det nye sykehuset har et enormt "aktualitets"-potensiale.
Skal Sarpsborg nyte godt av det, må det omtales som "sykehuset i Sarpsborg".
"Sykehuset på Kalnes" gir ikke noen direkte reklameeffekt for Sarpsborg.

Dette må sarpingene se til å rette opp.
Betegnelsen "sykehuset på Kalnes" er avleggs.
Sykehuset i SARPSBORG" heter det.
Dette burde Sarpsborg Arbeiderblad og Sarpsborg-politikerne forstått og tatt konsekvensen av for lenge siden.
Men om de snur og tar seg sammen nå, kan kanskje stumpene reddes.
Lykke til!

Kay Olav Winther d.e.

"... dit må du aldri dra!"

Oppdragelse er å lære den oppvoksende slekt om de viktige tingene i livet. Lytt og lær, vesle Simba. 

Når Fredrikstad-folk mynter slagord som "Det årnær sæ i Fredrikstad, men nøttær ente i Sarpsborg," er det godmodig humor.
Det er det også når Fredrikstadguttæne bruker uttrykk som "Er'u helt særp i hue, eller?"
Det er harmløs humor som sarpingene bør tåle.
Såpass selvironi bør folket ved fossen ha.
Mener folket i Plankebyen.

Hvis sarpingene tar igjen med samme mynt, er det noe annet.
Da er det mobbing - av det ondsinnede slaget.
Høyst sannsynlig forårsaket av misunnelse og sjalusi.
Skal vi tro folket der nede.

Bildet ovenfor er et eksempel på primitiv mobbing av folket ved Glommas utløp.

Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.

Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.

Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.

De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.

Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 

Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.

Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.

Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.

Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.

Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.

Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.

En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.

Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.

Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.

Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.

Og gjør det raskt.

For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 

Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.

Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.

Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.

Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.

Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.

Der hører han hjemme.

Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?

Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.

Det er der det opprinnelige Borg lå.

Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.

Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.

Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 

En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.

Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 

La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

I ferd med å få opp øynene?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.
Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.

Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. 

I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.

Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.
Men der fikk det ikke sete.
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.

Senere har de karret til seg det meste.
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.
Fagskolen like så.
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.
Nå ligger den i - Fredrikstad.

Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.
Og der ligger det nå.

Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.
Resten ligger i - Fredrikstad.

Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.
Søvnen har vært dyp og ubekymret.

Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.

Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.

Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?

Se også:
http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html
og  http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html

Hetsen av Tommy i Stjernehallen

Tommy Kristiansen er en dyktig idrettsutøver.

I mange år kjempet han for Sparta.

Nå har han flyttet til Stavanger og spiller hockey for Stavanger Oilers.

Bare det å spille fast for Oilers under ledelse av Petter Thoresen er en bragd.

Da Tommy sist uke spilte i Stjernehallen ble han sjikanert av Stjernen-fansen.

Han ble kalt sigøynerunge og jævla tater gjennom hele kampen.
Tommy har nemlig "taterblod" i årene.

"Å bli kalt sigøynerunge og jævla tater, er rasisme. Det er trist og vondt," sier Tommy. 

Det er minst to ting å si om dette.

For det første: 

Det er ikke noe galt i å være verken sigøyner eller tater!

Det avgjørende er om du er et bra person - et OK menneske.

Tater er i likhet med andre "rasebetegnelser" bare en sosial merkelapp - helt uten betydning i et opplyst samfunn.

Mange Fredrikstad-folk bruker gjerne "tater" som nedsettende karakteristikk. 

Hører de at du er fra Sarpsborg, lurer de på om du er fra Bede - og etter deres definisjon, altså tater.

Sånn har det vært "bestandig".

Jeg har opplevd det mange ganger.

Dette er uttrykk for det åndelige nivået disse Fredrikstad-folkene befinner seg på.

Det er ingen ting å bry seg om.

Sånt uvitende tullprat på neanderthaler-nivå må man overse.

 Det er ikke lett.

Jeg vet det.

Men syns du at det er nedsettende å bli kalt tater, gir du dem jo egentlig rett.

Da godtar du at det er et minus ved deg.

Men det er det jo ikke.

Du er like bra som en hvilken som helst Fredrikstad- og Stjernen-patriot - ja, trolig enda bedre.

De ropene du ble møtt med, er uttrykk for dumhet!

Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.

Selv om jeg ikke tror på guder, bruker jeg bildet.

Dumheten er uovervinnelig.

Den dumme skjønner ikke motforestillinger og er uimottakelig for argumenter.

Brøleapene i Fredrikstad har vist at de ingen ting skjønner.

Konstater det, og gå videre Tommy.

Du blir ikke mindre av andres stupiditet og dumheter.

Det var ikke du som var taperen og offeret i Stjernehallen.

Det var de som ropte og hetset som var taperne - på tribunen og på banen.

Loosers er hva de var og er og alltid kommer til å være.

Du trenger ingen unnskyldning fra dem.

En unnskyldning er ingen ting verdt.

Daglig leder i Stjernen, Trond Magnussen, blir både lei seg og sint når han blir konfrontert med Tommy Kristiansens opplevelse i Stjernehallen, kan vi lese.

Han beklager og lover intern oppvask.
Han får følge av arrangementsansvarlige Per-Anders Müller som sier at det ikke er akseptabelt at publikum tar seg frem til utvisningsboksen. 

Men gripe inn under kampen og stanse Fredrikstad-fansens provoserende opptreden, var de ikke i stand til.

Hvor var de da hetsingen pågikk?

Etterpåklokskap er ikke klokskap.

Det er et ynkelig tilbaketog med halen mellom beina.

En leder ville stått opp og tatt tyren ved hornene.

Stjernen-lederne vendte det døve øret til og så en annen veg.

Nei, Tommy det er ikke du som har noe å skamme deg over.

Glem forsmedelsen og krenkelsen og gå videre.

Skammen befinner seg i Fredrikstad.

Kay Olav Winther d.e.

Steng døra for fylkesscenen - nå!

Satsing på en svinedyr fylkesscene i fylkets søndre utkant er dårlig politikk. Dårlig økonomisk politikk, og dårlig kulturpolitikk.
En fylkescene på Værste i Fredrikstad blir ikke en scene for fylket. Det blir en scene for Fredrikstad. I det alt vesentlige betalt med statlige og fylkeskommunale midler.

At mitt eget parti, Arbeiderpartiet, ikke ser dette, er uforståelig. Det må ha gått prestisje i saken.

Skal det bli slik at den blå regjeringen hvor Frp sitter på pengesekken, skal redde fylket og fylkets innbyggere fra en gedigen investeringstabbe?

I nøden spiser Fanden fluer.

Vi får håpe at Frp opprettholder sin motstand mot ytterligere subsidiering av Fredrikstad kommune og eierne av Værste.

Den rødgrønne regjeringen avsatte én million kroner til fylkesscenen på Værste i statsbudsjettet for 2014 og stilte i utsikt ytterligere 100 millioner i 2015.
Om Fredrikstad får disse pengene er nå usikkert. For det er Fredrikstad det i realiteten er tale om - ikke Østfold.
Skepsisen blant de blå er heldigvis sterk.

Av en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad framgår det at ordføreren i Fredrikstad har hatt møte med stortingsrepresentant Ulf Leirstein fra Frp om saken. Fredrikstad Næringsforening har også engasjert seg. Daglig leder i næringsforeningen omtaler den såkalte fylkesscenen som "noe vi har bygd opp". Det er altså Fredrikstad som kjemper for fylkesscenen og alle de statlige millionene som er stilt i utsikt. Ikke fylket og fylkespolitikerne. Klarere kan det ikke sies at dette er en Fredrikstad-sak - ikke en Østfold-sak.

Det er viktig at vi står sammen i Østfold, sier fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) - som er fra Fredrikstad. "Uten samhold på tvers av fylket ville det ha vært langt vanskeligere å få gjennomført utbyggingen av E6 og E18," sier han, og får det til å høres ut som om fylket skylder Fredrikstad en scene som takk for vegutbyggingen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, har stilt spørsmål ved om Fredrikstad har råd til scenen. Næringsforeningen stusser over spørsmålet.

Det gjør jeg også. Det er utrolig hva man han råd til, når man får andre til å betale for seg. Men har vi andre råd? For det er vi som blir sittende med regninga.

Vi får håpe at den blå regjeringa og stortingsflertallet setter foten ned. Først som sist. Og redder både fylket og storsamfunnet fra denne gigantiske feilinvesteringen.