SarpsborgNotater

Kuriositet eller logo?

2012-02-08T15:14:00.008+01:00

Fikst grafisk påfunn, men er det en fengende logo? Designbyrået er fornøyd med eget verk, men har publikum grunn til å si seg tilfreds?

Sarpsborg har fått ny logo.
Den skal brukes i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
Logoen har fått en blandet mottakelse.
Jeg hører nok til dem som ikke er umiddelbart begeistret.
Jeg tror dessverre at logoen - som i og for seg er et fikst grafisk påfunn - er intetsigende.

Kjennemerke
Å lage en god logo er ikke lett.
Logoen skal ved hjelp av et bildeuttrykk kjennetegne det den skal gi assosiasjoner til og være figurmerke for.
Logoen skal stimulere til gjenkjennelse.
Til en umiddelbar aha-opplevelse.
Den bør derfor inneholde og gi uttrykk for noe av gjenstandens, varens, firmaets - eller kommunens - allment kjente egenart.
Den nye Sarpsborg-logoen forteller knapt noe om Sarpsborg.
Ikke om dagens Sarpsborg - og absolutt ikke noe om de 1000 årene som er gått.
Her vil det åpenbart være behov for det designbyrået kaller "grafiske støtteelementer", dvs. kjente elementer fra byen og kommunen forøvrig.

Etterskrift
De fleste ord og uttrykk bærer med seg konnotasjoner - dvs. assosiasjoner om begreper, tilstander og følelser som man ubevisst forbinder med ordet.
For de fleste vil PS trolig bli assosiert med Post scriptum - dvs. etterskrift, noe man burde ha husket tidligere, men kommer på i siste liten og derfor slenger på til slutt.
Det er ikke uten videre en positiv assosiasjon.

Gode intensjoner, men ...
Uniform Strategisk Design har laget logoen og designprogrammet.
Som det framgår av teksten på bildet ovenfor, er firmaet av en annen oppfatning enn den jeg gir uttrykk for.
Byrået er fornøyd med eget verk, og mener at den nye logoen gir assosiasjoner til byens historie og geografi, og at designprogrammet formidler fest og glede.
Grønt og blått representerer, i følge byrået, parker, dyrket mark og skog, og ikke minst vann som er "kjente elementer i Sarpsborg".
Og hvorfor PS?
Jo, "stoltheten ligger latent". "Sarpsborg har mye å by på. Mer enn du tenker på i hverdagen."
Mener byrået.
Som i gratulasjonsannonsen legger til et eget PS: "Du vet aldri når du treffer på et PS ..."

Ikke naturlige assosiasjoner
Det er godt at designfirmaet gjør oppmerksom på hvilke assosiasjoner man bør få.
Jeg tror nemlig at man skal lete lenge før man finner et eneste menneske som ved synet av 1000-årslogoen, spontant får noen av de assosiasjonene som byrået nevner.
Ved flittig bruk av "grafiske støttelementer" kan man i noen grad kompensere for dette, men der SarPSborg-logoen brukes alene, vil denne effekten med all sannsynlighet utebli.

Prøvd på opinionen
Designbyrået ønsker neppe at noen tråkker i "deres sirkler".
Det burde likevel, sammen med kommunen, brukt konsulenter.
Det skulle vært etablert et panel av "alminnelige, fornuftige mennesker" som på befolkningens vegne kunne uttalt seg om utkastene for å måle hvilken virkning de har på dem de skal henvende seg til.
Altså ikke for å treffe avgjørelse i saken, men for å gi tilbakemeldinger og råd.
Som designbyrået og kommunen burde merket seg.
Denne muligheten har kommunen forsømt.
Nå foreligger et resultat som trolig meget få er tilfreds med.
Det heter at det ikke er noen skam å snu, men dette valget er neppe til å endre.
Det er synd.
For byen og for jubileet.

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

2012-02-01T12:01:00.011+01:00

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.

Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

Kanskje kommer kongen

2012-01-16T13:46:00.005+01:00

Foto fra kongehusets nettside.

At kongen hedrer den tidligere residensstaden Sarpsborg med sitt nærvær når byen fyller 1000 år, bør være en selvfølge.

Sarpsborg håper at kongen vil være tilstede under 1000-årsjubileet i 2016.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje har allerede sendt innbydelsen.

Bør få svar prompte
Det er sånn det skal gjøres.
Selv om det er fire år til jubileet, og mye kan skje på så lang tid, er det fornuftig å fjerne alle tilfeldigheter, møtekollisjoner og motstridende interesser ved å være tidlig ute.
Det vil nok drøye før kommunen får svar på om kongen kommer, sier enkelte som mener å forstå seg på sånt, til SA 21. desember.
Det vil i så tilfelle være å beklage.
Kongen, kongehuset, hoffet - eller hvem rette vedkommende er - bør umiddelbart bekrefte at monarken - hvem han enn måtte være på det aktuelle tidspunktet - kommer og kaster glans over 1000-årsfeiringen.

Ikke en hvilken som helst by
Sarpsborg er ikke en hvilken som helst by i Norges historie.
Byen er grunnlagt av Olav Haraldsson den "Digre" som "satt" i Borg og styrte den delen av det daværende Norge, som han rådde over.
Sarpsborg var m.a.o. residensstad.
Sarpsborg har også vært en grunnpilarene i utviklingen av norsk industri.
Først som sagbruksby.
Senere som industriby i stadig utvikling og betydning fram til slutten av den tradisjonelle industriæraen mot slutten av 1900-tallet.

Nye bein
I dag er Sarpsborg en by som leter etter nye bein å stå på.
Spennende, framtidsrettet forskning finner sted på Borregaard.
Nytt, moderne sykehus innenfor kommunens grenser vil virke stimulerende på sysselsetting og utdanning og stimulere til utvikling av servicefunksjoner og etablering av tjenesteytende bedrifter.
Og Inspiria vil bidra til stimulere nye generasjoner av unge mennesker til å ta utdanning og søke sysselsetting utenfor den gamle industrien som historien er i ferd med å legge bak seg.
Kongen bør komme og bli kjent med utviklingen og utfordringene i den gamle residens- og industribyen ved fossen.

Pikkolofløyte med sordin
Sarpinger er ikke vant til å slå på stortromme for å gjøre seg bemerket.
De spiller helst pikkolofløyte - med sordin.
Tilbakeholdenheten gjelder ikke bare den enkelte, men også fellesskapet - kommunen.
Med beskjedenhet og liten selvtillit kommer man ingen veg.
At kongen - og stortingspresidenten, statsministeren og kommunalministeren - kommer til Sarpsborgs jubileum, er ikke å vente for mye.
Det er en selvfølge.
For kongen - og for oss.

FFK = Fare For Konkurs!

2012-01-13T20:28:00.005+01:00

FFK - kan lesæs som Fare For Konkurs - letær landet rundt etter en kæll som er domdristig nok te å ta på sæ ansvaret for å væræ ledær i den skakkjørte klubben.
Te nå har døm komme te Drøbak.
Der har døm fonne han Svein Aaser som en gang i tidæ trådte barneskoa sine i neære Glomma-region, men som nå har bodd i Drøbak så lenge at han nesten må væræ for Drøbak-kæll eller Frogn-kæll å reine.
Da må det jaggu stå dårlig te, gett, når døm må hente formann ente baræ i en aen by, men til og med i et aent fylke.
Men er 'u guds gave te fotballn, så skyr 'u ingen midlær og biter hue ta all skam.
Døm "smartingæne" nere ved ælveutløpet - eller neære Pæddekommen, som jæ gjerne sier - har nok e mening med å jakte på nettopp han, tenker jæ.
For du kan si hva du vil om døm følkæ der nere, men døm er kreative.
Tenk baræ på ælt det døm har fonne på og satt igang for å få tak i og ha råd te å ha, han derre Pirrajan - eller hva han heter.
Det er utraddisjonelt økkonomisk nybrotssærbe, det.
Og han Aaser er en pengekæll.
Du skæ ente se bort fra at FFK-følkæ har fått med sæ det, og at døm ser fordelen ved å knytte te sæ en kæll som vet hvor nøkkeln te pengebingæne befinner sæ.
En som kjenner døm store guttæne og vet åssen han skæ få døm te å åpne lommeboka - og ente minst, kassæskrinet te døm bankæne, finnansinstittusjonæne og fabrikkæne som døm har ansvaret for.
Jæ for min del menær jo at døm rø og hvite bør se etter formann og styremedlemmer et helt aent sted, jæ da.
Det er jo åpenbart at døm som har ledæ klubben te nå, ente kan reglæne og ente kjenner te god regnskapsskikk, så kanskje døm børte finne noen som jobbær i skattevesenet te å ta døm fremste vervæ?
Eller en revvisor?
Eller polti?
M.a.o. noen som kan holde døm i øræ og tråkke på bremsæne når kreativviteten løper løpsk og forslægæ te smarte løsningær blir æltfor utradisjonelle.
Det ere nok ingæ fare for, tenker kanskje du. Døm har nok lært nå.
Ha, ha, svarær jæ da.
Døm skæ tross alt finnansiere et lag med spellerær som døm ente har råd te og drifte en stadion som døm ente har råd te, så fristelsæne te å ta noen snarveiær kan nok melde sæ.
Nå prøver døm altså først å få han Aaser på kroken.
Det skæ bli inntressant å se om han biter på.
Og åssen døm skæ klare gjeldæ og utgiftene sine.
Oppe i Borge sitter det en kæll som har skreve en bra krimbok fra neære Glommæ-området, men han hentæ skurken helt fra are sia Dammen.
Det børte ente veræ nøddvendig.
Vi har skurkær nok her lokkalt.
Skulle'n mangle et plot te e ny bok, bør'n ente gå langt.
Han har opplegget like uttæfor stuedøra.
Hører du det, Fjell?
Det baræ ligger og ventær på dæ.
Ja, ja, det var baræ dettæ jæ ville skrive noen ord om.
Ha det æ.
Særpingen

Dropp torget som sted for kulturhuset!

2012-01-10T19:48:00.013+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.

Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

FB stjeler æren

2012-01-01T20:13:00.005+01:00

Fredriksstad Blad har omtalt årets beste norske øl – dvs. bokkølet fra Borg bryggeri i Sarpsborg.
Det har avisa klart å få til uten å nevne Sarpsborg en eneste gang.
Det lengste FB driver det til, er å nevne SA som kilde.
Men bare SA i forkortet form.
Ikke Sarpsborg. Ikke byen. Ikke hjemstedet til bryggeriet
FB legger vekt på at ”mannen bak vinnerdråpene” er fra Hvaler.
Og Hvaler regner jo Fredrikstadfolk sjenerøst som en del av sitt oppland - ja, nesten som en del av Fredrikstad - så da hører jo ølbryggeren og det premierte ølet hans, på en måte Fredrikstad til.
Og ikke til Sarpsborg hvor det velmeritterte og velrenommerte bryggeriet ligger.
Slik gjør FB den gledelige ølnyheten fra Sarpsborg til en Fredrikstad-sak.
Ganske sleipt og smålig - og dårlig journalistikk.

Sarpsborg-ølet best!

2011-12-13T15:29:00.009+01:00

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.

Hva går det av Sparta?

2011-12-10T15:38:00.015+01:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Til og med hjemme i Hockeytown - i lekgrinda Sparta Amfi - har Sarpsborg-laget tapt for lag som det normalt burde slå med god margin. Noe er galt!

Forrige sesong vant Sparta det som var å vinne.
Denne sesongen går det betydelig dårligere.
Sesongen åpnet med et sjokktap i møtet med Frisk fra Asker som har vist seg å være avdelingens desiderte bunnlag
Siden er det gått opp og ned.
Altfor mye ned.
Det er blitt 9 tap på 26 kamper.

Taper for de dårligste
Fjorårets suverene dobbeltmester har - i tillegg til å tape for Frisk - tapt to ganger for Rosenborg, som etter halvspilt grunnserie ligger på plassen bak Sparta på tabellen, to ganger for Lillehammer, to ganger for Lørenskog - den ene gangen med katastrofesifrene 0-5 - samt for Storhamar og Stavanger Oilers.
Oilers er det laget som riktignok leder ligaen suverent, men som i går måtte bite i isen i en en by nedafor her.
Naboene ved elveosen holdt Sparta på pinebenken til siste slutt for en ukes tid siden, selv om laget ligger så beskjedent an som nummer tre bakfra.
Etter 26 kamper tar nå Sparta juleferie på sjette plass.
M.a.o.: En plassering under midten.
Eller for å si det på en enda tydeligere måte: På den dårligste halvdelen av tabellen!
Det er en gedigen skuffelse.

For dårlig forberedt?
Det er all grunn til å spørre: Hva har skjedd?
Er Sparta alvorlig svekket etter fjoråret?
Og i så tilfelle: Hvorfor?
Har de hvilt - for ikke å si sovet - på laurbærene?
Noen vil sikkert hevde at det er de andre lagene som er blitt bedre.
Men det kan ikke stemme, for Sparta har tapt for Frisk som ligger sist, og to ganger for Rosenborg som ligger på 7. plass.
Sparta er altså blitt absolutt og forholdsvis dårligere.
Er det sesongforberedelsen det er noe galt med?
Eller er det forberedelsene til kampene?
Tas ikke de antatt dårligere lagene på alvor?
I lørdagens kamp mot Manglerud Star fikk Oslo-laget det første målet, og etter at Sparta hadde tatt over ledelsen, slapp de Star inn i kampen igjen.
Et klassisk svakhetstegn.
Har byttet av trener gitt et svakere lag?
Taktisk? Teknisk?
Hvorfor tar det så lang tid før Sparta kommer i gang i de fleste kampene?
Alle de tre periodene er viktige i ishockey.
Opphenting er en krampaktig nødløsning.

Snuoperasjon
Jeg er bekymret for situasjonen.
Prestasjonene hittil i år er ikke noe iskrigerne fra Brevik har grunn til å være fornøyd med.
Nivået er ikke Hockeytown verdig.
Fortsetter det slik det har begynt, kommer snart den delen av publikum som er patriotiske, men ikke helfrelste, til å gå lei.
Entusiasmen forsvinner.
Da er det ikke lenge til publikum svikter.
Med de økonomiske og sportslige konsekvensene det vil ha.
Når serien fortsetter og Storhamar kommer på besøk 26. desember, venter jeg en helt annen innsats og andre resultater.
Juleferien bør brukes til å legge grunnlag for en snuoperasjon.
I motsatt fall kan vi snarere enn vi setter pris på, oppleve at laget fra tettstedet ved utløpet av Glomma, kan overta hegemoniet i fylket.
En formastelig tanke.

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

2011-11-21T15:22:00.011+01:00

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.

Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.

Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

La en konkurrent overta meieriet!

2011-11-16T11:15:00.010+01:00

Foto: Kow d.e. 15112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Meierigiganten TINE vil ikke mer og legger ned på Hafslund. Hva kan lokalene brukes til?

Store produksjons- og distribusjonslokaler og stor oppkjøringsplass som bør interessere konkurrenter.

Lokalene på Hafslund egner seg trolig til litt av hvert, men en konkurrent til TINE ville vært bra.

Stadig flere får opp øynene for betydningen av kortreist mat, dvs. nærhet mellom produsent og forbruker.
Kortreist mat sparer miljøet og er en fordel for både produsenter og forbrukere.
Og for samfunnet.
TINE meierier går den motsatte vegen.
De legger ned sine produksjons- og distribusjonssteder i distriktene for å samle mest mulig i gigantiske sentralanlegg.
Resultatet er lange transportstrekninger, nedlagte arbeidsplasser, utarmede lokalsamfunn - og forbrukere som tilbys mat som er behandlet for å tåle transport og lagring.

Eierstyrt samvirkeorganisasjon
TINE SA er en samvirkebedrift som eies av produsentene - altså bøndene.
Det burde derfor være et foretak som tar distriktspolitiske hensyn.
For produsentenes - dvs. eiernes - skyld.
Og av hensyn til forbrukerne.
Men de siste to-tre 10-årene har meierigiganten med mer enn 5000 ansatte og en årlig omsetning på nærmere 20 milliarder kroner, utviklet seg fra å være en medlemsstyrt samvirkeorganisasjon til å bli en fjern, kapitalistisk maktfaktor i det norske markedet.
Avstanden til produsenter og kunder er økt i takt med sentraliseringen.

Fremmedgjøring
Man skulle kanskje tro at lokal tilhørighet ville skape og opprettholde lojalitet mellom melkeleverandørene, konsumentene og selskapet, og at distriktsforankring og utnyttelse av lokal kompetanse ville være et konkurransefortrinn, men TINE ser tydeligvis annerledes på det.
Der i gården tror man åpenbart mer på sentralisering, stordrift - og lange transportveger.
Kortreist mat er ikke noe TINE bryr seg om.
At mentale og transportmessige avstander virker fremmedgjørende, bekymrer tydeligvis ikke TINE.
Det er en mangel på forutseenhet og markedstilpasning som bedriften - og dermed melkebøndene - kan komme til å betale dyrt for.

Sentralisering
På Dondern på Hafslund har TINE et produksjons- og distribusjonsanlegg som selskapet har vedtatt å legge ned.
Innen september 2013 skal produksjonen være flyttet til hovedstaden, og anlegget på Hafslund stengt, opplyser Sarpsborg Arbeiderblad 28. oktober.
De 200 000 personene som hittil er forsynt med melk fra meieriet på Hafslund, skal i framtiden få melka tilkjørt fra Oslo.
Så lenge det varer.
For i jakten på større "effektivitet", "lønnsomhet" og fortjeneste kan TINE snart komme til den konklusjon at produksjon og distribusjon bør sentraliseres ytterligere, og at anlegget i Oslo er for lite.
Eller gir for lite overskudd.

"Rydding"
Når anlegget på Hafslund legges ned, mister mer enn 60 kompetente fagpersoner jobben.
Da er ringvirkningene for lokalsamfunnet ikke regnet med.
Nedleggelsen har altså alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser - for dem som blir ledige, for lokalsamfunnet og for samfunnet som helhet.
De ansatte og Sarpsborg kommune bør derfor snarest sammen sette i gang arbeidet med å finne alternativ virksomhet som kan flytte inn i de etter hvert ledige lokalene.
Lokaler og inventar som eies av TINE, men som av hensyn til involverte og kommunen bør selges på en slik måte og i en slik tilstand, at ny virksomhet uten unødvendige hindringer, kan komme i gang der.
Når TINE snakker om "rydding", betyr det formodentlig fjerning av produksjonsutstyr.
Slik "rydding" vil gjøre det vanskelig for andre bedrifter i samme bransje i å ta opp produksjon på stedet.

Sarpsborg kommune bør ta initiativ
Sarpsborg kommune bør umiddelbart ta kontakt med TINE for å sondere terrenget og for - om mulig - å sikre at det kan komme ny virksomhet i lokalene på Dondern når TINE flytter ut.
Vil Q-Meieriene være interessert? Eller Synnøve Finden? Andre norske interesser?
Eller kanskje til og med ARLA eller et annet utenlandsk meieri som kunne ønske en fot i dørsprekken til det norske melkemarkedet?
Så blir det de sentrale politiske myndighetenes sak å åpne døra slik at de som er interessert i å drive sin virksomhet i lokalsamfunnet, kan slippe til.

Aktiv leting nødvendig
Lokalene på Dondern kan trolig brukes til mange slags virksomhet.
Ønsker ingen å drive meieridrift der, må kommunen gjøre utholdende rekrutteringsarbeid for å få annen arbeidsintensiv virksomhet til å etablere seg der.
Nye virksomheter kommer ikke flytende på ei fjøl.
Kommunens nye ordfører og den aktuelle kommunale etaten, må derfor straks engasjere seg.
Selv om meirivirksomheten ennå ikke er lagt ned.
Og lokalene ikke er forlatt.
Men eies av TINE som må antas å ville disponere lokalene slik at de ikke får uønsket konkurranse i markedet.
Men her må samfunnets interesser veie tyngre enn interessene til TINE.
I september 2013 bør de som skal bruke lokalene på Dondern, stå klare.
Det bør politikerne - og først og fremst ordføreren - bidra til.
Og TINE avfinne seg med.

"Laffen"s opphavsmann er død

2011-10-09T14:59:00.007+02:00

VGs "Laffen" - eller rettere sagt sarpingen Thor Hedberg - er død.

Alle kjenner landsstyrkeren "Laffen" i Verdens Gang.
I nærmere 60 år har denne godslige, men rappkjeftede og treffsikre lassisen gledet avisens lesere.
Det skal godt gjøres å treffe en oppegående, voksen nordmann som aldri har kikket på VGs sisteside for å se hvilket gullkorn "Laffen" hadde på lager.
Tegningen er det Salo Grenning - bedre kjent som VGs eminente, mangeårige tegnende medarbeider "Pedro" - som har laget.
Men hvordan "Laffen" skulle se ut, var det sarpingen Thor Hedberg som bestemte, kunne Nina Gram fortelle i en omtale i VG da Thor Hedberg gikk bort i juni i år.
"Laffen" var Thor Hedbergs varemerke.
Men han skrev så mye mer. Bl.a. prologer til større anledninger, revytekster til Oslo-scenene - og tekster til "Pedros ukerevy", en avisside som alene var påskudd godt nok til å kjøpe VGs lørdagsutgave.
Men det var da det, og itte nå.
Som så mange andre vittige hoder, var Thor Hedberg jurist.
Hele sitt yrkesaktive liv jobbet han i en høyst borgerlig A4-jobb i Teknologibedriftenes Landsforening.
Men ved siden av var han altså den munnrappe lassisen "Laffen" som hadde et våkent øye for det som skjedde i tiden, og en sjeldent evne til å finne treffsikre, kortfattede uttrykk for sine observasjoner.
Thor Hedberg var sønn av Karl Hedberg som var faktor i "Sarpen". Onkelen drev trykkeri.
Han hadde altså "bly og trykksverte" i årene.
Ovenfor kjente i VG pleide han å forklare sin formuleringsevne og glede over å leke med ord, med at "faren trente ham opp med ordleker fra han var liten", forteller Nina Gram.
Kanskje er det en del av forklaringen.
Personlig heller jeg mer til at han var født med et skarpt hode, et våkent blikk, et lekent sinn og et usedvanlig talent for å uttrykke seg ved hjelp av korte, treffende - nærmest aforistiske - formuleringer.
Thor Hedberg fikk flere utmerkelser. Bl.a. "Gullpennen".
Nå har den meritterte sarpingen lagt ned gullpennen for godt.
Men han vil bli husket lenge av de mange som han har gledet med sine treffsikre replikker under tegningen av en lurt smilende "Laffen" på siste side i Verdens Gang.

Røykebenk ved inngangen?

2011-10-04T09:50:00.006+02:00

Foto: Kow d.e. 20082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På disse benkene riskerer du å måtte "nyte" andres røyk. Helt i orden, mener senterledelsen.

En gang i august satt min kone og jeg på den ene av benkene utenfor inngangen til kjøpesenteret Stopp.
Det var en av de få dagene med oppholdsvær, sol og høy temperatur, og vi hadde kjøpt oss iskrem som vi nøt i det friske luftdraget.
Da kom det en eldre dame i drosje. Hun stavret seg ut av drosja, satte seg på benken bak oss og tente røyken.

"Kan ikke jeg gjøre noe med"
Krakkene står helt inntil hverandre, og røyken havnet hos oss.
Jeg sa i fra at den virket generende, men den eldre, røykende dama svarte kort at det kunne ikke hun gjøre noe med
Jeg spurte om hun ikke hadde hørt om røykeloven, og om hun ikke syntes at hun burde vise hensyn, men fikk da vite at benken vi satt på, egentlig var en røykebenk.
- Det er lov å røyke her, sa dama og dampet videre.

Ja og nei og tja
Hva sier så senterledelsen til saken?
Senterleder Atle Norum Larsen beklager at vi har hatt en generende opplevelse på Stopp.
Senteret følger de retningslinjene som gjelder til enhver tid, sier han og understreker at senteret "opplever heldigvis tilnærmet ingen klager på at dette oppleves som ubehagelig for våre kunder".
Han mener at "normalt sett ordner ting seg i minnelighet, og gjerne da ved at de som blir forespurt løser utfordringene sammen med de “forulempede”.
- Følgelig er det sjelden at vi som arbeider på senterkontoret hører om tilsvarende episoder, og det er faktisk første gang at jeg eller driftsleder hører om denne type utfordringer, uttaler Larsen.

For alle
- Benkene er for alle våre kunder, herunder også de som røyker, poengterer Larsen som håper at man klarer å løse slike saker ved å ta hensyn til hverandre, og da gjennom at røykerne tar hensyn til ikke-røykere ved anmodning.
- Senteret har to inngangsdører på hver side, sier han, og gjentar at senterledelsen ikke har fått noen tilbakemeldinger på at dette er opplevd som sjenerende før han fikk min mail. Men, sier han, vi skal selvsagt følge ekstra nøye med på dette i tiden som kommer, all den tid du gav oss den tilbakemeldingen du gjorde.

Ikke godt nok
Røykeloven er ikke vedtatt for å plage folk.
Begrensningen på adgangen til å røye i fellesrom og fellesarealer, er til for å spare folk fra å bli plaget av generende og skadelig tobakksrøyk.
Ingen med ansvar for fellesarealer som f. eks. forretninger, kan unndra seg ansvar ved å håpe på at folk "blir enige" og ordner opp selv.
Røykeloven skal praktiseres i samsvar med lovens "bokstav og ånd".
Inngangspartiet er en naturlig del av senteret.
Her burde røyking være forbudt.

Senterledelsens ansvar
At Stopp med senterlederen i spissen ser seg tjent med dagens uklare og utilfredsstillende forhold, er overraskende.
Man skulle tro at de ønsket kunder.
At de ikke har mottatt klager, er ikke overraskende.
Mange er nok ikke klar over at de har rett på frisk, uforurenset luft, hvor grensen går og hva de kan kreve.
Eller de antar - tydeligvis med en viss rett - at klager ikke fører til endringer.
Det er da heller ikke klager som skal avgjøre hva senterledelsen skal gjøre for å legge forholdene til rette slik at ikke-røykere blir spart for ulempene ved andres røyking.
Det er senterledelsens ansvar å legge til rette for at de som ikke røyker, og heller ikke ønsker å puste inn andre menneskers røyk, kan frekventere senteret og nyte godt av dets tilbud - ute som inne.
Og det er ikke noe som hindrer den i også å legge forholdene til rette for røykerne.
F. eks. ved å anrette et egnet røykeareal på tilbørlig avstand fra inngangen.
Å blande røykende og ikke-røykende og håpe på at de skal gjøre opp seg i mellom, er et for lengst passert stadium i vårt samfunn.
Det burde det også være i Sarpsborg.
Og på Stopp.

E flaske vin på at døm røkkær ner

2011-09-24T16:43:00.004+02:00

Nei, dægern der gikk jæ i baret, gett.
Jæ kjenner en dommær, og han sier at det er slutt på at det tredjer dårligæste laget i eliteserien må spellæ kvallikkampær.
Nå er'e to direkte nerrøkk og ferdig med det.
Da bærjær vel døm rø' og hvite plassen i den øværste divvisjon da.
Sjøl om døm tapær mot særpingæne te mandæn.
Det er teoretisk mulig, men veldig lite sannsynlig at Start eller Sjarsbårr klarer å ta døm igjen.
Enda så bittert det er å innrømme det.
Ja, jæ er så sikker på at særpingæne røkkær ner at jæ har vedda e flaske vin på at 08 ente klarer sæ.
Men jæ vil bli veldig glad dersom jæ tapær dettæ veddemålet.
Skulle særpingæne mot ælle odds og mot æll rimelig sunn fornuft klare å bærje plassen, er det jaggu verdt å betale e flaske vin for.
En god vin, au.
Men jæ er rædd for at jæ vinner.
Da er'e tross ælt et lite lyspunkt i mørke at jæ i så fæll har e flaske vin å lindre sorgen med.
Men skulle jæ sløkkæ sorgen, måtte jæ nok hatt flere.
Å når jæ først er i gang, så la mæ tømme litt sælt i såret:
Mange ta 08-spelleræne er så gode at døm ville gått rett inn på døm andre lagæ i toppserien.
Røkkær særpelaget ner, skulle det ente forundre mæ om flere ta døm røskær opp teltpluggæne i Særp og finner sæ andre toppserielag å spellæ i.
Og gjør døm det, kan det bli veldig vanskelig for døm blåhvite å røkke dirrekte opp igjen.
Da spørs det hvor stærk pattriotismen og utholdenhetæ er hos det som kællæs for støtteapparatet.
Hvor mye motgang tåler døm før døm går lei?
Og sponsoræne?
Tåler døm å vente på at særpelaget skal befeste stillingæ i den oværste divvisjon?
Nei, akkurat nå ser det ente lyst ut, gett.
Det gjør ente det.
Jæ er redd for at det går den veien som hønæ spærkær.
Og at jæ vinner vinflaskæ.
Gjør jæ det, blir det en vin med bitter smak.
Derfor håpær jæ at jæ tapær!
Men: Vinner guttæne våre te mandæn, kan væræ det avgjørændes skrittet i rektig retning.
La oss krysse fingræne og håpe at jæ tapær vinflaskæ!
Ha det så lenge, æ.
Beste hilsen
Særpingen

Tap i lekegrinnæ på Værste

2011-09-22T15:26:00.007+02:00

Døm klarte det ente, gett.
2-0 i baken på hjemmebane og takk og farvel.
Brann er et langt bedre lag, vet du.
Det er baræ å ta en kikk på tabbellen det, så ser'u det.
Likævæl. Det er no' eget med cuppen.
Der er'e ente bestandig døm beste som vinner, så der kan til å med døm som ente er så goe, gå vidre. Hvis døm har flaks. Eller dommær'n med sæ.
Baræ se på døm laga som har spellæ sæ fram te semmifinnalæne. Det er ente akkurat døm som har gjort det best i serien, er'e vel?
I serien skæ du klare dæ gjennom en lang sesong og mange kampær, og da skæ det noe mere te enn flaks og en snill dommær hvis du skæ klare dæ. For å si det sånn.
Både FFK og Ålesund sliter med å hølle hue over vannet i serien, og Start er allerede fortapt.
Likevæl har døm ælle tre kommi sæ te semmifinnalæne.
Da kan ente nivvå væræ særli høyt? Eller hva menær du?
Etter store og urealistiske forhåpningær, er følkæ nere ved ælveosen nå tebake i hverda'n.
Det vil si at først skæ døm nok forklare nederlaget med at det var dommærn eller no'n helt andre forhold som døm sjøl ente hadde kontroll over, som var skyld i at døm ente vant. For egentlig var døm best, sjølsagt.
Og så skæ døm vel slakte han derre stakkærs Aune. Det hører med te rittuale.
Men så kommer hverda'n. Og da gjelder å klare sæ i serien. Og ente røkke ner.
Jadæ, jadæ. Jæ vet at særpelaget røkkær ner. Men det skulle ente forundre mæ om FFK havnær på træplassen nedænte.
Og må spellæ kvallifikkasjonskampær
Og tapær døm døm, så må døm nok spelle mot 08 om opprøkk te året igjen.
Og da vet døm åssen det går.
Det var så vidt båten bar forrige gang. Da sklei døm inn på et bannanskæl.
Jæ lurær på om noen kunne settæ opp et rægnestøkke for mæ jæ?
Det jæ kunne tenke mæ å få vetæ er hvor mye pengær FFK har brukt denne sessongen i forhold te det Sjarsbårr 08 har brukt?
Det er'nte lett å kjøpe sæ te suksess, gett.
For fottballen sitter i hue og benæ den, sø. Ente i lommebokæ.
Derfor gikk det som det gikk i går.
Bergenseræne var best.
Derfor gikk døm vidre.
Det værste er at det skjønner døm sikkert ente på Værste, for å si det sånn.
Tok du den eller?
Arristokratæne kællær døm sæ.
He, he. Jammen, sa jæ arristokratær.
Tapæræne, er et bedre uttrykk.
Ha det æ!
Beste hilsen
Særpingen

Løge med Lye

2011-09-18T13:27:00.009+02:00

Sharks - Lye 6-5

Man skal aldri undervurdere en jærbu.
Jærbuene har tæl og står på.
Både på idrettsbanen og utenfor.
Det må innebandylaget til nyopprykkede Lye på en overbevisende måte ha vist "Haiæne" og publikum i Skjeberghallen lørdag.
Skal vi tro avisene, kunne jærbuene like gjerne vunnet. Eller spilt uavgjort.
Men sarpingene vant med ett mål.
Og takk for det.
Det gjelder å sanke alle de poengene det er mulig å få, allerede fra første kamp.
For det er harde motstandere. Det skal nok vise seg.
Nivået er steget, og kampen om poeng og ære er blitt hardere.
Den som vil bli mester, må derfor ikke være rundhåndet og gi bort gaver.
Å score mål er viktig i alle lagidretter.
Like viktig er det å hindre motstanderne i å score.
Sarpingene ledet 3-1 etter første periode, 4-1 etter andre og 5-1 et stykke ut i tredje.
Det burde vært nok til en komfortabel seier mot en urutinert - og trolig usikker - debutant.
Men det endte 6-5 etter en imponerende opphenting.
En sånn sluttspurt fra en eliteseriedebutant, burde veteranene fra Sarpsborg forhindret.
Om Lyes innsats var et blaff, vil - om ikke gårsdagens kamp sitter for hardt i armer og bein -vise seg på utfallet av den kampen Lye akkurat nå spiller mot et annet av topplagene i norsk innebandy, Fjerdingby, i Sandbekkhallen.
Det var løge med Lye.
Så lenge sarpingene vant!

Se hva Jærbladet skriver om Lyes kamp mot Sharks.

Ufullstendig om Oslofjorden

2011-09-06T10:39:00.010+02:00

Klikk på bildene for å se større versjon

Leif Ryvarden har skrevet bok om Oslofjorden, men kjenner han det området han skriver om?
Er det ikke noe meget vesentlig som mangler her?

Halden er etter Ryvardens oppfatning en del av Oslofjordområdet, men ikke Sarpsborg.

Leif Ryvarden har skrevet mange lesverdige bøker om natur og geografi.
En av bøkene han har gitt ut, heter "Oslofjorden - Ditt nærmeste paradis".
Men vet Ryvarden nok om Oslofjordområdet til å skrive bok om det?

Skjebergkilen
De fleste vil mene at Skjebergkilen er en del av Oslofjorden.
Akkurat som Hvaler-skjærgården og Iddefjorden.
Ryvarden er øyensynlig av en annen oppfatning.
At Skjeberg med kilen er en del av Sarpsborg har øyensynlig gått Ryvarden forbi.
I boka nevner han et par ganger Sarpsborg i forbifarten.
Mer syns han ikke det historiske land- og sjøområdet, og det nåværende ferie- og friluftsparadiset er verdt.

Historien
Skjeberg og Sarpsborg rommer vesentlig Norges-historie.
Men Ryvarden hopper over geologien, zoologien, botanikken, innvandrings- og bosettingshistorien, steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen, historien fra de tre-fire siste hundreårene og dagens bruk av Skjebergkilbassenget.

Lang kystlinje
Sarpsborg har i følge Wikipedia 8 mil kystlinje mot Oslofjorden.
På denne kystlinjen - og på flere av øyene i denne delen av fjorden - ligger et meget betydelig antall hytter og feriehus.
I tillegg er kystområdet og sjøen arena for omfattende fritidsaktiviteter.
Både organiserte og uorganiserte.
For svært mange mennesker fra ulike deler av Norge, er Skjebergkilen selve innbegrepet av et ferieparadis i Oslofjorden.
Men ikke for Ryvarden.
Han finner det ikke verdt å nevne.

Kuriositet
Ryvardens bok kom ut i 2006 på J.M. Stenersens forlag.
I dag finnes den på tilbud - bl.a. på Smart Club i Råde.
Man skulle tro at et så seriøst forlag som Stenersen, som utgir så påkostede bøker, ville se seg råd til konsulenter med kjennskap til det temaet som de utgir bøker om.
Men noen spor etter konsulent med kunnskap om Sarpsborg-delen av Oslofjorden, er ikke å finne i Ryvardens bok.
Der glimrer Skjeberg-kilen og hytte og opplevelseskommunen Sarpsborg med sitt fravær.
Det gjør boka mer til en kuriositet enn til en informativ presentasjon av paradiset Oslofjorden.
En gedigen blunder fra forfatterens og forlagets side.
Tenk på det hvis du får lyst til å kjøpe boka.

"Stram Vaier"-suksess igjen

2011-09-04T14:38:00.027+02:00

Foto: Kow d.e. 03092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tormod Magelssen vant mopeden, men ser betenkt ut. Han lurer på hvordan kona vil ta det.

SSMKs Pål Heine Torp gratulerer Tormod Magelssen som vinner av det utloddede oppussingsobjektet. 8 år gamle Mathis Manger Winther - som selv kjører knøttemotorsykkel - er oldebarn av den opprinnelige eieren og stod for trekningen.

Jan Steen fra Hærland i Eidsberg studerer utlodningsgjenstanden nøye. Han håpet at den som stakk av med gevinsten, ikke ville restaurere den så mye at den mistet originalpreget og karakteren av å være gammel og brukt.

Startnummer 134 har sine ord i behold. Sarpsborg er utvilsomt Norges mopedhovedstad. Og det kan byen være stolt av.

Ikke farlig med uhell når omsorgsfulle medmopedister viser solidaritet og trer støttende til. Gard Qvam og Jan Henrik Stordal venter tålmodig. Den uhellutsatte mopedisten i midten hadde for travelt til å presentere seg. Det gjaldt å ta igjen det forsømte. Konkurranseånden var det ikke noe å utsette på.

Arild Helle og Knut og Siri Magnussen fulgte løpet fra innkjøringen til Skjeberg kirke. Magnussen har deltatt i tidligere "Stram Vaier"-løp. Han stod over i år, men utelukker ikke at det kan bli ny deltakelse seinere.

Små bilder, øverst fra venstre:
Bilde 1, 2 og 3: Mopeder og mopedister i alle aldre og modeller - mer og mindre restaurerte for anledningen - fylte vegene i Skjeberg i går. Her passerer noen av de mer enn 350 deltakerne Skjeberg kirke til publikums store begeistring. Motorduren var overdøvende og blårøyken tett.
Bilde 4: Mathis og Mia Manger Winther er to av oldebarna til Rolf Winther som var den opprinnelige eieren av mopeden som ble loddet ut ved arrangementet ved Ingedal skole.
Bilde 6: Skinnende blank og fin. Noen mopeder var så grundig restaurert og så velholdte, at de nesten var bedre enn da de var nye.
Bilde 5 og 7: Den som har sans for motorer, mopeder, lette motorsykler eller kultur - eller alt sammen - hadde mye å glede seg over da "Stram Vaier 2011" ble avsluttet i Ingedal.

Noen mener sikkert at moped er "harry".
Da har de ikke opplevd "Stram Vaier".
Mopedløpet som Søndre Skjeberg Motorklubb (SSMK) arrangerer den første lørdagen i september hvert år.
Trass i grått vær ble årets arrangement en folkefest.

Viktig historie
"Stram Vaier" er et kulturarrangement.
Det populariserer og tar vare på viktig historie og bevarer interessen for et unikt, enkelt og billig kjøretøy som har vært til stor glede og nytte for "alminnelig folk".
Kanskje spesielt for arbeidsfolk.
Som regel våkner bevaringsinteressene når det er for seint.
Dette uhøytidelige - og litt fandeivoldske - tiltaket bidrar til at forfall og glemsel ikke uhindret får utføre sitt nedbrytende arbeid i en viktig del av motorhistorien.
De 7 driftige og dristige herrene i SSMK fortjener derfor honør for initiativet, for at de fortsetter det prisverdige arbeidet - og for den lette, uhøytidelige tonen de bruker.
Her føler ingen seg skremt bort.

Dannet galskap
Dannet galskap er både nyttig og sunt.
Moped er kultur, og Sarpsborg er mopedhovedstaden i Norge som det ubeskjedent står på en "sticker" som prydet et av kjøretøyene som deltok i årets løp.
Kanskje skyldes den spesielt store utbredelsen i sarpedistriktet i særlig grad Borregaard.
Da jeg var gutt syklet folk til "Bårrgår'n".
Senere fikk mange seg moped.
Det var en stor lettelse. Og økonomisk overkommelig for de fleste.
At mange mopedister har hatt selvfølelse og stolthet nok til å ta vare på disse langt fra statusgivende doningene, er prisverdig.
Mopedmiljøet i Sarpsborg er mangfoldig.
Det fins mindre mopedmiljøer på Øya, i Varteig, på Yven, i sentrum, på Ise - og flere i og rundt stasjonsbyen i Skjeberg.
Og sikkert mange andre steder i kommunen.
Jo, Sarpsborg er mopedhovedstaden - par excelense.
Det er til å være stolt av - ikke til å skjemmes over.

Moped som gave
Min familie hadde denne gangen anledning til å bidra til bevaringen av gamle klenodier.
En 50 år gammel HMW-moped som min far, Rolf Winther, vant i et lotteri i 1961, ble loddet ut.
Giveren er min bror, Ulf Arne Winther, som bor i Trondheim. Han fikk mopeden av min far.
Gevinsten ble under avslutningen av "Stram Vaier 2011" trukket av min sønnesønn - altså den opprinnelige eierens oldebarn - Mathis Manger Winther.
Mathis er 8 år, kjører knøttemotorsykkel og bivånet årets "Stram Vaier" med vidåpne sanser.

Heldig vinner?
Vinneren av mopeden var Tormod Magelsen fra Hafslundsøya.
- Kan jeg gratulere den lykkelige vinneren?
- Jeg er usikker.
- Å?
- Jeg har tre mopeder og en gammel bil fra før. Det kan bli litt vel mye.
- Men du tok lodd.
- Ja, jo, jeg får se hva det blir til, sier Tormod og stryker seg over den velpleide "trønderbarten".
Han vil ikke love for mye.
Og hva vil kona si når han kommer hjem med et nytt oppussingsprosjekt? Tør han i det hele tatt "koma heim åt ho mor"?
- Ingen fare, sier nevøen, som er åpenlyst misunnelig på onkelens vinnerlykke. Jeg hadde nummeret inntil vinnerloddet - se her rosa lodd D 13 - og skulle gjerne vunnet. Jeg overtar gjerne hvis Tormod ikke orker å pusse opp en moped til.

Utlodningen innbrakte forøvrig vel 7000 kroner som SSMK rundet av til 7500 kroner og gav til et godt formål.

Skjebnekamp i sør

2011-08-28T11:06:00.013+02:00

Bilder fra Sarpsborg 08's nettside:
http://www.sarpsborg08.no/

Stanley Ihugba representerer mye av den gutsen Sarpsborg 08 skal vise framover, sier Sarpsborg 08's nettside. La oss håpe at den har rett. Første sjanse til å bevise det, er i kveld.

Fem tap på rad gjør ingen glad - heller ikke trener Roar.

I kveld skal Sarpsborg 08 ut i en skjebnekamp.
Taper de på Sør Arena er løpet kjørt - og tapt - for denne gang.
Selv om det etter kveldens kamp fortsatt er 30 poeng å kjempe om.
Da blir det 1. divisjon neste år.
Tror jeg.
Dessverre.

Helt sist
Taper 08 i kveld, går Start forbi.
Da ligger sarpingene helt sist.
Å innta jumboplassen vil opplagt være en psykisk belastning.
Sarpsborg har kastet bort sjanse etter sjanse og tapt og tapt.
Ikke et eneste poeng er det blitt siden 3. juli.
Blir laget liggende sist , blir det ekstra vanskelig å snu den negative trenden.
Dårlige nerver på toppen av den usikkerheten og labiliteten laget har vist fra før, er ikke noe godt utgangspunkt for en snuoperasjon.

Optimisme ikke nok
Hovedtrener Roar Johansen er i følge klubbens nettsider optimist.
- Dette skal vi klare. Vi skal reise kjerringa. Om vi snart får ut potensialet vårt i kamp som på trening, kan dette bli skikkelig morsomt, uttaler han.
Å bevare troen er viktig. Pesimisme og fatalisme må unngås.
Men det hjelper ikke å håpe og tro.
Det må handling og resultater til.

Tette bakover, åpne framover
I Kristiansand vil Sarpsborg 08-supporterne få se et heltent bortelag, sier treneren.
Ja, det skulle bare mangle.
Skyldes nederlagene manglende motivasjon og tenning?
Tenning og vinnervilje tar vi som en selvfølge.
Men det taktiske og tekniske må dessuten bli bedre.
Hvordan kan det ha seg at et lag som disponerer to utmerkede keepere og flere høykompetente forsvarsspillere, slipper inn den ene lompa etter den andre?
Og hvor er det blitt av angrepsspillerne som lekte med Molde, slo Ålesund og spilte uavgjort med topplaget Tromsø?
De kan da umulig ha blitt så mye dårligere?
Eller alle de andre så mye bedre?

Utskiftninger
- Mot Start kan det fort bli nye spillere på banen, sier Roar.
Vel og bra - hvis det styrker laget.
Men eksperimenter i seg selv, løser ingen problemer.
Enkeltpersonene er viktige, men fotball er et lagspill, og det gjelder å få teamet til å yte optimalt sammen.
Det gjorde 08 tidlig i sesongen.
Så glapp det.
Hva skjedde?
Hva må gjøres for å gjenskape den lekende, slagkraftige enheten som overrasket motstandere og forståsegpåere i de første kampene?

Desperate sørlendinger?
- Presset er større på Start enn på oss, sier Roar.
Det er nok så, men sterkt press kan skape desperasjon og få folk til å yte over evne.
Og vær forvisset om at den erfarne taktikeren Mons Ivar Mjelde har studert sarpingenes svake sider.
- Jeg tror det blir en veldig artig kamp, sier sarpetreneren.
Kjære Roar, i den situasjonen Sarpsborg 08 er i nå, er vi ikke primært ute etter artige kamper, men 3 poeng.
Og med seier, nyervervet selvtillit som kan hjelpe sarpingene til å komme i gang med klatringen.
- Vi skal reise oss og gir aldri opp, proklamerer sarpetreneren.
Bra!
Bekreft denne optimismen og dette pågangsmotet ved å ta med 3 poeng hjem fra Kristiansand i kveld.
For: Taper dere i kveld, er det kroken på døra.
Tror jeg.

Sarpinger asfalterer Drøbak

2011-08-26T07:46:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Svein Strømnes, Trond Erik Sørensen og Tore Ødegård trenger ikke å gå på trimstudio. De får mosjon og trening hele dagen.

Godt øyemål og to stødige hender er nødvendig for å få et jevnt dekke. Dette er noe Tore Ødegård har gjort før.

Håndredskap og vegvals må til for å gjøre asfaltdekket slett og fast slik at ikke kjøretøyer og folk lager spor etter seg.

Drøbak har anlagt gjestehavn.
Nå kan båtturistene legge til kai nesten midt i sentrum og glede seg over et tilstøtende landområde med et flott servicehus med toaletter og dusj og ellers alt en båtturist kan ønske seg. Og lokalbefolkning og turister har fått et nytt sted de kan oppsøke for å ta del i aktivitetene i småbyidyllen Drøbak.
Oslofjordens perle som den uten overdrivelse, blir kalt.
I tilknytning til gjestehavna skal det være både spisested og en stor utvendig plass som kan islegges om vinteren og brukes til ulike sosiale gjøremål om sommeren.

Østfoldinger
Det er østfoldinger som har bygd havna.
Askim Entreprenør - som paradoksalt nok hører hjemme i Spydeberg - har hatt totalentreprisen.
Og underentreprenører har vært andre Østfold-firmaer.
De fleste fra Indre Østfold.

Sarpinger
Asfalteringen er det imidlertid sarpinger som har tatt seg av.
Firmaet B & S Asfalt AS, som holder til i Langemyrveien på Yven, fikk jobben med å asfaltere ved det nye servicebygget.
Og der er det ikke bare å rygge inn og tippe asfalten utover.
Det er trangt med krappe svinger, så asfalten må hentes fra bilen med trillebår før den jevnes ut for hånd.

Sterke muskler og brune rygger
Mens asfalten legges, steker sola.
Særpeguttæne fra B & S Asfalt lar seg ikke merke verken med sol eller drøye fysiske anstrengelser.
På kjøpet, så å si, får de det mange andre betaler dyrt for, nemlig brunfarge og topptrente muskler.
I tillegg til at de har en arbeidsplass med utsikt over Oslofjorden på dens trangeste - og vakreste.

Snakket sammen før
- Har vi snakket sammen før? undrer Tore Ødegård.
Og det har vi.
Forrige gang var da B & S Asfalt lagde fartshump i vegen utenfor vår hus.
Da måtte det også sarpinger til for å få laget en hump som får fartsfantomene til å senke farten i boligstrøket.
Akkurat som det altså måtte sarpinger til da den nye gjestehavna skulle få sitt asfaltdekke.
Slik at båtturister og andre skal kunne gå tørrskodd når de skal benytte de fine, nye toalettene i servicehuset i den splitter nye, innbydende gjestehavna.
Har du båt, vet du hvor du bør dra.

Mopeden

2011-08-16T10:31:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. 16042011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

50 år gammel - ikke helt uten rust, men absolutt ikke utslitt.

Pål Heine Torp (t.v.) og Ragnar Magnussen - to av de sju medlemmene i den eksklusive klubben Søndre Skjeberg Motorklubb - har møtt opp på Hafslund for å hente mopeden.

Her var det mange interessante detaljer for innbarka mopedentusiaster. Var det krav om innregistrering av mopeder på den tida, mon tru?

Mopeden surres forsvarlig fast. Under "Stram Vaier" 2011 skal den loddes ut til inntekt for et godt formål. Mitt barndomshjem i bakgrunnen.

Min far, Rolf Marius Winther, hadde vinnerlykke.
Han vant en sykkel i en utlodning under en fotballkamp på Sarpsborg stadion, og en moped i et annet lotteri.
Mopeden ble ikke mye brukt.
Min far var "gammel" idrettsmann og likte å holde seg i form.
Han foretrakk derfor å gå - eller å sykle - både til og fra jobben og i fritiden.

51 år siden
Mopeden vant han 1. august 1960.
Alt i alt har den gått litt over 40 mil.
Det er jo så godt som ingen ting.
Og det til tross for at min yngste bror, Ulf Winther, fikk mopeden i gave.
Han fikk den - i følge et høytidelig gavebrev fra min far - på 10-årsdagen sin, men fikk selvfølgelig ikke lov til å bruke den før han var gammel nok.
Men han brukte den ikke mye han heller.

Rusten og medtatt
Mopeden er derfor langtfra utslitt.
Den bærer imidlertid tydelig merke av å ha stått i garasjen på Hafslund i mer enn 50 år.
Rusten er den blitt, gassvaieren er røket, og et deksel er falt av, men dette er ikke verre enn at en entusiast med motorkunnskaper og en viss hendighet utvilsomt vil kunne få mopeden på vegen igjen.

Søndre Skjeberg Motorklubb
For familien har den nok en viss affeksjonsverdi, men ingen har den nødvendige, vedvarende interesse for gamle mopeder.
Barndomshjemmet er solgt, og mopeden må bort.
Hvordan ta vare på det gamle klenodiet?
Jeg kjenner til "Stram Vaier" og tenkte at mopeden kunne være av interesse for Søndre Skjeberg Motorklubb, og mopedens rette eier, min bror Ulf, var enig i at motorklubben kunne få den.
Hvis klubben var interessert.
Og det var den.

Loddes ut på Stram Vaier
Under det store mopedløpet "Stram Vaier" 2011 - som finner sted den første lørdagen i september - vil mopeden bli loddet ut.
Og forhåpentlig vunnet av en person som har den kunnskapen - og den tålmodigheten! - som skal til for å sette den i kjørbar stand.

Kultur
Søndre Skjeberg Motorklubb er en eksklusiv forening.
Den har sju medlemmer.
Foreningen står bak det årlige arrangementet "Stram Vaier" som er et kulturarrangement.
I den forstand at det fremmer interessen for gamle tohjulinger.
"Stram Vaier" er i følge arrangørene et turløp for nostalgiske mopeder og mopedister.
Mopedene skal være "av årgang 1980 eller eldre med unntak for modeller som ikke ble produsert før 1980. "Mao er en 1983 Corvette helt OK", som de uttrykker det.
Skal du delta i "Stram Vaier" nytter det altså ikke å møte med nymotens greier.

Eventyrlig vekst
På det første "Stram Vaier"-løpet i 2003 deltok det 38 mopeder.
I 2010 var tallet på deltakere 409.
Å se 400 mopedister kjøre de forskjelligste alderstegne doninger på rekke og rad langs Skjeberg-veiene er et imponerende skue.
Det er som å se maur på vandring.
Det tar aldri slutt.
Jeg løfter tommelen for årets arrangement, og håper at riktig mange har med seg "vekslepengær" og tar lodd på HMW-mopeden til RMW slik at de sju entusiastene i motorklubben får inn riktig mange kroner som de kan skjenke til et godt formål.
Løkke te!

Tull av OBS på Tunejordet

2011-08-13T18:26:00.010+02:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Punkt 11 i den landsdekkende brosjyren fastslår at man kan betale med kort eller kontanter.

Ved OBS på Tunejordet har man innskrenket ordningen slik at bare de som har betalingskort, kan bruke den. En helt unødvendig begrensning som det lokale OBS har liten ære av. Og som bør straffe seg ved at kundene bruker sine kontanter andre steder.

COOP har innført en ordning som kalles ShopExpress.
Ordningen gir kundene mulighet til selv å scanne inn prisen på varene de handler.
Kunder som bruker ordningen slipper i stå i kassakø, men får prioritert "hurtigbehandling" i en spesiell kasse eller ved spesielle kortautomater.
Av og til tas det stikkprøver ved at varene scannes inn av kassahjelpen.
Det skal hindre at "smarte" kunder "glemmer" å scanne inn varer.

Flere steder
Systemet er med stort hell innført ved flere OBS-varehus.
Ved varehuset på Vinterbro i Akershus er ordningen allerede brukt i lang tid.
Til alles tilfredshet.
Omsider er ordningen også kommet til OBS på Tunejordet.
Men der er det innført et spesielt forbehold.
Man må benytte betalingskort for å få gjort opp for seg.
Vil man betale med kontanter, må man gå i en "vanlig" kasse og stå i endeløs kø.

Sarpsborg ikke som andre
Ordningen med kun kortbetaling er ikke en del av systemet.
Det er en spesialordning innført i Sarpsborg.
I den generelle landsomfattende brosjyren som presenterer ordningen for COOPs kunder landet over, står det at man kan betale med kort eller kontanter.
Men altså ikke på Tunejordet.
Der må man ha kort!
Forretningen har laget en piratkopi av presentasjonsbrosjyren hvor ordene "og kontanter" er strøket over.

Ikke fullverdige kunder?
Årsaken til dette ovegrepet mot kunder som ikke har kort, men ønsker å betale med kontanter, er åpenbart å spare utgifter til kassapersonale.
Ved bruk av kort gjør kunden hele jobben selv.
Ved bruk av kontanter må noen ta imot penger og eventuelt gi igjen vekslepenger.
Det passer ikke dem som leder OBS på Tunejordet.
Hvis du ikke har kort - f. eks. fordi du ikke vil betale gebyrer for å få lov til å bruke dine egne penger - er du ikke fullverdig kunde hos OBS.
I alle fall ikke når det gjelder ShopExpress-ordningen.
Betal med kort, eller stå i kø som før, er varehusledelsens svar til kundene.

Cooperatør i mer enn 50 år
Da går jeg like gjerne et annet sted og handler, burde kundene svare.
Jeg velger selv hvordan jeg vil betale.
I COOPs brosjyre om ShopExpress er kort og kontanter likestilte betalingsmåter.
Men altså ikke i Sarpsborg.
Der blir du tvunget til å skaffe deg kort for å kunne benytte ordningen.
En særordning COOP i Sarpsborg så langt ser ut til å være alene om.
Kunder som ikke vil finne seg i denne diskrimeringen, vet hva de har å gjøre.
Og hvem skriver dette?
Jo, en som har vært dedikert cooperatør i mer enn 50 år, men med beklagelse må konstatere at det nå ser ut til å være kyniske, kundefiendtlige pengeinteresser som har erstattet den demokratiske medlemskapstanken i cooperasjonens ledelse.
I alle fall i OBS på Tunejordet.

Hafslund kirke pusses opp

2011-08-05T16:13:00.011+02:00

Hafslund kirke er sandblåst og trenger en omgang med skrapa før den igjen blir malt.

Ikke bare maling som mangler. Tømrer Elisabeth Hansen konstaterer råte i veggen under vinduet.

Det råtne treverket må erstattes med nye, friske materialer som Elisabeth kapper til og setter på plass.

Hafslund kirke har lenge sett værbitt og medtatt ut.
Behovet for vedlikehold har vært åpenbart.
Nå skjer det endelig noe.
Kirken er sandblåst og vil bli malt med det første.
Forhåpentlig slik at den står ferdig før høstværet for alvor setter inn.

Råte i veggen
Dessuten blir råttent treverk og et råttent vindu skiftet ut.
Snekkerarbeidet er det tømrer Elisabeth Hansen fra Mesterbygg Sarpsborg AS som utfører.
Er det mye som er råttent og må skiftes ut?
- Det har jeg ikke oversikt over ennå, sier Elisabeth Hansen.
- Her har det imidlertid vært et vannbrett som ikke har fungert som det skal, så her er det råte både i veggen og vinduet, legger hun forklarende til.
- Er det sakristiet som ligger innenfor?
- Nei, det er selve kirkerommet.
- Så da må du ta pause når kirkelige handlinger skal finne sted?
- Riktig. Det skal være en begravelse senere i dag, så jeg får stå på, sier Elisabeth og setter i gang saga for å kutte til nye, friske materialer som skal erstatte de ødelagte, og tette hullet i veggen før hun må ta seg en pause i arbeidet mens kirken huser sørgende som skal ta en siste avskjed med en kjær avdød.

120 år
Hafslund kirke er 120 år mot slutten av året.
Bygningen som på slutten av 1800-tallet ble ombygd til kirke, stod opprinnelig et annet sted på Hafslunds eiendom og var oppført som forsamlingshus for arbeiderne ved bedriften.
Huset ble imidlertid - etter det historien forteller - lite brukt, og ble etter hvert omgjort til religiøst forsamlingshus.
Den 18. desember 1891 innviet biskop Carl Peter Parelius Essendrop den relativt beskjedne trekirken som har 250 plasser, og folket på Hafslund trengte ikke lenger å reise til hovedsoknet i Skjeberg for å søke kirke.

Restaurert for 50 år siden
I 1962 ble kirken på Hafslund - eller Hafslund kapell som den da het - restaurert.
Det ytre vedlikeholdet av den godt over 100 år gamle kirken har i den senere tid vært så som så.
Malingen har flasset og løsnet i store flak til stor ergrelse og sorg for dem som har Hafslund kirke som sitt åndelige arnested.
Og for dem som betrakter kirkebygg som viktige deler av den norske kulturarven.
Nå får imidlertid trekirken på Hafslund sin lenge etterlengtede ansiktsløfting.
Forhåpentlig står den ferdig oppusset til åremålsdagen den 18. desember 2011.
Da er det 120 år siden Hafslund kirke ble innviet.

Tuneskipet og Sarpsborg

2011-07-09T13:54:00.008+02:00

Foto fra Vikingskipsmuseets nettside.

Tuneskipet ble ikke funnet i Sarpsborg.

En gang i tiden var Rolvsøy en del av Tune.
Men da var ikke Tune en del av Sarpsborg.
Da Tune ble innlemmet i Sarpsborg, var Rolvsøy skilt ut som egen kommune.
I dag er Rolvsøy en del av Fredrikstad.
Enten vi liker det eller ikke.

La oss holde oss til realitetene
Tuneskipet ble altså ikke funnet i Sarpsborg - og "tilhører" ikke byen.
Uansett hvor mye vi forsøker å få det til.
På vikingskipssidene til Universitetet i Oslo heter det:
"Tuneskipet var det første vikingeskipet som ble gravd ut. Det var hauglagt på gården Nedre Haugen på Rolvsøy, nord for Fredrikstad. Utgravningen fant sted i 1867."
Ut fra dagens forhold, er henvisningen til Fredrikstad ikke urimelig.

Hvem ble begravd der?
Tuneskipet er ikke primært et martimt fornminne.
Båten er brukt som del av en grav.
Gjenstandene i grava tyder på at den gravlagte må ha vært en mann med høy rang.
Tuneskipet er trolig bygd omkring 900 år etter Kristus.
M.a.o. omlag 600 år før Fredrikstad ble grunnlagt.
Tuneskipet har derfor historisk sett ikke noe med Fredrikstad å gjøre heller.
Men funnstedet, Haugen i Rolvsøy, ligger i den nåværende Fredrikstad kommune.
Det må vi sarpepatrioter bare ta inn over oss.

Ikke bare Tuneskipet
Ved kommunesammenslåingene på 1990-tallet kom Roald Amundsens hjem "Tomta" i Borge, Hans Nilsen Hauges fødested - og plassen der Tuneskipet ble funnet, inn under Fredrikstad.
Når Sarpsborg og sarpinger prøver å markedsføre seg ved hjelp av Roald Amundsen, Hans Nilsen Hauge og Tuneskipet, smykker de seg med lånte fjær.
Noen har ment at Hans Nilsen Hauge bør komme tydeligere til syne under Olavsdagene.
Det er et ønske som savner enhver historisk begrunnelse.

Ansett arkeolog
Tuneskipet må ligge der det ligger.
Dvs.: Som en integrert del av det nasjonale vikingskipsmuseet.
Vil noen fra Fredrikstad lage en replikk av skipet og vise den fram i Gamlebyen, må de få gjøre det.
Det 1000-årsbyen Sarpsborg bør gjøre, er å engasjere en arkeolog som kan kartlegge fornminner i nåværende Sarpsborg kommune og gjøre sentrale myndigheter interessert i å lete etter fornminner i området.
Det er ikke usannsynlig at det finnes unike historiske gjentander i såvel Skjeberg som Tune, Varteig og Sarpsborg.
1000-årsjubileet er en utmerket foranledning til å komme i gang med et slikt arbeid.

FFK mest usportslig!

2011-06-19T15:46:00.005+02:00

Dø, vet du hva det er for et fotballag i eliteserien som spellær råæst, eller?
Ettersom det er jæ som spør, så har du vel gjettæ det, tenker jæ.
Joa, det er FFK, det. Selvfølgelig.
Hvem skulle det ellers væræ?
28 gule kort har døm pådratt sæ. Og to rø'e.
På 11 kampær!
Og det er et rødt et for lite.
For han derre Piraja'n skulle hatt rødt kort da han med hensikt kløpte ner en ta særpingæne i første spelleminuttet mot Særp.
Det er ingen andre som er i nærhetæ ta Fre'iksta' en gang når det gjelder ufint spell.
Lillestrøm og Vål'engæ er nest værst, og døm har 20 gule og ingæ rø'.
Det er ille det au, men døm kan ente konkurrere med FFK når det gjelder grisespell.
Nå lurær du vel på å særpingæne ligger hen på dennæ stattistikken?
Jo, det skæ jæ si dæ, gett.
Døm er et ta døm lagæ som spellær renæst.
Døm viser skikkeli' sportsmannsånd, med andre ord.
- Nå er det nok, nå vil vi ikke ha flere unødvendige kort, sier formann i FFK, Svein Johannessen, te Fre'iksta' Bla'
Men det trur jæ han kan glømme.
Grisetacklingæne, bortspærkingæ ta ballen og kjeftingæ kommer når motstandæræne er bedre enn rø'buksene, og det er døm stadig vekk.
FFK - ja hele Fre'iksta' - har et oppblåst sjølbilde, men er ente så go'e på banen som døm sjøl trur at døm er.
Derfor blir'e mye frustrasjon, og så tyr døm te skitne knep.
Sånn har'e vært te nå. Og sånn kommer'e te å fortsettæ æ væræ.
Sammæ å han Johannessen sier - og om han ente vil ha mere ta det han kællær "idiotiske ting".
Baræ vent.
Om et par timær er'e ny kamp, og da kommer nok spelleræne som trur at døm er guds gave te fotballen, te å sanke nye kort.
Spellræne Tarik Elyonoussi, Christian Gamboa, Raio Piiroja og Joachim Thomassen manglær ett gult kort hver for å måtte stå over en kamp.
Skæ vi gjette på at minst to ta døm skaffær sæ det nødvendige kortet i kveldens kamp?
For etterslengerær og kjeftbruk sitter i karrakter'n.
I treningæ. Og i milljø.
Det er'nte noe som kommer ta sæ sjæl.
Da skulle jo ælle lagæ hatt tilnærmæ like mange kort.
Men det har døm ente.
Ta en kikk på listæ nedæfor så skjønner 'u å jæ menær.
FFK 28-2
Lillestrøm 20-0
Vålerenga 20-0
Brann 19-0
Molde 17-0
Aalesund 17-0
Start 14-0
Viking 13-0
Rosenborg 12-0
Strømsgodset 12-1
Odd Grenland 1-1
Sarpsborg 08 11-0
Stabæk 11-0
Sogndal 9-1
Tromsø 9-0
Haugesund 6-0
Oversikten forteller sitt, ente sant?
Ha det, æ.

Særpingen

Borgen vant på Mobakken!

2011-06-19T11:14:00.006+02:00

Heisann.
Borgen vant.
For meg var det en "litt vanskelig" kamp.
Jeg bor i Drøbak og er selvfølgelig DFI-patriot.
På den annen side er jeg evigvarende og uforbeholden Borgen-tilhenger.
Jeg er født på Borgen.
Og: Faren min, Rolf Marius Winther, var med og stiftet Borgen, og var med i klubbens første styre.
Da var han 19 år gammel.
Broren min, Per, og hans sønn, Svein Cato, har vært formenn i Borgen, og Per er æresmedlem der - pluss at han har spilt en meget lang rekke A-kamper for laget.
Også andre nære familiemedlemmer har kjempet for Borgens ære i brun trøye på Mobakken.
Hvor opprykkskandidat DFI nå gikk på en smell.
2–1 er ingen brakseier, men holder til 3 poeng.
Poeng som Borgen sårt trengte etter som laget slåss med Lille Tøyen om å holde seg unna jumboplassen på tabellen.
At DFI dermed måtte gi fra seg 1. plassen - inntil videre - får vi heller tåle.
Kanskje trengte laget fra badebyen litt motgang for å holde engasjementet og dampen oppe?
Den motgangen fikk det på Mobakken.
Hvor navnet Mobakken kommer fra?
Med all sansynlighet fra Mobrakkene eller Hafslundsmoen - arbeiderboligene som lå vis a vis - og som min og min kones forfader Andreas Christiansen fra Grasto flyttet inn i med tre barn i 1848, eller der omkring, etter at han var blitt enkemann.
Da var brakka ny.
Ett av barna var min tippoldemor Bolette Andreasdatter Grasto.
Et annet var min kones oldefar, Halvor Andreassen Grasto.
Som man forstår er min tilknytning til Borgen og Mobakken solid og grunnfestet.
Tapet på Mobakken er synd for DFI, selvfølgelig.
Men man kan ikke få både i pose og sekk.
Så alt i alt er jeg fornøyd.
Heia, Borgen!

Borte nå igjen?

2011-05-27T19:47:00.004+02:00

Men i hetæste, skæ Sjarsbår spellæ bortekamp nå igjen?
Har døm inni Fotballforbundet, mistæ kallender'n sin, eller?
Blir ente dettæ den fjerde bortekampen på rad, æ?
Nå bynnær jæ jaggu å tru at døm der inne under tribunænene på Ullevåll stadion, ønskær at Sjarsbår skæ bli slått ut.
Det sitter ente noen Fre'iksta'-følk der inne med handæ på rattet, vel?
Ålesund har hatt lengre og mer strabbasiøse reiser enn særpingæne, heter det sæ.
Det er baræ tull.
Dessuten er det forbundet som har skylda for at begge lagæ baræ har bortekampær i døm første kampæne.
Det skulle sjølsagt vært sånn at lagæ spellæ hjemme og borte annhver gang.
Og hvis begge lagæ hadde bortekamp sist, skulle det blitt trokki om hvem som skulle få fordelen ta hjemmebane og hjemmpublikum i den aktuelle kampen.
Da hadde det ente vært opp til noen rotehuer å skælte og vælte med kampæne og spelleste'ene, sånn som det blir gjort nå.
Det sku'nte væræ sånn at kampen er lagt te Ålesund fordi døm har mye større og finære - og dyrære! - fottballbane enn særpingæne, vel?
Vel, vel.
Særpelaget har vonni over Ålesund før, døm.
Riktig nok på Sjarsbår stadio'n.
Så kampen er'nte tapt på forhånd.
Og han Roar er en luring. Og guttæne er go'e.
Men han Rekdal er ente borte han heller. I ællefæll ente når han er hjemme. For å si det sånn.
Og nå har'n noe å hevne.
Så da Roar, gjelder å legge en lur slagplan som kan bringe Ålesunner'æne ut ta fatning.
Mi oppskrift er klar: To raske mål og så 11 kæll i forsvar.
For det vet vi gøtt ælle sammæ: I cupen er'e ente no' som heter stilpoeng!
Der er'e vinn eller forsvinn.
Så det gjelder å være kynisk. Og gjerrig.
Og ente ta noen unødige sjanser.
Ta med seieren hjem te gamle Særp, og vis at laget fra Olavs by ente kan administreræs ut av cupen av følk som rotær med hue sitt.
Tvi, tvi.
Og løkke te!

Særpingen

Torget - en utfordring

2011-05-18T13:31:00.013+02:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Torget så lenge ut som en bombet ørken. Nå er fortredelighetene glemt og torget innviet. Nå gjelder det å gjøre det til et riktig, levende "Forum Borgum" - eller hva det måtte hete på korrekt latin.
Sarpsborgs grunnlegger, Olav den "hellige" Haraldsson, bør ikke stå bortgjemt ved Lilletorget, men "trone" på byens nye torg og midtpunkt.

Sarpsborg kommune har åpnet det nye torget. Eller "Torve'" og "Tørje'" som det alltid har vært kalt. Avhengig av hvilken sosial klasse man har tilhørt.
Mer enn 7.000 mennesker var tilstede under åpningen, melder sa.no.

Viktig for byen, men ...
Gravingen, byggingen av underjordisk garasjeanlegg og istandsettingen av torget har dratt i langdrag. Tabber under vegs har gjort ventetiden enda lengre. Og kostnadene større.
Men nå er alt klart.
Nå gjelder det å skape liv og virksomhet på den nye møte- og handelsplassen. Slik at folk tar den i bruk, og ikke bare bruker torget som en transportetappe til og fra Storbyen kjøpesenter.
Det må skje noe på scenen, være attraktivt å besøke Torgrestauranten - og det må foregå uventede og overraskende ting på selve torgalmenningen.
Dessuten må det være krakker slik at folk kan sette seg og ta en siesta - eller en passiar - under Keiserlindtrærne.
"Å preke med kjente" er en viktig torgaktivitet. En aktivitet som styrker identiteten og den sosiale fellesskapsfølelsen.
En viktig del av det som bekrefter at særpingær er særpingær.

Ikke "drenere" St. Mariegate
Og så gjelder det å ikke overdrive.
Eller rettere: Det gjelder å ikke glemme St. Mariegate.
Torget skal ikke "drenere" - dvs. "stjele" aktiviteter fra - byens hovedgate, men supplere gata, trekke folk til sentrum og være en del av et spennende og innbydende byrom.
For sarpinger flest er det åpenbart både mentalt og fysisk langt fra torget til "Skoleparken" og østre bydel.
Hvis ikke Storbyen og torget skal bli det Sarpsborg har av sentrum, må det være aktiviteter hele vegen mellom torget og Folkets Hus - gjerne helt til Ulla-gården og Klemsdal-hjørnet.

Olav - byens grunnlegger
Selv har jeg ennå ikke fått sett torget i dets fulle, nye skrud.
Når jeg kommer så langt, håper jeg også å se statuen av byens grunnlegger iøyenfallende plassert på torgalmenningen.
Tømmerfløteren bør ikke stå bortgjemt ved Glengshølen, men på torget hører han ikke hjemme. Ikke historisk. Og ikke av takknemlighet over for eller venerasjon for Borregaard.
På torget bør Olav Haraldsson den "hellige", som grunnla byen ved fossen, stå.
Og minne oss om opphavet. Og historien.
Minne oss om at Sarpsborg ikke bare er en by blant byer, men en gang Norges kongesæte og residenshovedstad. En by med en historie som få kan oppvise maken til.
Flytting av Olav til det nye torget vil være det første synlige tegn på at sarpingene er våknet til ny og klarere bevissthet om sin historie og sin identitet.
Og at de fra nå av vil bygge framtiden på den selvbevisstheten og stoltheten som en lang og ærerik historie gir.
I likhet med bergenserne f. eks.
Flyttingen av Olav til byens sentrum vil være det første, synlige tegn på en slik bevissthet, og en framsynt og målbevvisst oppstart til 1000-årsjubileet som nærmer seg.

Lenny forlater Sparta

2011-04-12T20:14:00.011+02:00

Foto: Spartas nettsider

Ikke unaturlig om Lenny tenker: "Moren har gjort sin plikt, moren kan gå".

Suksesstrener Lenny Eriksson får ikke fornyet kontrakt med Sparta, kan sa.no fortelle. Forklaringen skal være at Eriksson ikke kan binde seg for lengre tid enn ett år, mens Sparta "ønsker en ny trener som kan være her over et lengre perspektiv". – Jeg har full forståelse for at klubben tenker mer langsiktig," sier Eriksson til SA.

Merkelig
Hvis det ikke ligger noe annet bak, så er dette en merkelig avgjørelse. Langsiktighet er bra, men teamet Lenny og Sjur Robert har ledet byens stolthet til the double. De burde derfor fått lov til å fortsette. Som team. Så fikk heller langsiktigheten komme i neste omgang. Never change a winning team, heter det. Det burde Jobs og de valgte lederne merket seg. Nå velger de det uprøvde framfor det prøvde, det usikre framfor det sikre. Var nå det så klokt? Lenny klarer seg nok. Han blir ikke gående "syslolös". Men har Sparta med dette gitt fra seg det beste kortet i leken? Mye tyder dessverre på det.

Sarpsborg er Hockeytown

2011-04-10T11:30:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. 07032009 © Klikk på bildet for å se større versjon

Sparta Amfi: Norsk Ishockeys vugge, og arena for idrettsglede og folkelig underholdning.

Spartas jubelsesong er over. Med maksimalt utbytte: Seier i serien, og seier i sluttspillet. For første gang på 22 år havner ”bøtta” i Olavs by.

Hockeytown

Triumfene beviser at Sarpsborg er Hockeytown. Byens hockeylag er det beste i Norge. Og byen har landets ivrigste, mest entusiastiske, mest kunnskapsrike - og største! -hockeypublikum. 3500 personer så kampen. Deretter møtte tusenvis av glade sarpinger på ”Torvet” og hyllet heltene. Flott, Sparta! Flott, Sarpsborg!

Skylder på dommerne

Sparta måtte kjempe for kongepokal og gullhjelmer. Stavanger Oilers ytte god motstand – både hjemme i Stavanger og i Sparta Amfi. Også i den siste kampen. Men med unntak for katastrofekampen i Siddishallen der sarpingene måtte reise hjem med 5 baklengspukker i kofferten, var Sparta det beste laget. Stavanger-fansen mener at Sparta vant finalekampene fordi dommerne straffet Oilers, men overså grove Sparta-forseelser. Og Stavanger-trener Petter Thoresen sier til Rogalands Avis at Oilers var det beste laget i den siste kampen, men aldri klarte å komme tilbake etter de to scoringer i første periode. Det har det ingen ting med virkeligheten å gjøre. Hadde Oilers vært best, hadde de vunnet. Stavanger Oilers har hatt en bra sesong. Laget tok sølv i serien bak Sparta, og sølv i sluttspillet – bak Sparta. Det gir et riktig bilde av styrkeforholdet i norsk ishockey i sesongen 2010-2011.

Takk, Sparta

For en særpepatriot og Sparta-tilhenger som ikke har anledning til å se kampene live, men må følge utviklingen via referatene på PC’en, har sesongen bydd på spenning, ergrelser og glede. Noen ganger mer spenning enn hjertet har godt av. Men når enden er god, er allting godt! Jeg takker Sparta for gleden. Og spenningen. Sarpsborg og sarpingene bør - i tillegg til å takke for gleden – takke laget for den reklamen det har skaffet byen. Det kan knapt måles i penger.

Sarpingen Svartedal tildelt Egebergs Ærespris

2011-04-05T18:27:00.008+02:00

Jens Arne Svartedal - en stor idrettsmann fra Trøsken og Sarpsborg.

Jens Arne Svartedal fra Sarpsborg har fått norsk idretts mest prestisjetunge utmerkelse, nemlig "Kammerherre Egebergs Ærespris" 2010. Prisen henger meget høyt.

Svartedal fikk prisen for idrettslige topprestasjoner gjennom mange år. Han har VM-gull i sprintlangrenn og verdenscupseier i langrenn. Dessuten er han norsk mester i duatlon (løping og sykkel) hvor han har individuell gullmedalje og sølvmedalje og to laggull.

Gratulerer til Svartedal - og til hjembyen hans, Sarpsborg.

Det er det jeg har sagt - og skrevet: Olavs by er en fantastisk idrettsby.

SkUFFelsenes søndag

2011-04-05T11:33:00.017+02:00

Sparta fikk seg en real baksmell i Stavanger, og Sarpsborg 08 måtte bite i gresset i Haugesund. For alle særpepatrioter ble det en deprimerende dag.

Sparta kollapset
Sparta vant årets serie med kalastall. Og den første finalekampen med klar margin. Så reiste særpelaget til Siddisenes by og falt sammen som et korthus. Stavanger vant 5-0. Det skulle egentlig ikke være mulig. Skulle det gå Stavangers veg i kveldens oppgjør, er det mye som taler for at "bøtta" havner i oljebyen andre året på rad.
Uff.

Sarpsborg 08 kollapset
Etter 3-0 over Ole Gunnar Solskjærs Molde på "Stadion", reiste 08 til Haugesund og fikk skikkelig bank. 4-0 til "arabarane" ble det før Sarpsborg pyntet litt på resultatet ved å sette inn 2. 4 baklengs lover ikke bra. Det er grunn til å anta at Haugesunds angrep ikke er det "giftigste" i årets eliteserie. Selv på hjemmebane, burde laget fra Amandas by derfor hatt langt større problemer med å komme fram til særpeburet. Dette gledet ikke et trofast særpehjerte.
Uff.

Forsvar!
I fotball - og i ishockey! - er det noe som heter forsvar. Det er det man gjør for å hindre motstanderen i å lage mål! Noen mener riktignok at angrep er det beste forsvar. Men det er ikke sant. Man må ha angrep og forsvar. Sarpsborg 08 - og Sparta! - har eminente angrep - selv om nullen i Stavanger skulle tyde på noe annet. Men forsvarsspillet kan forbedres. Radikalt. La oss håpe at forbedringene kommer. Ellers taper Sparta finalespillet. Og Sarpsborg 08 får problemer med å plukke poeng.
UFF!

Sparta og Stavanger i finalen

2011-03-26T16:23:00.015+01:00

Bildene av Lenny Eriksson og Sjur Robert Nilsen fra Spartas nettside http://www.sparta.no/

Bildet av Tor Erik Nilsen fra Lillehammers nettside http://www.lillehammerik.idrett.no/contents/default.asp

Lenny Eriksson (nederst) og Sjur Robert Nilsen (øverst) har gjort en fabelaktig jobb med årets Spartalag. Nå gjenstår den avgjørende ildprøven.

Sparta vant seriegullet - overlegent.

Nå har laget spilt seg fram til finalen i sluttspillet.

Sparta kan bli Norgesmester, og "bøtta" kan havne i Olavs by.

Lillehammer sikre på seier

Lillehammer bød Spartanerne på hard motstand.

Og hadde selvtillit i bøtter og spann.

L.I.K.s trener Tor Erik Nilsen mente at Lillehammer tapte den nest siste semifinalekampen fordi laget hadde "marginene mot seg".

– Vi har ikke marginene mot oss to kamper på rad. Vi skal reise ned til Sparta Amfi og være mer modige enn noen gang. Den kampen skal vi vinne, slo Tor Erik Nilsen fast over for avisa Dagningen.
Slik gikk det som bekjent ikke. Og Sparta er i finalen.

Oilers finalemotstander

Der skal de møte Stavanger Oilers som slet seg til seier over Lørenskog på overtid i kveldens kamp.

Siddisene kan nå gjøre seg klare til å stille opp i Sparta Amfi til første finalekamp torsdag 31. mars.

At finalemotstanderen ble Oilers, er trolig en fordel for Sparta som ser ut til å ha bedre tak på Stavangerlaget enn på Olsen-banden fra Lørenskog.

Sparta vant alle sine kamper mot Stavanger i grunnserien.

Noen parademarsj blir det nok imidlertid ikke.

Oilers ser ut til å ha blitt bedre og bedre mot sesongslutt.

Sparta må møte fokusert, heltent og innstilt på å "blø" for laget og byen hvis bøtta endelig skal havne i Sarpsborg.

Klarer ikke laget i våre hjerter brasene denne gangen, er vi redd det kan bli lenge til neste gang.

"Sterk særping" i Drøbak

2011-03-22T13:14:00.011+01:00

Foto: Kow d.e. 22032011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Felicia Øystå pakker inn "Sterk særping" til en kjøpelysten, pølseglad utflytta særping i Drøbak.

"Drøbak Ferskvarehandel" fører kjøttvarer fra sarpingen, pølsemaker Leif Rødin - bl.a. "Sterk særping".

Leif Rødins patriotiske pølse "Sterk særping" er i ferd med å erobre verden.
Foreløpig har den nådd til Drøbak.

"Sterk særping" hos Felicia og Siv
I Storgata i Drøbak ligger turistbyens eneste kjøttforretning.
"Drøbak Ferskvarehandel" eies og drives av Drøbak-damene Felicia Øystå og Siv Klynderud.
De har ikke vært lenge i bransjen.
Felicia har bakgrunn som pressefotograf og informasjonsarbeider, og Siv er skuespiller - bl.a. kjent fra julekalenderserien "Jul i Svingen", og som innehaver av den kvinnelige hovedrollen i Varg Veum-filmen "Begravde hunder biter ikke".

Godt innarbeidet
Forretningen er ikke nyetablert, men tvert i mot solid innarbeidet med godt rykte og en lang rekke faste kunder både fra nær og fjern.
Tidligere hette den "Drøbak Fersk og Frysevarer", og ble drevet av Sharif Moghal.
Etter 26 år syntes han at det var på sin plass å trappe ned, og de to dristige damene kastet seg rundt, slo til og ble innehavere en charkuteriforretning på Pavelstorget, midt i Drøbak sentrum.
Med i vareutvalget fulgte Rødins superpølse "Sterk særping" som Moghal - som den kvalitetsbevisste kjøtthandleren han var - sørget for å ha til sine kunder.

Ikke helt grønne
Foreløpig har de to foretaksomme damene fagkyndig hjelp i butikken, men målet er å bli mer selvhjulpne. Og de lærer fort.
– Jeg kan ganske mye om råvarer og har stor interesse for mat. Når vi får gått her sammen med Sharif en tid så blir dette veldig bra, sier Felicia Øystå til Østlandets Blad.
– Og jeg har jobbet fem år i en stor delikatessebutikk i London. Der lærte jeg veldig mye om behandling av råvarer, sier Siv Klynderud.

God hjelp fra Rødin
- Og så har vi god hjelp av sarpingen Leif Rødin som har pølsemakeri i Råde, sier Felicia Øystå til SarpsborgNotater når bloggeren stikker innom for å kjøpe "sterke særpingær". Rødin ringer vi til når det er noe vi lurer på. Han er velvillig og gir råd, og han hjelper til så godt han kan, forteller hun og pakker inn de siste særpepølsene hun har.
- Sånn, sier hun og legger pølsene i vakuummaskinen. Da må jeg ringe til Rødin og bestille flere. "Sterk særping" må vi ha.

Mer Rødin i Drøbak?
Drøbak er ikke noe stort sted, men et sted hvor det foregår litt av hvert. Og hvor folk ikke er redde for å tenke nytt og friskt.
- Jeg ser ikke bort fra at samarbeidet med Rødin kan utvikles ytterligere, sier Felicia Øystå hemmelighetsfullt. Hun har spennende planer.
- Kan du være litt mer konkret?
- Nei. Først må vi drøfte planene med Rødin og noen andre involverte, men se ikke bort fra at det kan bli mer "Sterk særping" i Drøbak i framtiden, sier hun.
Og gjør bloggeren og fruen riktig nysgjerrige. Gamle sarpinger som de er.
Mon tro hvilke kort de dristige damene i "Drøbak Ferskvarehandel" kan ha i ermet?

Særpingen: Ente ren Sjarsbår-finale, men ...

2011-03-13T14:30:00.004+01:00

Hei igjen. Åssen går'e?
Føller 'u med på innebændy'n?
Der er'e mye Sjarsbår, gett.
Haiæne fra Sjarsbår vant serien, og bulldoggæne fra Greåker karæ sæ te sluttspellet døm au.
Jæ trudde jaggu vi skulle få en ren særpefinale jæ gett.
Men sånn gikk det ente. Dessverre.
Bulldoggæne som ente helt har vært på høgget (He, he. Tok du den?) dennæ sesongen måtte te slutt gi tapt for et lag som høller te litt lenger neri her.
Ja, ja ente noe å gjøræ med det.
You can't win them all, som det heter.
Men det gjelder forhåpentlig ente Haiæne!
Høller døm hue' kaldt nå, tar oppgavæ serriøst og spellær på sitt beste, så tar døm Fjerdingby med 3 raske.
Særpelaget er bra, og han Unnfoss'n er en lur rev. Han lar sæ nok ente så lett utmanøvrere, tenker jæ.
Vinner Haiæne tre strake, får døm sjøltillit og det er viktig.
Og dessuten kan døm da hvile litt mens Slevikæ og Gjelleråsen slåss om hvem som skæ gå vidære.
Og blir'e Slevikæ - og det skulle ente forundre mæ - så ville det jo vært morro med en ren Østfold-finale.
Som Haiæne fra Sjarsbår bør gå seirændes ut ta.
Sånn at innebændibøttæ havnær i Særp som et synlig bevis på hvor idrettshegemoni i Østfold ligger.
Trønderæne vil ha det te at det baræ hadde blitt permæne igjen ta norsk idrettshistorie hvis du fjernæ alle trønderæne.
Fullt så langt vil jæ ente gå når det gjelder særpingæne, men hadde du tatt vekk Sjarsbår og særpingæne fra den norske idrettshistoria, ville bokæ i ælle fæll blitt merkbart tynnære.
Det er noe som er helt sikkert.
Ja, ja.
Nå kryssær vi fingræne og håper at Haiæne ente allerede har avsluttæ sessongen, men fortsatt er sultne på gull.
Og at døm viser Fjerdingby åssen innebandy skæ spellæs.
Baræ seierær og avansement er godt nok!
Jæ stolær på dæ og kællæne dine, Pål.
Gjør'e kort og godt.
Vi trenger ente noen undødvendig spenning.
Fingerneilæne er korte nok som døm er.
Tvi. Tvi.
Beste hilsen.
Særpingen

Heia Sparta!

2011-03-01T11:31:00.008+01:00

Fra Norges Ishockeyforbunds nettside:

http://www.pointstreak.com/prostats/standings.html?leagueid=645&seasonid=5907

Seriespillet sesongen 2010-11 er slutt og har fått en suveren seierherre. Sparta har utklasset konkurrentene. Det er all mulig grunn til å ta av seg hatten i ærbødighet og beundring.

Sparta vant seriegullet.
Det viser kvalitet over tid.
Likevel er seier i sluttspillet regnet som det gjeveste. Det er vinneren der som blir Norgesmester. Og som får "bøtta".
I sluttspillene de siste årene har Sparta "spilt seg bort".
I år ligger det an til suksess.
Sparta kan slå alle. Det har de vist.
Men det er ikke mulig å "spasere" seg til seier.
Det må legges strategiske planer, og det må ytes maksimalt i hver kamp. Også mot antatt svakere motstandere.
Alt tyder på at Sparta har problemer med lag som Vålerenga og Lørenskog. Det kan skyldes manglende evne til å innrette seg på disse to lagenes spillestil og "sterke sider".
"Shampo" og Atle Olsen er to luringer. De vet hva det dreier seg om.
På Lørenskog 17. februar tapte Sparta med 3 mål.
Seieren over Vålerenga i siste serieomgang var viktig. Den viser at det nytter. At Sparta kan vinne. Det styrker selvfølelsen.
Nå vet vi ikke hvilke lag som kommer seg helskinnet gjennom kvartfinalen.
Uansett vil det ikke være noen grunn til å undervurdere motstanderen.
Men noen motstandere er verre enn andre. Ikke fordi de har bedre mannskap, men fordi de behersker det taktiske spillet. Og fordi de har et "psykisk grep" på iskrigerne fra byen ved fossen.
Det bør derfor legges avgjørende vekt på mental trening og taktikk i forberedelsene til kampene som kommer.
Da kan det "gå vägen". Og "bøtta" havner der den rettelig hører hjemme: I Sarpsborg.
Selvfølgeligheter?
La oss tro det!
Da håper vi på det beste.
Heia, Sparta! Og lykke til!

Dårlig TV om østfoldingen

2011-02-12T15:19:00.009+01:00

Foto: Kow d.e. 10022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

TV2 og Truls Svendsen stakk som snarest innom Sparta Amfi. Forøvrig virret de for det meste rundt i Fredrikstad.

TV2 ønsker å "ta pulsen" på befolkningen i ulike deler av landet.

For ei snau uke siden var det Østfoldingens tur.

Det ble et bedrøvelig program. Overfladisk og misvisende - rent ut sagt hjelpeløst amatørmessig.

Vas

Humor bør ikke være dyptloddende. Men dette var bare vas.

Ikke dreide det seg om østfoldingene. Og påstandene og mytene man tok utgangspunkt i, var dels vrangforestillinger og dels misforståelser.

Folk synes trolig at østfoldialekten er naiv, men er det en alminnelig oppfatning at østfoldingen er dum? Neppe. Men det fins dumme østfoldinger. Akkurat som det finnes dumme mennesker i andre fylker.

Mener folk ellers i landet at Østfoldingen er "harry"? Sannsynligvis ikke. Men det finnes "harry" østfoldinger. Og såkalte "harry" personer over alt ellers. I hele Norge.

Dette er ikke særtrekk for østfoldingen.

Ikke "harry", men klokt
Landbruksminister Sponheim mente at det var "harry" å handle i Sverige. Det var en "harry" uttalelse fra en "harry" politiker.
Siden har mediene fulgt opp.
Men det er selvfølgelig ikke "harry" å handle billig. Det er klokt.
Derfor går det båt- og busslaster til Sverige fra Vestfold, Telemark og Buskerud. Dessuten en strøm av personbiler fra Oslo og Akershus.
Hadde det vært "harry" å handle i utlandet , hadde hele Østlandet og de fleste grenseboerne fra Halden til Kirkenes vært "harry".
Å klistre denne nedsettende betegnelsen på østfoldingen, er noe "harry" som TV2 - eller kanalens dårlige rådgivere - har funnet på. Eller misforstått.
Det eneste som skiller østfoldingen fra andre når det gjelder svenskehandel, er at østfoldingen har kortere veg. Og det blir man ikke mer "harry" enn andre av.

Nærsynt
Først var TV2-programmet i Halden og fulgte kanalens egen medarbeider, Harald Rønneberg, på svenskehandel.
Deretter beveget programlederne seg til Fredrikstad. Og der ble de. Med en fransk visitt i Sarpsborg.
Men Moss og Indre Østfold verdiget de ikke en tanke. Kanskje har programlederne ikke hørt om disse stedene en gang.
Det var altså ikke østfoldingene Truls Svendsen og Solveig Kloppen så nærmere på. Det var Fredrikstad-folk.
Han Raymond og ho Vivi og noen raringær tel.

Tanken god, resultatet dårlig
Det er flott at TV-kanalene løfter blikket og tar seg en tur utenfor Oslo-gryta.
Men skal programmer fra "folkedypet" bli noe mer enn ufrivillige parodier, må programledelsen gjøre leksa si.
Det hadde ikke Truls Svendsen og Solveig Kloppen gjort.
Østfold har mye å by på.
Østfoldinger er ikke en homogen masse.
Den østfoldingen vi ble presentert for i Truls Svendsens program, er en revyfigur.
Fjernt fra virkeligheten.
Resultatet ble et program som verken var underholdende eller opplysende.
Bare hjelpeløst dumt og irriterende.
Dette hadde ikke TV2 mye ære av.

Suksess igjen, men ...

2011-02-06T17:33:00.017+01:00

Foto: Kow d.e. 05022011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I fjor var Marte Stokstad - født og døpt i Sarpsborg - programleder for "Siste sjansen" i Sarpsborghallen. I år hadde hennes søster Anne Rimmen overtatt stafettpinnen. Hun ledet programmet fra Sarpsborg sikkert og elegant.

Mossebandet "use me" hadde en fin låt og spilte med god "trøkk".

Særpingæne likte tydeligvis bandet fra nabobyen, men dessverre måtte mossingene si takk for seg.

Over t.v.: Sigrid Bonde Tusvik forsøkte å finne den nakne sannhet om særpemannen blant Spartas ishockeykrigere.

Over t.h.: "Rektor Knut" på Lande skole ble etter sterkt votum fra elevene uhøytidelig kåret til "Mister Sarpsborg 2011".

Sarpsborg stod for arrangementet av "Siste sjansen 2011". Det ble en stor suksess.
Publikum, artistene - og arrangørene var strålende fornøyde etter at det hele var over.

Sarpepublikumet bidro til å gjøre det hele til en festaften. Det sørget for skikkelig trøkk i salen. Arrangementet gikk knirkefritt. Og artistene roste arrangementet, publikum og byen.
Det var en ros som var fullt fortjent.

Fin reklame, men ...
Programmet var fin Sarpsborg-reklame. For alle som var til stede, og for dem som fulgte begivenheten på fjernsynet.

Først ble programmet sendt i beste sendetid lørdag kveld. Deretter gikk det i reprise søndag ettermiddag.
Likevel.
Jeg savnet skikkelig forhåndsdekning i mediene.

Riksmediene og lokale medier i regionen.

Optimalt utbytte?

En tvil melder seg: Får Sarpsborg optimalt utbytte av arrangementet?

Er forhåndsomtalen så omfattende og høyrøstet som arrangementet innbyr til? Og når den så langt ut som den burde?

Jeg abonnerer på to aviser fra søndre Akershus. M.a.o. fra Østfolds nærmeste naboskap. Den ene har til og med en redaktør fra byen ved fossen.

Jeg savner stoff om Sarpsborg. Og "Siste sjansen".

De som bor i utbredelsesområdet for de to avisene, burde være potensielle publikumere i Sarpsborghallen.

Og turister i Sarpsborg. Som bør presentere seg som opplevelsesbyen i Østfold. Med lekeland, badeland, , handelssenter, sted for idrettsopplevelser sommer som vinter, konsertbegivenheter som MGP - og kommende sciensesenter. For bare å nevne noe.
Hvorfor smir ikke byen i større grad mens jernet er varmt?

NRK

Og riksmediene. Hva gjør de?

Hva gjør f. eks. NRK 1?

Joda, jeg har sett reklamefilmen med Per Sundnes og Anne Rimmen hvor arrangørstedene blir nevnt i forbifarten. Greit nok i og for seg.

Men hva med en skikkelig presentasjon av de stedene som påtar seg arrangøransvaret? Historie og aktuell status. Som en gjenytelse og takk for innsatsen?

NRK er avhengig av lokalsamfunnene stiller opp. Kanskje burde den gi noe tilbake?

Og kanskje ville alle parter - også NRK! - tjene på et samarbeid?

Riksavisene

Papiravisene sliter med opplagstallene. M.a.o. med å fange de potensielle lesernes interesse.
Kanskje er forklaringen at avisene mangler evne til å fornye seg? Til å innse, og ta konsekvensen av, at Norge er større enn Oslo, og at det store publikum er interessert i mer enn skandaler og ulykker?

At VG og Dagbladet f.eks., mangler evne til å oppsøke og møte leserne der de er. Nemlig i distriktene.

Kanskje ville noen "nær-på"-reportasjer fra f. eks. Sarpsborg i forbindelse med "Siste sjansen" tenne sarpingenes nysgjerrighet og kjøpelyst - ikke bare den aktuelle dagen, men også ellers?

PR-agentene

Hvilken potensiale som ligger i å flytte blikk ut av Oslo-gryta, burde riksmediene innse av seg selv.

Men gjør de ikke det, må Sarpsborgs egne markedsførere og PR-agenter ta nødvendige initiativ og formidle ideer som mediene kan følge opp.

Ikke bare umiddelbart før MGP-programmet skal gå av stabelen, men året rundt. Så redaksjonen får tid til å områ seg.

Også neste år

Sarpsborg bør si ja til å arrangere "Siste sjansen" også neste år.

Ideelt sett burde byen blitt tildelt en av delfinalene, men slik er ikke systemet.

Det får Sarpsborg gjøre mest mulig ut av ved å begynne forberedelsene allerede nå

Slik at medienes interesse for byen ved fossen blir vekt, og det blir mulig for dem å presentere byen og dens innbyggere for landet forøvrig.

At det trengs er det ingen tvil om.

For mange er Sarpsborg fortsatt byen man kjører forbi på veg til eller fra Sverige.

Riktig utnyttet kan "Siste sjansen" bidra til å endre denne vrangforestillingen.

Men da må PR-potensialet som ligger i begivenheten utnyttes i større grad enn tilfellet har vært til nå.

Om det skal bli gjort, er opp til Sarpingene selv.

Ingen andre.

Tar Sparta "the double" i år?

2011-02-01T11:51:00.009+01:00

Foto: Kow d.e. 09032009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sparta Amfi er sammen med Valle Hovin hockeysportens vugge i Norge. Skal seriemesterskapet og norgesmesterskapet i år havne her hvor de rettelig "hører hjemme"?

Sparta har hittil gjort det strålende i årets serie. De leder med mange poeng.
Men seriemesterskapet er ikke sikret.
Det er fortsatt 21 poeng å spille om.
Mye kan derfor skje om ikke strategiene forbedres og konsentrasjonen holdes på topp.

Mentalt handikapp
Sparta har nylig tapt to kamper. For Vålerenga og Storhamar.
"En dårlig Sparta-innsats gjorde at Storhamar kunne vinne 3-1 hjemme i Hamar OL-Amfi søndag 30. januar," skriver Sarpsborg Arbeiderblad.
Dessverre tror jeg ikke at det er så enkelt. Det stikker med all sannsynlighet dypere enn som så.
Sparta har rett og slett komplekser for disse to lagene. Og møter dem med et mentalt handikapp.

Spillestil?
Kanskje har det også noe med spillestil å gjøre.
Med utilstrekkelige strategiske og taktiske overveielser.
I diverse lagidretter er det populært å si: "Vi spiller vårt eget spill, så får motstanderne gjøre hva de vil."
Det er en dårlig strategi.
Skyldes Spartas åpenbare svakheter når de møter lag som Vålerenga og Storhamar at de ikke er i stand til - eller ser behovet for - å endre rekkesammensetninger og spillestil for å utnytte motstandernes svakheter og demme opp for deres sterke sider?
Blir Sparta rett og slett for gjennomskuelige fordi de ikke evner å tilpasse formasjoner og taktikk til motstanderens styrke og svakheter?

Vålerenga
Sparta møtte Vålerenga 14. oktober i fjor på Valle Hovin - og tapte.
Tap ble det også i Sparta Amfi 18. november. Og samme sted 22. januar.
I grunnseriens siste kamp denne sesongen skal Sparta møte Vålerenga igjen. På "Engas" hjemmeis.
Jeg frykter at det blir nytt tap.
Statistikken har ingen trøst å bringe.

Storhamar
Når det gjelder Storhamar, er bildet noe mer nyansert.
Sparta gikk seirende ut av de to første duellene i høst, men så begynte det å butte.
23. november trengte Sparta straffer og 4. januar sudden death for å vinne.
30. januar ble det tap. På Hamar.
Det går altså den gale vegen.

Sluttspillet og "bøtta"
Forhåpentlig drar Sparta i land seriemesterskapet.
Selv om de to aktuelle tapene er illevarslende.
Men jeg skulle så gjerne se at de vant sluttspillet, tok "bøtta" og ble Norgesmestre.
Men skal de klare det, må de knekke Vålerenga- og Storhamar-koden.
Det er et spørsmål om strategi. Og taktikk.
Kveldens hjemmekamp mot Maglerud Star bør Sparta ikke ha problemer med å vinne.
De 6 neste kampene blir verre.
Disse kampene må Sparta i større utstrekning enn hittil bruke til å utarbeide og øve inn strategier som tar utgangspunkt i motstandernes egenart, styrke og svakheter.

"The double" eller ingen ting
Ishockeykamper vinner man ved å gå på banen og yte optimalt fra begynnelse til slutt.
Og ved at spillerne holder seg på banen og ikke sitter i "fryseboksen".
Men i tillegg til innsats, fart, styrke og fair spill må man bruke hodet.
Sparta kan i år ta "the double".
Det er innen rekkevidde.
Tar klubben for lett på de taktiske forberedelsene, kan den bli stående igjen med "ingen ting"!

Kluss ikke med Olavsdagene!

2011-01-19T09:09:00.012+01:00

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lederen for Olavsdagene vil detronisere Olav Haraldsson og døpe om Olavsdagene. Det er en ekstremt dårlig ide.

Olavsdagenes leder, Caroline Rolstad, har ikke gitt opp å få fjernet navnet "Olavsdagene" på det årlige arrangementet i Sarpsborg. «Gjestebud i Borg» er et bra alternativ, mener hun.

"Olavsdagene" fungerer
Det er ingen grunn til å lete etter alternativer.

Olavsdagene er et utmerket navn. Det har historisk dekning. Det er innarbeidet. Og: Det fungerer!
At Olav - som fortalt av Snorre Sturlason i Heimskringla - holdt gjestebud på borgen sin, er ingen historisk begivenhet.
"Gjestebud i Borg" kan passe som tittel på en roman, et skuespill eller en opera om byen ved fossen.
Som navn på det årlige arrangementet i byen Sarpsborg sier det ingen ting.
Det er til og med villedende fordi myndighetene i sin vankunne i sin tid la bispesetet Borg til en annen by.
En by som av mangel på magemål og egne historiske røtter, dessuten har oppkalt havna si etter byen ved fossen.

Olav er byens far
Min faste overbevisning er at det har vært bebyggelse og drevet handel rundt fossen lenge før Olav Haraldsson kom hit.
Det er så.
Men det var Olav som grunnla en borg og en by her.
En by han gjorde til sin og Norges hovedstad.
Olav bygde kongeborgen. Og anla byen Borg. Ved Sarpen.
Olav er således den som grunnla Sarpsborg.
Det er ham vi har å takke.
Og det gjør vi ikke ved å fjerne navnet hans fra det arrangementet som Sarpsborg benytter for å markere seg selv, sin fortid og nåtid. Kort sagt: Sin historiske og aktuelle forankring og egenart.
La gå at Sarpsborg ikke har enerett på å bruke Olav-navnet.

Men ingen bruker det med større rett.

Stans sløsingen med knappe ressurser

"Caroline Rolstad ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken før hun har diskutert den med blant andre påtroppende tusenårssjef Therese Evensen," skriver SA.

Det er ingen ting å diskutere - og sløse bort tid og oppmerksomhet på.

Olavsdagene er et utmerket og vel innarbeidet navn, som bør beholdes.

Å "begynne på ny" med nytt og ukjent navn, er ikke bare feil disponering av knappe ressurser.

Det er å ta et langt steg bakover mot nullpunktet.

Å tro at riksmediene vil være mer interesserte i arrangementet i Sarpsborg dersom det skifter navn, er å tro på julenissen.

Det er ikke navnet som avgjør hva mediene er interessert i og gir oppmerksomhet.

Rolstad og Evensen bør derfor konsentrere seg om det som er viktig: Å lage Olavsdager og en tusenårsfeiring som er Olavs by verdig.

Arrangement som publikum - og mediene! - finner interessante.

Synes de ansvarlige at arrangementene de har ansvaret for, kommer i skyggen av "Olavsfestdagene i Trondheim", er det bare èn ting å gjøre:

Intensivere innsatsen!

Se forøvrig innlegget "Olavsdagene bør det hete".

Råbukken til rette

2010-11-15T11:22:00.011+01:00

Foto: Kow d.e. 17112010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Arne Durbans vakre "Råbukk" er tilbake i skråningen ved Festiviteten der den hører hjemme.

Skulpturen "Råbukk" er kommet til rette.
Politiet fant den i Glengsgata hvor den stod lent mot en husvegg.

Publikumsinteressen tente politiet?
Skulpturen ble funnet etter tips fra publikum kan sa.no fortelle.
Men det stemmer kanskje ikke helt?
Bilen det ble tipset om, og som i følge sa.no utløste politiets aktivitet, er nemlig sjekket ut av saken, forteller politiførstebetjent Hans Kristian Ek ved Sarpsborg politistasjon til avisa.
Er det heller slik at politiet ikke fikk opp farten i ettersøkningen før publikum begynte å la høre fra seg?
Det bekrefter eventuelt hvor viktig det er å ha en våken allmennhet.

Oppmerksomheten skremte tyvene?
Publikums aktivitet kan ha gjort det "for hett for tyven eller tyvene", sier politiførstebetjenten.
Det kan han ha rett i.
For bukken ble funnet lørdag kveld, lent opp mot en husvegg i Sarpsborg sentrum.
Da hadde nok tyvene innsett at det ikke ville være mulig å beholde, selge eller smelte om bukken uten å bli avslørt.
Slik sett har publikum - sammen med media - levert et viktig bidrag til oppklaringen av saken.
Se blogginnlegget foran.

Sarpsborgs "Den lille havfrue"
Folk med lite vett og forstand har herpet Københavns maskot og stolhet "Den lille havfrue" på Langelinje.
I Sarpsborg har tilsvarende personer spesialisert seg på råbukken i Kulås.
Slike folk fins - enten vi liker det eller ei.
Men vi kan ikke slutte å ha kunst i det offentlige rom av den grunn.
Det er forøvrig grenser for hvor godt skulpturer som er plassert tilgjengelige for folk flest, kan sikres.
Det eneste virkemidlet den oppegående delen av befolkningen har, er å solidarisere seg med fellesskapet, å være årvåkne - og å si ifra.

Vi-følelse og solidaritet
En gang jeg var i det fordums Øst Berlin lå det en bunke aviser på et bord på jernbanestasjonen. Ved siden av stod en "boks" for bladpenger.
Folk tok en avis og puttet penger på boksen.
Da jeg spurte mine følgesvenner om folk ikke tok aviser uten å betale, svarte de overrasket: Nei, det ville jo være tyveri fra oss alle. Slikt gjør man ikke.
Det er mye stygt å si om det gamle DDR. Og jeg har sagt en del.
Men kanskje kunne DDR-borgerne lært oss noe om vi-følelse og solidaritet.

Rådyrbukken i Kulås herpet og stjålet

2010-11-12T14:59:00.008+01:00

Foto fra Sarpsborg kommunes nettside.

På nettsiden http://www.sarpsborg.com/portal/page?_pageid=33,3241&_dad=portal&_schema=PORTAL&articleId=21974&artSectionId=1255 kan Sarpsborg kommune fortelle at skulpturen "Råbukk" er stjålet.
Den er brukket løs fra festene.
Altså både hærverk og tjueri.

Søkk borte

Etter som bukken har vært stjålet en gang tidligere, var den forankret spesielt godt.

Men altså ikke godt nok til å hindre dumme personer i å øve hærverk på kunstverket og fjerne det fra stedet.
Bukken har vært borte en stund.
Politiet ble varslet om tjueriet i slutten av forrige måned, men har ikke klart å finne bukken eller dem som har utført denne gemene pøbelstreken.

Gave til byen

Det er kunstneren Arne Durban som har laget den vakre skulpturen som tidligere stod inne i Kulåsparken, men nå stod i utkanten mot kirken; altså mellom rådhuset og Festiviteten.
Skulpturen ble gitt som gave til Sarpsborg by i 1965. Givere var Ivar og Henrik B. Andersen som skjenket byen denne kulturskatten til minne om foreldrene Haken Mume og Amalie Andresen, kan kommunens nettside fortelle.

Publikum må hjelpe til

Kommunen håper nå på tips fra publikum.
Den omfangsrike skulpturen kan ikke være lett å skjule.
Skam over den eller de som har gjort seg skyldige i denne dumheten.

La oss håpe at de blir tatt, og at de får en følbar smekk.

Oppklaring er avhengig av at folk flest følger med og sier i fra.

Det er ikke å "sladre".

Skal kommunen - dvs. fellesskapet, m.a.o. vi som er glade i byen ved fossen - få igjen skulturen, må folk engasjere seg og gi kommunen eller politiet opplysninger og tips som kan føre til at ugjerningen oppklares.

Bidra til at vandalene blir tatt og bukken kommer tilbake på plassen hvor den hører hjemme.

Annsofi videre

2010-11-01T09:05:00.008+01:00

Foto fra TV: Kow d.e. 29102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Annsofi gav jernet i sin framførelse av Metallica-låten "Nothing else mathers", men dommerne mente at hun burde trykt på enda mer.

16-årige Annsofi føler seg tydeligvis ikke bortkommen i studio, men opptrer profesjonelt foran musikere, publikum og ikke alltid like "sakkyndige" dommere.

Åge Sten Nilsen har lenge vært Sarpsborgs eneste popartist med grunnfestet nasjonalt ry.

Nå har han fått selskap på parnasset.

Den 16-årige sarpejenta Annsofi Pettersen har imponert både dommere og publikum i TV2s talentsatsning X-factor.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Annsofi er i rampelyset. Hun var med i Åges kor som vant Det store korslaget.

Men nå står hun helt og holdent på egne bein. Og imponerer både andre artister, "forståsegpåere" innen musikkbransjen - og det vanlige musikkinteresserte publikum.

Selv de av oss som har popmusikken et stykke nede på lista over interesser, hører at den pur unge sarpejenta ikke bare har stemme så det forslår, men også er musikalsk - og har såvel "feeling" som "fot".

Hvis hun har det rette fundamentet - og får hjelp til å utvikle og bevare "en mentaliteten og psyken som trengs for å leve og prestere i rampelyset og i presset fra andres forventninger - kan hun bli en artist som vil sette sitt preg på norsk populærmusikk i 50 år framover.

Så ta vare på denne sangfuglen.

Duell

Sist fredag måtte Annsofi ut i sangduell.

Hun taklet imidlertid den situasjonen også - både mentalt og musikalsk.

Og gikk videre.

Nå gjelder det at dommerne i fortsettelsen konsentrerer seg om musikken. Og bare musikken!

At Annsofi er "ung", kanskje burde ventet med å delta til hun var blitt "gammel nok", er så talentfull at hun opplagt vil få "flere sjanser til å vise hva hun duger til" osv. er irrelevante momenter.

At hun ikke viste sitt beste og "leverte bedre på audition", er også en usaklig innvending.

Hennes opptreden var god nok, og at hun var bedre på prøvene tydeliggjør for den som ønsker å se, at hun ennå ikke har hentet ut hele sitt potensial.

Det er et spørsmål om erfaring og utvikling.

Og om at hennes "mentor" hjelper henne til å velge låter hvor hun kan ta fram hele sitt register og prestere optimalt.

Det er fortsatt deltakere i X-factor som bør stemmes ut lenge før sarpejenta Annsofi.

Vi ser derfor med fortrøstning fram til neste program.

Dinosaurenes bedrøvelige hevn

2010-10-29T10:05:00.003+02:00

Det finnes et par generasjoner fotballinteresserte i Sarpsborg som ikke fikk til noe.
Da de selv la fotballstøvlene på hylla, stilte de seg i døråpningen for å hindre at andre skulle slippe til.
For fotballen var deres område. Det var de som kunne det!
Det sportslige nivået sank, og Sarpsborg – som hadde en mer enn alminnelig ærerik fortid i norsk fotball – forfalt til å bli noe som ”hadde vært”. Men ikke lenger var.
Og som aldri kunne komme igjen, mente noen. Den tida var forbi. Man fikk trøste seg med fortidas bragder.
Og dinosaurene nikket megetsigende på hodet. Mens de voktet sine revirer. Og snerret advarende når noen nærmet seg.
For dinosaurer er dinosaurer. De har begrenset evne til å innrette seg på endrede eksistensvilkår. Og til å tenke nytt.
Tingene skulle være som de var. Dvs. som de hadde vært.
For når dinosaurene selv ikke maktet å finne en veg ut av uføret, skulle ingen andre få lov heller. Så - mens de satt surmulende, misfornøyde og prustende i sine revirer og passet på at alt skulle fortsette å være som det en gang hadde vært - dukket det opp nye arter med større tilpasningsdyktighet.
De lot dinosaurene vokte sine stadig mer sørgelige enemerker, og sa:
- Kanskje burde vi samarbeide? Om nye løsninger. Slik at fotballen i vår by får større bredde og høyere kvalitet? Kanskje kan vi da arbeide oss ut av den bedrøvelige tilstanden som dinosaurene har skapt, og konkurrere med de beste? Slik vi gjorde før i tiden?
Men den slags snakk likte ikke dinosaurene.
De prustet og peste og prøvde å skremme de frekke nykommerne ved å lage et svare leven.
Og mange lettskremte erklærte seg enige med dinosaurene og sa:
- Det nøttær ente. Det er ente vi som kan spærke fottball. Nei, la oss holde oss te hokkeyen, og overlate fottballen te døm neri her.
Men denne gangen nyttet det ikke. De samarbeidsinnstilte entusiastene lot seg ikke skremme. De hadde innsett at dinosaurene ikke var så farlige. Og ikke hadde makt over dem. Og helt sikkert ikke kunne og visste så mye om fotball som de sjøl trodde.
Derfor gjorde de som de hadde tenkt. De skapte et stort samarbeidsprosjekt - og etablerte et nytt, felles lag som skulle bringe toppfotballen tilbake til Sarpsborg.
- Tull! Det er umulig. Vi har prøvd. Dere tror vel ikke at dere kan klare det vi ikke klarte? spurte dinosaurene og laget så mye rabalder og vanskeligheter de bare kunne. Men denne gangen var det ingen som hørte på dem. Eller brydde seg om dem.
Det nye laget ble en suksess. Det slo naboene som liksom skulle være så gode, og det blå sarpelaget lå an til å ta steget helt opp i elitedivisjonen.
Og alle gode sarpinger var glade.
Men ikke dinosaurene. De så rødt!
- Dette må vi hindre, tenkte de. Hvis samarbeidslaget rykker opp, vil det bevise at vi har tatt feil. Det kan vi ikke leve med.
Derfor tenkte dinosaurene ut en sleip plan med de små hjernene sine.
De slo seg sammen med dinosaurene fra nabobyen – der det røde laget holder til – og uttalte selvtilfredse til mediene at de håpet at det røde laget skulle rykke opp, og at det skulle gå dårlig med laget fra deres egen by.
- Det nye laget er egentlig ente et Sarpsborglag, sa de og prøvde å få det til å se ut som om de synes at det var trist, og så lot de som om samarbeidslaget – som nå gjorde det så godt - hadde ødelagt for de ordentlige sarpelaga som nå befant seg i 5. divisjon og der omkring.
- Vi holder med det røde laget, vi, sa noen av de mest breiæle av dinosaurene og prøvde å se kloke ut.
Mens de inne i seg tenkte: - Ah, endelig. Det var deilig å få sagt det. Deilig å få revansj – og hevn ved å stikke en kjepp i hjulet for det derre 08-laget som har breie blå striper - ente smale sånn som vi hadde.
Så omfavnet de blå og de røde dinosaurene hverandre før de dro hver til sitt.
Nå sitter dinosaurene igjen i hvert sitt revir.
Og håper på at de har bidratt til å gi det nye samarbeidslaget et skudd for baugen. At det skal tape sine to siste kamper og overlate opprykksplassen til de røde. Som riktignok er fra en annen by, men likevel er bedre enn det nye særpelaget. I dinosaurenes øyne.
Da må 08-laget med de brede blå stripene spille kvalifiseringskamper.
Og de kampene vil det forhåpentlig tape, tenker dinosaurene. For det gjorde det i fjor. Og da gjør det nok det i år også.
Slik at dinosaurene kan gå ut på by’n, breie seg og si:
- Det var jo det vi sa. Det nøttær ente. Når vi ente klarte det, er det ingen andre som klarer det heller.
Men der kan det hende at de tar feil.
For eventyret er ikke slutt ennå.
Og dinosaurer er dinosaurer. De er ikke kjent for tankekapasiteten sin. Og har meget begrenset evne til å innrette seg på nye forhold. De makter ikke å tenke nytt og handle der etter.
Derfor tar de ofte skjebnesvangert feil. Og er og blir en forhistorisk rase.
Så kanskje tar de feil og blir skuffet nok en gang.
For hittil har de tatt feil i alt!

Blaff eller trend?

2010-10-25T12:53:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 24102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et vakkert bilde som forteller hele det norske folk hvem som er konge på haugen sammen med Sogndal. I alle fall for øyeblikket. Nyt synet, fold hendene og be om at rekkefølgen er den samme når sesongens to siste kamper er spilt.

Sarpsborg 08 klarte brasene og sikret seg tre poeng på Stadion, mens naboen nede ved elveosen kun klarte uavgjort mot Ranheim.

Dermed gikk Sarpsborg forbi Fredrikstad på tabellen, og inntar nå den ene av de to sikre opprykksplassene.

Det er imidlertid bare to poeng som skiller, og det gjenstår to kamper. Altså to muligheter til å rote bort tabellplasseringen. Og det direkte opprykket.

Kjepper i hjulene fra Sandnes og Alta?

Den første ildprøven kommer på Jæren mot Sandnes-Ulf som ligger på 12. plass og kjemper for å unngå nedrykk. Her skal sarpingene få noe å henge fingrene i, er jeg redd.

Bedre blir det ikke i sesongens siste kamp - mot Alta. Som sarpingene av en eller annen uforståelig grunn, ser ut til å ha spesielle vanskeligheter med.

Sandnes-Ulf og Alta - som for uinnvidde kan se harmløse ut - kan lett komme til å lukke døra for Sarpsborg 08.

Det gjelder å forberede seg godt. Både på offensiv og defensiv innsats.

Og ikke undervurdere motstanderne!

Litt lettere for FFK

Opprykkskonkurrenten FFK har et kanskje noe lettere gjenstående program. Men ikke mye.

Tromsdalen hjemme på "Værste" burde være overkommelig, men også Tromsdalen spiller med "en pistol mot panna"; dvs. for å unngå å rykke ned. De ligger på 13. plassen 3 poeng bak Sandnes Ulf - og har spilt en kamp mindre. Med maksimal innsatts og optimal flaks, kan laget slå FFK og begynne marsjen vekk fra faresonen.

Enda verre får nok FFK det i årets siste ordinære kamp på Bryne 7. november.

Bryne ligger på 11. plass med samme poengsum - dvs. 31 poeng - som naboen Sandnes Ulf, men med en kamp mindre spilt.

Med maks flaks kan Follo som nå vinner og vinner, sanke 32 poeng og gå forbi.

Skulle Sandnes Ulf og Tromsdalen - mot formodning, men fotballen er rund - vinne sine kamper, bør Bryne slå FFK for å karre seg bort fra faresonen.

Ikke noe å gi bort

Ingen av de involverte lagene har altså noe å gi bort i innspurten. Det er kun blod, svette, tårer - og 3 poeng i hver kamp som gjelder.

Jeg krysser fingre og alt jeg har for Sarpsborg. Tvi. Tvi.

Henter Sarpsborg 6 poeng i de to siste kampene, kan de andre gjøre hva de vil.

Skulle sarpingene derimot avgi poeng, kan serieinnspurten bli neglebitende spennende.

Jeg gruer meg!

To velsmakende "særpingær"

2010-10-23T18:04:00.020+02:00

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Kjøttbazaren i Borg Amfi er en innbydende butikk med rommelige lokaler og en velfylt disk med de lekreste ferdigprodukter og råvarer. Nå skal den også selge "stærke særpingær".

T.h.: Unni Sannerud eier og er daglig leder av Kjøttbazaren som ikke bare tilbyr lekre kjøttvarer, men også påtok seg å sørge for at sarpingene fikk stemt på hvilken variant av "Stærk særping" de foretrekker.

Etter at pølsemaker Leif André Rødin lanserte tanken om ei sterk pølse med det det slående navnet "Stærk særping", foreslo jeg en konkurranse.
Nå er en konkurranse holdt - om ikke akkurat slik som jeg foreslo - og sarpingene har sagt sitt.

Hvitløkspølsa sintest

Over tre dager har folk i Sarpsborg gått mann av huse, smakt på Rødins pølser - den ene litt "sintere" enn den andre - og fortalt hvilken av pølsene de liker best.

- Rart det der, sier Rødin. Det er faktisk mer chilli i ostepølsa enn i hvitløkspølsa, men folk sier at ostepølsa er rundt og god mens hvitløkspølsa er sterk.

Og det kan min kone og jeg bekrefte. Begge pølsene var meget gode, men hvitløkspølsa var avgjort sintest. Spesielt etter at den var varmet i panna.

Avkortet avstemning

- Hvor mange var innom Amfi Borg i løpet av de tre dagene og smakte og stemte, da Rødin?

- Det gikk med 90 kilo pølse, sier Rødin og høres fornøyd ut.

Men ikke alle som smakte gav uttrykk for sin mening, kan han fortelle. I alt kom det inn vel 600 stemmesedler med kommentarer, men på lørdag ble stemmingen og notering av kommentarer noe avkortet da den som stod for demonstreringen og noteringen, fikk senebetennelse p.g.a. hardkjøret.

- Men 600 meningsytringer er vel flott?

- Ja, bevares. Kjempeflott! Og jeg fikk mange nyttige kommentarer.

To pølser

- Og resultatet?

- Nei, det er en fabrikkhemmelighet, svarer Rødin.

- Men du vil vel ha omtale?

- Jada, svarer Rødin lattermild. Jeg bare tøyser. Det blir to pølser.

- Du fortsetter å lage begge to og markedsfører dem begge som "stærke særpingær"?

- Ja, stemmene på de to smakene fordelte seg sånn.

Og det er trolig en klok beslutning. Noen liker mora og noen dattera som det heter. I dette tilfellet var de forøvrig særdeles attraktive begge to.

Sponsoravtaler sperrer

- Så nå blir de "stærke særpingæne" å få kjøpt over alt hvor pølser selges?

- Så enkelt er det nok ikke, dessverre, sier Rødin, som kan fortelle at pølsene i første omgang blir å få kjøpt hos Unni Sannerud i Kjøttbazaren på Borg Amfi. Og fra pølsemakeriet i Råde. Og kanskje i "Kjøl og frys" i Drøbak.

- Men ikke på Spartas og Sarpsborg 08s hjemmekamper?

- De har sponsoravtaler som gjør det vanskelig, sier Rødin. Litt molefonken. Han driver i det små og har ikke mulighet til å sponse lagene. Han skal leve av det han tjener.

Nå må klubber og forretninger stille opp

"Stærk særping" var opprinnelig tenkt som en spesiell pølsevariant for tilhengere av Sarpsborg 08. Som et slags varemerke for klubben. Og byen.

Noe a la "Haldenpurke" og mossingenes "pølse i vaffel".
Sarpsborg har "gøttekællæne", selvsagt, men her har de fått et kulinarisk kjennemerke som er like aktuelt året rundt og som setter Sarpsborg på kartet. Ettertrykkelig.

Nå må sarpingene være våkne. Her har de fått en sjanse som de bør gripe med begge hender.

Hvis de to store klubbene svikter, må alle de mindre klubbene av alle slag slippe "de stærke særpingæne" til.

Og butikker som selger fersk- og frossenvarer må kjenne sin besøkelsestid. Både kjøpesentre og andre.

Spør etter "Stærk særping"

Blir etterspørselen stor nok, kommer nok de stærke særpingæne på plass i butikker, kiosker og på diverse arrangementer.

Det gjelder derfor å etterspørre de velsmakende, "stærke særpingæne".

Ikke én gang, men stadig vekk.

For Rødins "stærke særpingær" er gode. Begge to.

De fortjener å bli kjøpt.

Dette er to pølser både pølsemaker Leif André Rødin og Sarpsborg by har all ære av.

Rot nå ikke bort denne muligheten til skape en patriotisk, kulinarisk lekkerbisken som både sarpinger, tilreisende og mange ellers, vil ha glede av.

Og - jeg gjentar det: Som vil sette Sarpsborg på det kulinariske kartet.

Sarpepølsa klar til prøvesmaking

2010-10-18T14:39:00.010+02:00

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da jeg besøkte Rødin i pølsemakeriet i Råde i august i år, tygde sarpingen fortsatt på hvordan han skulle skape pølsa "Stærk særping". Nå har han to smaksvarianter klare. I slutten av uka kan du selv smake og uttale deg om resultatet på Amfi Borg.

Sarpepølsa ”Stærk særping” er klar til prøvesmaking, kan pølsemaker Leif Rødin, fortelle.
”Stærk særping” er ikke hvilken som helst pølse. Den - eller de - er spesiallaget av sarpingen Rødin og skal være en pølse med særpreg.
Akkurat som sarpingen selv.

”Litt sterk”
- Den er jo litt sterk da, sier Rødin. Som kan fortelle at mange har gitt uttrykk for frykt for at pølsa skal bli for svak. Det blir den ikke, forsikrer Rødin.
- Blir den så sterk at du rygger bakover når du biter i den, eller føles den bare ”litt sterk” i munnen?
- Den føles nok litt sterk i munnen, ja, sier pølsemakeren som likevel tror at sarpepølsa vil falle i smak.
- De fleste pakker pølsa inn i brød, legger på salat osv., og da blir smaken dempet noe, vet du, sier Rødin, som mener at sånne som jeg, som spiser pølsa bar, hører til sjeldehetene. Han minner om at pølsa skal være karakteristisk. Noe av hensikten er at den skal ha en egen snert og særegenhet i smaken og skille seg klart fra andre pølser.

Velutstyrt sarping
Rødin håper at folk vil like Sarpsborg-pølsa.
For sikkerhets skyld har han altså laget to varianter som sarpingene kan smake på og uttale seg om.
Den ene inneholder hvitløk. Den andre ost. Ellers er pølsene like og består av grovt kjøtt, grovkvernet pepper og chili.
Sarpepølsa – som både kan kokes og stekes - blir litt større og tjukkere enn en vanlig wiener.
- Har størrelsen noen symbolsk betydning?
- Man kan kanskje ta det som et tegn på at sarpingen er velutstyrt, ler Rødin.

Prøvesmaking
Prøvesmakingen finner sted ved ”Kjøttbazaren” på Amfi Borg kommende torsdag, fredag og lørdag. Altså 21., 22. og 23. oktober.
- Noen spurte etter den stærke særpingen allerede i uka som gikk, men de hadde ikke lest godt nok og var en uke for tidlig ute, sier Rødin.
Som håper at sarpingene følger opp, smaker og sier sin mening fra torsdag av, slik at han får nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre den endelige utgaven av ”Stærk særping” mest mulig slik som sarpingene vil ha den.

Obligatorisk
Det håper jeg også.
”Stærk særping bør bli en riktig folkepølse som er tilgjengelig over alt hvor sarpinger – og andre pølseelskere og særpepatrioter – ferdes.
På idrettsarrangementer i idrettsbyen Sarpsborg bør ”Stærk særping” være bort i mot obligatorisk.
Matvareforretningene i bykjernen og kommunen for øvrig, bør kjenne sin besøkelsestid.
Målet må være: "Stærk særping" inn i alle ferskvare- og frysedisker!

Se også innlegget: Stærk særping kommer

Sarpsborgdamene i 1. divisjon

2010-10-17T09:46:00.010+02:00

( Bilder fra nettsidene til Sarpsborg 08.)

Anne Marthe Birkeland (t.v. ovenfor), Ida Aardalen(t.h. ovenfor) og Pernille Ingvaldsen (t.h.) scoret da damelaget til Sarpsborg 08 slo Sunndal og tok steget opp i førstedivisjon.

Sarpsborg 08 har hatt en fantastisk sesong.

Både herrelaget og damelaget har hevdet seg i toppen i sin divisjon.

Herrene er ennå ikke ferdig med sesongen, men jentene på damelaget kan puste ut etter å ha gått rake vegen opp i 1. divisjon.

Laget er en pryd for byen. Og for fotballen.

Var det dette laget noen mente at Sarpsborg ikke hadde sportslige og økonomiske forutsetninger for å ha?

Og som de derfor ville gi bort til en av nabobyene?

Nei, ta vare på jentene, sarpinger. Legg forholdnene til rette for dem. Og slutt opp om dem.

373 tilskuere på den avgjørende kvalifikasjonskampen tyder på at dere ikke har forstått hvilken juvel dette laget er. Både laget og enkelte av spillerne kan nå langt.

La disse jentene få spille fotball, ha det morsomt og gjøre ære på klubben og byen.

Det har jentene fortjent. Og byen fortjent.

For min del må jeg nøye meg med å gratulere på avstand.

Flott prestert jenter!

Kjempeflott!

Greåker med i fotballkomedie

2010-10-08T10:34:00.009+02:00

Greåker Idrettsforening er blitt ranet av Østfold fotballkrets som omgjorde
17 mål til 3

– Vi har fulgt regelboka til punkt og prikke, sier Øyvind Strøm til SA. Han er daglig leder i Østfold Fotballkrets.
Kretsen har snytt Sarpsborg-laget Greåker for 14 mål.
- Greåker syns sikkert dette er veldig urettferdig, og det har jeg forståelse for, men det er ikke rom for skjønn i denne saken, sier Strøm.

Taperen vant
Det kretsen her har rotet i stand, er den rene komedien.
Bakgrunnen er at laget UMBI fra universitetet på Ås, tidligere i år i en kamp mot Fredrikstad-laget Kråkerøy benyttet en "ikke spilleberettighet" spiller. Da det ble oppdaget, ble kampresultatet satt til 3-0 i Kråkerøys favør.
Summa sumarum:

Kråkerøy ble - etter det avisene forteller, tildelt seieren i en kampt de hadde tapt! Og laget fikk en postiv målforskjell på 3 mål som gave. Altså godt betalt for UMBIs forseelse.
Dette er til å leve med. Selv om det virker svært generøst.

Vilkårlig rot og tøv
Men så begynner tøyset.
Kråkerøy og Greåker har nå mot slutten av sesongen, like mange poeng.
Da skal i følge regelverkets § 5-3, rekkefølgen avgjøres slik:
"Står to eller flere lag fortsatt likt etter at antall oppmøter er tatt i betraktning, går det lag foran som har best målforskjell. Har noen av lagene fått registrert 3-0 etter §§ 13-2, 13-6 eller 14-10, skal resultatene mot de motstandere det gjelder, regnes for 3-0 også for de øvrige lag som står likt."
Denne upresise og urettferdige bestemmelsen - uttrykt i særdeles hjelpeløs norsk - er vedtatt av klubbene på fotballtinget.

I Bakvendtland der går allting an
Regelverket sier også at "Står to eller flere lag fortsatt likt etter at målforskjellen er tatt i betraktning, går det lag foran som har scoret flest mål".
Dette vil si at lag som i en slik situasjon taper - la oss si 10-0 - for UMBI, ikke får 10 mål på minussiden , men 3 mål på plussiden i regnskapet.
Meningsløst urettferdig. Selvfølgelig.
Men enda verre blir det når et lag - som i Greåkers tilfelle - innkasserer en storseier over UMBI. Da blir seieren redusert til 3 plussmål. Fordi det var det Kråkerøy fikk. Da de tapte for UMBI som stilte med en "ikke spilleberettiget" spiller.
Altså den rene parodi på "rettferdighet".

Ikke anledning til å bruke hodet?
Her er ikke rom for skjønn, sier altså fotballkretsens daglige leder.
Det tør være åpenbart at regelverket her er tolket, forstått og brukt i strid med intensjonene.
Greåker skal selvfølgelig ikke straffes for å ha nedsablet UMBI.
Meningen til klubbene på tinget må ha vært at hvis lag i Greåkers situasjon taper for et lag som har forsyndet seg, slik UMBI har gjort, skal Greåker i likhet med Kråkerøy få seieren og 3 målseier i protokollen.
Og vinner et lag i Greåkers situasjon f. eks. 1-0, skal de få 3 plussmål i protokollen.

Dette vil på en måte være logisk - selv om det er tvilsom jus.
Men Greåker som ikke bærer noe ansvar for UMBIs feil, skal selvsagt ikke straffes ved å bli fratatt 14 mål, slik fotballkretsen mener.
Dette er - som sagt - intet mindre enn en parodi på "rettferdighet".

Sak for fotballforbundet
Denne saken må Østfold fotballkrets snarest forelegge for Norges Fotballforbund.
I oversendelsen bør kretsen - hvis den vil bli oppfattet som seriøs - påpeke den åpenbare - ja, himmelropende - urettferdigheten i at Greåker - og andre lag i samme situasjon - skal straffes for et annet lags forseelser og forsømmelser.
Og understreke det uriktige i at Kråkerøy - og andre lag i Kråkerøys situasjon - skal tjene tredobbelt på at de møtte et lag med en ikke "spilleberettiget spiller".
Kråkerøy er blitt tilkjent ekstra poeng og ekstra mål og skal nå - i følge fotballkretsen - i tillegg nyte fordelen av at konkurrenten Greåker fratas mål som de har skåret i en kamp hvor UMBI stilte med spilleklare spillere.
Blir denne avgjørelsen stående, minner det ikke om en komedie.
Da er det en komedie!
Sånn kan vi ikke ha det. Hvis fotball skal bli oppfattet som en seriøs idrett.

Sparta stanset Stavanger

2010-10-06T11:40:00.005+02:00

Sparta-kaptein Jonas Andersen (bildet), Jonas Djupvik Løvlie, Robin Dahlstrøm og Christopher Henriksen scoret målene da Sparta moset Stavanger Oilers.

Sparta Warriors - Stavanger Oilers 4-0

Stavanger Oilers har fortsatt seiersmarsjen fra forrige sesong og vunnet alle sine 6 første kamper.
Men i Sparta Amfi ble det stopp. Bråstopp.
Der klarte siddisene ikke å få pucken i mål. Sparta vant 4-0. En sterk prestasjon
Sarpelaget topper nå tabellen!
Riktig nok er ikke forskjellen ned til Oilers mer enn 1 poeng, men likevel.
Nå gjelder det å ta vare på mulighetene, og ikke slarve bort poengene i de kampene som forestår.
Jeg likte ikke tapet for Lørenskog på Lørenskog i forrige serierunde. Har Sparta et kompleks for Olsen-banden fra Romerike? Da får de ty til mental trening.
Førstkommende lørdag, skal Sparta møte Rosenborg. Hjemme.
De nyopprykkede trønderne har hittil slått Lillehammer, Frisk Asker og Storhamar. Men tapt for Vålerenga, Lørenskog og Oilers.
Nå gjelder det at Sparta ikke tar lett på oppgaven og mister poeng på grunn av manglende motivasjon og innsatsvilje.
Og: Det er viktig at sarpelaget holder seg på isen! At det unngår tåpelige utvisninger!
Normalt bør Sparta slå trønderne 7-2. Minst.
Etter som Rosenborgerne må antas å være dårligere trent enn sarpingene, og derfor blir mer slitne etter hvert, bør det minst bli 2-0 i 1. periode, 2-1 i 2. periode og 3-1 i 3. periode.
Tvi, tvi.

Solbyen Sarpsborg

2010-10-01T15:08:00.008+02:00

Illustratøren Pia Wall - som opprinnelig er svensk, men holder til i Stavanger - vant konkurransen om logo for "solbyen Sarpsborg". Kommunen, Visit Sarpsborg, Sarpsborg-bedrifter og alle sarpinger bør bruke logoen ved en hver given anledning.

Sarpsborg har i følge meteorologer og statistikere flere soldager enn de øvrige byene i Østfold.
Ja, til og med flere enn alle de andre byene i landet.
En gruppe entusiastiske sarpinger ønsker derfor at byen skal markere seg - og markedsføre seg - som "solbyen Sarpsborg".
Rebekka Magnus er selve sjefsentusiasten.
I følge SA er hun drivkraften bak Leonbergs og SAs logokonkurranse.
Konkurransen ble vunnet av den svenske designeren Pia Wall - fra Stavanger. Om et par uker kommer hun til Sarpsborg for å bli overrakt premien for vinnerutkastet, kan SA fortelle.

Kulturtradisjon
At Sarpsborg er byen med mest sol i landet, bør brukes for alt hva det er verdt, sier Rebekka Magnus til SA. Hun peker på at det er mye solsymbolikk i våre gamle kulturminner.
Og mener vel da at å knytte sola og Sarpsborg sammen slik begrepet "solbyen Sarpsborg" gjør, er å videreføre en kulturtradisjon med dype røtter i Sarpsborg-distriktets historie.

Kritiske som vanlig
Noen stiller seg selvfølgelig kritiske. Og er skeptiske til alt som ikke er gjort før.
De ville ikke vært sarpinger ellers.
Kommunens nyansatte omdømmerådgiver, berømmer imidlertid ideen. Solbyen er, etter hans mening, et godt eksempel på en sak som kan "skape solid engasjement i byen, samtidig som det kan videreforedles til å bli noe langt mer. Han vil gjøre Sarpsborg synlig på kartet, og det kan gjøres på ulike måter." Kan SA fortelle.

Markedsføring
"Solbyen Sarpsborg!» er et fint markedsføringsbegrep.
At det vil skape solid engasjement i byen, tviler jeg på. Selv om Facebook-gruppa ved samme navn, har fått mer enn 3.500 medlemmer.
Sarpinger er, som nevnt, sarpinger.
Men det avgjørende er da heller ikke hvor entusiastiske sarpingene selv er.
Det er ikke sarpingene som skal overtales, omvendes og lokkes ved hjelp av dette slagordet.
Selv om vellykket bruk forhåpentlig vil styrke selvfølelsen, stimulere patriotismen og øke bystoltheten.

"Utvortes bruk"
Begrepet - og logoen - er til "utvortes bruk".
De skal fortelle folk fra andre steder i inn- og ut-land at Sarpsborg er et behagelig sted. Hvor de kan hygge seg. Og oppleve noe.
Et sted som har mer å by på enn fabrikkrøyk og en velfungerende gjennomfartsåre som effektivt bringer deg vekk fra kommunen og til andre steder hvor du kan tilbringe din tid, søke opplevelser og legge igjen dine penger.

Mangfold
Det Rebekka Magnus har fått til er fantastisk, sier turistsjef Pål Antonsen til SA, men logoen og begrepet Solbyen må ikke hindre oss i å jobbe med andre ideer. Det viktigste er å bygge oppunder jobben kommunen gjør og deretter stå samlet om eventuelle nye slagord som måtte komme. Mener han.
Det er en altfor defensiv holdning.
Her gjelder det å la "tusen blomster blomstre".
Som turistsjef bør Antonsen stimulere til mangfold.
Sarpsborg kan være både solbyen, middelalderbyen, framtidsbyen, industribyen, vitenskapsbyen, idretts- og kulturbyen, ferie- og friluftsbyen og mye mer på én gang.

Holde det man lover
Ikke noe av dette kommer i vegen for omdømmeprosjektet.
Gjør det det, er det noe galt med omdømmetenkningen.
Omdømmet avhenger i hovedsak av to forhold: Mye og positiv omtale. Og at Sarpsborg lever opp til det "reklamen" lover.
Fornøyde tilreisende er den beste reklame. De kommer igjen.
Slagord alene er derfor ingen ting verdt.
Byens myndigheter, turistsjef Antonsen og hans kontor, opplevelses-"industrien", overnattings-"industrien" og alle som har noe å by på, bør derfor legge seg i selen, sørge for at turistene får valuta for pengene og "selge" byen - og resten av kommunen - så godt de kan.

Det nøttær
Og ingen må gå til verket i den tro at det "ente nøttær".
For det gjør det. Det nøttær.
Resultatene viser seg kanskje ikke umiddelbart. Men mange bekker små, gjør en stor å.
Før eller siden kommer vårløsningen.
Men først kreves det innsats.
Dristighet, innsats - og tålmodighet.
Brett opp ærmene, gå i gang og få jobben gjort.

Raymond synger for de eldre

2010-09-05T08:57:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 01092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Raymond Larsen synger for og med dem som bor eller er dagpasienter på Kruseløkka sykehjem. Her har han assistanse av Astrid Prang fra Frikirken.

Hver onsdag klokka 1100 er det sang for dem som bor på Kruseløkka sykehjem. Eller er dagpasienter der. Pårørende er også velkomne.

- Vi kaller det sangandakt, forteller Raymond Larsen, og stemmer gitaren. Han er ansatt som hjelpepleier på sykehjemmet, men tar gjerne et ekstra tak for å gjøre hverdagen lysere og lettere for pasienetene og dagpasientene. Han er derfor primus motor, solosanger - og leder for allsangen - eller fellessangen, som Raymond kaller det.

De eldre er med på notene

For de eldre hører ikke bare på, men deltar aktivt. Så å si uansett alder og allmenntilstand.

Permen med sangtekster er innholdsrik. Full av kjente og kjære sanger som beboerne på sykehjemmet gjerne hører og synger med på.

De fleste deltar helhjertet i "Ingen er så trygg i fare ...", den norske utgaven av Lina Sandells "Tryggare kan ingen vara". Den kan alle. Og det mangler ikke på sangglede.

Fra tid til annen vil noen høre eller synge noe ekstra, noe de liker særlig godt eller har knyttet spesielle minner til: Men kanskje husker de ikke hvordan teksten eller melodien er. Da gjør Raymond det han kan for å imøtekomme ønskene.

Raymond har et rikholdig repertoar. Han har sunget lenge og kommer fra en sangglad familie. Faren, Dagfinn Larsen, var aktiv sanger i omlag 50 år. Interessen og sangstemmen har gått i arv.

Noen ganger kommer imidlertid selv Raymond til kort, for ønskemålene kan være spesielle, og vanskelige å identifisere på grunnlag av de beskrivelsene som blir gitt, men stort sett kommer Raymond og den som har spesielle ønsker, fram til riktig sang.

Menighetene skifter på

Til sangandaktene på onsdagene innbys gjerne byens menigheter. På tur og omgang. Når SarpsborgNotater er til stede, er det Frikirken som er med og deltar i sangen og holder andakt.

For en godt besatt sal.

Det skulle tyde på at flertallet av dem som arrangementet tar sikte på, finner glede i å delta.

Selv personer med et annet livssyn enn det menighetene i kommunen har, kan ha avgjort ha glede av sangen og musikken.

Som er et forfriskende - og stimulerende - avbrekk i hverdagen.

Solbergtårnet - informativt landemerke

2010-08-31T12:03:00.022+02:00

Foto: Kow d.e. 28082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Når man først har bøyd av for nysgjerrigheten og stanset, angrer man trolig ikke. Solbergtårnet og rasteplassen har mye å by på. Mange vil like det umalte, rustne uttrykket som kler det historiske tilbakeblikket. Og noen vil la seg provosere. Det er som det skal være.

Info- og rasteplassen foran tårnet er stilfull og innbydende. Så mange sitteplassene er det ikke, og hva de rektangulære "trekassene" til høyre i bildet skal brukes til, skal bli spennende å se. "Balustraden" til venstre gir illustrert informasjon om den historiske utviklingen.

Fra toppen av tårnet kan man se ut over den frodige Skjebergbygda og deler av vegnettet mellom Sarpsborg og Sverige.

T.v.: Vegen vestover mot Sarpsborg by. I vinduskarmen får de besøkende informasjon om det historiske landskapet. T.h.: Detalj fra vinduskarmen.

Balustraden med informasjoner om historien kan nås fra bakkenivå ved parkeringsplassen, eller fra 2. etasje i tårnet. Går man oppover fra bakkeplanet går man kronologisk, dvs. fra de eldste tider til våre egne dager. Bildene viser eksempler på hvordan historiske høydepunkter er framstilt som utskjæringer i jernveggen. De vil derfor tåle så vel påkjenninger fra vær og vind som fra klåfingrede besøkende.

Plakatene på informasjons- og rasteplassen gir interessante opplysninger om tårnet og om ulike severdigheter i området - f. eks. om herregårdene og kirkene. Det er å håpe at dette gir turistene lyst til å besøke f. eks. Skjeberg kirke og Hafslund Hovedgård. To sentrale, historiske steder i Sarpsborg som for altfor mange er to godt bevarte hemmeligheter.

Solbergtårnet er åpnet for allmennheten.

Ennå er ikke stedet helt ferdig, men det er mulig å bestige tårnet. Enten ved å ta den omdiskuterte heisen, eller ved å gå trappene.

Jeg har gått. Opp og ned.

Det gir sunn mosjon og god utsikt over Skjeberglandskapet.

I flere av etasjene er det store ubenyttede rom. Jeg forutsetter at disse - ved siden av å gi rom til besøkende som vil nyte utsikten - skal inneholde informasjon om fylket og om de to byene som har vært med på å betale gildet.

Historiens gang

Fra parkeringsplassen - som kan virke noe beskjeden! - kan man gå til tårnet via info- og rasteplassen eller via den slakt skrånende gangvegen som serverer historien i relieffer og stikkord.
En løsning som er bra uttenkt og utmerket realisert.

Under gangvegen er det bl.a. toaletter.

Som til en hver tid bør være rene og presentable med nødvendig papir og annet utstyr på plass.

Da jeg besøkte stedet, bar herretoalettet tydelige spor av å ha vært brukt, og toalettpapir var det heller lite av.

Rust og umalt tre

Jeg liker tårnet.

Konseptet, materialvalget - og utformingen.

Men jeg er ikke overrasket over at de rustne jernplatene og den umalte sedertreveggen møtes med skepsis, hoderisting og mumling om bortkastede skattepenger fra enkelte.

Mangler et blikkfang

Som jeg til det kjedsommelig har gjentatt: E6 fra Svinesund til Oslo blir lett en transportetappe som turistene forsøker å forsere så raskt de kan, hvis Sarpsborg - og Østfold forøvrig - ikke klarer å fange deres oppmerksomhet.

Skal man oppnå resultater, må man yte noe. Det har Sarpsborg, naboen i sør og Østfold fylke gjort med Solbergtårnet.

Og det skal de ha ros for.

Men - som tidligere sagt og skrevet: Tårnet burde hatt en replikk av Bjørnstadskipet - eller en helleristning fra Solberg - på toppen!

Da hadde høyst sannsynlig enda flere stanset, fått med seg informasjonen, blitt interessert i å se områdets severdigheter, lagt igjen penger som distriktet sårt trenger - og lagt grunnlag for en levedyktig turistnæring.

Turistopplevelser på Østre linje?

2010-08-29T07:28:00.015+02:00

Foto: Kow d.e. 04072008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Østre linje er ikke akkurat blankslitt av hyppig bruk der sporet krysser Holtet på veg nord-østover mot Ise og Indre Østfold.

Foto: Dampflok-Klaus ©

Kilde: http://www.dampflokfoto.de.

Her tøffer et "historisk" damplokomotiv med tidsriktige vogner fram gjennom et vinterlig landskap. Skal vi noen gang få se et slikt tog igjen på Østre linje?

Jeg liker tog. Spesielt tog som er er konstruert slik at man kan sitte godt tilbakelent i kjøreretningen og nyte landskapet som passerer forbi.

Mitt forhold til tog, er imidlertid noe mer enn bare begeistring for et effektivt og komfortabelt framkomstmiddel.

Jeg har et nostalgisk - og nok litt romantisk - forhold til gamle tog.

Østre linje

Det skriver seg fra min oppvekst på Hafslund i Skjeberg - som nå er en del av Sarpsborg kommune.

Fra stuevinduene hjemme kunne jeg i min barndom for 60-70 år siden se togene som kom og gikk på Østre linje. Dvs.: Strekningen fra Sarpsborg via Rakkestad, Mysen, Askim og Ski til Oslo.

Først så jeg røyken - eller dampen - som steg tjukk og hvit opp over skogen og bebyggelsen som dekket for jernbanelinjen mot vest og øst.

Ventet jeg inne, kom østgående tog til syne litt vest for husmannsplassen og vokterboligen Holtet, og jeg kunne følge det med øynene til det forsvant inn i skogen igjen i nærheten av Rønningen, mens røyken fortsatt lå over tretoppene.

Den gode lukten av brent kull

Gikk jeg ut, ble opplevelsen enda større.

Da kunne jeg høre den prustende lyden fra damplokomotivet, og etter hvert kom lukta av brent kull sigende som kjølvannsbølgende etter en båt.

Forurensning! Godt vi er kvitt det, vil noen rasjonalister si.

Men jeg elsket den lukta. Og trakk den inn i fulle drag. Enten jeg fikk den servert i rikelige doser når vi sparket fotball på løkka like ved jernbanesporet, eller jeg måtte nøye meg med en mer "utluftet" variant hjemme i hagen.

Spennende for en liten gutt

I min familie reiste vi ikke ofte med toget på Østre linje. Verken da det var damptog eller seinere når det ble modernisert. Det gikk ikke til våre steder.

Men et par turer kan jeg huske. Den ene gikk til Ise eller Rakkestad. Hva vi nå skulle der å gjøre. Kanskje tok vi en tur for hyggens skyld.

Den andre gikk til Mysen.

Det var spennende opplevelser for en liten gutt.

Vi satt i avlukkede kupeer. Jeg ville gjerne åpne vinduet som med en kraftanstrengelse lot seg åpne halvveis så voksne kunne trosse advarselen på emaljeskiltet i vinduskarmen og lene seg ut, men moren min ville nødig slippe ekstra kullstøv inn i kupeen. Der var det skittent nok som det var. Spesielt i vinduskarmen. Derfor så hun helst at jeg satt pent på benken. Og ikke skitnet til de pene, lyse klærne mine.

Men der var det ikke lett for en liten pjokk å se ut på det spennende landskapet som vi kjørte igjennom.

Fristelsen til å ta noen turer bort til vinduet ble derfor for stor, noe hendene og klærne etter hvert bar merke av.

En livsnerve

Det var mange stoppesteder under vegs. Folk kom og gikk i gangen utenfor kupéen, og konduktøren dukket stadig opp i vinduet i kupédøra.

Når han skulle klippe våre billetter, fikk jeg levere dem. Og motta dem når han var ferdig. Det var små rektangulære, brunrosa billetter av kartong. Fine å spare på for en liten gutt med samlemani.

Og synlige bevis på spennende opplevelser. Med dampdrevet tog. På Østre linje.

Fra livsnerve til rusten reminisens

Østre linje var - sammen med vestre linje som gikk i retning Skjeberg stasjon, Døle, Halden og det store utland et stykke sydvest for oss - en livsnerve i lokalsamfunnet. Stoppestedene lå tett.

Nå ligger Østre linje nærmest ubrukt.

Jernbaneskinneneene som tidligere var blankslitte av utallige hjul på persontog og tunge godstog, ligger nå rustne og forteller om en viktiktig ressurs som ikke er i bruk.

Opplevelsestog

Som jeg har skrevet tidligere, bør det bli trafikk på Østre linje igjen.

Både nyttetrafikk - og trafikk til lyst og hygge.

F. eks. bør togintresserte sarpinger med stor entusiasme og rikelig med pågangsmot og krefter, sørge for at det kjøres togturer for opplevelsessøkende på strekningen.

Utflyttet sarping leder Museumstog

Jeg har vært i kontakt med Norsk Museumstog om saken. Der sitter det en utflyttet sarping.

Christian Berg leder organisasjonen som på frivillig basis kjører historiske tog på det nasjonale jernbanenettet.

NMT er en del av Norsk Jernbaneklubb og disponerer det meste av det historiske materiellet som kan benyttes på normal-spor i Norge, opplyser Berg.

Organisasjonen har 2 damplokomotiver og ca 10 driftsklare trevogner. Og flere kan det bli. Ytterligere 5-10 vogner er tatt vare på for å kunne bli satt i drift senere.

Arrangementer på Østre linje

Enkelte arrangementer på Østre linje bør det absolutt være muligheter for, mener den utflyttede sarpingenn.

Å bygge opp et eget turisttog eller museumstog for drift på Østre linje vil imidlertid koste mye og kreve mange frivillige. Å basere seg på fast ansatte vil neppe svare seg økonomisk. En slik løsning har Berg derfor liten tro på.

Men, som sagt: Å få til et årlig arrangement vil sikkert la seg kunne gjøre.

Men det er heller ikke noe som gjør seg sjøl.

Entusiaster er nødvendig. Og garanti for et beløp i størrelsesorden 60000 for dampdrift.

Noen sarpinger som kan ta tak i saken?

Og det sier seg selv: Gratis og uten innsats oppnår man ingen ting.

Men kanskje fins det togentusiaster i Sarpsborg? Som kan gå i bresjen?

Yngre mennesker med energi og pågangsmot.

Og kanskje personer med bakgrunn i NSB? Som det hette den gangen det var trafikk på Østre linje.

Den gang Sarpsborg var et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Med trafikk vestfra og østfra.

Og man kunne reise til og fra Sarpsborg gjennom Indre Østfold med damplokomotiv og staselige trevogner med avlukkede kupeer med emaljerte "Læn dem ikke ud!"-skilt i vunduskarmen.

Hansken er kastet!

Hvem tar den opp?

Les også: Østre linje: Ta i bruk strekningen Sarpsborg - Mysen, Nytt liv i Østre linje? og SarpsborgNotater: Sarpebrua - byens navlestreng

Olavsdagene bør det hete

2010-08-21T14:58:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 24022008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Olav Haraldsson grunnla byen Borg. Det var ikke en kirkelig, men en høyst verdslig gjerning. Det er bydannelsen som knytter Olav og hans navn til byen. Ikke den såkalte "kristningen" av Norge. Et forhold som nok ikke holder for en nærmere kritisk vurdering.

Sjefen for Olavsdagene, Caroline Rolstad, åpner for å skifte navn på festivalen.
Det er ingen god idé. Den bør hun begrave. Snarest.
Olavsdagene i Sarpsborg forveksles stadig med Olavsfestdagene i Trondheim, sier hun. Dessuten har vi Olavsdagene på Greåker. Dette bidrar til at folk blir forvirret. Mener hun.

Olavs by Borg
Det finnes ingen by i Norge som med større rett enn Sarpsborg bruker Olav-navnet i markedsføringen.

Olav grunnla byen Borg. I Trøndelag tok de livet av ham.

Han ble drept og begravd på Stiklestad. Som ikke en gang ligger i samme fylke som Trondheim.
Senere ble liket i følge mytene flyttet til Nidaros. Hvor han etter hvert ble helliggjort og fikk sitt navn og sin myteomspundne historie knyttet til Nidarosdomen.
At Trondheim skulle ha større ”rett på” å markerede seg som Olav Haraldssons by enn Sarpsborg har, er en misforståelse som må være basert på manglende historiekunnskaper.

Olavsfestdagene mer synlige
Men Trondheim har vært flinkere til å markedsføre sine Olavsdager enn Sarpsborg har vært, og er derfor mer kjent, kan man innvende.
Det er utvilsomt riktig.
Sarpingene har på dette området – som på så mange andre områder – vært for smålåtne.
Mens Festspillene i Bergen og Olavsfestdagene i Trondheim oppvartes av mediene og blir betraktet som nasjonale begivenheter, appellerer Olavsdagene i Sarpsborg til sarpinger og andre østfoldinger. Festivalen lever sitt stille, beskjedne liv og synes omtrent ikke i mediene utenfor nærmiljøet.

Synes og høres ikke
Problemet for Olavsdagene i Sarpsborg er ikke at de kommer i skyggen av, eller blir forvekslet med, andre Olavs-arrangementer lokalt – eller langt borte. Problemet er at de ikke synes. Og høres. Ut over ”menigheten”. Og den aller nærmeste krets. Altså lokalmiljøet.
Jeg bor i Drøbak. Det er ikke så forferdelig langt unna Sarpsborg. Men hadde jeg ikke vært sarping i hjertet og lest sarpeaviser på papir og nett, hadde jeg knapt fått vite om Olavsdagene i Olavs egen by.
Hvor er paukene og trompetene? Hvor er den selvbevisste presentasjonen i riksmedia som gir det kulturinteresserte publikum følelsen av at det i Sarpsborg foregår noe de må ha med seg?

Rammen for trang?
Jeg vet ikke sikkert hvorfor Rolstad vil ha debatt om navnet.
Kanskje føler hun at rammen er for trang. Kanskje vil hun ha mer armslag.
Eller hun vil gjøre seg av med innvendingene fra dem som mener at sirkus er for verdslig, og vil ha mer Hans Nielsen Hauge. Ønskene fra dem som vil gjøre Olavsdagene til en religiøs tilstelning.
At den protestantiske statskirken er blitt mer katolsk og ikke bare aksepterer, men feirer helgenkongen Olav, bør man ta til etterretning. Men kirken kan ikke få enerett på ham. I alle fall ikke i Sarpsborg. Som han grunnla og brukte som residensby. Og utgangspunkt for kampen om den verdslige makten i riket.

Sarpsborg bør tvert i mot bruke Olav langt mer - og langt mer bevisst - i sin markedsføring. Ikke mindre.

Hev ambisjonene
Behold derfor navnet Olavsdagene. Men hev ambisjonene. Og utvid programmet. Og tidsperspektivet. Det er 1000 år å ta av.
Lag mer underholdning og løyer for ”folk flest” under festivalen. Marker historiske høydepunkter fra byens historie. Og: Tilby høykulturelle opplevelser som ikke appellerer til alle og enhver, men som vil trekke kulturinteresserte personer fra et større oppland.
Og skulle noen ha problemer med å skjelne et slikt program fra Olavsfestdagene i Trondheim, gjør det ingen ting.
Den geografiske avstanden er for stor til at det blir en reell konkurranse.
Og skulle noen høre om begge, vil både arrangører og publikum nyte godt av synergieffekten.
La derfor navnet Olavsdagene leve!

Og bruk Olav i markedsføringen av byen for alt hva han er verdt.

Snileeldorado på Hafslund

2010-08-20T10:06:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

To feite eksemplarer av mange hundre iberiaskogsniler som lever "herrens glade dager" og formerer seg uhemmet ved helleristningene på Hafslund.

Mange snakker om iberiaskogsnilene som invaderer den norske naturen.

Men altfor få gjør noe med det.

Det vil si: Noen er flinke og går på snilejakt i egen hage. Og tror kanskje at snileplagen er løst med det.

Da tror de skammelig feil.

Tusenvis ved Hafslundparken

I begynnelsen av august besøkte vi Hafslundparken og så på helleristningene mellom selve parkanlegget og jordene mot Haugeveien, Nordberg, Bede og Navestad.

På den klipte stien som skulle gjøre det mulig å komme fram til ristningene, var det mange hundre sniler.

Legger vi til alle dem som holdt til i åkeren, inne i gresset og andre steder hvor vi ikke kunne se dem, var det - uten å overdrive! - tusener.

Grådige og fertile

Store, feite, grådige, fertile sniler som - om de får leve og spise og formere seg i fred - snart blir mange ganger så mange.

Dette er et problem som snart kan bli uhåndterlig.

Foreløpig er snilene en plage. Får de formere seg fritt, kan de bli som gresshoppesvermer og forårsake ubotelig skade på avlingene.

Spiser nesten alt

"Ekspertene" mener å vite hvilke vekster snilene spiser, og hvilke de lar stå i fred.

I min hage spiser de av planter som etter "ekspertenes" utsagn ikke skulle stå på lista over planter som snilene liker.

Det er bare å konstatere at kostholdet endrer seg. At de brune snilene i praksis er altetende. Og at sniler som holder til i åkre, ikke unnser seg for å gå løs på både strå og korn.

Den som stiller seg tvilende til dette, bør ta en tur til helleristningsfeltene ved Hafslundparken og konstatere ved selvsyn hvor snilene oppholder seg, hva de spiser - og hvilke mengder det er snakk om.

Må bekjempes

Bestanden av iberiasniler i Norge er kommet opp i et nesten ufattelig omfang. Skal den ikke ta helt overhånd, må snilene bekjempes.

Med kjemiske midler. Det finnes dessverre ingen veg utenom.

Her må de som bruker jorda, kjenne sitt ansvar.

Bekjempningsmidlene finnes, men er uanstendig dyre.

Derfor må landbruksmyndighetene og universitetet på Ås komme på banen.

Vi trenger billige, effektive bekjempningsmidler som ikke skader vekster, dyr og mennesker.

Og vi trenger dem nå.

Det er allerede i siste liten.

Tviler du fortsatt?

Som sagt: Ta en tur på Hafslund!

Særpingen: Sjarsbår er best!

2010-08-17T10:12:00.003+02:00

Dægærn. Det var nesten, get.
Hadde ente dommær’n glømt å se på klokkæ - og hadde’n blåst ta da han skulle - hadde særpingæne slått døm rød-hvite kællæne for tredje gang. På rad. Og to ganger i lekegrinna te FFK.
Det er ydmykelse det!
Dø, jæ har vært inne på nettsidæ te Fre’ikstad Blad for å se på reaksjonæne fra skuffæ Fre’ikstadpattriotær.
Det er intressant lesing, skæ jæ si dæ.
Nå ær’nte jæ sykkolog, men hadde jeg vært det, hadde jæ fonne mye intressant studiemateriale der. Om menneskets mørkære sier.
Er døm som sender inn kommentarær helt blåst i hue eller?
Så mye frusstrasjon, hat og hevnløst trur jæ ente at jæ noen gang her sett siæ Sjarsbår jekkæ døm ner fra eliteserien.
Skjønt, døm sure reaksjonæne er kanskje ente så unaturlige – eller uventæ – når det kommer te støkke. Trur du at du er no’ mer og bedre enn andre, blir du sjølsagt skuffa, irritert og forbannæ, når døm du menær at du er bedre enn, bankær dæ og latterliggjør dæ, tre ganger på rad. Og dommær’n må gjøræ e tæbbe for at du skæ bærje ett poeng.
Da er det lett å gripe te unnskyldningær, bortforklaringær og skjellsord for å dempe skuffelsen, og forklære det som etter Fre’ikstadfølks sjøloppfatning egentlig ente skulle kunne skje.
Fordi atte det er i mot naturens orden, så å si.
Jæ legger inn et par lenker her. Så kan du klikke dæ inn der Fredrikstadfølk står på som verst, og se med egne øyer: Sarpinger på røvertokt og Pereira berget poenget
Men jæ advarær dæ. Det er ente noe vakkert syn du får se, men det er intressant, for det sier litt om hva slags følk som bur der nere.
Og det kan det jo væræ sunt å bli minnæ om.
Som en opptakt te kampen pøntæ særpepatriotæne i supportergruppæ Fossefallet den rødhvite byen med blåhvite greier nattæ før slaget skulle stå. Blant aent dekkorerte dom porten te det gamle huset te han Terje Høili. Det han nå har fløttæ fra for å ta i bruk et som enda tydeligære viser hvor mye pengær han har.
Høili’n ble ente sur for det. Han menær at særpingæne må få lov tel å leke seg litt før kampen, for etterpå vil døm få sæ en skikkelig nedtur. I likhet med sjornalisten menær Høili’n at særpingæne er ”lite orientert”, og at døm har dekkorert "feil" hus. For kremmær’n bor æltså ente der lenger, men i et palass på Kråkerøy.
Og når sjornalisten spør om salgsverdien på huset vil bli reddusert med et Sarpsborg 08 flagg på inngangsporten, blåser Høili’n sæ opp og svarær at ”det er vel ingen sarpinger som har råd til det uansett”. He-he-he.
Det er tre ting å si om dettæ her:
Åffer skulle særpingæne veræ orientert om hvor han Terje Høili bor hen? Trur’n at han er no’, eller? Kanskje er’n en stor kæll i Fre’ikstad hvor han pompær pengær inn i FFK, men i Sjarsbår er’n en nobody. Terje Høili, jæ menær: Herregud!
Og for det andre: Pengær gjør’æ rik, men ente viktig.
Og for det tredje: Jæ håpær at Høili’n har mere greie på det andre han driver med, enn på fottball. For ne’tur var’e noen andre som fikk. Akkurat som etter forrige kamp. Og kampen før der igjen.
6-1 ledær Sjarsbår etter tre kampær! Jaggu sa jæ ne’tur.
Baræ så sønn at dommærn ente kunne klokkæ.
Hadde’n blåst ta da’n skulle, hadde som sagt Sjarsbår hatt tre seierær på rad. Den moralske vinner'n er døm, uansett.
Så det er ente noen tvil om hvem som er storebror og beste fottballaget i Østfold.
Heiæ, Særp!
Beste hilsen
Særpingen

Tunevannet som opplevelsesarena

2010-08-15T09:32:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 14082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tunevannsregattaen er et eksempel på hvordan Tunevannet kan fungere som arena for underholdende opplevelser - sommer som vinter - og bidra til å sette Sarpsborg på kartet.

Denne helgen går Tunevannsregattaen med Norges Cup av stabelen. Like utenfor Sarpsborg Roklubbs lokaler.
Tunevannet en unik arena for roing, seiling, bading og annet friluftsliv.
Det ligger like utenfor bykjernen. Ikke stort lenger fra Sarpsborg sentrum enn handelssenteret på Tunejordet. Og burde være like tilgjengelig.
Men er sarpingene innstilt på å finne severdige opplevelser der?

Burde trekke stort publikum

Sarpinger er et idrettsinteressert folkeferd. Og arrangementer ved Tunevannet burde trekke et stort publikum. Ikke bare fra Sarpsborg forresten, men fra resten av Østfold – og fra Østlandet for øvrig.
Et publikum som kan nyte idrettslig utfoldelse mens det selv nyter frisk luft i vakre omgivelser.
Men blir arrangementene der bekjentgjort godt nok?
I byens aviser? I andre media? Som for eksempel internett?
Gå inn på nettet, søk på Tunevannsregattaen og se hva du finner. Det er sparsomt med opplysninger for det brede publikum.

Ikke PR nok?

Jeg bor ikke så altfor langt fra regattabanen på Årungen.
Rett som det er, har lokalvisene oppslag om rostevner som har funnet sted. Lett synlig forhåndsomtale er det som oftest lite av.
Og da er det ikke så lett for publikum og finne vegen til arrangementene.
Er det sånn når det gjelder Tunevannet også?
Tenker de ansvarlige at publikum ikke er interessert? Eller har de ikke sans for PR? Eller er det mediene som svikter sin informasjonsoppgave?

Helårsarena for vannsport

På Tunevannet burde det arrangeres mer enn rostevner.
Seilregattaer for eksempel. Så ofte og i et slikt omfang at Tunevannet – og Sarpsborg! – blir et begrep når det gjelder vannsport.
Og det bør være motorsport der. Sommer som vinter.
Noen vil sikkert protestere og snakke om forurensning. Og forstyrrende støy, trafikk og bråk.
Og noe uro vil det bli. Men neppe mer enn at det er til å holde ut. En gang eller to om vinteren og tilsvarende i den varme årstiden.

Sarpsborg på kartet

Arrangementer på Tunevannet bør bli jevnlige. Mer spektakulære. Og bli bekjentgjort for hele østlandet.

De bør bidra til å sette Tunevannet - og Sarpsborg! - på evenementskartet.

De fleste av arrangementene der bør derfor ha Sarpsborg med i navnet.

Alle merkenavn må innarbeides. Ved å bli nevnt i flest mulig sammenhenger. Om og om igjen.

Det gjelder også 1000-åringen Sarpsborg.

Som i mediene - og folks bevissthet - ellers lett blir "et sted i Østfold".

Tune prestegård inn i siste runde?

2010-08-12T06:23:00.011+02:00

Slik så den staselige Tune prestegård ut på 70-tallet. (Foto: Sarpsborg kommunes bildesamling.)

Og slik så den ut 21. juni 2008. Senere er villniset fjernet og huset malt. (Foto: KOW d.e. ©)

Uthuset har fått lov til å forfalle og er i dårlig forfatning - noe enhver med riveplaner vil være takknemlig for. (Foto: KOW d.e. ©)

Tune prestegård er fortsatt ikke solgt, forteller underdirektør Bernt Aas i Opplysningsvesenets fond (Ovf) til SarpsborgNotater. Det er fondet som på Statens vegne disponerer eiendommen.
Ovf engasjerte en eiendomsmegler i Sarpsborg til å forestå salget, og vedkommende megler gjorde en betydelig innsats, opplyser Aas, men arbeidet gav ikke de ønskede resultater. Fondet stilte derfor salgsprosessen i bero.

Ny, seriøs interessent
Nå er det imidlertid dukket opp en seriøs interessent som er villig til å betale det Ovf har satt som minstepris. Vedkommende arbeider med saken, og fondet avventer tilbakemelding.
- Tune prestegård er en eiendom med spesiell lokal- og kulturhistorisk verdi. Vil det bli knyttet betingelser til salget for å hindre riving eller endring av bygningene? Eller oppstykking av eiendommen – for eksempel med sikte på salg av tomter?
- Eiendommen er spesiell og det vil det bli tatt hensyn til. Men slike spørsmål får vi ta stilling til når vi går i forhandlinger med kjøper.

Salg til ”kvalifisert kjøper”
- Hva skjer med eiendommen hvis heller ikke denne interessenten vil kjøpe på de vilkårene som fondet stiller? Er det aktuelt å tilby Sarpsborg kommune å kjøpe eiendommen på spesielt gunstige vilkår for å sikre at den bevares, vedlikeholdes og brukes til et kulturelt formål?
- Vi har ingen slike planer, og det pågår ingen dialog om dette. Sarpsborg kommune har heller ikke tatt slikt initiativ. Vi har ingen andre planer enn å selge eiendommen til en kvalifisert kjøper. Inntil videre tar Securitas vaktholdet, og Kirkevergen har nødvendig ettersyn med utvendige arealer. Så dette burde være vel ivaretatt.
- Og vedlikeholdet?
- Taket på hovedbygningen er tett, og bygningen ble malt i 2009. Sidebygningen er riktignok i elendig forfatning, men det lever vi med inntil videre.
Meddeler underdirektør Bernt Aas.

Forrentning på kapital
Opplysningsvesenets fond føler åpenbart ikke at de har noen kulturelle forpliktelser i denne sammenhengen. De vil selge til den som kan betale. Hvilke vilkår de vil stille for framtidig bruk og behandling, er usikkert. Det vil de diskutere med en eventuell kjøper under vegs.
Om det er en interessent med kulturelle hensikter som nå har meldt seg, vet jeg ikke. Det ville nesten være for godt til å være sant.
Mest sannsynlig er det vel en som ser det økonomiske potensialet i eiendommen. Og som ønsker forrentning på sine investerte midler. Kravet om å få bygge på eiendommen kan derfor melde seg med en styrke - og med konsekvenser - som kommunen vil få problemer med.

Kommunen passiv
Kommunen selv forholder seg passiv.
Den har i følge Ovf ikke tatt noe initiativ til å erverve eiendommen.
Det er synd.
Her kunne den for en relativt billig penge fått hånd om en eiendom og en hovedbygning med stor lokal- og kulturhistorisk verdi.
At en slik eiendom erverves av private, er et kulturhistorisk tap.
Skulle den oven i kjøpet ende opp som et utbyggingsprosjekt hvor de kulturhistoriske verdiene må vike for lønnsomhet og fortjeneste, er det dobbelt synd.
Men fortsatt er ikke eiendommen solgt.
Kommunen kan fortsatt komme på banen.
Men nå er det mye som taler for at klokka ringer for siste runde.

Se også Ta vare på Tune prestegård (1), Tune prestegård utsatt for hærverk og Ta vare på Tune prestegård (2)

Stærk særping kommer

2010-08-07T13:17:00.012+02:00

Foto: Kow d.e. 04082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Leif André Rødin er alene om å lage pølser og andre kjøttvarer på pølsemakeriet i Råde. Tida strekker ikke til alt han gjerne skulle gjort.

Pølsemaker Rødin ligger ikke på latsida. Det er så vidt han har tid til å sitte ned å innta formiddags-maten på bakrommet i Råde hvor han har sine produksjonslokaler, og hvor han og kona utgjør staben.

- Den stærke særpingen har måttet vente. Jeg har hatt så mye å stå i, så det er ikke blitt tid til å følge opp ideen, sier pølsemaker Leif André Rødin som jeg besøker i pølsemakeriet på Karlshus i Råde.

Rødin er særping selv. "Stærk" ser han ut til å være også. Og i stand til å tåle en trøkk.

- Du har vel ikke gitt opp?

- Nei, nei, nei. Men det har vært så mye annet akkurat nå. Nei, gitt opp har jeg ikke. Jeg har tenkt mye på forskjellige varianter som et smakspanel kan velge blant. Vi må finne fram til e' pølse og et tilbehør som særpingæne liker. Og som er sterk, men ikke for sterk.

- Så du regner med å følge opp?

- Ja da, men akkurat når vet jeg ikke. Selv om jeg ikke har laget den endelige utgaven ennå, tenker jeg stadig på saken. Jeg har vært i kontakt med Sarpsborg Arbeiderblad og noen forretningsdrivende. Helt passiv har jeg derfor ikke vært.

- Så den stærke særpingen kommer?

- Det regner jeg med.

Og det håper vi.

Både jeg og flere andre. Med sans for gode pølsevarer.

Og ikke minst: Med sans for patriotisme. Særpepatriotisme!

Stærk særping har vi store forventninger til. Både som kulinarisk godbit. Og særpereklame.

Så kom igjen, Rødin. Kast deg ut i det!

Hvordan går det med den "stærke særpingen"?

2010-07-27T10:57:00.010+02:00

Faksimile av SAs omtale av saken 16. februar i år.

Har pølsemaker Leif André Rødins utmerkede foreslag om en egen Sarpsborg-pølse forlatt idéstadiet? Er pølsa å få kjøpt?

Tidligere i år lanserte særping og pølsemaker Leif André Rødin tanken om en egen Sarpsborgpølse. Han ville kalle den "Stærk særping".

Her på bloggen foreslo jeg et alternativt navn. Det skulle jeg ikke gjort! Rødins navn var bra. Faktisk kjempebra! "Stærk særping" må pølsa hete. Selvfølgelig.

Ble det noe av?

Senere har det vært illevarslende stille om saken. Ble det ikke noe av?

Var det ingen av byens - og kommunens - kiosker og serveringssteder som slo til og satte den "stærke særpingen" på menyen?

Eller finnes den der ute? Og hensleper sin tilværelse i særpsk beskjedenhet. Og anonymitet.

Får man kjøpt "særpingen" på fotballbanæne?

Selges den på "Stadio'n" som tilbehør til blå patriotisme?

Og hva med Borgenbanen, Hafslundbanen, Tunebanen, Moa og andre idrettsarenaer i Skjeberg, Tune og Varteig hvor særpingær samles for å heie på - eller i motgang rakke ned på - lokale atleter og idrettshelter? Er den sterke særpingen å få kjøpt der?

Tunejordet, Storbyen og sentrum?

Og vi som besøker byen fra tid til annen, som provianterer på Tunejordet, legger turen innom Storbyen og flanerer i St. Mariegate. Kan vi få kjøpt oss en "stærk særping" uten altfor mye detektivarbeid?

Reklamér!

Hvis pølsa finnes - og det håper jeg virkelig at den gjør! - burde vel det gledelige budskap bekjentgjøres på tydelige reklameplakater både i kjøpesentrene og utendørs der den blir solgt?Ved kiosker og bensinstasjoner f. eks.

Og ved Rich. Bar på Hafslund. "Stærk særping" liggende på en seng av "Verdens beste potetstappe". Det måtte vel være noe?

Men altså: Hvor er den "stærke særpingen" å få kjøpt?

Jeg venter på en patriotisk, salgsfremmende avklaring, Rødin?

Solbergtårnet trenger blikkfang

2010-07-16T11:16:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solbergtårnet og infoparken kan bli en flopp hvis folk kjører forbi. Hvordan få turistene til å stanse?

Solbergtårnet kneiser i Skjeberglandskapet. Det kan ses fra E6 i god tid før avkjøringen.
Men er det nok til å få turistene til å dempe farten og kjøre innom?

Ingen Begby-kæll
Det skal mer enn et tårn til for å vekke folks oppmerksomhet. Og få dem til å ta av fra den slagne landeveg.
At tårnet ikke preges og prydes av en potent steinalderkæll fra nabokommunen, er bra. Selv om jeg i utgangspunktet gav uttrykk for noe annet.
Tårnet ligger i Skjeberg - altså i Sarpsborg. Og bør bære preg av det.
Selv om det i tillegg til Sarpsborg også skal spre opplysninger om nabokommunen og om Østfold fylke, så er det et Sarpsborgtårn. I Sarpsborg.

Bjørnstadskipet
Men et blikkfang burde tårnet ha.
Noe som pirrer nysgjerrigheten, vekker interesse og forteller at det kan være verdt "forsinkelsen" å stikke innom.
De færreste stanser på grensen i våre dager. Brosjyremateriell kan det derfor bli vanskelig å spre til reisende som kommer fra utlandet og skal passere stedet.
Opplysningstavler ses bare av dem som allerede har stanset.
Og skilt ved eller over vegen har ikke plass til overtalende informasjon.
Derfor er det behov for et blikkfang. En interesse- og appetittvekker.

Spleiselag?
Tårnet er dyrt nok for skattebetalerne som det er, vil mange hevde.
Men hvorfor skal det offentlige betale?
Kunne ikke næringslivet - som til sjuende og sist profiterer på at turistene blir inspirert til å tilbringe mer tid i fylket - spleise på en gave til tårnet?
F. eks. en storslagen replikk i tre eller stål av helleristningen Bjørnstadskipet. Som også er fra Skjeberg.
Det ville gi rene Kinderegg-effekten:
Interessevekkende synlighet som får turistene til å komme innom.
Markedsføring og markering av Sarpsborgs og Østfolds lange og mangfoldige historie.
Og: Plassering av tårnet og Sarpsborg på dagsorden ved at tårnet gjøres til en enestående attraksjon og et samtaleemne. Langt ut over kommmunens grenser.
Så Visit Sarpsborg: Sett i gang og jobb!

Nytt bakeri og konditori

2010-07-14T09:03:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. 13062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De 100 år gamle lokalene til firmaet "H. Jenseg Bakeri" i Sverres gate ble påtent og brant ned til grunnen. Det skal bygges opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg.

Brannen i Sverres gate - mellom Kirkegata og St. Mariegate - etterlot et nytt, stygt sår i Sarpsborg sentrum. Nok en del av den gamle byen forsvant.

Bygge og restaurere

- Vi skal bygge opp igjen, sier dagens eiere, Heidi og Jon Jenseg, til SA.

Og bakerfamiliens hus på hjørnet av Sverre gate og Kirkegata, skal bygges om og tilbakeføres til gammel stil, kan de to unge eierne fortelle.

Det er liflig musikk i mine ører.

Forringet miljø

Kirkegata er i løpet av de siste tiårene berøvet for en stor del av sin småhusbebyggelse. Såvel det visuelle som det sosiale miljøet er forringet etter hvert som de historiske røttene er revet opp av grådige, ubønnhørlige gravemaskiner og historieløse eiere uten sans for bymiljø.

Et levende bymiljø trenger riktignok parkeringsplasser.

Men ikke til fortrengsel for urban, miljøskapende lavhusbebyggelse som gir plass for en velfungerende kombinasjon av boliger og næringsvirksomhet i liten skala.

Godt miljø trekker folk

At eierne av "H. Jenseg Bakeri" makter å tenke på både næring og miljø på én gang, er utmerket.

Forhåpentlig gjelder tanken om en historisk og miljømessig tilpasning, ikke bare hjørnebygget mot Kirkegata, men også det nye bakeriet og konditoriet som skal reises.

Et bakeri bør nok bygges av brannherdige materialer og med sikkerhet mot brann for øye. Men det bør ikke se ut som en betongkasse av den grunn.

Vakker, funksjonell arkitektur skaper miljø. Og godt miljø trekker folk. Og skaper handel.

- Bakeriet - og et nytt konditori - vil være i gang i de nye lokalene før jul, sier eierparet Jenseg.

Jeg er spent på resultatet.

Og håper at det nye bakeriet og konditoriet vil trekke folk til bydelen "øst for EPA-bygget".

Pædde.com

2010-07-01T08:35:00.014+02:00

Illustrasjoner fra nettstedet Pædde.com

Nytt nettsted hevder at det er "Blåære enn blåbbær".

T-skjorter med særpemotiv selges på det hyperblå nettstedet Pædde.com. Men hvem står bak? Og hvem går pengene til?

På nettet er det dukket opp et nettsted som kaller seg Pædde.com.
Utgiverne som er anonyme, skriver:

"Er du sarping, sarping i hjertet eller kunne ønske du var sarping? Pæddde.com er da stedet for deg! Vi leverer varene når det gjelder å gjøre livet til en blåere opplevelse. Pædde.com er selvfølgelig stolte av Pæddekommen, Fossen, Borregaardspipa, Borg-øl, Rich Bar, KPS, Sagahuset, Badeland, Tunevannet, Kullåsparken og ikke minst Sarpsborg 08 og Sparta Warriors! Og mye annet som vårt kjære Sarpsborg har å by på. Og for å forsterke følelsen av å være vellyket sarping så vi behovet for t-skjorter med sarpepatriotiske temaer. På pædde.com vil vi gjøre livet til en blåere opplevelse og med våre t-skjorter vil du garantert heve statusen i vennekretsen.
PS. Bor du ved Glommas utløp og føler deg støtt av denne websiden - husk at vi er særpingær alle sammen ..."

Hvem står bak?

Nettsiden er grei den.

Enten det nå er en side for særpepatriotær - eller en ren salgsside.

Men hvem står bak?

Hvem støtter jeg hvis jeg kjøper en t-skjorte med særpemotiv?

Det kunne være greit å vite.

Ubrukelig e-postadresse

Ikke nok med at utgiverne er anonyme, men e-postadressen fungerer ikke.

Ikke beskjedrubrikken på nettsiden heller.

Prøver man å sende e-post eller melding, får man som svar at kontakt ikke kunne opprettes.

Om adressen for kjøp fungerer, har jeg ikke prøvd.

Gratulerer

To ganger har jeg forsøkt å sende mail til post@pædde.com for å gratulere og ønske "løkke te" med nettsiden.
Og for å gjøre oppmerksom på at det finnes flere særpepatriotær på nettet.

Nå gjentar jeg forsøket her.

Lykke til.

Tiltaket er fint, det.

Men kryp fram fra gjemselen.

Det ær'nte så fali som dere trur.

Sarpsborg - et friluftseldorado

2010-06-27T08:54:00.012+02:00

Skjebergkilen er et vakkert stykke Norge og et velegnet utgangspunkt for mange friluftsopplevelser. Ikke bare for fastboende og hytteeiere. Men i dag er de organiserte tilbudene få.

Skjebergkilen er ikke bare en sommeridyll, men byr på friluftsopplevelser hele året. Her er potensial for turist- og opplevelsesvirksomhet. Men ingen ting kommer av seg sjøl.

Tunevannet er utenfor Tunefluesesongen en perle. Som stort sett bare "ligger der". Hvordan gi publikum mulighet til å bruke denne naturherligheten? Ser hotellet på Grålum hvilket potensial som ligger her?

Sarpsborg har det meste.
Ikke bare i bykjernen, men rundt omkring i kommunen er det attraksjoner i fleng.
For den som ønsker å reise seg fra TV-stolen og ta seg til noe.
Og ikke på død og liv skal underholdes. Av andre.

Sjøen
Interessene er forskjellige. Smaken like så.
Men la oss begynne med sjøen.
Skjebergkilen er med sitt arkipel av øyer, sine utallige fjordarmer og viker og sjønære idyller et opplevelsested av de helt sjeldne.
Skjebergkilen har alt det Hvaler, Sørlandet og Bohuslän-kysten har. Og dessuten relativt kort veg til disse perlene.
Har man båt er opplevelsesmulighetene legio.
Har man ikke båt, er det noe verre. Sightseeingbåter og rutebåter til øyene med utgangspunkt i f. eks. Høysand, eksisterer merkelig nok ikke. Ikke tilbud om opplevelsesturer på fjorden heller. Badere mangler derimot ingen ting. Sandvika er en utmerket badeplass. Feriehjemmet like så.

Ferskvann
Skulle man foretrekke opplevelser i og ved ferskvann, er det bare å velge.
Glomma, Ågårdselva, Børtevann, Isesjø, Tunevannet - og Visterflo, hvis du bare holder deg på den riktige siden av delet.
Vi vet om folk som reiser fra Buskerud, Follo og andre deler av Østlandet til Sarpsborg for å padle kano og for å fiske i kommunens rike fiskevann. F. eks. laks i Ågårdselva.
Ofte lurer jeg på om sarpingene vet hvilke opplevelsesmuligheter som fins - og hvilket spiskammer de har - innenfor kommunens grenser.
Gjedde, abbor, ørret, røye og laks fra Glomma eller innsjøene og vannene i kommunen, er delikatesser som kommunens innbyggere - og spisestedene! -burde gjør mer ut av, og invitere folk fra andre kanter av landet til å dele med seg.
Mulighetene er mange. Både for privatpersoner og næringsliv. Her er smålåtenhet fullstendig malplassert.

Skog og mark
I Sarpsborg kommune er det dype barskoger, nesten parkmessig løvskog, vindblåst furuskog på lyngheier og bergfylt kystlandskap, kort sagt: mye forskjelligartet utmark hvor turgåere og opplevelsesøkende kan ferdes fritt og uten fare for å ødelegge dyrket mark eller kulturlandskapet - eller komme for nær innpå fastboende eller hytteiere.
Det er bær og sopp og andre naturherligheter i massevis. Og plass nok til alle. I alle fall til langt flere enn dem som til vanlig benytter og nyter disse naturgavene.

Hytter ja, men ...
Når man ser bort fra de mange - sarpinger og andre - som har hytte i Skjebergkilen, er det få som kjenner til og tar for seg av Sarpsborgs naturherligheter.
Dette bør kommunen gjøre noe med.
Men ikke bare kommunen.
Foreninger og sammenslutninger av alle slag - og ikke minst næringslivet, og gryndere med fantasi, tiltakslyst og pågangsmot - bør utnytte disse mulighetene og - sammen med hoteller og reiseliv forøvrig - innby folk fra andre kanter av landet, og utlandet, til å dele opplevelser i Sarpsborgs rikholdige natur.

Ingen som vil komme
Jeg syns jeg hører innvendingene: Det er vel ingen - norske eller utlendinger - som vil komme for å søke opplevelser på flatlandet i Østfold når de kan reise til høye fjell og maleriske fjorder andre steder i landet?
Det kommer an på hva man tilbyr.
Elgsafari, kanoturer, ferskvannfiske og organiserte turer og vandringer i Sarpsborgmarka vil være eksotiske og interessante for mange.
Når tilbudene blir kjent - og innarbeidet! - kommer trolig deltakerne.
Ett er i alle fall sikkert: De færreste kommer av seg sjøl. Når de ikke er klar over potensialet. Og mulighetene.
Har ikke kommunen noen som er ansvarlige for tiltak og næring?
Her har de noen tanker som de bør fange opp og arbeide videre med.
Og alt sammen kan - og bør - finne sted innenfor Sarpsborgs grenser.
I solbyen ved Sarpefossen.
Midt i hjertet av Østfold.

Dårlig varsling gir lange køer

2010-06-14T10:00:00.006+02:00

Kollisjonen i Eidet-tunnellen førte til lange køer fordi ingen ble varslet i tide.

Timen mellom klokka 1700 og 1800 i går tilbrakte vi på E6 ved Kalnes.

I stillestående kø. Som oppstod som følge av av en kollisjon i Eidet-tunnelen.

Og fordi hovedtrafikkåren mellom Norge og utlandet ikke har et tilfredsstillende varslingsanlegg.

Eller egentlig ikke noe varslingsanlegg i det hele tatt.

Savner varsellys

Vi kom via Tune kirke og ut på E6 ved hotellet på Grålum for å kjøre vestover.

Køen begynte da midt på Kalnessletta, og vi så den for sent til å endre kurs. Det gjaldt flere enn oss.

Senere strakte den seg langt bakover forbi Leikvoll og til Skjeberg.

Hadde det vært et stort lysskilt med opplysninger over E6 og en mast med rødt lys ved rundkjøringen mellom pendlerparkeringen og Rema - og ved andre påkjøringsramper - kunne vi og andre vegfarende valgt en annen veg.

Og ikke blitt heftet. Og heller ikke bidratt til kødannelsen.

Og luftforurensningen som alle bilene på tomgang forårsaker.

Forutseenhet og penger

Teknologien finnes.

Alternative veger like så.

Men kjører man først ut på E6, sitter man der.

Avkjøringsmuligheter fins ikke.

Tre kvarters venting er overkommelig. Men er man riktig uheldig kan ventetiden bli mangedoblet.

Dette problemet bør de ansvarlige for vegtrafikken løse ved varsling som hindrer unødvendig utkjøring på den sperrede vegen.

Ved rimelig forutseenhet og økonomisk satsing kan dette ordnes.

Det er tross alt hovedpulsåren i den transnasjonale vegtrafikken på Østlandet det dreier seg om.

Robert Normann-museet

2010-06-09T10:26:00.009+02:00

Robert Normann-museet stikker seg ikke ut, men pleier en heller anonym tilværelse blant butikkene i St. Mariegate.

Den utmerkede og entusiastiske guiden, Rolf Werner (i sofaen), har spilt sammen med Robert Normann (på veggen). Legg merke til tapeten på bildet og på veggen i museet. Den har sin egen historie som du får høre hvis du avlegger museet et besøk.

Robert Normann var stor. Både nasjonalt og internasjonalt. Denne "plankegitaren" som er "før sin tid", laget han selv.

Midt i St. Mariegate ligger et museum.

Det er lite, men slett ikke uviktig.

For det er en påminnelse om at sarpingene har hatt en musiker av verdensformat boende midt i blant seg.

Heldigvis tatt vare på

Robert Normanns etterlatenskaper kunne blitt spredd for alle vinder.

Men musikkinteresserte patrioter i Sarpsborg ville det annerledes.

Ved stor innsats og personlig oppofrelse fikk de eiendelene tilbake til Sarpsborg hvor de etablerte et lite, beskjedent, men viktig museum i byens hovedgate.

Slik at folk kan droppe innom og lære å kjenne en viktig del av sin kulturhistorie.

Spilte med Robert Normann

71 år gamle Rolf Werner fra Enggata er en kjent musiker. Som har holdt på en stund.

Han har bl. a. spilt sammen med Robert Normann. Ved mange anledninger. Og de var venner privat.

Han har derfor litt av hvert å fortelle. Både om Robert Normann som musiker og privatperson, og om gjenstandene i museet. Anekdotene sitter løst.

Det har tilsynelatende vært "jammet" i museet.

Når vi kommer, ligger flere av instrumentene framme. Den gule viseboka også.

Werner henger instrumentene på plass mens han forteller deres historie med stor entusiasme.

Og viseboka?

Jo, den ligger i museet fordi Robert Normann er representert der med melodien til "Piketanker på en veranda". Som Alf prøysen har skrevet teksten til. Det er den som handler om en "tyllgardin i vårens vind".

Vil ikke skade med musikk

Robert Normann var mange ting. Hobbyhåndverker, gartner og småbruker i Kvastebyen. Dessuten oppfinner. Han arbeidet bl.a. med en evighetsmaskin.

Men først og fremst var Robert Normann musiker. En betydelig, banebrytende musiker.

Det ville derfor ikke skadet om museet hadde "solgt seg" og lokket folk inn ved hjelp av Robert Normann-musikk som kan høres på gata utenfor.

Det kan umulig noen ha noe i mot. Heller ikke naboforretningene. Hvis det gjøres diskret - men hørbart.

Og hvorfor kan ikke Rolf Werner ta fram trommesettet og underholde gågata når han er på "vakt"?

Jo, mer musikk, desto mer blæst.

Jo mer blæst, desto mer publikum.

Og interesse for Robert Normann.

Det fortjener både Normann selv - og ildsjelene bak museet.

Desentralisert torghandel

2010-06-07T10:07:00.011+02:00

Mens torget er ute av drift, har de "handlende" funnet seg andre plasser. Grønnsaker m.m. kan du enn så lenge kjøpe av "oppkjøperen" fra Råde i krysset St. Mariegate - Nils Hønsvalds gate.

Noen meter lenger oppe kan du tilfredsstille ditt behov for blomster i potter og ampler.

Det kan du også ved Kirkeparken, øverst i Sandesundsveien.

Sarpsborg torg er fortsatt under utbygging.
Den virksomheten som naturlig hører hjemme der, har måttet finne seg andre plasser.
Noen har slått seg til i St. Mariegate. Og en ved Kirkeparken. Like ved innkjøringen til Storbyen.

Om det er kommunen eller aktørene selv som har spredd virksomheten, vet jeg ikke.
Men ideelt sett burde alt vært plassert i gågata. For å skape mer handel og trafikk der.
Trengsel er ingen ulempe. Det skaper miljø. Og stemning. Kanskje også kjøpelyst.
En synergieffekt som både kjøpmennene som har fast tilhold i byens hovedgate og sidegatene, og de "torghandlende" vil dra nytte av.
Og i sin tur også publikum. Som får en aktiv handle- og opplevelsesgate å flanere i. Og handle i.

Oppfinnsomhet

Hva med litt ekstra oppfinnsomhet?
De som selger spiselige varer, kunne jo by på noen smaksprøver og på opplysninger om hvor varene kommer fra. Historikk og varekunnskap selger.
Og blomsterhandlerne kan orientere om plantenes egenskaper, herdighet og behovet for pleie og lage gratislotteri med planter for noen hundrelapper, eller en spesielt forseggjort ampel som gevinst, og med trekning klokka 1300. I alle fall ikke tidligere.
Kanskje det - i alle fall i beskjeden grad - kunne bidra til å trekke flere kunder, og til å holde folk i gata litt lenger enn de øyeblikkene selve handleprosessen varer.

Hvor er de lokale produsentene?
Mange av de varene man i dag kan kjøpe på torg og i "gårdsutsalg", kommer fra samme kilder som forretningene - ja, til og med forretningskjedene - henter varer fra.
Når jordbærene er modne, kommer de lokale produsenetene ut av hiet. For en kort stund.

Men man skulle tro at lokale bønder og gartnere produserer mer enn bær.
Må eggprodusentene utelukkende selge en gros?
Produseres det ikke andre matvarer i Skjeberg, Varteig og Tune?
Sopp? Spelt aller annet spesialmel? Bakervarer laget av lokalt mel? Sarpsborgpoteter? I rå eller bearbeidet form? Grønnsaker? Fra drivhus og friland?

Er det ingen i Sarpsborgdistriktet som lager mat av "ugress"? Nesle? Løvetann? Meldestokk? Vassarve? Skvallerkål?

Skjeberg-øl i gågata?

Og hvor er ølprodusentene fra Skjeberg?

Kanskje en demonstrasjon med orientering og smaksprøver i St. Mariegate kunne vekke interesse?
"Kortreiste" lokale råvarer og ferdigvarer burde i det hele tatt frambys på byens marked.

For å skape interesse for og utbre kunnskap om lokalt landbruk. Og om diverse "sære" interesser innenfor matlaging.

Og produksjon av godt drikke. Både uten og med alkohol.

For dyrt?

Lønner det seg ikke?
Hvilken målestokk anvender man da?
En bevisstgjøring av publikum ved stadig markedsføring av lokale produsenter, råvarer og forarbeidede produkter, vil selvfølgelig lønne seg. Trolig på kort sikt. Helt sikkert på lengre sikt.
Derfor ut på torget. Eller altså: Ut i St. Mariegate.
Slå to fluer i et smekk: Markedsfør egen virksomhet og egne varer - og revitaliser byens hovedgate. Og handleliv. Handel er næring. Lokalbasert handel er kultur.
Kort sagt: Bruk fantasien.

Vis initiativ. Og at særpingæne kan!

Sarpingene koste seg

2010-06-06T12:07:00.007+02:00

"Torvkafeen" og "PeerGynthagen" er borte, men sarpingene koser seg med mat og drikke i friluft likevel. Midt i St. Marie-gate.

I går lokket sola sarpingene ut i frisk luft.

På "restauranthjørnet" midt i gågata satt folk sommerkledde og koste seg med mat og drikke.

Det er ikke noe galt i at folk har anledning til å sette seg ned, slappe av og nyte livet i St. Mariegate.

Absolutt ikke.

Men matservering må ikke bli det eneste som skjer.

I går ble det rigget høytaleranlegg like ved slik at en av forretningene kunne promotere sine varer og tjenester.

I mellomtiden trippet den lokale kulturen utålmodig og lurte på når den kunne slippe til med sitt anlegg og sitt bidrag til folkelig oppbyggelse og forlystelse.

Foruten dem som nøt sine forfriskninger i sola, var det en del flanerende, lettkledde sarpinger i gata - helt fra Torvet til EPA.

Men fullt var det ikke. Det var god plass til flere.

Det er vel ikke unaturlig at de som har noe å selge - eller "selge" - prøver å by fram sitt budskap der folk allerede er. Men gata er stor.

Skal man trekke flere til sentrum, bør aktiviteten fordeles slik at det skjer noe både her og der.

Konsentrerer man seg for mye om restaurantkundene, ekskluderer man samtidig dem som ikke skal spise eller drikke, men gjerne tar del i folkelivet.

Og er potensielle kunder.

Spredning av aktivitetene vil neppe skade, men vil tvert om kunne bidra til at flere kommer.

M.a.o. til større publikum.

Og større kundegrunnlag.

Lag frimarked m.m. i St. Mariegate

2010-05-30T09:30:00.009+02:00

St. Mariegate klokka halv 12 lørdag 29. mai 2010. Fin gate, åpne butikker - og nesten ikke mennesker. Her er det behov for miljøskapende aktivitet.

Mens sentrumsforeningens medlemmer og administrasjon legger sine hoder i bløt for å klekke ut ideer til tiltak som kan trekke folk til byens sentrum, tillater jeg meg å kaste ut en tanke som kanskje kan være til hjelp.
Lag frimarked i St. Mariegate på lørdager.
Og spe på med kultur.

Det uventede pirrer nysgjerrigheten
Sørg for overraskelser.
Med andre ord: Sats ikke på byråkrati, tungvinte søke- og godkjenningsprosedyrer og faste plasser og aktører som går igjen lørdag etter lørdag.
Åpne for variasjon. Og spenning.
Tillat salg av gammel og nytt. Og dertil egnede matvarer. Som spekevarer. Hjemmelagede "gårdsprodukter" og annet som produsentene gjerne vil markedsføre og publikum kan ønske å bli kjent med.
Kortreiste, lokale produkter. Og eksotiske varer fra fjernere deler av landet. Og fra den store verden.
M.a.o.: Mangfold og uforutsigbarhet. Slik at folk må en tur gjennom gata for å se hva man har funnet på i dag.

Ikke konkurranse, men synergieffekt
Men da stjeler vel frimarkedet, spekematbodene og de fremmedkulturelle varene oppmerksomhet og kunder fra de faste forretningene? Som har det vanskelig nok fra før?
Absolutt ikke.
All erfaring bekrefter at aktivitet skaper aktivitet. Og at det drypper på klokkeren når det regner på presen.
I dag er byens hovedgate og tilstøtende sidegater stort sett tomme. Selv på en solvarm lørdag i mai. I beste handletid.
Situasjonen kaller ikke på jomfrunalsk prippenhet, men på handling. I dobbelt forstand.
Aktivitet. Liv og røre.

Kunst og kultur
M.a.o.: At noe skjer.
Byen har et aktiv kulturliv.
Og trolig en rekke hobbyaktivister. Som gjerne vil vise hva de driver med. Hvis bare noen lokker dem fram.
Enkeltkunstnere, grupper og foreninger som dyrker kunst og kultur av alle slag, bør søke ut på gata og presentere seg for byens befolkning.
Kunstmalerne bør stå ute og male. Danserne bør danse. Teaterfolk i alle aldre bør opptre. Sangerne bør synge. Og de som trakterer et instrument bør spille.
Ikke én lørdag i løpet av sesongen. Men den ene lørdagen etter den andre.
Til folks overraskelse. Og glede.
Og til nytte. For folkelivet i byens hovedgata.

Speakers' corner
Særpingæne stikke sæ ente gjerne fram, men har sikkert noe på hjertet.
Hva med en talerstol for frie ytringer midt i gåta? Blant boder og border med nips og mat, strikkede plagg, hjemmesnekret og hjemmelagd?
Noen modige bør innbys til å gå foran og "brøyte veg".
Politiske partier. Og enkeltpersoner! Religiøse foreninger og andre misjonerende som gjerne vil fortelle at de har funnet sannheten. Og folk som vil ta til gjenmæle.
Gi dem en talerstol. I St. Mariegate. Alle lørdager i den varme årstiden.

En salig miks
Som sagt: Overraskelsesmomentet er viktig.
Folk bør derfor vite at noe skjer. Når. Men ikke altfor mye om hva.
Da vil nysgjerrigheten trekke dem til stedet der overraskelsene venter.
Men vil folk være med noe sånt? I Sarpsborg? Blir det ikke flaut om gata er full av boder og telt, mens publikum uteblir?
Interessen må bygges opp. Over tid.
De som inviteres til å starte opp, bør få vite at oppslutning ikke er garantert. Til å begynne med.
Men den som intet våger, intet vinner.
Og: Ingenting skjer av seg sjøl.
Sentrumsforeningen må innby noen "risikovillige" til å starte.
Tanken er hermed overbrakt.

Brodér videre

Sentrumsforeningen kan brodere videre.
Men må ikke tenke seg om for lenge.
Slå til!
Som sagt: Aktivitet avler aktivitet.
Det er bedre med et par bomskudd og feilslåtte satsinger, enn passivitet og redsel for å ta det første skritt.

Folkets Hus som kulturhus

2010-05-26T09:44:00.009+02:00

Kan Folkets Hus gi rom for aktuelle og framtidige kulturaktiviteter? Tanken bør vurderes nøye. Av flere grunner.

Industribyen Sarpsborg har vært en by med tydelige sosiale skiller.

Noen vil si at byens innbyggere fortsatt er seg bevisst hvilken sosial klasse de tilhører.

De økonomisk bedrestilte og de som rangerte høyest på den sosiale rangstigen, soknet grovt sett til selskapslokalet Festiviteten.

Som symbolsk riktig ligger på byens geografiske og sosiale vestkant.

Arbeiderklassen soknet til Folkets Hus. På østkanten.

Dette historiske faktum er en del av byens historie.

Merkene etter den sosiale lagdelingen er kulturhistorie.

Som vi ikke skal skamme oss over, eller fjerne, men ta vare på.

Kulturhistorie

Jeg har tidligere flere ganger tatt til orde for å bevare Festiviteten.

Nå er tiden tydeligvis kommet for å slå et slag for Folkets Hus.

Som visstnok er gerådet ut i et økonomisk uføre.

Og kan overdras til kommunen for 1 krone.

Hvis ryktene taler sant.

Er det riktig, bør kommunen slå til.

Kulturhus

Sarpsborg trenger et kulturhus.

Det har byen for så vidt hatt siden Festiviteten og Folkets Hus ble bygd.

Men nå er behovene nye, annerledes og flere.

Folkets Hus kan omgjøres til å bli det kulturhuset byen trenger, mener noen.

Mens andre får apoplektiske anfall ved tanken.

Jeg vet ikke nok om behovet til å si om et vellykket, framtidsrettet og funksjonelt kulturhus kan etableres innenfor rammen av de begrensningene som den gamle bygningen setter.

Men kan det gjøres, er det riktig å gjøre det.

Av flere grunner.

Moderne kulturhus

Sarpsborg er en arbeiderby.

Arbeiderkulturen bør tas vare på.

Slik sett er Folkets Hus bevaringsverdig i seg selv.

Kan det utvikles til et moderne, velfungerende kulturhus for hele kommunens befolkning, vil det være en kulturhistorisk riktig løsning med stort aktuelt og framtidsrettet potensiale.

I tillegg til å gi rom til kommunens kulturarbeidere, deres aktiviteter og til det interesserte publikum, vil en vitalisering av Folkets Hus kunne bidra til å oppruste - og gi nytt liv til - østre bydel.

I dag er bykjernen øst for EPA-bygget en "bakevje".

Et kulturhus med stor kulturell og trafikkmessig aktivitet, vil kunne gi området øst for Folkets Hus, den ansiktsløftningen denne bydelen så sårt trenger.

En slik opprustning er også kulturarbeid.

Utnytte det bestående

Før kommunesammenslåingen var Sarpsborg sentrum for lite til at det kunne gi rom til nødvendig utvikling.

Mye historiefiendtlig, klanderverdig riving ble derfor iverksatt.

Etter sammenslåingen er ikke sentrum blitt større.

Vil man samle fellesskapets funksjoner i bykjernen, må man derfor utnytte det som allerede finnes.

Så slipper man å fortsette med den historie- og miljø-ødeleggende rivingen.

Kan man bevare Folkets Hus, omgjøre det forsiktig innvendig og skape et funksjonelt hus for byens kulturutøvere og deres publikum, vil allerede ett kulturmål være nådd.

Og byens enestående park og verdifulle gamle bebyggelse vil være spart.

Det er også en kulturinnsats.

Å være stolt av.

Har Borgarsyssel Museum flyttet?

2010-05-16T08:28:00.005+02:00

Da jeg søkte på Google for om mulig å finne "Borgarsyssel Museums styre" fikk jeg bl.a. følgende forslag til oppslag:
Borgarsyssel Museum
www.dittdistrikt.no/fredrikstad
Hva skjer i Fredrikstad? Sjekk Ditt Distrikt®
Østfoldradioen setter riktignok likhetstegn mellom Østfold og Fredrikstad, men nå har viruset tydeligvis også nådd Google. Og telefonkatalogen "ditt distrikt".
Hvem er det som forer Google og andre lettlurte nettsteder - og publikasjoner! - med feilaktige opplysninger om Østfold fylke og byene der?
Har du noen gang tenkt over det?
For "misforståelsene" oppstår vel ikke av seg selv? Ved ren tilfeldighet?

Et museum skal bevare, ikke rive

2010-05-16T06:18:00.012+02:00

Borregaardsveien 5 må bevares. Riving vil være ren vandalisme!

Industribyen Sarpsborg må ta vare på arbeiderkulturen og "funksjonærkulturen". Det dreier seg ikke om enten St. Olavs Voll eller Borregaardsveien 5.

St. Olavs Voll er stengt av verne-ombudet forteller denne skjødes-løst opp-tapede plakaten.

Styret ved Borgarsyssel Museum har med knappest mulig flertall vedtatt å rive to bevaringsverdige bygninger for å redde en tredje.

Surrealistisk
Situasjonen er surrealistisk. Og grotesk.
Et museum skal dokumentere historien ved å bevare miljøer, bygninger og gjenstander.
Å snakke om å rive en i høyeste grad bevaringsverdig ingeniørbolig og et annet tidstypisk hus som museet har fått ansvaret for, kan kanskje være egnet til å vekke slumrende kulturpolitikere og næringslivsledere av dvalen.
Å hente inn gravemaskinen og sette tanken ut i livet, vil derimot være ren vandalisme.
Å vedta og iverksette riving er ikke ansvarsfull kulturpolitikk.
Det er det stikk motsatte.
I stedet for å gi et slags skinn av legitimitet til tanken om riving, burde styret samlet gått ut og laget brudulje og formant politikere, næringsliv og allmennhet om de forpliktelsene som et velutviklet, kulturbevisst samfunn har.

Borregaards forpliktelse
Museet har i følge Sarpsborg Arbeiderblad, fått 2,5 millioner kroner av Sarpsborg kommune til restaurering av St. Olavs Voll.
Men det er langt fra nok til å stanse forfallet, kan avisa fortelle.
Hvordan har det kunnet gå så langt at St. Olavs Voll er i ferd med å forfalle?
Er ikke Borregaard "fadder" for dette bygget?
Sarpsborg har mye å takke Borregaard for.
Men Borregaard har ikke mindre å takke Sarpsborg, Skjeberg, Tune og Varteig for.
Fra andre halvdel av 1800-tallet - da Sarpsborg utviklet seg fra å være en sagbruksby til å bli en industriby - har lokalsamfunnets og Borregaards skjebner vært uløselig knyttet sammen. På godt og vondt.
Borregaard bør så avgjort ikke prøve på å distansere seg fra denne delen av historien og fri seg fra de moralske, kulturelle - og økonomiske! - forpliktelsene som denne symbiosen fører med seg.
Borregaard bør bære hoveddelen av de økonomiske byrdene ved å sette St. Olavs Voll, Borregaardsveien 5, Bispegata 11 og hele det unike "Borregaardsmiljøet i "England" og "Frankrike" - og andre steder i det nye Sarpsborg, i en slik stand at de hver for seg og sammen viser byens historie på en presentabel og kulturelt fullverdig måte.
I dag og i framtiden.

Ta saken opp på ny
Museumsstyret bør snarest mulig ta saken opp på ny og omgjøre sitt famøse vedtak.
Vi må velge. Dessverre må noe saneres, sier direktør Gunn Mona Ekornes.
Sanere betyr å gjøre sunn. Her er det ikke snakk om sanering - selv om hussoppen herjer - men om å fjerne utgiftskilder uten tanke på den kulturhistorien som forsvinner samtidig.
Det gamle Sarpsborg er fjernet hus for hus. Fordi ingen ser ut til å ha vært opptatt av helheten. Av miljøet. Og bygningskulturen.
Museet skulle være en motkraft til denne sanseløse rivingen.
Nå foreslår de museumsansvarlige stikk i strid med hva vi burde hatt lov til å vente, i stedet å følge opp den sørgelige vandaliseringen ved å ville rive museale, bevaringsverdige bygninger på museets egen grunn.

NB:Ikke slekt eller familie
Heldigvis er det kulturbevisste krefter i museumsstyret som ikke har gitt opp kampen. En av de dem som vil kjempe mot riving, heter Thomas Winther.
For ordens skyld: Han er ikke i slekt eller familie med meg.
Det foreligger m.a.o. ord ingen skjult agenda fra min side.
Jeg har bare én interesse: Å bevare mest mulig av Sarpsborgs historie og kultur for framtiden på en best mulig måte.
Derfor håper jeg at Thomas Winther og de som er enige med ham, fortsetter arbeidet for å beholde og restaurere Borregaardsveien 5 og Bispegata 11 - og bevare St. Olavs Voll som et fullverdig eksempel på den arbeiderkulturen som er en viktig del av fundamentet for Sarpsborg by.
Alt annet vil være skammelig!

Tilgrisete portstolper ved kirken

2010-05-15T11:28:00.008+02:00

Den ene "portstolpen" ved Skjeberg kirkegård er tilgriset av olje.

Og den andre er ikke stort bedre.

Skjeberg kirkegård er omkranset av en flott tørrmur som avsluttes med to oppmurte "portstolper" i gråstein ved innkjørselen.
Etter som parkeringsplassene og deler av innkjørselen har grusdekke, blir området sprøytet med olje fra tid til annen.
Oljegrus er et greit alternativ til fast dekke, selv om heller ikke oljegrus kan sies å være et historisk korrekt dekke.

Slendrian
Dessverre har den som har kjørt på olje på innkjørselen, sølt ettertrykkelig på de fine, forseggjorte portstolpene i naturstein.
Trolig har vedkommende passert passasjen med sprederen på, for begge stolpene er tilgriset.
Resultatet er nedslående.
Skjeberg kirke er et vakkert byggverk og et historisk og kulturelt minnesmerke som bør framstå mest mulig presentabel .
De som har ansvaret for kirken og kirkegården bør påtale den tilgrisingen som her er skjedd, og sørge for at alle som arbeider for og leverer tjenester til kirken, bidrar til at bygninger og uteområde framstår så flatterende som mulig.
Den som har spredd olje på portstolpene har dessverre ikke skjønt dette på egen hånd.
Selv om det burde være innlysende for alle.

Sarpsborg gikk videre

2010-05-14T07:19:00.015+02:00

Bilder fra Sarpsborg 08s nettside.

Martin Wiig (t.v.) scoret 2 og Joackim Jørgensen 1 mål og slukket DFIs - dvs. Drøbak-Frogn idrettsforenings - håp om avansement i cupen.

Da busslaster med sarpefans reiste fra Sarpsborg til Seiersten stadion i Drøbak - eller Frogn som kommunen heter - for å støtte sitt lag i kampen for å gå videre i cupspillet, satte jeg meg i bilen og kjørte fra Drøbak til Sarpsborg.
For å besøke min meget gamle mor.
Dagen for besøk hadde jeg valgt av flere grunner.
Også av ren feighet. Eller mer presist sagt: Lojalitetskonflikt.
For er det to lag jeg unner medgang og suksess, så er det barndomsbyens lag Sarpsborg 08 og hjemstedets lag DFI.
Men begge kunne ikke gå seirende ut av dysten på Seirsten.
At sarpingene vant og sikret seg avansement i cupspillet, var som forventet.
Og den løsningen jeg, når alt kommer til alt, var mest fornøyd med.
Sarpsborg 08 hadde mest å tape og avgjort mest å vinne på å gå videre.

Og Sarpsborgs fotballag er klubben som opptar mest plass i mitt patriotiske hjerte.
Er laget heldig med trekningene og ikke minst: Kan laget stille med sitt beste mannskap, kan det nå langt på vegen mot Ullevaal og cupfinale.
Igår satt halve førsteelveren i følge Akershus Amtstidende på tribunen.
At reservene vant, lover godt.
I så vel serien som cupen trenger laget et "bredt" mannskap.
Det er viktig å la påleggskalvene få prøve seg, vinne erfaring og rutine, opparbeide selvtillit, trene opp fysisk og mental styrke og utvikle tekniske ferdigheter i kamp med gode spillere.
Og for å gi dem lyst til å fortsette i klubben.
Etter de begredelige resultatene 2. laget har oppnådd, er det neppe rette forum for modning og utvikling.
Trenerteamet gjør derfor rett i å matche ungguttene.
Men helst ikke for mange om gangen.
Bortetapene denne sesongen tyder på en viss mental svakhet i laget.
Men i går gikk det bra.
Gudskjelov.

Ikke Borgenhaugen, men Hafslund

2010-05-06T09:31:00.008+02:00

Rich. Bar - som ligger på Hafslund, ikke på Borgenhaugen! - fotografert fra hagen i mitt barndomshjem.

Sarpsborg Arbeiderblad har laget reportasje om Rich. Bar på Borgenhaugen.
Det er godt gjort. For Rich. Bar ligger ikke på Borgenhaugen, og har heller aldri gjort det.
Rich. Bar ligger på Hafslund.
Grensa mellom Hafslund og Borgenhaugen går ovenfor meieriet. Som altså også egentlig ligger på Hafslund.
Donderskauen, som har navn etter gården Dondern som lå der meieriet nå er, ligger også på Hafslund.
Det som i sin tid ble kalt Borgen Folkepark, lå altså i realiteten på Hafslund. Men den østre delen av parken er et grenseområde. Noen stor feil representerte derfor dette navnevalget ikke.
Risebjerget - som tidlig ble kjøpt av private - Bråten, Hesthaugen og Grina var husmannsplasseer under Hafslund. De ligger langs den gamle kjerrevegen som går forbi Mobakken - eller Borgenbanen som man sier i dag - og ender ut i Hafslundsgata ved mitt barndomshjem som er nærmeste nabo til Tanken Grill og ligger vis a vis Ric. Bar.
Richard Kristiansen bodde altså på Hafslund. Han begynte umiddelbart etter krigen med en liten, spinkel bordkiosk som han hadde stående der Rich. Bar nå ligger.
Etter hvert som folk fikk mer penger mellom hendene, vareutvalget i etterkrigs-Norge tok seg opp og fortjenesten og motet økte, utvidet han kiosken til han til slutt hadde et attraktivt og populært gatekjøkken.
Med bl.a. hjemmelaget potetstappe.
Men altså på Hafslund. Ikke på Borgen. Og ikke på Borgenhaugen.
At stedet hører inn under poststedet Borgenhaugen er en annen sak. En helt annen sak.
Reportasjen var interessant den.
Bare synd at den ble skjemmet av geografisk forvirring.
Hvis slike geografiske unøyaktigheter blir mange nok - og får stå uimotsagt - går navne- og lokalkunnskapen i glemmeboka.
Det ville derfor unektelig være en fordel om journalistene i lokalavisa lærer seg dekningsområdets geografi.
Navn er historie. Og kultur.
Det skal man pleie og ta vare på.

Trist syn ved ærverdig kirke

2010-05-05T08:25:00.013+02:00

Kirken 11052008. Vestfløya 01052010
Klikk på bildene for å se større versjon

Skjeberg kirke har feiret sitt 900 årsjubileum. Kanskje er det enda lengre siden den første kristne kirken på stedet ble bygd.

De ustelte omkringliggende bygningene forringer helhetsinntrykket av ærverdige Skjeberg kirke.

Skjeberg kirke er en praktfull kirkebygning av stor kulturell, religiøs og kulturhistorisk interesse.

Se Skjeberg bygdebok, del 1 (Harald Bakke, 1953).
Steinkirken er formodentlig nærmere 1000 år gammel, og bygd i i romansk stil, med interessante detaljer som uthogde steinhoder og steinplate med runeinnskrift.
Den romanske døpefonten i mørk kleberstein er fra 1100-tallet. Den har relieffer som viser Kristus sammen med apostel- og helgenskikkelser, og er blant landets aller fineste.
Skjeberg kirke er påbygd og endret flere ganger. Den ble siste gang restaurert i 1968 og brakt tilbake til stilen fra 1700-tallet.

Enda eldre sted for gudsdyrking?

Etter at kristendommen ble innført til landet i årene etter 1016, ble kirker ofte bygd på steder hvor det hadde stått gamle gudehov.
Om stedet der Skjeberg kirke nå ligger, har vært en plass for dyrking av gamle norrøne guder , er usikkert, men ikke usannsynlig.
Stedet ligger sentralt til, og det ligger relativt høyt slik at det trolig var tørt land der selv da Skjebergkilen strakte seg vesentlig lenger innover Skjebergsletta enn tilfellet er i dag.

Kulturskatt

I alle tilfelle har det nåværende kirkestedet i nærmere 1000 år spilt en vesentlig rolle for skjebringenes religiøse - og verdslige - historie.

Skjeberg kirke, kirkegården og bygningene i kirkens umiddelbare nærhet er en historisk arv som vi skylder å ta vare på. Av hensyn til dem som har levd før oss - og dem som følger etter oss.
Det gjelder både det opprinnelige - og det som er kommet til under historiens gang. F. eks. under patrisiertiden på Hafslund og i senere tider.
Og det gjelder prestegården og den såkalte Vestfløya.
Det er derfor trist å se den forfatningen som bygningene i kirkens umiddelbare nærhet nå er i.

Fint inne, stygt ute

Den såkalte Vestfløya - sidebygningen som bl. a. rommer menighetens forsamlingslokale - er restaurert nennsomt og med god smak, og danner en verdig ramme om sammenkomster i menighetens regi.
Utvendig ser bygningen imidlertid nærmest forfallen ut.
Treveggene domineneres av avflaket maling og svertesopp og utgjør et nedslående skue.
Den gedigne gråsteinsmuren er ikke vakrere, men tåler formodentlig mere.
Den burde aldri vært kalket eller malt.
Selv om det kanskje er historisk riktig, vanskeliggjør det vedlikeholdet, og etterlater et sjusket inntrykk.

Puss opp

Kommunestyremedlemmer med sans for historie og kultur, bør ta seg en tur til Skjeberg for å se.
Og for å få inspirasjon til å få vedtatt høyst betimelig oppussing.
Både for å ta vare på de gamle trebygningene som utgjør en vesentlig del av vår historie, men også for å sørge for at kirken og dens umiddelbare omgivelser presenterer seg som de kulturverdiene de er.

Den vegen vinden blåser

2010-05-02T10:01:00.006+02:00

Hvit røyk mot dramatisk himmel forteller om sterk sønnavind og kommende regn. Bildet er tatt på Hafslund.

1. mai-dagen i Sarpsborg hadde litt av hvert å by på.

Både når det gjaldt feiring, politikk - og meteorologi.

Himmelen antok en dramatisk blågrå fargetone horisonten rundt før slusene ble åpnet og regnet strømmet ned over folk som feiret dagen.

Og andre som demonstrativt arbeidet i hagen for å vise hvilken politisk bevegelse de ikke sympatiserer med.

Den nye Borregårdspipa er ikke vakker der den rager som et fantasiløst, forniklet rør mot horisonten, men sammen med røyken den spyr ut, virker den som en avansert værhane.

Røyken forteller med all ønskelig tydelighet hvordan vindretningen er.

Etter at regnskyllene var over, snudde vinden og feide med seg røyken sørover.

Den som bor i Sarpsborg bør aldri være i tvil om hvilken veg vinden blåser.

Sarping bak rattet i NAF

2010-04-25T14:30:00.010+02:00

Tore Pettersen

Foto: NAFs nettside.

Det er mye kompetanse i Sarpsborg.

Ingen ting er derfor bedre enn at sarpinger stikker hodet fram og tar ansvar.

Som Tore Pettersen har gjort.

Han er valgt til president i Norges Automobilforbund (NAF).

Organisasjonen vet åpenbart hva han er god for. Han har vært styreleder i NAF-avdeling Sarpsborg og Omegn i to perioder, vært medlem av NAFs hovedstyre i flere år og det siste året visepresident i organisasjonen.

Jeg vil være en aktiv president som skal øke organisasjonens innflytelse, sier Pettersen som viser til at NAF har 500 000 medlemmer, og bør ha en påvirkningkraft som står i rimelig forhold til medlemstallet.

Se også http://www.sa.no/lokale_nyheter/article5087423.ece

Vekst i Sarpsborg?

2010-04-21T15:26:00.009+02:00

Klikk på lenken og se nettsidene.

Vekst i Sarpsborg (ViS) har hatt årsmøte og gjenvalgt ledelsen.

Jeg vil nødig være negativ, men for meg - som betrakter organisasjonen og dens arbeid utenfra - virker den anonym - sjelden synlig og ikke toneangivende i diskusjonen om Sarpsborgs utfordringer og framtid.

Ikke ajour

La oss begynne med nettsidene. Som skal være organisasjonens dør mot omverdenen.

På siden lenker står det bl. a. "SarpsborgAvisa/Radio Sarpsborg". Klikker man på denne lenken svarer Google: " Beklager, Internet Explorer finner ikke www.sarpsborgavisa.no".

Og med god grunn. Den var en stund siden SarpsborgAvisa ble nedlagt.

Har det gått ViS hus forbi?

Eller oppdaterer man ikke nettsidene?

De øvrige lenkene fungerer, men en rekke lenker til relevante nettsteder glimrer med sitt fravær.

Hvem er de?

Et oppslagsord er "Ansatte/styret".

Forventningsfullt slår man opp, og finner navn og e-postadresser, men ingen opplysninger. Ingen presentasjon.

"Sarpsborg er ingen storby", er det sagt. Men å tro at alle kjenner alle, er vel å overdrive?

Dessuten finnes det jo personer utenfor Sarpsborg, og det er kanskje noen der som ViS burde komme i kontakt med?

Vedtekter

For Vekst i Sarpsborg (ViS) har ambisiøse mål.

Som medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner skal organisasjonen bidra til at Sarpsborg-regionen gjennom nærings- og byutvikling i stadig større grad framstår som attraktiv gjennom målrettet og langsiktig samhandling mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, kommune og enkeltpersoner.

Dette er på sett og vis en innadvendt jobb.

Men kan den utføres med suksess uten aktiv medvirkning fra og samhandling med omverdenen?

Og hvordan blir omverdenen kjent med det arbeidet ViS gjør?

Hvordan knytter ViS kontakter for å hente inn impulser og ideer og etablere kontakt med samarbeidspartnere utenfor kommunen?

Trolig - eller forhåpentlig - foregår det, men dette sier nettsidene ingen ting om.

Hva gjøres og hva er gjort?

ViS ble etablert i januar 2007.

Hva er det arbeidet med, og hva er oppnådd i de tre årene som er gått?

Hva arbeides det med nå?

Det sier nettsidene heller ingen ting om.

Jeg har lest i avisene om bevegelig tak over amfiet i Kulås. En utmerket idé. Og et økonomisk krevende prosjekt.

Hvordan går dette arbeidet?

Heller ikke det sier nettsidene noe om.

Ubemerket

Så vidt jeg kan bedømme fra mitt utkikkspunkt utenfor kommunen, lever ViS en ubemerket tilværelse.

Organisasjonen går ikke ikke fram under klingende spill og og flagg. Den setter ikke dagsorden. Og heller ikke sitt preg på debatten om byens og kommunens utvikling og framtid. Så vidt jeg kan bedømme.

Om 6 år er Sarpsborg 1000 år.

Det skal feires. Og forhåpentlig markeres med næringspolitiske, sosialpolitiske og kulturpolitiske tiltak som skal bidra til den utviklingen og samhandlingen som Vekst i Sarpsborg har som oppgave å initiere og fremme.

Hvordan ligger dette arbeidet an?

Er Vekst i Sarpsborg en aktiv, toneangivende deltaker i dette arbeidet?

I så tilfelle er det en godt bevart hemmelighet.

Nettsidene forteller ingen ting.

Og Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborg Tidende og Nedre Glomma Avis renner ikke akkurat over av nyheter om dette.

Er ViS - og den lange rekka av tilsluttede organisasjoner - fornøyde med tingenes tilstand?

Er det på tide å ta bladet fra munnen?

Taushet er ikke alltid gull.

Sarpsborg på topp

2010-04-18T20:17:00.007+02:00

Martin Wiig (øverst) og Berat Jusufi scoret på "Fosshaugadn", og det forspranget klarte "sogndøladn" aldri å ta igjen.

For et vakkert syn. Sarpsborg på toppen av tabellen etter tre kamper.

Etter å ha tapt årsdebuten borte mot Løv-Ham,

har Sarpsborg 08 tatt full pott mot "førsteseedede" FFK og Sogndal.

Som trener Roar Johansen sier: På en god dag kan Sarpsborg ta poeng fra alle.

Men må jeg dessverre legge til for egen del: På en dårlig dag kan sarpingene tape for hvem som helst.

Det gjelder derfor å holde trøkket oppe. Og de dårlige dagene langt unna.

Det er mange gode konkurrenter, og flere av lagene blir erfaringsmessig bedre i løpet av sesongen.

F. eks. Sogndal som Sarpsborg kanskje litt heldig slo i dag, Bodø Glimt som ikke fikk spilt p.g.a. aske fra Island - og Mjøndalen som hentet seg 1 poeng på "Værste" i kveld.

Derfor: Undervurder ingen. Og ta ikke lett på noen kamper.

Jeg tipper at det kommer til å bli trangt i toppen før serien er ferdigspilt.

Jeg krysser fingrene.

Og håper det beste.